url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_H%C3%B6glund | 2023-02-04 | Arne Höglund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lycksele kommun', 'Kategori:Svenske låtskrivere', 'Kategori:Svenske prester', 'Kategori:Svenske sangere'] | Matts Arne Höglund (født 18. juni 1931 i Degerfors, Västerbotten, død 2. februar 2016 i Lycksele kommune i Västerbotten) var en svensk pastor og låtskriver. Han er far til musikerne og sangerne Jan, Charlotte og Per Höglund.
Höglund var i nærmere 30 år riksevangelist i Svenska Missionsförbundet. Han har også vært pastor for menigheter i Hållnäs, Åmsele og Lycksele i tillegg til at han har vært turistpastor på Kanariøyene.Höglund har nærmere hundre sanger representert i ulike musikkproduksjoner. Han har hatt med to av sine sanger i den svenske Melodifestivalen. En av hans sanger er også med i Norsk salmebok 2013.
| Matts Arne Höglund (født 18. juni 1931 i Degerfors, Västerbotten, død 2. februar 2016 i Lycksele kommune i Västerbotten) var en svensk pastor og låtskriver. Han er far til musikerne og sangerne Jan, Charlotte og Per Höglund.
Höglund var i nærmere 30 år riksevangelist i Svenska Missionsförbundet. Han har også vært pastor for menigheter i Hållnäs, Åmsele og Lycksele i tillegg til at han har vært turistpastor på Kanariøyene.Höglund har nærmere hundre sanger representert i ulike musikkproduksjoner. Han har hatt med to av sine sanger i den svenske Melodifestivalen. En av hans sanger er også med i Norsk salmebok 2013.
== Komposisjoner i utvalg ==
Annie, bidrag til Melodifestivalen 1991. Ble sunget av Laila Dahl og kom på fjerdeplass.
Förlåt, publisert i Countryton & Gospelsång (Bornelings 2011), av Roberth Johansson
Endast kärleken segrar, innspilt av Charlotte Höglund.
Hemlighet, innspilt av Charlotte Höglund på platen Förändringen (1989).
Kärlekens vind, bidrag til Melodifestivalen 1994. Ble sunget av Jan Höglund og kom på sjetteplass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Höglund på Discogs | Matts Arne Höglund (født 18. juni 1931 i Degerfors, VästerbottenSveriges befolkning 1990, CD-ROM, version 1. | 3,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne-Ruth_Jangaard | 2023-02-04 | Anne-Ruth Jangaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske salmediktere'] | Anne-Ruth Jangaard (født 1958) er en norsk forfatter av fagbøker, noveller og undervisningsopplegg for barn, bosatt i Inderøy. Hun er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Jangaard har arbeidet som lektor i videregående skole, i kursenheten i Kystverket og siden 2014 i it-avdelingen i Helse Midt-Norge. Hun har skrevet en rekke lærebøker i RLE-faget. I tillegg har hun gitt ut novellesamlinga Suite til livet i 2004,, oversatt bøker, og skrevet sangtekster og dramaopplegg.
| Anne-Ruth Jangaard (født 1958) er en norsk forfatter av fagbøker, noveller og undervisningsopplegg for barn, bosatt i Inderøy. Hun er representert med en salme i Norsk salmebok 2013.
Jangaard har arbeidet som lektor i videregående skole, i kursenheten i Kystverket og siden 2014 i it-avdelingen i Helse Midt-Norge. Hun har skrevet en rekke lærebøker i RLE-faget. I tillegg har hun gitt ut novellesamlinga Suite til livet i 2004,, oversatt bøker, og skrevet sangtekster og dramaopplegg.
== Referanser == | Anne-Ruth Jangaard (født 1958) er en norsk forfatter av fagbøker, noveller og undervisningsopplegg for barn, bosatt i Inderøy. Hun er representert med en salme i Norsk salmebok 2013. | 3,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Lise_Fr%C3%B8kedal | 2023-02-04 | Anne Lise Frøkedal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Etne kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Anne Lise Frøkedal (født 19. juli 1981), også kjent under artistnavnet Frøkedal, er en norsk musiker, vokalist og låtskriver.
| Anne Lise Frøkedal (født 19. juli 1981), også kjent under artistnavnet Frøkedal, er en norsk musiker, vokalist og låtskriver.
== Karriere ==
Hun var vokalist og frontfigur i Harrys Gym fra 2006 til 2013 og har sammen med Frode Strømstad utgjort kjernen av I Was A King siden 2009. I 2015 debuterte hun som soloartist og ga året etter ut debutalbumet Hold on Dreamer. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen indie. Hun ga ut sitt andre soloalbum How We Made It i 2018 og albumet Flora under navnet Frøkedal & Familien i 2021. For Flora ble hun nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen alternativ pop/rock.Hun har også spilt med bandene Dharma og Heroes & Zeros og vært medlem av backingbandet til Tønes.
== Personlig ==
Frøkedal er født og oppvokst i Etne i Hordaland.
== Diskografi ==
AlbumHold on Dreamer (2016)
How We Made It (2018)
Flora (2021)Singler/EP-erEmpty Sheets (2009), med Kroon & Obad
Stand Still/Temple (2015), med Hanne Kolstø & Atlanter
I See You (2015)
Surfers (2015)
I See You (2016)
Kid (2015)
The Sign (2016)
Stranger (2017)
LTF/Cracks (2017)
Flora Kuriosa (2021)
=== Dharma ===
AlbumDreamland, Baby (2004)Singler/EP-erDharma EP (2004)
Keith Moon (2004)
=== Harrys Gym ===
AlbumHarrys Gym (2008)
Live Slottsfjell 2009 (2009), med Heroes & Zeros
What Was Ours Can't Be Yours (2010)Singler/EP-erHarrys Gym (2006)
Whisper (2008)
Brother (2008)
Attic Remixes EP (2008)
Old Man (2011)
Horses/We Fade Out (2012)
=== O.S.A. ===
Øresus og nesegrus (2009)
=== I Was A King ===
AlbumI Was A King (2009)
Old Friends (2010)
You Love It Here (2012)
Isle of Yours (2014)
Slow Century (2019)Singler/EP-erKnives to Nipples/Step Aside (2009), med Combineharvester
Norman Bleik/She's My Best Friend (2009)
It's All You/Norman Bleik (2009)
Not Like This/Your Name Is Wild (2010)
Daybreak/Lil Norge (2011), med Danielson
Twilight Anniversaries (2011)
Winter Sleep (2011)
Frozen Disease (2012)
Blood Brothers EP (2012), med Half-Handed Cloud
Redecorate/Oslo Share (2013)
One of Us (2014)
Just a Friend (2017)
Bubble (2019)
Hatchet (2019)
=== Lady Hardanger ===
AlbumYoung Blood (2016)
Lost Country (2018)SinglerShe Is No Good/You'll Find Me by the Lake (2016)
Grand Isle (2018)Deltar påForgotten Woods: Race of Cain (2007)
Kenneth Ishak: Don't Touch My Brother (2007)
Kenneth Ishak: Silver Lightning from a Black Sky (2007)
Bergen Mandolinband: Bakaren Amanda (2008)
Pirate Love: Black Vodoun Space Blues (2008)
Bergen Mandolinband: Lang veg til Tysvær (2008)
Hiawata!: Valley Boys (2009)
Heroes & Zeros: Simian Vices Modern Devices (2009)
Filmmusikk: Musikk fra filmen Yatzy (2009)
DiskJokke: DiskJokke Discolated Remixes 2007–2008 (2009)
Hiawata!: These Boys and This Band is All I Know (2009)
Simon Says No!: Solitary Rush (2010)
Bergen Mandolinband: Til skogen (2010)
Simon Says No!: Para Cirkus! (2010)
Simon Says No!: Simon Says No! (2010)
Bygdin: Bygdin (2010)
Tyrilistiftelsen: Hjertestups – Tyrilistiftelsen 30 år (2010)
Micronomicon: Christmas Postmas (2010)
Sivert Høyem: Give It a Whirl (2011)
Hiawata!: Backs to the Future (2011)
Sivert Høyem: Long Slow Distance (2011)
Herostratos: Featherweight (2011)
Kreg Viesselman: Half Baked News/The Well (2011)
120 Days: 120 Days II (2011)
Silje Sirnes Winje: Kykkelykkelig (2011)
Kreg Viesselman: If You Lose Your Light (2012)
Meg og kammeraten min: Sokken min er våt (2012)
Meg og kammeraten min: Det e'kke bra før det er dårlig (2012)
Bergen Mandolinband: Flotmyr Gumbo (2012)
Chad Valley: Young Hunger (2012)
Micronomicon: Christmas Teamas (2012)
Robyn Hitchcock: Live from London (2013)
Martin Hagfors: Producers Politics Passion (2014)
Robyn Hitchcock: The Man Upstairs (2014)
Tønes: Indianara/Vasstrokken (2014)
Tønes: Vindbrest (2015)
Rodrigo Y Gabriela med Øystein Greni: Nature's Way (2015)
The Loch Ness Mouse: Warm Circuitry (2015)
Beachheads: Shadow of a Manb b/w Get Away (2015)
Albert og Elise: Albert og Elise spiller Hoola Bandoola Band på norsk (2015)
Ost & Kjex: Freedom Wig (2015)
Beachheads: Your Highness (2015)
Kvelertak: 1985 (2016)
The Loch Ness Mouse: The Loch Ness Mouse (2016)
Kreg Viesselman: To the Mountain (2016)
Ost & Kjex: Freedom Wig Remixed EP (2016)
Morgonfrosken: Himmelen har mykje å fortelja (2016)
Sweden: Oh, Dusty (2016)
Kvelertak: Nattesferd (2016)
Morgonfrosken: Kvar morgon når eg vaknar (2016)
Tore Renberg: Ikkje la di riva deg ner (2016)
Morgonfrosken: Og fjøla blei ein seglbåt og tanken blei ein vind – Songar for små og store (2016)
Tore Renberg: Jimmy Carter for President (2016)
Bergen Mandolinband: Madame (2016)
Bergen Mandolinband: Siste skrik (2016)
Bergen Mandolinband: Tre år (2016)
Beachheads: Beachheads (2017)
Øystein Greni: Pop Noir (2017)
The No-Ones: Lisebet's Gone (Sweet Sweet) (2017)
The No-Ones: Sun Station (2017)
Tore Renberg: Ein dag te (2017)
Tom Roger Aadland: Songfugl (2018)
Ost & Kjex: Olympia/Lucky Lips (2019)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Lise Frøkedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anne Lise Frøkedal på Internet Movie Database
(en) Anne Lise Frøkedal på Discogs
(en) Anne Lise Frøkedal på MusicBrainz
(en) Anne Lise Frøkedal på MusicBrainz
(en) Anne Lise Frøkedal på SoundCloud
(en) Anne Lise Frøkedal på Spotify
(en) Anne Lise Frøkedal på Songkick | Anne Lise Frøkedal (født 19. juli 1981), også kjent under artistnavnet Frøkedal, er en norsk musiker, vokalist og låtskriver. | 3,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broadwell | 2023-02-04 | Broadwell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2014', 'Kategori:Intel mikroarkitekturer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:X86-arkitektur'] | Broadwell (tidligere kjent som Rockwell) er Intels kodenavn for dens prosessorarkitektur med 14 nm transistorer lagd etter Haswell. I motsetning til Intels tidligere prosessorutviklingskritt, kommer ikke Broadwell til å fullstendig erstatte den tidligere mikroarkitekturen, Haswell, siden det ikke kommer til å være noen rimelige skrivebordsprossesorer med Broadwell-arkitekturen.Broadwell sine H og C prosessorer kommer til å bli brukt med Intels 9 serie brikkesett (Z97, H97 og HM97), og kommer også til å være kompatibel med noen tidligere Intel 8 serie brikkesett.
| Broadwell (tidligere kjent som Rockwell) er Intels kodenavn for dens prosessorarkitektur med 14 nm transistorer lagd etter Haswell. I motsetning til Intels tidligere prosessorutviklingskritt, kommer ikke Broadwell til å fullstendig erstatte den tidligere mikroarkitekturen, Haswell, siden det ikke kommer til å være noen rimelige skrivebordsprossesorer med Broadwell-arkitekturen.Broadwell sine H og C prosessorer kommer til å bli brukt med Intels 9 serie brikkesett (Z97, H97 og HM97), og kommer også til å være kompatibel med noen tidligere Intel 8 serie brikkesett.
== Nye funksjoner ==
Broadwell prosessorer kommer til å ha integrerte grafikkprosessorer med støtte for Direct3D 11.2, OpenGL 4.3 og OpenCL 2.0. De støtter også Intel Quick Sync Videos VP8-dekoder og enkoder.
=== Nye instruksjonssett ===
Intel ADX, for forbedret ytelse ved bruk av tilfeldige tall
RESEED, for å generere tilfeldige 16, 32 og 64-bit tall
PREFETCH-intruksjonen
== Historie ==
10. september 2013 viste Intel fram den nye Broadwell-prosessoren på en demonstrasjon på IDF. Intels administrerende direktør Brian Krzanich sa at prosessoren kom til å bruke så lite som 30 prosent mindre strøm som de tidligere Haswell-prosessorene. Krzanich sa også at Broadwell-prosessorer kom til å være på salg ved slutten av 2013; men har så langt blitt forsinket, på grunn av lavt utbytte fra måten Intel lager prosessorer med 14 nm store transistorer.Mobile Broadwell-prosessorer er forventet rundt den fjerde halvdel av 2014, og firekjernesprosessorer med høy ytelse er forventet i 2015. De mobile prosessorene kommer til å få fordel av mindre strømforbruk.18. juni 2014 sa Intel til CNET at noen spesialisere Broadwell-baserte produkter kom til å være tilgjengelig i den fjerde halvdel av 2014, mens «større tilgjengelighet» kommer til å skje i 2015.Siden juli 2014, er visse Broadwell-prosessorer tilgjengelig for visse maskinvarepartnere i små mengder.11. august 2014 viste Intel frem formelt sin 14 nm produksjonsprosess for Broadwell. Denne viste at Broadwell ville ha flere mibile prosessorer under Core M navnet, og at disse skulle ble sluppet ut sent i 2014 og skrivebordsprosessorer senere.
=== Lanseringer ===
5. september 2014 lanserte Intel sine tre første Broadwellbaserte prosessorer. Alle prosessorene tilhører M-klassen med prosessorer, som er mobile prosessorer, designet for bruk i laptoper, nettbrett og lignende produkter.9. oktober 2014 ble Core M 5Y70-prosessoren lansert for bruk i en av Lenovos laptoper.31. oktober 2014 ble fire til Broadwell prosessorer lansert, disse tilhører også M-klassen med prosessorer, som øker antallet lanserte Broadwell-prosessorer til syv.5. januar 2015 ble 17 Broadwell-prosessorer for Celeron, Pentium, Core i3, Core i5, Core i7-seriene.
== Liste over Broadwell-prosessorer ==
=== Skrivebordsprosessorer ===
=== Innebygde prosessorer ===
=== Mobile prosessorer ===
=== Serverprosessorer ===
== Referanser == | Broadwell (tidligere kjent som Rockwell) er Intels kodenavn for dens prosessorarkitektur med 14 nm transistorer lagd etter Haswell. I motsetning til Intels tidligere prosessorutviklingskritt, kommer ikke Broadwell til å fullstendig erstatte den tidligere mikroarkitekturen, Haswell, siden det ikke kommer til å være noen rimelige skrivebordsprossesorer med Broadwell-arkitekturen. | 3,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OS/360 | 2023-02-04 | OS/360 | ['Kategori:1964 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske operativsystemer', 'Kategori:IBM System/370', 'Kategori:IBM operativsystemer', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Operativsystemer for IBM System/360', 'Kategori:Programvare fra 1964', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | OS/360, offisielt kalt IBM System/360 Operating System, var et batchprosesserende 32-biter operativsystem som ble utviklet av IBM for deres stormaskin IBM System/360. Første versjon ble annonsert i april 1964, og lansert i november 1965.
OS/360 var påvirket av IBM 7090/94 IBSYS og Input/Output Control System for stormaskinen IBM 7090/7094. Det var et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne i form av direct access storage devices som en innebygd del av deres kjøring.
OS/360 utvikles ikke lengre; siste versjon var 21.8. Det var forgjengeren til flere andre operativsystemer, deriblant 32-biter systemet MVS med sin virtuelle lagring, 32-biter systemet OS/390 og 64-biter systemet z/OS. Det sistnevnte er fortsatt i bruk.
| OS/360, offisielt kalt IBM System/360 Operating System, var et batchprosesserende 32-biter operativsystem som ble utviklet av IBM for deres stormaskin IBM System/360. Første versjon ble annonsert i april 1964, og lansert i november 1965.
OS/360 var påvirket av IBM 7090/94 IBSYS og Input/Output Control System for stormaskinen IBM 7090/7094. Det var et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne i form av direct access storage devices som en innebygd del av deres kjøring.
OS/360 utvikles ikke lengre; siste versjon var 21.8. Det var forgjengeren til flere andre operativsystemer, deriblant 32-biter systemet MVS med sin virtuelle lagring, 32-biter systemet OS/390 og 64-biter systemet z/OS. Det sistnevnte er fortsatt i bruk.
== Referanser == | OS/360, offisielt kalt IBM System/360 Operating System, | 3,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdensmestere_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Liste over verdensmestere i fotball for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballister', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:VM i fotball for menn', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Liste over verdensmestere i fotball inneholder samtlige spillere og trenere som har vært med og vunnet VM i fotball siden starten i 1930. Totalt 422 spillere har vært med på det vinnende laget i verdensmesterskapet i fotball, hvorav én har vunnet tre ganger (Pelé) og 20 har vunnet to ganger.
| Liste over verdensmestere i fotball inneholder samtlige spillere og trenere som har vært med og vunnet VM i fotball siden starten i 1930. Totalt 422 spillere har vært med på det vinnende laget i verdensmesterskapet i fotball, hvorav én har vunnet tre ganger (Pelé) og 20 har vunnet to ganger.
== 1930 ==
Uruguays herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1930 og følgende spillere var på laget :
Trener: Alberto Suppici
== 1934 ==
Italias herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1934 og følgende spillere var på laget :
Trener: Vittorio Pozzo
== 1938 ==
Italias herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1938 og følgende spillere var på laget :
Trener: Vittorio Pozzo
== 1950 ==
Uruguays herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1950 og følgende spillere var på laget :
Trener: Juan López Fontana
== 1954 ==
Vest-Tysklands herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1954 og følgende spillere var på laget :
Trener: Sepp Herberger
== 1958 ==
Brasils herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1958 og følgende spillere var på laget :
Trener: Vicente Feola
== 1962 ==
Brasils herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1962 og følgende spillere var på laget :
Trener: Aymoré Moreira
== 1966 ==
Englands herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1966 og følgende spillere var på laget :
Trener: Alf Ramsey
== 1970 ==
Brasils herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1970 og følgende spillere var på laget :
Trener: Mário Zagallo
== 1974 ==
Vest-Tysklands herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1974 og følgende spillere var på laget :
Trener: Helmut Schön
== 1978 ==
Argentinas herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1978 og følgende spillere var på laget :
Trener: César Luis Menotti
== 1982 ==
Italias herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1982 og følgende spillere var på laget :
Trener: Enzo Bearzot
== 1986 ==
Argentinas herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1986 og følgende spillere var på laget :
Trener: Carlos Bilardo
== 1990 ==
Vest-Tysklands herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1990 og følgende spillere var på laget :
Trener: Franz Beckenbauer
== 1994 ==
Brasils herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1994 og følgende spillere var på laget :
Trener: Carlos Alberto Parreira
== 1998 ==
Frankrikes herrelandslag i fotball vant VM i fotball 1998 og følgende spillere var på laget :
Trener: Aimé Jacquet
== 2002 ==
Brasils herrelandslag i fotball vant VM i fotball 2002 og følgende spillere var på laget :
Trener: Luiz Felipe Scolari
== 2006 ==
Italias herrelandslag i fotball vant VM i fotball 2006 og følgende spillere var på laget :
Trener: Marcello Lippi
== 2010 ==
Spanias herrelandslag i fotball vant VM i fotball 2010 og følgende spillere var på laget :
Trener: Vicente del Bosque
== 2014 ==
Tysklands herrelandslag i fotball vant VM i fotball 2014 og følgende spillere var på laget :
Trener: Joachim Löw
== 2018 ==
Frankrikes herrelandslag i fotball vant VM i fotball 2018 og følgende spillere var på laget :
Trener: Didier Deschamps
== Statistikker ==
=== Spillere med flere titler ===
3 seirePelé – 1958, 1962, 19702 seireGiovanni Ferrari – 1934, 1938
Guido Masetti – 1934, 1938
Giuseppe Meazza – 1934, 1938
Eraldo Monzeglio – 1934, 1938
Hilderaldo Bellini – 1958, 1962
Carlos José Castilho – 1958, 1962
Didi – 1958, 1962
Djalma Santos – 1958, 1962
Garrincha – 1958, 1962
Gilmar – 1958, 1962
Mauro – 1958, 1962
Nílton Santos – 1958, 1962
Pepe – 1958, 1962
Vavá – 1958, 1962
Mário Zagallo – 1958, 1962
Zito – 1958, 1962
Zózimo – 1958, 1962
Daniel Passarella – 1978, 1986
Cafu – 1994, 2002
Ronaldo – 1994, 2002
== Trenere og kapteiner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
World Cup Champions Squads 1930–2014
FIFAs sider om VM i fotball Arkivert 20. november 2013 hos Wayback Machine. | Liste over verdensmestere i fotball inneholder samtlige spillere og trenere som har vært med og vunnet VM i fotball siden starten i 1930.«World Cup Champions Squads 1930 - 2014», fra nettstedet rsssf. | 3,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caproni_Ca.309 | 2023-02-04 | Caproni Ca.309 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Caproni-luftfartøy', 'Kategori:Luftwaffe (Wehrmacht)', 'Kategori:Rekognoseringsfly', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy'] | Caproni Ca.309 Ghibli var et italienskbygd fly bygd for det italienske flyvåpenet og andre lands flyvåpen i slutten på 1930-årene og under den andre verdenskrigen. Dette flyet var utviklet fra det sivile flyet Ca.308 Borea transportflyet for kolonioppdrag i det italienske koloniimperiet.
| Caproni Ca.309 Ghibli var et italienskbygd fly bygd for det italienske flyvåpenet og andre lands flyvåpen i slutten på 1930-årene og under den andre verdenskrigen. Dette flyet var utviklet fra det sivile flyet Ca.308 Borea transportflyet for kolonioppdrag i det italienske koloniimperiet.
== Bakgrunn og konstruksjon ==
Caproni Ca.309 var designet og konstruert av Cesare Pallavicino med utgangspunktet i Ca.308 Borea transportflyet for kolonimilitære oppdrag i det italienske imperiet på det afrikanske kontinentet. Den eldre flytypen IMAM Romeo Ro.1 som hadde fungerte som kombinerte speide- og lett bombefly siden 1927, måtte erstattes med nyere og bedre egnede fly. Som lett bombefly hadde Ca.309 en bombelast på 330 kg og to mitraljøser i vingene, tilstrekkelig for væpnede oppdrag i de italienske koloniene i møte med innfødte motstandsfolk.Initiativet bak utviklingen av Ca.309 kom av guvernør Italo Balbo, en berømte luftfarer kjent for sine transatlantiske flyvninger med store formasjoner av S.55 sjøfly i 1930-31 og 1933. Han hadde blitt interessant i det nyanskaffede passasjerflyet Ca.308 Borea, og mente en bedre og mer improviserte variant av denne flytypen kunne tilfredsstille de spesielle behovene for guvernementet på det store nordafrikanske landet Libya. Den første serieordren på 24 fly ble lansert før flytestene startet.
Det nye koloniflyet var et lavvinget fly bygd opp av sveisede rør i kroppen og av tre i vingene, hovedsakelig trukket med finér og duk. Flytypen hadde fast understell montert under motorgondolene som rommet et par Alfa Romeo 115-I eller 115-II seks-sylinder omvendte rekkemotor med ytelsesevne på 185 hk (115-I) eller 200 hk (115-II) hver. Den rommelige kroppen tillate fleksibilitet i brukshensikten, ettersom flytypen også kan anvendes som lette transportfly og passasjerfly med plass for seks passasjerer. Besetningen på tre mann kan ha dobbelt ratt i førerhuset og en bombesikteposisjon forut i neseseksjonen som hadde nedvendt og dels sidevendte glassmontering.
Som de fleste italienskbygde fly i sin samtid var produksjonen av flytypen Ca.309 oppdelt i mindre serier med mindre forbedringer om gang. Et fly, MM.12366 av Serie V skilte seg fra resten ved å ha en 12,7 mm BREDA mitraljøse montert i neseseksjonen for taktisk nærstøtte mot bakkemål.Prototypen, MM.11208 som fløy den 3. august 1936 med piloten Ettore Wengi bak spakene, ble også det første flyet som leveres til den første kunden.
== Produksjon ==
== Ca.309 i italiensk tjeneste ==
Ved krigsutbruddet i juni 1940 hadde det italienske flyvåpenet 69 Ca.309 fly, av disse 42 fly var fordelt til 1° og 2° Aviazione Presidi Coloniale på Mellaha og El Adem, og 26a og 99a Squadriglie Aviazione Sahariana på Cufra og Hon. I de første ni måneder av krigen gikk 3 fly tapt og andre 5 fly var blitt skadet etter de første krigspatruljer langs grensen mot Fransk Tunisia fra juni 1940.Aviazione Sahariana ble en viktig patruljeenhet for den italienske militærmakten på Nord-Afrika i 1940-1942 med sine Ca.309 fly som beviste deres kapasitet som robuste og enkelte forbindelses- og rekognoseringsfly ute på den vide ørkenen Sahara. Langt ut på det øde innlandet møtte disse italienske flyene få utfordringer, hvor disse med deres innbygde fleksibiliteten kunne påta seg en lang rekke ulike roller inkludert postfrakt og angrep på isolerte fiendtlige stillinger.Den 16. januar 1943 fløy det siste Ca.309 fra Tripoli til Den italienske halvøya, avsluttet flytypens historie på Libya hvor alle førkrigstidens eksempler (78 kjøpt i tre serier) hadde vært utstasjonert siden 1938, bare 27 fly var tilbake etter de første tre krigsårene. De allierte verdsatte flyets egenskaper som et velegnet transportfly i krevende omgivelser som på Sahara-ørkenen, og hadde benyttet flyvedyktige Ca.309 for egne regning.
Regia Aeronautica gjenopptok produksjonen av Ca.309 med erstatningsfly (Serie IV) og en ny serie på 50 fly for levering i vinteren 1941-1942 (Serie V) for tjeneste på Nord-Afrika, men de siste serier (Serie VI, VII og VIII) ble overført til rekognoseringsoppdrag og skoletreningsoppdrag på Den italienske halvøya. 4 intakte Ca.309 fly var tilbake i slutten på året 1945. De ble utrangert i 1947.
Da Italia overga seg til de allierte i 1943, overtok Luftwaffe mange av de gjenværende flyene og disse under produksjon for egne bruk som skoletreningsfly og ambulansefly.
== Kaproni-Bulgarski Papagal ==
Den voksende bulgarske flyindustrien hadde i mellomkrigstiden tiltrukket seg en rekke utenlandske flyprodusenter med tilbud om lisensproduksjon, men grunnleggelsen av Samolyetna Fabrika Kaproni Bulgarski startet i oktober 1930 med et ekteskap mellom kong Boris III av Bulgaria og den italienske prinsessen Giovanna di Savoia. Fabrikken ble ferdigbygd for flyproduksjon i 1932, og en rekke ulike flytyper ble fremstilt. I 1938 ble det besluttet å starte lisensproduksjonen av Ca.309 under det nye navnet KB-309 «Papagal» (bulgarsk for papegøye), og prototypen fløy den 28. november 1940 som Bulgarias første tomotors fly i historien.KB-309 skilte seg fra Ca.309 ved å ha tyskproduserte Argus As 10C V-formet luftkjølte hengende 8-sylindermotor med ytelsesevne på 240 hk. Dermed hadde «papegøyen» 30 % større ytelse enn basismodellen, blant annet en toppfart på 270 km/t og større tjenestehøyde. KB-309 var bygd som et kombinert speider- og lett bombefly med kapasitet for transport, med to 7,7mm mitraljøser i vingerøttene og en bombelast på 299 kilo (660 ib).Ni eksemplarer ble bygd, med serienumre fra 1/7024 til 9/7024, på fabrikken i Kazastak. Flytypen ble benyttet i diverse roller som ambulansefly, skoletreningsfly, forbindelsesfly, rekognoseringsfly og lett bombefly i syv år.
== Operatører ==
=== Militær ===
AustraliaRoyal Australian Air ForceEt Ca.309 fly tatt som krigsbytte i 1943 var i australsk tjeneste for RAAF stasjonert i Italia.
BulgariaVazhushnite na Negovo Velichestvo Voiski9 eksempler var bygd i lisens med betegnelsen Kaproni-Bulgarski 6 KB /309 KB Papagal («Papagøye» i bulgarsk)
Kongedømmet ItaliaRegia Aeronautica
Aeronautica Cobelligerante ItalianaAeronautica MilitareFuerza Aérea Paraguaya2 eksempler
=== Sivil ===
Ala LittoriaEt eksempel var innkjøpt i mars 1937
Líneas Aéreas de Transporte Nacional (LATN)To eks-militære Ca.309 ble overtatt av sivilflyselskapet.
== Spesifikasjoner ==
=== Dimensjoner ===
Lengde: 13,30 m
Vingespenn: 16,20 m
Høyde: 3,25 m
Tomvekt: 1 745 kg
Maksvekt: 2 695 kg
Besetning: 3
=== Ytelser ===
Motorer:2 185 hk Alfa Romeo 115-I 6-sylinder omvendt rekkemotor2 200 hk Alfa Romeo 115-II 6-sylinder omvendt rekkemotorMaks rekkevidde: 670 km
Toppfart: 250 km/t
Marsjfart: 210 km/t
Marsjhøyde: 4 500 m
=== Bevæpning ===
Mitraljøser:2 7,7 mm Breda-SAFAT mitraljøser montert i begge vingerot.
1 7,7 mm Lewis maskingevær montert i neseseksjonenBomber: Maks 330 kg bombelast
== Referanser ==
== Kilder ==
Kenneth Munson, Bombers between the Wars 1919-39, London Blandford Press 1970
Jonathan W. Thompson, Italian Civil and Military Aircraft, 1930-1945, Aero Publishers Inc. 1963
Giuseppe Grande, artikkel The Desert Runners i AeroFan Storia di ali Italiane nr. 62 august 1997
Stephan Boshnyakov, artikler The Bulgarian Kaproni aircraft i AeroFan Storia di ali Italiane nr. 72 mars 2000 og AeroFan di ali Italiane nr. 73 april 2000 (engelsk-italiensk)
== Eksterne lenker ==
http://modelingmadness.com/review/axis/attard309.htm 1/72 Bulgarski Kaproni KB.309 'Papagal' (Parrot)
http://www.alieuomini.it/AJAX/catalogo/dettaglio2_catalogo/36/
https://web.archive.org/web/20160305090841/http://www.giemmesesto.org/Documentazione/Aerei/Caproni_Ca-309_Ghibli.html
http://www.aeroflight.co.uk/user/fleet/paraguay-af-caproni-ca-309-ghibli.htm
http://www.italie1935-45.com/regia-aeronautica/appareils/item/275-caproni-ca-309-ghibli | Caproni Ca.309 Ghibli var et italienskbygd fly bygd for det italienske flyvåpenet og andre lands flyvåpen i slutten på 1930-årene og under den andre verdenskrigen. | 3,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MVS | 2023-02-04 | MVS | ['Kategori:1973 i USA', 'Kategori:2001 i USA', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IBM operativsystemer', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Operativsystemer', 'Kategori:Produktavviklinger i 2001', 'Kategori:Programvare fra 1973', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Multiple Virtual Storage (MVS) er et tidligere proprietært og monolittisk 32-biter operativsystem for IBM stormaskiner som ble utviklet av IBM. Operativsystemet ble kunngjort av IBM i august 1972 og ble lansert i 1973. MVS var et av de mest brukte operativsystemene på 32-biter CISC-maskinene IBM System/370 og IBM ESA/390. MVS var etterfølgeren til OS/360. Kundestøtten for MVS opphørte den 31. mars 2001.MVS utviklet seg og kom etterhvert i flere nye varianter med ulike navn. Det ble til slutt erstattet av 32-biter operativsystemet OS/390 (1995), som igjen ble etterfulgt av 64-biter operativsystemet z/OS (2000).
| Multiple Virtual Storage (MVS) er et tidligere proprietært og monolittisk 32-biter operativsystem for IBM stormaskiner som ble utviklet av IBM. Operativsystemet ble kunngjort av IBM i august 1972 og ble lansert i 1973. MVS var et av de mest brukte operativsystemene på 32-biter CISC-maskinene IBM System/370 og IBM ESA/390. MVS var etterfølgeren til OS/360. Kundestøtten for MVS opphørte den 31. mars 2001.MVS utviklet seg og kom etterhvert i flere nye varianter med ulike navn. Det ble til slutt erstattet av 32-biter operativsystemet OS/390 (1995), som igjen ble etterfulgt av 64-biter operativsystemet z/OS (2000).
== Versjoner ==
IBM oppgir følgende data om versjonshistorikken til MVS:
=== Operating System/Virtual Storage ===
=== MVS/System Extensions ===
=== MVS/System Product ===
==== MVS/ESA SP ====
== Referanser == | (kunngjort); (formelt) | 3,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OS/390 | 2023-02-04 | OS/390 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OS/390'] | OS/390 er et proprietært og monolittisk 32-biter operativsystem for IBM stormaskiner som ble utviklet av IBM. Operativsystemet ble benyttet på 32-biter CISC stormaskinen IBM ESA/390. OS/390 ble kunngjort av IBM den 20. februar 1996 og ble formelt lansert den 29. mars 1996. Siste versjon var 2.10 (V2R10), og ble lansert den 29. september 2000. Kundestøtten for OS/390 opphørte den 30. september 2004.OS/390 var ikke en avart av UNIX og det var heller ikke et Unix-lignende operativsystem liksom Linux, FreeBSD og flere. På samme måte som UNIX og Unix-lignende operativsystemer var S/390 et tidsdelt operativsystem; i UNIX har tidsdeling vært innbakt fra starten, mens OS/390 tilhørte en familie operativsystemer hvor dette opprinnelig ble tilbudt som en opsjon (Time Sharing Option). Operativsystemkjernen var monolittisk liksom i tradisjonell UNIX. Filsystemene til OS/390 – Hierarchical File System (HFS) som ble innført for MVS i 1993, såvel som zFS som ble introdusert for OS/390 i 1995, har også en hierarkisk UNIX/Linux-lignende stil. Begge filsystemene brukes fortsatt og er POSIX-kompatible.
Operativsystemer for IBM stormaskiner ble innledet med OS/360 (1965), og ble etterfulgt av MVS (1974). Disse tidligere operativsystemene ble brukt på 32-biter stormaskinene IBM System/360 og IBM System/370. OS/390 var kompatibel med programvare for OS/360, MVS og OS/390, og kombinerte en rekke tidligere separate og valgfrie programvareprodukter. OS/390 hadde bevart mye av funksjonaliteten som oppstod fra 1965 og fremover, og tilbød attributtene til et moderne operativsystem. OS/390 kan også forklares som navn på en rekke utvidelser av MVS. Disse utvidelsene var nødvendig for å kunne tilby et moderne funksjonabelt operativsystem.
Rundt millenniumskiftet ble OS/390 utvidet til å inkludere støtte nye 64-biter mikroprosessorer basert på den datamaskinarkitekturen z/Architecture. Resultatet ble et nytt 64-biter operativsystem, som ble kunngjort 3. oktober 2000 under navnet z/OS.
| OS/390 er et proprietært og monolittisk 32-biter operativsystem for IBM stormaskiner som ble utviklet av IBM. Operativsystemet ble benyttet på 32-biter CISC stormaskinen IBM ESA/390. OS/390 ble kunngjort av IBM den 20. februar 1996 og ble formelt lansert den 29. mars 1996. Siste versjon var 2.10 (V2R10), og ble lansert den 29. september 2000. Kundestøtten for OS/390 opphørte den 30. september 2004.OS/390 var ikke en avart av UNIX og det var heller ikke et Unix-lignende operativsystem liksom Linux, FreeBSD og flere. På samme måte som UNIX og Unix-lignende operativsystemer var S/390 et tidsdelt operativsystem; i UNIX har tidsdeling vært innbakt fra starten, mens OS/390 tilhørte en familie operativsystemer hvor dette opprinnelig ble tilbudt som en opsjon (Time Sharing Option). Operativsystemkjernen var monolittisk liksom i tradisjonell UNIX. Filsystemene til OS/390 – Hierarchical File System (HFS) som ble innført for MVS i 1993, såvel som zFS som ble introdusert for OS/390 i 1995, har også en hierarkisk UNIX/Linux-lignende stil. Begge filsystemene brukes fortsatt og er POSIX-kompatible.
Operativsystemer for IBM stormaskiner ble innledet med OS/360 (1965), og ble etterfulgt av MVS (1974). Disse tidligere operativsystemene ble brukt på 32-biter stormaskinene IBM System/360 og IBM System/370. OS/390 var kompatibel med programvare for OS/360, MVS og OS/390, og kombinerte en rekke tidligere separate og valgfrie programvareprodukter. OS/390 hadde bevart mye av funksjonaliteten som oppstod fra 1965 og fremover, og tilbød attributtene til et moderne operativsystem. OS/390 kan også forklares som navn på en rekke utvidelser av MVS. Disse utvidelsene var nødvendig for å kunne tilby et moderne funksjonabelt operativsystem.
Rundt millenniumskiftet ble OS/390 utvidet til å inkludere støtte nye 64-biter mikroprosessorer basert på den datamaskinarkitekturen z/Architecture. Resultatet ble et nytt 64-biter operativsystem, som ble kunngjort 3. oktober 2000 under navnet z/OS.
== Versjonshistorikk ==
IBM oppgir følgende data om versjonshistorikken til OS/390:
== Referanser == | (kunngjort); (formelt) | 3,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formlikhet | 2023-02-04 | Formlikhet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Euklidsk geometri'] | To geometriske objekter kalles formlike hvis begge har samme form, eller ett av dem har samme form som speilbildet av det andre. Mer nøyaktig, det ene kan oppnås fra det andre ved uniform skalering (forstørrelse eller forminskelse), muligens i tillegg til translasjon, rotasjon og speilvending. Dette betyr at hvert av objektene kan bli skalert, omposisjonert og speilvendt så det faller nøyaktig sammen med det andre objektet. | To geometriske objekter kalles formlike hvis begge har samme form, eller ett av dem har samme form som speilbildet av det andre. Mer nøyaktig, det ene kan oppnås fra det andre ved uniform skalering (forstørrelse eller forminskelse), muligens i tillegg til translasjon, rotasjon og speilvending. Dette betyr at hvert av objektene kan bli skalert, omposisjonert og speilvendt så det faller nøyaktig sammen med det andre objektet. | thumb|300px|Figurer med samme farge er formlike | 3,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Z/OS | 2023-02-04 | Z/OS | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Z/OS'] | z/OS («zero downtime Operating System») er et proprietært 64-biter operativsystem som blir utviklet av IBM. z/OS er ikke portabelt, men er spesialsydd og optimalisert for datamaskinarkitekturen IBM z/Architecture. Dette er en 64-biter CISC-arkitektur som brukes i IBM stormaskiner. Arkitekturen kjennetegnes ved høy tilgjengelighet – av IBM betegnet som «zero downtime» (null tid nede), noe som vitner om stabilitet og pålitelighet. z/OS har en monolittisk operativsystemkjerne liksom i de fleste tradisjonelle operativsystemer.
z/OS er et tidsdelt operativsystem, men er ikke en avart av UNIX og er heller ikke et Unix-lignende operativsystem liksom Linux, FreeBSD og flere. I UNIX har tidsdeling vært innbakt fra starten, mens z/OS tilhører en familie operativsystemer hvor dette opprinnelig ble tilbudt som en opsjon (Time Sharing Option). Siden 1986 har IBM også brukt UNIX-avarten AIX på sine stormaskiner; men dette er et annet operativsystem enn z/OS og dets forgjengere.Et kompatibiltetslag for UNIX (UNIX System Services), gjør det likevel mulig for z/OS å kjøre UNIX-applikasjoner som følger Single UNIX Specification. Dette kompatibilitetslaget tilbyr også et programmeringsgrensesnitt (API) for samme spesifikasjon. Open Group har sertifisert z/OS som et UNIX-kompatibelt operativsystem som følger standarden XPG4 UNIX 95 (men ikke forgjengeren UNIX 93, og heller ikke etterfølgerne UNIX 98, UNIX 03 og UNIX V7). UNIX-kompatibiliteten gjør at z/OS kan kjøre en lang rekke programvare, både kommersiell og med fri og åpen kildekode. Filsystemene til z/OS – Hierarchical File System (HFS) som ble innført for MVS i 1993, såvel som zFS som ble introdusert for OS/390 i 1995, har en hierarkisk UNIX/Linux-lignende stil. Begge filsystemene er POSIX-kompatible.
Operativsystemer for IBM stormaskiner ble innledet med OS/360 (1965), og ble etterfulgt av MVS (1974) og OS/390 (1995). Disse ble brukt på 32-biter stormaskinene IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390. z/OS er laget for en 64-biter arkitektur, men er kompatibel med programvare for OS/360, MVS og OS/390. Liksom OS/390, kombinerer z/OS en rekke tidligere separate programvareprodukter, og noen av dem er fortsatt valgfrie. z/OS har bevart mye av funksjonaliteten fra 1965 og fremover, og tilbyr i dag attributtene til et moderne operativsystem.
z/OS ble kunngjort av IBM den 3. oktober 2000, og ble formelt lansert den 30. mars 2001. Siste versjon er 2.5 (V2R5), og ble lansert den 27. juni 2021.
| z/OS («zero downtime Operating System») er et proprietært 64-biter operativsystem som blir utviklet av IBM. z/OS er ikke portabelt, men er spesialsydd og optimalisert for datamaskinarkitekturen IBM z/Architecture. Dette er en 64-biter CISC-arkitektur som brukes i IBM stormaskiner. Arkitekturen kjennetegnes ved høy tilgjengelighet – av IBM betegnet som «zero downtime» (null tid nede), noe som vitner om stabilitet og pålitelighet. z/OS har en monolittisk operativsystemkjerne liksom i de fleste tradisjonelle operativsystemer.
z/OS er et tidsdelt operativsystem, men er ikke en avart av UNIX og er heller ikke et Unix-lignende operativsystem liksom Linux, FreeBSD og flere. I UNIX har tidsdeling vært innbakt fra starten, mens z/OS tilhører en familie operativsystemer hvor dette opprinnelig ble tilbudt som en opsjon (Time Sharing Option). Siden 1986 har IBM også brukt UNIX-avarten AIX på sine stormaskiner; men dette er et annet operativsystem enn z/OS og dets forgjengere.Et kompatibiltetslag for UNIX (UNIX System Services), gjør det likevel mulig for z/OS å kjøre UNIX-applikasjoner som følger Single UNIX Specification. Dette kompatibilitetslaget tilbyr også et programmeringsgrensesnitt (API) for samme spesifikasjon. Open Group har sertifisert z/OS som et UNIX-kompatibelt operativsystem som følger standarden XPG4 UNIX 95 (men ikke forgjengeren UNIX 93, og heller ikke etterfølgerne UNIX 98, UNIX 03 og UNIX V7). UNIX-kompatibiliteten gjør at z/OS kan kjøre en lang rekke programvare, både kommersiell og med fri og åpen kildekode. Filsystemene til z/OS – Hierarchical File System (HFS) som ble innført for MVS i 1993, såvel som zFS som ble introdusert for OS/390 i 1995, har en hierarkisk UNIX/Linux-lignende stil. Begge filsystemene er POSIX-kompatible.
Operativsystemer for IBM stormaskiner ble innledet med OS/360 (1965), og ble etterfulgt av MVS (1974) og OS/390 (1995). Disse ble brukt på 32-biter stormaskinene IBM System/360, IBM System/370 og IBM ESA/390. z/OS er laget for en 64-biter arkitektur, men er kompatibel med programvare for OS/360, MVS og OS/390. Liksom OS/390, kombinerer z/OS en rekke tidligere separate programvareprodukter, og noen av dem er fortsatt valgfrie. z/OS har bevart mye av funksjonaliteten fra 1965 og fremover, og tilbyr i dag attributtene til et moderne operativsystem.
z/OS ble kunngjort av IBM den 3. oktober 2000, og ble formelt lansert den 30. mars 2001. Siste versjon er 2.5 (V2R5), og ble lansert den 27. juni 2021.
== Versjonshistorikk ==
IBM oppgir følgende versjonshistorikk til z/OS:
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside
IBM: Shop zSeries (ShopZ)
IBM: z/OS Internet Library
IBM Systems Mainframe Magazine | (kunngjort); (formelt) | 3,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Blum | 2023-02-04 | Christian Blum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under EM i friidrett innendørs 2015', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under VM i friidrett innendørs 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Neubrandenburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske mestere i friidrett', 'Kategori:Tyske sprintere'] | Christian Blum (født 10. mars 1987 i Neubrandenburg) er en tysk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 60 og 100 meter, og fikk sølv på 60 meter ved EM i friidrett innendørs 2015. Han har vunnet 60 meter innendørs ved 5 tyske mesterskap. Han representerer klubben TV Wattenscheid 01.
| Christian Blum (født 10. mars 1987 i Neubrandenburg) er en tysk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 60 og 100 meter, og fikk sølv på 60 meter ved EM i friidrett innendørs 2015. Han har vunnet 60 meter innendørs ved 5 tyske mesterskap. Han representerer klubben TV Wattenscheid 01.
== Resultater som junior ==
Blum deltok ved junior-EM i friidrett 2005, der han deltok på det tyske laget som vant 4 x 100 meter stafett. Individuelt kom han på 16.-plass på 100 meter, etter å ha blitt slått ut i semifinalen. Ved junior-VM i friidrett 2006 i Beijing kom han på 11.-plass på 100 meter, der han igjen ble slått ut i semifinalen. På 4 x 100 meter stafett fullførte ikke det tyske laget.
Han kom på 7.-plass på 100 meter ved U23-EM i friidrett 2007. Her deltok han også på 200 meter og 4 x 100 meter, men brøt på begge disse øvelsene. Ved U23-EM i friidrett 2009 kom det tyske laget på 7.-plass på 4 x 100 meter.
== Resultater som senior ==
I 2007 deltok han på sitt første store, internasjonale mesterskap, da han deltok ved EM i friidrett innendørs 2007. Her løp han på 6,66, men ble slått ut i semifinalen.
Ved Lag-EM i friidrett 2010 (Super League) i juni kom det tyske laget på 3.-plass på 4 x 100 meter, dette ga 10 poeng i lagkonkurransen, der Tyskland også endte på 3.-plass sammenlagt. Han deltok på 100 meter ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, men ble slått ut i semifinalen, og kom på 24.-plass. Han endte sist i sin semifinale med tiden 10,69.
Han kom på 27.-plass på 60 meter ved EM i friidrett innendørs 2011, og 16.-plass ved VM i friidrett innendørs 2012. I begge disse mesterskapene ble han slått ut i semifinalen.
Ved Lag-EM i friidrett 2014 i Braunschweig kom Tyskland på 2.-plass på 4 x 100 meter, der Blum løp sammen med Sven Knipphals, Alexander Kosenkow og Julian Reus. Tyskland vant sammenlagt ved dette mesterskapet.
Blum fikk sitt gjennombrudd som senior ved EM i friidrett innendørs 2015 i Praha. Han kvalifiserte seg til finalen, der han løp på 6,58 og fikk sølv. Britiske Richard Kilty vant finalen, med tiden 6,51. Han ble også tysk mester innendørs på 60 meter i 2015, der han tangerte sin personlige rekord på 6,56 sekunder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Blum – World Athletics
(en) Christian Blum – Diamond League
(en) Profil hos European Athletics
(en) Profil på All-Athletics.com Arkivert 12. november 2014 hos Wayback Machine.
(de) Profil hos det tyske friidrettsforbundet | | fødested = Neubrandenburg, Tyskland | 3,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supporterklubben_3050 | 2023-02-04 | Supporterklubben 3050 | ['Kategori:Etableringer i 2007', 'Kategori:Supporterklubber for fotballag i Norge'] | Supporterklubben 3050 er en uavhengig supporterklubb tilknyttet fotballaget Mjøndalen IF. Klubben ble stiftet i 2007, etter at Mjøndalen rykket opp til 2.divisjon. Da ble det behov for å organisere den faste kjernen av supportere som hadde fulgt laget siden de spilte i 3.divisjon. Det var mye diskusjon rundt hva klubben skulle hete. Til slutt falt valget på 3050, etter at forslaget ble nevnt under ett kickoff-arrangement. 3050 var opprinnelig et skjellsord/kallenavn på Mjøndalen fra erkerivalen Strømsgodset, etter postnummeret til Mjøndalen. Mjøndalen-supporterne ønsket å snu 3050 til noe positivt og kalte supporterklubben det.
Supporterklubben har også en avdeling på Sunnmøre.
3050 har fast plass på consto arena
| Supporterklubben 3050 er en uavhengig supporterklubb tilknyttet fotballaget Mjøndalen IF. Klubben ble stiftet i 2007, etter at Mjøndalen rykket opp til 2.divisjon. Da ble det behov for å organisere den faste kjernen av supportere som hadde fulgt laget siden de spilte i 3.divisjon. Det var mye diskusjon rundt hva klubben skulle hete. Til slutt falt valget på 3050, etter at forslaget ble nevnt under ett kickoff-arrangement. 3050 var opprinnelig et skjellsord/kallenavn på Mjøndalen fra erkerivalen Strømsgodset, etter postnummeret til Mjøndalen. Mjøndalen-supporterne ønsket å snu 3050 til noe positivt og kalte supporterklubben det.
Supporterklubben har også en avdeling på Sunnmøre.
3050 har fast plass på consto arena
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Supporterklubben 3050 er en uavhengig supporterklubb tilknyttet fotballaget Mjøndalen IF. Klubben ble stiftet i 2007, etter at Mjøndalen rykket opp til 2. | 3,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pontus_(navn) | 2023-02-04 | Pontus (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Pontus er et svensk mannsnavn.
| Pontus er et svensk mannsnavn.
== Etymologi ==
Pontus er en skandinavisk form av Pontius, som har flere opprinnelser. Det er:
dannet av greske póntos (gresk: ποντος), «hav».
en kortform av Pontianus, et romersk navn som betyr «fra Pontia» (i dag Ponzia).
dannet av et oskisk ord som betyr «femte».
== Utbredelse ==
Pontus er kjent brukt i Sverige fra 1616.
I Sverige har Pontus vært et populært navn fra 1990-årene.
Pontius og varianten Pontianus har navnedag i flere land:
Pontus er i dag et vanlig navn i Sverige, men er lite brukt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Pontus og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Pontius Pilatus (død ca 37), romersk guvernør i Palestina, kjent fra Bibelen hvor han befalte Jesu Kristi korsfestelse.
Pontus De la Gardie (1520–1585), fransk offiser i engelsk, dansk og svensk tjeneste
Pontus Wikner (1837–1888), svensk-norsk filosof
Pontus Hanson (1894–1962), svensk svømmer og vannpolospiller
Pontus Hultén (1924–2006), svensk kurator og museumsdirektør
Pontus Gustafsson (født 1955), svensk skuespiller
Pontus Kyander (født 1959), finsk-norsk kunsthistoriker og kurator
Pontus Alv (født 1980), svensk skateboarder
Pontus Segerström (1981–2014), svensk fotballspiller
Pontus Tidemand (født 1990), svensk motorsportsutøver
Pontus Engblom (født 1991), svensk fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Pontus
(en) Think Baby Names: Pontus | | kjønn = mann | 3,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nnhode | 2023-02-04 | Brønnhode | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet'] | Brønnhode er et koblingspunkt for casingrør og produksjonsrør med stenge- og kontrollventiler for å styre olje- eller gasstrømmen ut av en olje- eller gassbrønn. Man tar av vekten på casingrør når man henger det av på brønnhode. Pakningen eller tetningen (seal assembly) mellom foringsrørshengerne utgjør en sekundær forsegling mellom casingen. Det primære er sementen. Brønnhode fungerer også som et forankringspunkt for utblåsingssikringen (BOP) og besørger tetning mellom BOP og casing under boring. Når brønnhodet er lett tilgjengelig som på en fast installasjon er mye av styringen manuell, mens når den er på en havbunn må ha komplekst utstyr for fjernstyring.
Det er ofte montert på en rekke ventiler og måle– og reguleringsorganer på et brønnhode, slik at man kan kontrollere olje- og gasstrøm. I brønnhodet sitter en strupeventil og en hovedventil som gjør det mulig å stenge av en brønn eller kontrollere produksjonsmengden. Hovedventilen sitter i den vertikale delen av brønnhodet. Den automatiske hovedventilen holdes åpen av et hydraulisk trykk. Den støttes opp av den manuelle hovedventilen og er den første avstengningsventilen i brønnhodet. Strupeventilen er konstruert til å tåle et betydelig trykkfall og brukes til å regulere strøm og trykk av olje og gass. Strupeventilen regulerer strømmen i fra de enkelte brønnene slik at trykk og produksjonsrate er tilnærmet lik i alle brønner.
| Brønnhode er et koblingspunkt for casingrør og produksjonsrør med stenge- og kontrollventiler for å styre olje- eller gasstrømmen ut av en olje- eller gassbrønn. Man tar av vekten på casingrør når man henger det av på brønnhode. Pakningen eller tetningen (seal assembly) mellom foringsrørshengerne utgjør en sekundær forsegling mellom casingen. Det primære er sementen. Brønnhode fungerer også som et forankringspunkt for utblåsingssikringen (BOP) og besørger tetning mellom BOP og casing under boring. Når brønnhodet er lett tilgjengelig som på en fast installasjon er mye av styringen manuell, mens når den er på en havbunn må ha komplekst utstyr for fjernstyring.
Det er ofte montert på en rekke ventiler og måle– og reguleringsorganer på et brønnhode, slik at man kan kontrollere olje- og gasstrøm. I brønnhodet sitter en strupeventil og en hovedventil som gjør det mulig å stenge av en brønn eller kontrollere produksjonsmengden. Hovedventilen sitter i den vertikale delen av brønnhodet. Den automatiske hovedventilen holdes åpen av et hydraulisk trykk. Den støttes opp av den manuelle hovedventilen og er den første avstengningsventilen i brønnhodet. Strupeventilen er konstruert til å tåle et betydelig trykkfall og brukes til å regulere strøm og trykk av olje og gass. Strupeventilen regulerer strømmen i fra de enkelte brønnene slik at trykk og produksjonsrate er tilnærmet lik i alle brønner.
== Eksterne lenker ==
(en) Wellheads – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Brønnhode er et koblingspunkt for casingrør og produksjonsrør med stenge- og kontrollventiler for å styre olje- eller gasstrømmen ut av en olje- eller gassbrønn. Man tar av vekten på casingrør når man henger det av på brønnhode. | 3,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortegnsregelen | 2023-02-04 | Fortegnsregelen | ['Kategori:Aritmetikk', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av'] | Fortegnsregelen brukes til å finne fortegnet til svaret på et regnestykke når regnestykket består av multiplikasjoner og divisjoner med forekomster av negative tall.
Man teller hvor mange negative tall som forekommer blant faktorene, dividendene og divisorene, og hvis antallet negative tall er et partall, blir svaret positivt. Hvis antallet negative tall er et oddetall, blir svaret negativt. Hvis en eller flere av faktorene og dividendene er null, blir imidlertid svaret null uavhengig av antall negative tall. | Fortegnsregelen brukes til å finne fortegnet til svaret på et regnestykke når regnestykket består av multiplikasjoner og divisjoner med forekomster av negative tall.
Man teller hvor mange negative tall som forekommer blant faktorene, dividendene og divisorene, og hvis antallet negative tall er et partall, blir svaret positivt. Hvis antallet negative tall er et oddetall, blir svaret negativt. Hvis en eller flere av faktorene og dividendene er null, blir imidlertid svaret null uavhengig av antall negative tall. | Fortegnsregelen brukes til å finne fortegnet til svaret på et regnestykke når regnestykket består av multiplikasjoner og divisjoner med forekomster av negative tall. | 3,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Rolling_Stones | 2023-02-04 | The Rolling Stones | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-08', 'Kategori:Band etablert i 1962', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:The Rolling Stones'] | The Rolling Stones er et britisk rockeband som hadde sin første konsert på Marquee Club i London 12. juli 1962. Brian Jones, Mick Jagger, Keith Richards, Ian Stewart og Dick Taylor opptrådte da. Hvem som spilte trommer er omstridt. Noen kilder hevder det var Tony Chapman, andre Mick Avory. Blant de som hevder det var Mick Avory, er Keith Richards i sin selvbiografi Life (2012). Avory var også nevnt som bandmedlem i forhåndsomtale i bladet Jazz News 11. juli 1962. Blant de som hevder det ikke var Mick Avory, er Mick Avory selv, som har svart i intervjuer at han kun var på et par øvinger med bandet. Bassisten og trommeslageren ble kort tid etterpå erstattet av henholsvis Bill Wyman og Charlie Watts. I mai 1963 ble Stewart kastet ut av gruppen fordi manageren mente han ikke hadde det rette utseendet.Gruppen var i begynnelsen inspirert av amerikansk rhythm & blues og tok navnet sitt fra en av Muddy Waters' låter, «Rollin' Stone». De startet som et coverband. Men utover i 1964 og 1965 begynte Jagger og Richards å skrive egne låter. Fra og med januar 1965 er alle singlene skrevet av dem, og fra 1966 også albumsporene.
Med singelen «(I Can't Get No) Satisfaction», utgitt i mai 1965, fikk gruppen sin første nummer én-låt og slo gjennom for fullt i USA.
Gruppens manager, Andrew Loog Oldham var ansvarlig for bandets image som et rufsete svar på The Beatles. Han var også ansvarlig for at pianisten Ian Stewart havnet i bakgrunnen, fordi han angivelig ikke skal ha passet inn i gruppens image. Stewart fortsatte likevel å spille med gruppen, både på plater og konserter, helt frem til sin død i 1985.
The Rolling Stones har fra 1964 vært et av de mest innflytelsesrike bandene innen rocken.
| The Rolling Stones er et britisk rockeband som hadde sin første konsert på Marquee Club i London 12. juli 1962. Brian Jones, Mick Jagger, Keith Richards, Ian Stewart og Dick Taylor opptrådte da. Hvem som spilte trommer er omstridt. Noen kilder hevder det var Tony Chapman, andre Mick Avory. Blant de som hevder det var Mick Avory, er Keith Richards i sin selvbiografi Life (2012). Avory var også nevnt som bandmedlem i forhåndsomtale i bladet Jazz News 11. juli 1962. Blant de som hevder det ikke var Mick Avory, er Mick Avory selv, som har svart i intervjuer at han kun var på et par øvinger med bandet. Bassisten og trommeslageren ble kort tid etterpå erstattet av henholsvis Bill Wyman og Charlie Watts. I mai 1963 ble Stewart kastet ut av gruppen fordi manageren mente han ikke hadde det rette utseendet.Gruppen var i begynnelsen inspirert av amerikansk rhythm & blues og tok navnet sitt fra en av Muddy Waters' låter, «Rollin' Stone». De startet som et coverband. Men utover i 1964 og 1965 begynte Jagger og Richards å skrive egne låter. Fra og med januar 1965 er alle singlene skrevet av dem, og fra 1966 også albumsporene.
Med singelen «(I Can't Get No) Satisfaction», utgitt i mai 1965, fikk gruppen sin første nummer én-låt og slo gjennom for fullt i USA.
Gruppens manager, Andrew Loog Oldham var ansvarlig for bandets image som et rufsete svar på The Beatles. Han var også ansvarlig for at pianisten Ian Stewart havnet i bakgrunnen, fordi han angivelig ikke skal ha passet inn i gruppens image. Stewart fortsatte likevel å spille med gruppen, både på plater og konserter, helt frem til sin død i 1985.
The Rolling Stones har fra 1964 vært et av de mest innflytelsesrike bandene innen rocken.
== Historie ==
=== 1962–1967 ===
The Rolling Stones ble startet etter at Brian Jones satte inn en annonse etter musikere å øve med i bladet Jazz News i mai 1962, en annonse Ian Stewart svarte på. Noen dager senere ble de gamle skolekameratene Mick Jagger og Keith Richards med. De hadde gått på barneskole i Dartford sammen, men hadde mistet kontakten. Da de tilfeldigvis møttes igjen på en togstasjon i 1961, ble Richards fascinert av blues-platene Jagger holdt i hånden. Brian Jones fant på band-navnet, som han hentet fra Muddy Waters' låt «Rolling Stone» fra 1950 og fra en verslinje i sangen «Mannish Boy». Dette skjedde over telefonen, da Jones skulle sette inn en annonse i Jazz News. Tidlig i karrieren spilte The Rolling Stones coverlåter av kjente artister som Chuck Berry, Bo Diddley, Screamin' Jay Hawkins, Muddy Waters, Larry Williams og Howlin' Wolf. De utvalgte sangene var hentet fra mange ulike sjangere: blues, rhythm and blues, country og rock.
Perioden januar-mars 1963 var spesielt viktig for gruppen. Da ankom Bill Wyman medbringende sin Vox-forsterker, selv om Brian Jones mislikte ham for å være en teddyboy med hårsleik. Stones kjempet også for å få med seg Charlie Watts, og lyktes til sist.
Bandets første album ble utgitt i 1964 under navnet The Rolling Stones i Storbritannia, men som England's Newest Hit Makers i De forente stater. Albumet inneholdt låter som «Route 66» (originalt en Nat King Cole-låt, men det er Chuck Berrys versjon som ligger til grunn for Stones' innspilling), «I Need You Baby (Mona)» (Bo Diddley) og «Carol» (Chuck Berry). «Tell Me (You're Coming Back)» er den eneste låten på albumet som er signert Jagger/Richards. Enkelte låter var imidlertid signert Nanker Phelge, som var pseudonymet bandet brukte når låtene var laget av gruppen som helhet.4. mai 1963 signerte Stones kontrakt med Decca Records i Carnaby Street. Beatles som de alltid hadde et godt forhold til, hadde anbefalt dem. Oldman kom med trange svarte jeans, svarte rullekragegensere og spanske støvler som inngikk i det image han mente ville kle dem best.Selv mente Stones at de fikk kontrakt med Decca Records rett og slett fordi selskapet tidligere hadde sagt nei til Beatles, som da gikk til EMI i stedet. En slik tabbe hadde ikke Decca råd til to ganger. I 1965 brakte Oldham gruppen sammen med Allen Klein, som sørget for å reforhandle kontrakten med Decca. «Ta på solbriller og ikke si et ord.» Ifølge Richards stod de der tause «som skremsler», og det fungerte.Albumet The Rolling Stones ble en umiddelbar suksess i Storbritannia og ble et av de mest solgte albumene i 1964. Førsteplassen på hitlistene ble beholdt i hele 12 uker. I USA havnet England's Newest Hit Makers på 11. plass på hitlistene og solgte til gullplate.
Gruppen gav ut flere album de neste årene, både i Storbritannia og USA, alle med stor suksess. I 1965 kom Out of Our Heads, som skulle bli deres siste album i Storbritannia som hadde et flertall av coverlåter. Den amerikanske utgivelsen av albumet inneholdt også slageren «(I Can't Get No) Satisfaction», som nådde førsteplassen på hitlistene både i Storbritannia, USA og Norge. I Storbritannia ble den kun utgitt som singel, fordi det på denne tiden ikke var vanlig å gi ut låter både som singel og på album.
24. juni 1965 spilte The Rolling Stones to konserter i Messehallen på Sjølyst i Oslo.Da albumet Aftermath kom ut i 1966, besto det kun av egenproduserte låter. Albumet ble en suksess, og tidsskriftet Rolling Stone kåret i 2002 albumet til det 108. beste albumet noensinne.På denne tiden begynte samholdet innad i gruppen å slå sprekker. Mens Brian Jones i starten fremsto gruppens leder, overtok Mick Jagger og Keith Richards i større grad utover 1960-tallet, siden de ble gruppens sangskrivere. Keith Richards skrev at dette var «Brians åpne sår»: «Han mistet status, og deretter mistet han interessen.» Jones følte seg tilsidesatt og henfalt etter hvert til narkotikamisbruk. At Richards også overtok Jones' kjæreste, Anita Pallenberg, hjalp heller ikke på samarbeidsklimaet.
Etter hvert ble narkotikamisbruk vanligere i bandet. 10. mai 1967 ble Jagger og Richards siktet for ulovlig narkotikabesittelse, og Brian Jones arrestert hjemme i sin leilighet. Det hele var opplagt en samkjørt aksjon, ettersom presse og fjernsynsteam møtte frem flere minutter før politiet banket på hos Jones med arrestordren. Rettssaken ble holdt i Chichester. Richards ble av dommeren kalt «avskum» og «pakk», og 29. juni funnet skyldig og dømt til ett års fengsel for å ha tillatt bruk av narkotika i hjemmet sitt. Dommen ble anket, og han slapp ut mot kausjon etter én dag i Wormwood Scrubs, som spionen George tidligere hadde rømt fra over de seks meter høye fengselsmurene. Mick Jagger ble dømt til fire måneders fengsel for besittelse av amfetamin-tabletter, enda disse var skrevet ut på legeresept. Da rykket redaktør William Rees-Mogg ut i selveste Times på lederplass, i protest mot urimeligheten i dommen.Samme år gav bandet ut albumet Their Satanic Majesties Request, som var et forholdsvis utypisk Rolling Stones-album. Albumet var inspirert av psykedelisk rock. Det huskes kanskje spesielt for at det er den eneste gangen Bill Wyman fikk med en av sine låter på et Rolling Stones-album. «In Another Land» var hans komposisjon, og han sang også låten på utgivelsen. Man kan også høre John Lennon og Paul McCartney synge i låten «Sing This All Together (See What Happens)» (som ikke må forveksles med «Sing This All Together» fra samme album). Their Satanic Majesties Request ble ingen stor suksess, til tross for at det nådde tredjeplass på hitlistene i Storbritannia og andreplass i De forente stater.
=== 1968–1972 ===
Singelen «Jumpin' Jack Flash» er fortsatt en av Stones' mest kjente låter. I 1968 ga de også ut Beggars Banquet, som regnes blant de ypperste av bandets utgivelser. På albumet finnes «Sympathy for the Devil» og «Street Fighting Man». Beggars Banquet ble Brian Jones' siste hele album. Han fikk sparken under innspillingen av Let It Bleed året etter og døde kort tid senere. Mick Taylor tok over hans plass. Da Let It Bleed kom ut i slutten av 1969, spilte både Jones og Taylor på to låter hver. Albumet inneholdt den første låten der Keith Richards var hovedvokalist på en hel låt – «You Got the Silver». Siden har Richards sunget minst én låt på alle studioalbumene, med unntak av Sticky Fingers. Let It Bleed ble en suksess både i Storbritannia og i De forente stater, og albumet regnes i dag som et av Stones' beste.
Sticky Fingers, som kom ut i 1971, ble Mick Taylors første hele album som gitarist. Også dette albumet fikk svært god respons, både fra kritikere og publikum. Åpningssporet «Brown Sugar» er en av de mest kjente Rolling Stones-låter, og det er også en av dem som spilles mest på konserter. Mick Taylor hadde en aktiv rolle på dette albumet, kanskje spesielt på låten «Can't You Hear Me Knocking». Han ble likevel ikke kreditert som låtskriver på noen av låtene.
Dobbeltalbumet Exile on Main St. regnes av mange som bandets beste, og i 2002 kåret bladet Rolling Stone albumet til det 7. beste albumet noensinne. Det lå på topp på hitlistene i de fleste land rundt om i verden.
=== 1973–1977 ===
Turnéen påbegynt 3. juni 1972 viste hvor langt unna idealismen fra 1969-turneen var kommet. Truman Capote, kjent for sin roman Med kaldt blod, fikk betalt for å være følge på turen. Da han kom med en sur kommentar om høyt lydnivå, ble Richards så ergerlig at han utpå kvelden sparket i døren til Capotes hotellrom og ropte: «Kom ut, din gamle homo, vil du ha litt kaldt blod?» og sprutet ketsjup på døren. Dokumentarfilmen fra turneen innledes med en selvmotsigelse: «Except for the musical numbers, the events depicted in this film are fictitious». Jim Jarmusch kalte den «en av de beste filmer om rock'n'roll jeg har sett - den får deg til å tenke at å være en rock'n'roll-stjerne er noe av det du minst ønsker å være.»The Rolling Stones klarte ikke å følge opp suksessen fra Exile on Main St. I 1973 kom albumet Goats Head Soup, men det slo ikke helt an. Det huskes kanskje best for låten «Angie», som feilaktig ble hevdet å omhandle David Bowies kone. Men i april 1972 hadde Keith Richards og Anita Pallenberg fått datteren Dandelion Angela Richards. Richards som hadde gjennomgått en hard avvenning fra heroin i forkant av farsrollen, gjenopptok sangskrivingen og lekte seg med navn, også datterens. Pallenberg stod for navnet Dandelion (= løvetann), men barnet ble født på et katolsk sykehus der det ble forlangt at hun fikk et ordentlig navn i tillegg, og hun var ikke gammel da hun sa: «Dere kaller meg aldri Dandy igjen.» «Angie» ble spilt i bryllupet hennes.Stones turnerte utstrakt i denne perioden. Det neste albumet, It's Only Rock 'n Roll, kom i 1974. Det skulle vise seg å bli Mick Taylors siste album. Han trakk seg kort tid før innspillingen av Black and Blue startet, og innspillingen av dette albumet fungerte samtidig som audition for å finne Taylors erstatter. Valget falt til slutt på Ron Wood fra The Faces. Heller ikke dette albumet ble noen stor suksess, enda Stones forble populære gjennom hele 70-tallet.
Da Wood begynte å spille med The Rolling Stones i april 1975, var han fortsatt et medlem av The Faces. Dette bandet sluttet å spille året etter, og Wood ble kunngjort som fast medlem av Stones den 20. mai 1976. Han hadde kjøpt eiendommen The Wick av John Mills, og innredet et studio i kjelleren. Dette var første gang Richards hadde sett noen ha et studio hjemme hos seg.I februar 1977 ble Richards arrestert i Toronto og tiltalt for besittelse av heroin. Først etter 19 måneder kom saken for retten i oktober 1978. Richards erklærte seg skyldig og fikk utsatt dom med ett års prøvetid, forutsatt at han fortsatte behandlingen for å bli kvitt sin avhengighet, og holdt en veldedighetskonsert til inntekt for blinde. (Han holdt to.) I årevis hadde den blinde Rita Bedard haiket til Stones-konsertene. Da Richards hørte om henne backstage, orket han ikke tanken på hva hun kunne komme ut for, og ba sjåførene sine sørge for skyss og mat til henne på turneene. Da han ble arrestert, oppsøkte hun dommeren og fortalte ham dette, og derfor dette pålegget om en konsert for blinde. Richards mente selv at han slapp såpass lett for å dysse ned skandalen med den kanadiske førstedamen Margaret Trudeau som da ble koblet til Jagger. Jagger hadde vært urokkelig optimist: «Hvis det verste skjer, og Keith må sone livstid på åpen avdeling med fru Trudeau, kommer jeg forsatt til å turnere. Kanskje vi legger en turné til kanadiske fengsler? Ha ha ha.»
=== 1978–1981 ===
Albumet Some Girls ble en enorm suksess, og fikk svært gode kritikker i pressen. Det var inspirert av strømningene i musikken på denne tiden, spesielt disco (på åpningssporet «Miss You») og punkrock (spesielt «Respectable» og «Lies»).
Ron Wood og Keith Richards hadde utviklet et samspill der de byttet på å spille rytme- og leadgitar. Spesielt kom dette godt til syne i balladen «Beast of Burden». Mick Jagger hadde også lært seg å spille gitar i løpet av 1970-årene, slik han eksempelvis gjør på «Respectable».
«Miss You» ble den største slageren fra Some Girls, og havnet på henholdsvis første- og andreplass i USA og Storbritannia. Også «Beast of Burden», «Respectable» og «Shattered» ble utgitt som singler og fikk gode mottakelser, om enn ikke like god som «Miss You».
Some Girls ble fulgt opp i samme stil av Emotional Rescue i 1980. Albumet ble en kommersiell suksess, men ble samtidig kritisert for å være et forsøk på å kopiere det foregående albumet. Til tross for kritikken ble albumet det første Stones-albumet etter Goats Head Soup som toppet albumlisten i Storbritannia.
Tattoo You kom ut året etter og fikk langt bedre kritikk. Det består primært av låter som ble til overs i tidligere innspillinger, enkelte helt tilbake til Goats Head Soup i 1973. Åpningssporet «Start Me Up» ble utgitt som singel en uke før albumet og fikk en svært god mottakelse. Dette bidro i stor grad til at Tattoo You beholdt førsteplassen på albumlisten i USA i ni uker. Også «Waiting on a Friend» og «Hang Fire» kom inn på Topp 20-listen i USA. «Start Me Up» er fortsatt en av de mest populære Stones-låtene.
=== 1982–1999 ===
Etter Tattoo You fulgte en nedtur for The Rolling Stones. Mick Jagger og Keith Richards hadde et anstrengt forhold, og Ron Woods narkotikaproblemer var også en belastning for bandet. Da Jagger inngikk en lukrativ avtale med plateselskapet om å gi ut soloalbum, følte Richards at Jagger var illojal, og forholdet deres forverret seg ytterligere.
Bandets første utgivelse etter Tattoo You mottok likevel gode kritikker. Albumet Undercover ble utgitt i 1983, men ble ingen publikumssuksess. Utover på 1980-tallet ble det tydelig at Jaggers solokarriere gikk utover bandet. Da Dirty Work kom ut i 1986, var det Keith Richards som sto bak mye av materialet. Albumet ble ingen suksess, og Jagger ville ikke dra på turné i forbindelse med utgivelsen fordi han heller ville arbeide med sin andre soloplate, mens Charlie Watts var til behandling for alkoholproblemene sine.
I 1989 samarbeidet imidlertid Jagger og Richards igjen om albumet Steel Wheels. Det fikk jevnt over gode kritikker og oppnådde andre- og tredjeplass på hitlistene i henholdsvis Storbritannia og USA. I Norge havnet det på førsteplass på VG-listen. Oppturen fortsatte samme år da bandet ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Platen ble fulgt opp med Steel Wheels/Urban Jungle-turneen i 1989 og 1990, da bandet også spilte på Valle Hovin stadion i Oslo den 6. og 7. august 1990.
I 1993 trakk Bill Wyman seg, og bandet valgte å fortsette som kvartett. Darryl Jones har spilt bass mer eller mindre fast siden, men har aldri fått status som fullverdig Stones-medlem. Han spilte bass på Voodoo Lounge, som kom ut i 1994, men da Bridges to Babylon kom i 1997, hadde Doug Wimbish tatt over. Jones kom imidlertid tilbake til den påfølgende turneen.
Både Voodoo Lounge og Bridges to Babylon fikk god respons fra kritikere og publikum. Under begge turneene spilte bandet på Valle Hovin stadion i Oslo, henholdsvis 9. juni 1995 og 2. august 1998. Den førstnevnte turneen ble imidlertid klart best mottatt. Både «You Got Me Rocking», «Out Of Tears» og «I Go Wild» ble radioslagere etter utgivelsen, og albumet vant i 1995 en Grammy-pris for beste rockealbum. Mange vil hevde at det er gruppens beste album siden Tattoo You. Bridges to Babylon solgte godt i Norge, og ble det foreløpig siste av gruppens album som nådde førsteplass på VG-listen.
=== 2000–2010 ===
I 2005 – åtte år etter Bridges to Babylon – lanserte bandet omsider et nytt album. A Bigger Bang ble godt mottatt av både kritikere og publikum, og regnes av mange som det beste siden Tattoo You i 1981. Likevel ble det ikke noen kommersiell suksess, noe heller ingen andre album etter Tattoo You er blitt. Albumet ble likevel nominert til Grammy i kategorien «Årets rockealbum». Ingen av singlene nådde høyt opp på hitlistene. I forbindelse med utgivelsen av det nye albumet la bandet også ut på en ny verdensturné, der de blant annet kom til Bergen for første gang i 2006.
Rolling Stones' offisielle nettsider meldte den 8. mai 2006 at Europa-turneen vil bli utsatt fordi Keith Richards trengte tid til å komme seg etter en hjerneoperasjon. Richards hadde blitt skadet da han falt ned fra et palmetre 27. april, mens han og Ron Wood plukket kokosnøtter på Fiji. Muligens skjedde ulykken i stedet i forbindelse med vannscooter-kjøring, begge årsaker har blitt oppgitt. Richards ble utskrevet fra sykehuset 11. mai, men det ble opplyst at han skulle oppholde seg på Fiji en stund slik at han kunne bli fulgt opp medisinsk der. Opprinnelig skulle europaturneen startet i Barcelona allerede 27. mai 2006.Under den forlengede europaturneen som startet i 2006, spilte bandet på Valle Hovin stadion i Oslo den 8. august 2007.
Charlie Watts døde 24. august 2021.
=== Konserter i Norge ===
24. juni 1965, Messehallen, Oslo (klokken 18:30)
24. juni 1965, Messehallen, Oslo (klokken 21:00)
6. august 1990, Valle Hovin stadion, Oslo
7. august 1990, Valle Hovin stadion, Oslo
9. juni 1995, Valle Hovin stadion, Oslo
2. august 1998, Valle Hovin stadion, Oslo
1. september 2006, Koengen, Bergen
8. august 2007, Valle Hovin stadion, Oslo
26. mai 2014, Telenor Arena, Bærum
== Plateutgivelser ==
== Medlemmer ==
=== Dagens medlemmer ===
Mick Jagger – vokal, munnspill, gitar (1962–nåværende)
Keith Richards – gitar, vokal (1962–nåværende)
Ron Wood – gitar (1975 - 1976, 1976-nåværende)
=== Tidligere medlemmer ===
Bill Wyman – bass, vokal (1962–1992)
Brian Jones – gitar, sitar, piano, saksofon, etc. (1962–1969)
Mick Taylor – gitar (1969–1974)
Ian Stewart – piano (1962–1985)
Dick Taylor – bass (1962)
Carlo Little – trommer (1962–1963)
Charlie Watts – trommer (1963–2021)
=== Viktige bidragsytere ===
Darryl Jones – mer eller mindre fast bassist siden Bill Wyman gav seg i 1992. Likevel har han aldri fått status som fullverdig Rolling Stones-medlem.
Bobby Keys – spilte saksofon på flere innspillinger og konserter på 60- og 70-tallet. Deltok også på verdensturneen i 2006.
Blondie Chaplin- backing musician 97-03
Andrew Loog Oldham- Produsent og manager for bandet fra 1963 til 1968
Jimmy Miller- Plateprodusent som produserte: Beggars Banquet(1968), Let It Bleed (1969), Sticky Fingers (1971), Exile On Main Street (1972), Goats Head Soup (1973). Mange av disse utgivelsene har blitt vurdert som noe av det beste bandet har lagd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Rolling Stones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Rolling Stones – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Rolling Stones på Internet Movie Database
(da) The Rolling Stones på Filmdatabasen
(en) The Rolling Stones på Apple Music
(en) The Rolling Stones på Discogs
(en) The Rolling Stones på MusicBrainz
(en) The Rolling Stones på SoundCloud
(en) The Rolling Stones på Spotify
(en) The Rolling Stones på Songkick
(en) The Rolling Stones på Last.fm
(en) The Rolling Stones på Genius — sangtekster
(en) The Rolling Stones på AllMusic
The Rolling Stones på Twitter
The Rolling Stones på Facebook
The Rolling Stones på Instagram
The Rolling Stones på YouTube
The Rolling Stones på Myspace
The Rolling Stones på Tumblr
Fanklubben «It's Only Rock 'n Roll»
Like a Rollin' Stone – nettside dedikert Brian Jones | «Out of Time» er en sang skrevet av Mick Jagger og Keith Richards som ble spilt inn og gitt ut på albumet Aftermath med The Rolling Stones i 1966. Sangen ble gitt ut på singel i 1975. | 3,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cat_People | 2023-02-04 | Cat People | ['Kategori:Pekere'] | Cat People kan sikte til:
«Cat People (1942)», film fra 1942
«Cat People (1982)», film fra 1982
«Cat People (Putting Out Fire)», sang fra 1982 | Cat People kan sikte til:
«Cat People (1942)», film fra 1942
«Cat People (1982)», film fra 1982
«Cat People (Putting Out Fire)», sang fra 1982 | Cat People (Putting Out Fire) er en sang skrevet av Giorgio Moroder og David Bowie som ble spilt inn og gitt ut på singel med David Bowie i 1982. En annen versjon av sangen ble gitt ut på albumet Let's Dance i 1983. | 3,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hesselberg | 2023-02-04 | Sigurd Hesselberg | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Næringsliv i Moss'] | AS Sigurd Hesselberg ble stiftet i 1897 av Generalkonsul Sigurd Hesselberg, som et agenturfirma med leveranse til bryggerier rundt om i Norge. Etterhvert ble gulvbelegg og maskiner sentrale produkttyper. Sigurd Hesselberg satset senere på støpeasfalt og gjorde dermed bedriften til den første i Norge med asfaltvirksomhet. Etter at Sigurd Hesselberg døde i 1929, ledet ingeniør Bjarne L. Corwin selskapet videre til å bli Norges største asfaltentreprenør. I 1964 tok sønnen, Paul Corwin, over som leder. På denne tiden var AS Sigurd Hesselberg den dominerende aktøren i det norske asfaltmarkedet. I 1978 utviklet Hesselberg Vei en sporefyller – en egenutviklet asfaltutlegger som var både rimelig og ressursbesparende. Maskinen varmer og freser opp gammel asfalt, som blandes med ny asfalt og legges på nytt. Leggingen foregikk i gangfart. Sporfylleren fyller snart 30 år, og den brukes i dag mer enn noensinne. Hesselberg Vei selges til Veidekke i 1988.
Hesselberg Bygg AS etablerte fabrikken i Moss allerede på begynnelsen av 30-tallet, og den er nå en betydelig leverandør av epoxybelegg i Norden og har egne salgsselskaper i Sverige og Litauen. Selskapet driver utvikling og produksjon av maling og beleggsystemer.
Maskinavdelingen ble også opprettet på 30-tallet og har etter hvert vokst seg til å bli det største selskapet i Hesselberg. Det startet med agenturet for det amerikanske Allis-Chalmers i 1938, og Løvenskiold–Vækerø skrev den første kontrakten på kjøp av en Allis Chalmers modell M-beltetraktor.
Agenturet på Allis-Chalmers ble overtatt av Stormbull AS i 1958. Etter noen år med agenturene for Clark Michigan hjullaster, Norverk og MBU hjullastere kom Komatsu anleggsmaskiner fra Japan på 70-tallet. Komatsu ble, og er Hesselberg Maskins hovedagentur den dag i dag. I 1983 fikk Hesselberg Maskin også agenturet for Bomag valser.
| AS Sigurd Hesselberg ble stiftet i 1897 av Generalkonsul Sigurd Hesselberg, som et agenturfirma med leveranse til bryggerier rundt om i Norge. Etterhvert ble gulvbelegg og maskiner sentrale produkttyper. Sigurd Hesselberg satset senere på støpeasfalt og gjorde dermed bedriften til den første i Norge med asfaltvirksomhet. Etter at Sigurd Hesselberg døde i 1929, ledet ingeniør Bjarne L. Corwin selskapet videre til å bli Norges største asfaltentreprenør. I 1964 tok sønnen, Paul Corwin, over som leder. På denne tiden var AS Sigurd Hesselberg den dominerende aktøren i det norske asfaltmarkedet. I 1978 utviklet Hesselberg Vei en sporefyller – en egenutviklet asfaltutlegger som var både rimelig og ressursbesparende. Maskinen varmer og freser opp gammel asfalt, som blandes med ny asfalt og legges på nytt. Leggingen foregikk i gangfart. Sporfylleren fyller snart 30 år, og den brukes i dag mer enn noensinne. Hesselberg Vei selges til Veidekke i 1988.
Hesselberg Bygg AS etablerte fabrikken i Moss allerede på begynnelsen av 30-tallet, og den er nå en betydelig leverandør av epoxybelegg i Norden og har egne salgsselskaper i Sverige og Litauen. Selskapet driver utvikling og produksjon av maling og beleggsystemer.
Maskinavdelingen ble også opprettet på 30-tallet og har etter hvert vokst seg til å bli det største selskapet i Hesselberg. Det startet med agenturet for det amerikanske Allis-Chalmers i 1938, og Løvenskiold–Vækerø skrev den første kontrakten på kjøp av en Allis Chalmers modell M-beltetraktor.
Agenturet på Allis-Chalmers ble overtatt av Stormbull AS i 1958. Etter noen år med agenturene for Clark Michigan hjullaster, Norverk og MBU hjullastere kom Komatsu anleggsmaskiner fra Japan på 70-tallet. Komatsu ble, og er Hesselberg Maskins hovedagentur den dag i dag. I 1983 fikk Hesselberg Maskin også agenturet for Bomag valser.
== Flere selskaper vokser til… ==
Hesselberg Tak ble etablert i 1967. Selskapet er en totalleverandør av taktekkings- og membranløsninger.
I 2001 ble Hesselberg Truck etablert med agenturet for Linde gaffeltrucker, en avdeling som ytterligere førte Hesselberg tilbake til sine røtter som et leverandørfirma.
I november 2009 overtok Hesselberg agenturet for Komatsu anleggsmaskiner i Sverige og dannet et nytt selskap med egen organisasjon i Knivsta utenfor Stockholm. I tillegg til hovedkontoret i Knivsta er det egne avdelinger og verksteder i Gøteborg, på Gotland og i Kiruna.
== Merkeår i Hesselbergs historie. ==
1897 Generalkonsul Sigurd Hesselberg starter agenturvirksomhet med leveranse av gulvbelegg til bryggerier.
1910 Sigurd Hesselberg satser på støpeasfalt. Firmaet er, som landets første selskap, på vei inn i asfaltvirksomhet.
1929 Sigurd Hesselberg dør. Ingeniør B. L. Corwin blir daglig leder.
1935 Fabrikk bygges på Jeløya i Moss. Byggvareavdelingen (senere kalt Hesselberg Bygg AS) opprettes.
1936 Maskinavdelingen (senere kalt Hesselberg Maskin AS) opprettes. Allis Chalmers USA, blir avdelingens første maskinagentur.
1958 Det inngås avtale med sveitsiske Ciba Geygy om salg og markedsføring og senere også produksjon av Araldite epoxylim.
1964 Paul Corwin, B. L. Corwins eldste sønn, overtar som adm. direktør etter sin far.
1967 A/S Hesselberg Tak opprettes. 50/50 % eid av Hesselberg og nederlandske Cindu-Key & Kramer. Taktekking er hovedrområdet til denne virksomheten.
1974 Hesselberg Maskin får nytt hovedagentur, Komatsu anleggsmaskiner fra Japan og ekspanderer.
1976 Dagens administrasjonsbygg og hovedkontor på Økern, Oslo, innvies og tas i bruk.
1982 Hesselberg Vei får som første norske bedrift byggingen av asfalt-tetningskjerne i Nord-Europas største fyllingsdam, Storevassdammen ved Ulla-Førreutbyggingen.
1983 Sivilingeniør Asle Tveter blir ny adm. direktør etter Paul Corwin.
1988 Veiavdelingen fusjoneres inn i A/S Veidekke. Brødrene Finn og Bjarne Corwin overtar ledelsen av firmaet.
1989 Hesselberg Bygg AS får sin første leveranse av epoxybelegg til off-shore, Gullfax C-Plattformen.
1990 Første utenlandske datterselskap etableres, Hesselberg Danmark AS.
1994 Datterselskapet Hesselberg Sverige AB etableres.
1996 Hesselberg Bygg AS ISO 9001-sertifiseres innenfor utvikling, salg og produksjon av maling og beleggsystemer.
1997 AS Sigurd Hesselberg feirer 100 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.hesselberg.no/
http://bygg.hesselberg.no Arkivert 26. september 2016 hos Wayback Machine.
Digitalt Museum - Asfaltutlegger | AS Sigurd Hesselberg ble stiftet i 1897 av Generalkonsul Sigurd Hesselberg, som et agenturfirma med leveranse til bryggerier rundt om i Norge. Etterhvert ble gulvbelegg og maskiner sentrale produkttyper. | 3,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kjente_hortensere | 2023-02-04 | Liste over kjente hortensere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Personer fra Horten kommune'] | Liste over kjente hortensere omfatter personer født og oppvokst i Horten eller som har/har hatt nær tilknytning til byen.
| Liste over kjente hortensere omfatter personer født og oppvokst i Horten eller som har/har hatt nær tilknytning til byen.
== Politikere og embetsmenn ==
Francis Hagerup (1853–1921), politiker (H), statsminister 1895–1898 og 1903–1905, ambassadør
Nils Hønsvald (1899–1971), avisredaktør og politiker (Ap), statsråd, stortingsrepresentant for Østfold 1945–1969
Arne Skaug (1906–1974), sosialøkonom, politiker (Ap), statsråd, ambassadør
Odd Emil Blomdal (1927–2015), norsk jurist, generaladvokat, sysselmann på Svalbard
Egil Bakke (1927-2022), direktør i Konkurransetilsynet 1983-1995
Hans Kristian Svensholt (1940–), kontreadmiral, generalinspektør for Sjøforsvaret 1995–2000
Jørgen Kosmo (1947–2017), politiker (Ap), stortingspresident 2001–2005, statsråd, riksrevisor
Kristin Halvorsen (1960–) politiker og partileder (SV), finansminister og kunnskapsminister
Geir Bekkevold (1963–), stortingsrepresentant (KrF) for Telemark fra 2009
== Forretnings- og næringsliv ==
Christian Blom (1870–1960), verftsdirektør (Marinens Hovedverft), stortingsrepresentant (H) 1928–1930 og 1931–1933
Martin Siem (1915–1996), industrileder (Akers mekaniske verksted, A/S Fred. Olsen, Saga Petroleum A/S)
Leif Preus (1928–2013), fotograf og grunnlegger av Preus Foto og Preus Museum
== Kunst og kultur ==
=== Forfattere ===
Arthur Omre (1887–1967), forfatter
Astrid Tollefsen (1897–1973), lyriker
Astrid Hjertenæs Andersen (1915–1985), lyriker
Kurt Aust (1955–) forfatter,
Jørgen Brekke (1968–), forfatter
=== Bildekunstner ===
Oda Krohg (1860–1935)
Per Krohg (1889–1965)
Harald Kihle (1905–1997)
Anders F. Kaardahl (1949–)
=== Teater og skuespillere ===
Mimi Kihle (1899–1993), skuespiller
Barthold Halle (1925–), teaterinstruktør
Joachim Calmeyer (1931–2016), skuespiller
Rolv Wesenlund (1936–2013), skuespiller og underholder
Grethe Kausland (1947–2007), revyskuespiller og sangerinne
=== Musikk ===
Kaja Norena (1884–1968), operasangerinne
Eva Gustavson (1917–2009), operasangerinne
Åsta Hjelm (1919–2003), komponist og tekstforfatter
Sigurd Jansen (1932–), komponist, pianist og orkesterleder
Vidar Lønn-Arnesen (1940–), programleder og underholder
Olav Berg (1949–), komponist
Adelen (1996–), artist
Girl in red (Marie Ulven) (1999–), artist
== Idrett ==
Gulbrand «Gil» Andersen (1879–1935), norsk-amerikansk racerfører som ble nummer to i USA-mesterskapet 1915.
Kristian Strøm (1892–1980), skøyteløper og idrettsleder
Harald Strøm (1897–1977), skøyteløper og fotballspiller
Harry Boye Karlsen (1920–1994), fotballspiller
Per Bredesen (1930–) fotballspiller
Bjørn Odmar Andersen (1943–2008) fotballspiller
Rolf Bernt Thorsen (1961–), norsk roer, verdensmester og olympisk medaljør
Helge Fjeld (1964–2017), fotballkeeper og æresborger av Horten
Dag Riisnæs (1969–) fotballspiller
Olaf Tufte (1976–), dobbel olympiamester i roing
Kjetil Borch (1990–), roer
== Andre kategorier ==
Martin Rønne (1861–1932), seilmaker og polarfarer
Johan Oscar Smith (1871–1943), grunnlegger av Brunstad Christian Church (kjent som «Smiths venner»)
Nanna Broch (1879–1971), boliginspektør og forkjemper for boligsaken i Oslo
Hans Fleischer Dons (1882–1940), marineoffiser og pionerflyver
Carl O. Petersen (1897–1941), radiooperatør og polarfarer, født i Borre
Finn Rønne (1899–1980), norsk-amerikansk polarforsker
Annie Skau Berntsen (1911–1992), misjonær
Hjalmar Berge (1916–2003), motstandsmann
Olav Hilmar Iversen (1923–1997), professor (patologi)
Finn Schjøll (1948–), blomsterdekoratør og TV-personlighet
Espen Aas (1971–), journalist, NRKs korrespondent i London 2013-2017
Silje Hvarnes (1979–), dyrlege og deltaker i TV-reality-programmer (TV 2)
== Referanser == | Liste over kjente hortensere omfatter personer født og oppvokst i Horten eller som har/har hatt nær tilknytning til byen. | 3,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turkvizyon-2013_Astana%E2%80%93Eski%C5%9Fehir | 2023-02-04 | Turkvizyon-2013 Astana–Eskişehir | ['Kategori:2013 i Kasakhstan', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 2013', 'Kategori:Turkvizyon (Kasakhstan)'] | Turkvizyon-2013 Astana–Eskişehir, eller bare Turkvizyon-2013, var den første utgaven av den kasakhiske sang- og musikkonkurransen Turkvizyon. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av Astana TV, i samarbeid med TMB TV, med det mål å velge landets deltaker til Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2013 i Eskişehir.
| Turkvizyon-2013 Astana–Eskişehir, eller bare Turkvizyon-2013, var den første utgaven av den kasakhiske sang- og musikkonkurransen Turkvizyon. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av Astana TV, i samarbeid med TMB TV, med det mål å velge landets deltaker til Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2013 i Eskişehir.
== Bakgrunn ==
Konkurransen ble arrangert med en kvalifiseringsrunde som ble avhold fra 17. til 27. oktober. Fra kvalifiseringsrunden ble 34 deltakere valgt ut til å fremføre et bidrag foran elleve jurymedlemmer 29. oktober. Juryen valgte ut tolv bidrag som skulle konkurrere i finalen. Det ble senere avgjort at det i tillegg skulle sendes fire andre bidrag til finalen som hadde et vinnerpotensiale.Finalen ble avholdt 24. oktober i Kasakhstans sentrale konserthall i Astana. Konkurransen ble avgjort ved en kombinasjon av jury- og SMS-stemmer. Guttegruppa Rin'go vant konkurransen, og representerte landet i den internasjonale finalen hvor de kom på en niendeplass.
== Finaledeltakere og -resultater ==
MERKNAD: Ikke alle sangtitlene er kjent. Resultatene fra jurystemmene er heller ikke foreløpig kjent.
== Se også ==
Kasakhstan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted (kk)(ru) | Akzhelken.kz, «Turkvizyon-2013» ән байқауы мәресіне жетті . | 3,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksdagsvalget_i_Finland_2015 | 2023-02-04 | Riksdagsvalget i Finland 2015 | ['Kategori:2015 i Finland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valg i 2015', 'Kategori:Valg i Finland'] | Riksdagsvalget i Finland 2015 ble avholdt over hele Finland den 19. april 2015, og valgte 200 representanter til Riksdagen for perioden 2015–2019. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i 13 valgkretser. Til forskjell fra tidligere valg måtte partiene over en nasjonal sperregrense på 3 % av stemmene for å bli representert, men hadde anledning til å inngå i listeforbund i den enkelte valgkrets. Velgerne hadde mulighet til å forhåndsstemme mellom 8. og 14. april. Det var en samlet valgdeltagelse på 70,1 %.
| Riksdagsvalget i Finland 2015 ble avholdt over hele Finland den 19. april 2015, og valgte 200 representanter til Riksdagen for perioden 2015–2019. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i 13 valgkretser. Til forskjell fra tidligere valg måtte partiene over en nasjonal sperregrense på 3 % av stemmene for å bli representert, men hadde anledning til å inngå i listeforbund i den enkelte valgkrets. Velgerne hadde mulighet til å forhåndsstemme mellom 8. og 14. april. Det var en samlet valgdeltagelse på 70,1 %.
== Valgresultat ==
Sluttresultat fra den finske valgmyndigheten:
Merknader
a.^ Ålands ene mandat gikk til listeforbundet mellom de ålandske partiene.
== Referanser == | Riksdagsvalget i Finland 2015 ble avholdt over hele Finland den 19. april 2015, og valgte 200 representanter til Riksdagen for perioden 2015–2019. | 3,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turkvizyon-2014_Astana%E2%80%93Kazan | 2023-02-04 | Turkvizyon-2014 Astana–Kazan | ['Kategori:2014 i Kasakhstan', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 2014', 'Kategori:Turkvizyon (Kasakhstan)'] | Turkvizyon-2014 Astana–Kazan var den andre utgaven av den kasakhstansk sang- og musikkonkurransen Turkvizyon. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av TV-kanalen Khabar, i samarbeid med TMB TV, med det mål å velge landets deltaker til Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2014 i Kazan.
| Turkvizyon-2014 Astana–Kazan var den andre utgaven av den kasakhstansk sang- og musikkonkurransen Turkvizyon. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av TV-kanalen Khabar, i samarbeid med TMB TV, med det mål å velge landets deltaker til Tyrkvisjonens sangkonkurranse 2014 i Kazan.
== Bakgrunn ==
Konkurransen ble arrangert med en kvalifiseringsrunde som ble holdt i Almaty. Over hundre artister deltok, og blant disse ble femti valgt til å gå videre til en delfinale som ble avholdt 16. oktober. En jury valgte ut 16 bidrag fra delfinalen som gikk videre til finalen.
Finalen ble avholdt 26 oktober i Palasset for fred og forsoning i Astana. Konkurransen ble avgjort ved en kombinasjon av jury- og SMS-stemmer.
Vinneren ble Zjanar Duğalova. Duğalova ble senere vinner i den internasjonale konkurransen, som den første fra Kasakhstan. Zjanar Duğalova deltok også i den kasakhstanske nasjonale finalen i 2013 som et av medlemmene i KesjYOU.
== Finaledeltakere og -resultater ==
== Tilbakevendte finalister ==
== Se også ==
Kasakhstan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted (kk)(ru) | i Astana (bildet) | 3,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%BCrkvizyon_Az%C9%99rbaycan_Milli_Se%C3%A7im_Turu_2013 | 2023-02-04 | Türkvizyon Azərbaycan Milli Seçim Turu 2013 | ['Kategori:Musikk i 2013', 'Kategori:Nasjonale finaler før Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters'] | Türkvizyon Azərbaycan Milli Seçim Turu 2013, eller bare Türkvizyon 2013, var en sang- og musikkonkurranse arrangert og kringkastet av den aserbajdsjanske TV-kanalen Azad Azərbaycan TV (ATV), i samarbeid med Türk Müzik Birliği. Formålet med konkurransen var å velge landets representant til Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
Konkurransen ble arrangert for første gang, og den nasjonale finalen ble i de påfølgende årene erstattet av The Voice-konseptet Azərbaycanın səsi, hvor vinneren også vant retten til å delta i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
| Türkvizyon Azərbaycan Milli Seçim Turu 2013, eller bare Türkvizyon 2013, var en sang- og musikkonkurranse arrangert og kringkastet av den aserbajdsjanske TV-kanalen Azad Azərbaycan TV (ATV), i samarbeid med Türk Müzik Birliği. Formålet med konkurransen var å velge landets representant til Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
Konkurransen ble arrangert for første gang, og den nasjonale finalen ble i de påfølgende årene erstattet av The Voice-konseptet Azərbaycanın səsi, hvor vinneren også vant retten til å delta i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
== Bakgrunn ==
Prosessen for å finne Aserbajdsjans representant til den første utgaven av Tyrkvisjonens sangkonkurranse, hadde oppstart med kvalifiseringsrunder 19. oktober 2013. Fra kvalifiseringsrundene gikk femti deltakere videre til en andre runde, hvorfra ti musikere ble valgt til å konkurrere i en finale.
Den 16. november ble det avholdt en direktesendt finale i Aserbajdsjans hovedstad, Baku, med Afaq Gəncəli, Samir Bayramli og Rüfət Ağayev som programledere. Blant de ti finalistene var to av bidragene skrevet av Aserbajdsjans representant i Eurovisjonens sangkonkurranse samme år, Fərid Məmmədov. «Gəl yanima» var også en av melodiene som deltok i landets nasjonale semifinale før Eurovisjonens sangkonkurranse, hvor den ble fremført av Məmmədov selv.Finalen ble avgjort ved en kombinasjon av SMS-stemmer og et jurypanel som besto av seks medlemmer. Vinneren ble Fərid Həsənov med den nesten fem minutter lange balladen «Sənsiz». Həsənov representerte Aserbajdsjan i Eskişehir med melodien «Yaşa».
== Finaledeltakere ==
== Jurymedlemmer ==
== Se også ==
Aserbajdsjan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
== Referanser == | Baku i Aserbajdsjan | 3,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Centralvidenskabsetiske_Komit%C3%A9 | 2023-02-04 | Den Centralvidenskabsetiske Komité | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 1980', 'Kategori:Etikkorganisasjoner'] | Den Centralvidenskabsetiske Komité er et dansk organ under Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse som har til formål å sikre at biomedisinske forskningsprosjekter gjennomføres vitenskapsetisk forsvarlig. Det innebærer at forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og helse går foran vitenskapelige og samfunnsmessige interesser.
Den Centralvidenskabsetiske Komité ble opprettet i 1980 og har ni regionale komiteer under seg, som alle har såvel forskere som legfolk som medlemmer. Komiteen utformer generelle retningslinjer, tar stilling til prinsipielle spørsmål og fungerer som ankeinstans for avgjørelser i de regionale komiteene. Den kan foreta innberetninger til ministeren.
Det er 22 medlemmer av komiteen samt to representanter for den regionale vitenskapsetiske komité på Færøyene.
Årlig utdeler komiteen Den Videnskabsetiske Hæderspris til en gruppe eller person innenfor helseområdet som har gjort en særlig god innsats på det vitenskapsetiske område.
| Den Centralvidenskabsetiske Komité er et dansk organ under Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse som har til formål å sikre at biomedisinske forskningsprosjekter gjennomføres vitenskapsetisk forsvarlig. Det innebærer at forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og helse går foran vitenskapelige og samfunnsmessige interesser.
Den Centralvidenskabsetiske Komité ble opprettet i 1980 og har ni regionale komiteer under seg, som alle har såvel forskere som legfolk som medlemmer. Komiteen utformer generelle retningslinjer, tar stilling til prinsipielle spørsmål og fungerer som ankeinstans for avgjørelser i de regionale komiteene. Den kan foreta innberetninger til ministeren.
Det er 22 medlemmer av komiteen samt to representanter for den regionale vitenskapsetiske komité på Færøyene.
Årlig utdeler komiteen Den Videnskabsetiske Hæderspris til en gruppe eller person innenfor helseområdet som har gjort en særlig god innsats på det vitenskapsetiske område.
== Eksterne lenker ==
Den Centralvidenskabsetiske Komités hjemmeside | Den Centralvidenskabsetiske Komité er et dansk organ under Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse som har til formål å sikre at biomedisinske forskningsprosjekter gjennomføres vitenskapsetisk forsvarlig. Det innebærer at forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og helse går foran vitenskapelige og samfunnsmessige interesser. | 3,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kento_Masuda | 2023-02-04 | Kento Masuda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Japanske komponister', 'Kategori:Japanske musikere', 'Kategori:Jazzkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tokyo'] | Kento Masuda (増田 顕人, Masuda Kento, født 29. juni 1973) er en japansk musiker, komponist og plateprodusent. Han er «maestro» i Knights of Order of St. Sylvester. Masuda er også medlem av National Academy of Recording Arts and Sciences.
| Kento Masuda (増田 顕人, Masuda Kento, født 29. juni 1973) er en japansk musiker, komponist og plateprodusent. Han er «maestro» i Knights of Order of St. Sylvester. Masuda er også medlem av National Academy of Recording Arts and Sciences.
== Diskografi ==
1992 Wheel of Fortune
1995 Fouren
1998 Myojyow
1999 Memories
2000 Music Magic
2003 Hands
2006 GlobeSounds
2010 Light Speed+
2012 All in the Silence
2014 Loved One
2021 KENTOVERSE
== Bibliografi ==
Kento Masuda på Allmusic (Engelsk)
Kento MasudaMusicBrainz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kento Masuda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kento Masuda på Internet Movie Database
(en) Kento Masuda på Discogs
(en) Kento Masuda på MusicBrainz
(en) Kento Masuda på SoundCloud
(en) Kento Masuda på AllMusic
Kento Masuda på YouTube
Kento Masuda på Myspace | er en japansk musiker, komponist og plateprodusent. Han er «maestro» i Knights of Order of St. | 3,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Razumovskij | 2023-02-04 | Andrej Razumovskij | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1836', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1752', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sjostka rajon i Sumy oblast', 'Kategori:Russiske diplomater', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrej Kirillovitsj Razumovskij (russisk: Андрей Кириллович Разумовский), født 2. november (g.s.: 22. oktober) 1752 i Grukhov, død 23. september (g.s.: 11. september) 1836 i Wien) var en russisk fyrste og diplomat.
| Andrej Kirillovitsj Razumovskij (russisk: Андрей Кириллович Разумовский), født 2. november (g.s.: 22. oktober) 1752 i Grukhov, død 23. september (g.s.: 11. september) 1836 i Wien) var en russisk fyrste og diplomat.
== Liv og virke ==
Andrej Razumovskij var sønn av marskalk Kirill Razumovskij, den siste hetman over zaporizjakosakkene, og av Katarina Narysjkina, en kusine av keiserinne Elisabeth av Russland. Han var også brorsønn av Aleksej Grigorievitsj Razumovskij, kalt «nattens keiser». Han fikk utdannelse hjemme av strassburgeren Ludwig Heinrich von Nicolay.
Razumovskij viet seg først til sjøkrigstjenesten for Russland, og tjenestegjorde på britiske skip og deltok på sjøslaget ved Khíos mot tyrkerne.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Johann Heinrich Schnitzler: Fürst Kyrillowitsch Rasumowsky. Ein Fragment aus der russischen Diplomatie, in: Historisches Taschenbuch, hrsg. von Friedrich von Raumer, 4. Folge, Jg. 4, Leipzig 1863
Constant von Wurzbach: Rasumowsky, Andreas Kyrillowitsch in Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich], Band 25. Wien 1868, s. 6 ff.
Lulu Gräfin Thürheim: Mein Leben. Erinnerungen aus Österreichs grosser Welt 1788–1852 (a. d. Frz., hrsg. v. René van Rhyn), 4 Bände, München: G. Müller 1913 f.
Wenda Focke: Geborgtes Leben. Andrej Kirillowitsch Rasumofsky. Diplomat, Liebhaber, Mäzen, Biographischer Roman, Berlin: Oberbaum 2005
Klaus Martin Kopitz: Die frühen Wiener Aufführungen von Beethovens Kammermusik in zeitgenössischen Dokumenten (1797–1828), in: Beethovens Kammermusik, hrsg. von Friedrich Geiger und Martina Sichardt (= Das Beethoven-Handbuch, hrsg. von Albrecht Riethmüller, Band 3), Laaber 2014, s. 165–211
Razumovskij i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915) | Andrej Kirillovitsj Razumovskij (russisk: Андрей Кириллович Разумовский), født 2. november (g. | 3,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linux_on_System_z | 2023-02-04 | Linux on System z | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IBM operativsystemer', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Linuxdistribusjoner for Z/Architecture', 'Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 2000', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Linux on System z er en fellesbetegnelse på flere 64-biter utgaver av operativsystemet Linux, som er laget for å kjøre på stormaskiner fra IBM, særlig på maskiner som er bygd opp omkring arkitekturen z/Architecture. Betegnelsen omfatter Linux on zEnterprise 196, Linux on System z10, Linux on System z9, Linux on zSeries, Linux/390, zLinux, z/Linux, m.fl.
Linux on System z oppstod fra to separate bestrebelser på å portere Linux til IBMs største maskiner. Det første forsøket var «Bigfoot»-prosjektet. Det ble ledet av Linas Vepstas i slutten av 1998 og begynnelsen av 1999, frembragte en uavhengig Linux-distribusjon, men ble senere forkastet. Den 18. desember 1999 lanserte IBM en samling patcher til versjon 2.2.13 av Linux-kjernen, og dette ble begynnelsen på dagens Linuz on System z. Den formelle produktlanserinen var i 2000.
| Linux on System z er en fellesbetegnelse på flere 64-biter utgaver av operativsystemet Linux, som er laget for å kjøre på stormaskiner fra IBM, særlig på maskiner som er bygd opp omkring arkitekturen z/Architecture. Betegnelsen omfatter Linux on zEnterprise 196, Linux on System z10, Linux on System z9, Linux on zSeries, Linux/390, zLinux, z/Linux, m.fl.
Linux on System z oppstod fra to separate bestrebelser på å portere Linux til IBMs største maskiner. Det første forsøket var «Bigfoot»-prosjektet. Det ble ledet av Linas Vepstas i slutten av 1998 og begynnelsen av 1999, frembragte en uavhengig Linux-distribusjon, men ble senere forkastet. Den 18. desember 1999 lanserte IBM en samling patcher til versjon 2.2.13 av Linux-kjernen, og dette ble begynnelsen på dagens Linuz on System z. Den formelle produktlanserinen var i 2000.
== Referanser == | Linux on System z er en fellesbetegnelse på flere 64-biter utgaver av operativsystemet Linux, som er laget for å kjøre på stormaskiner fra IBM, særlig på maskiner som er bygd opp omkring arkitekturen z/Architecture. Betegnelsen omfatter Linux on zEnterprise 196, Linux on System z10, Linux on System z9, Linux on zSeries, Linux/390, zLinux, z/Linux, m. | 3,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vought | 2023-02-04 | Vought | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyprodusenter fra USA', 'Kategori:Forsvarsindustriselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper etablert i 1917'] | Vought er en USA-basert flyprodusent. Vought har levert en rekke fly, fremfor alt til US Navy, mens virksomheten i dag er sentrert om underleveranser til andre flyprodusenter.
Virksomheten har hatt en rekke forskjellige eiere og operert under flere navn, bl.a. Lewis and Vought Corporation, Chance Vought, Vought-Sikorsky, LTV Aerospace (del av Ling-Temco-Vought), Vought Aircraft Companies, og drives nå under navnet Vought Aircraft Industries.
Vought ble etablert av Chance M. Vought og Birdseye Lewis i 1917. I 1928 ble virksomheten kjøpt av United Aircraft and Transport Corporation som noen år senere ble til United Aircraft Corporation, den første av mange reorganiseringer og kjøp. På 1920- og 1930-tallet spesialiserte Vought Aircraft og Chance Vought seg på jagerfly og andre fly som opererer fra hangarskipene til United States Navy, som var deres største kunde. Chance Vought produserte tusenvis av fly under andre verdenskrig inkludert Vought F4U Corsair, som frem til 1953 ble laget i 12 571 eksemplarer.
Selskapets fly er også levert til:
Argentina, (26 Corsair F4U-5/5N/5NL fra 1956 til 1968 på hangarskipet ARA Independencia).
El Salvador, (25 Corsair F4U/FG-1D fra 1957 til 1976)
Frankrike, (25 Corsair AU-1 og 94 F4U-7 fra 1954 til 1964)
Honduras, (19 Corsair fra 1956 til 1979)
New Zealand, (368 Corsair F4U-1 og 60 FG-1D fra 1944 til 1949) og
Storbritannia, (2 012 Corsair under 2. verdenskrig).Vought ble uavhengig igjen i 1954 og ble så kjøpt av Ling-Temco-Vought i 1961. Under den kalde krigen produserte selskapet en rekke fly og missiler. Virksomheten ble solgt videre fra LTV og eid i forskjellig grad av Carlyle Group og Northrop Grumman tidlig på 1990-tallet. Det ble så kjøpt 100% av Carlyle, fikk navnet Vought Aircraft Industries og drives i dag med hovedkvarter i Dallas i Texas.
Andre fly i større produksjonsvolum er Vought A-7 Corsair II (1 569 stk), Vought OS2U Kingfisher (1 519 stk), Vought F-8 Crusader (1 219 stk), Vought O2U Corsair (580 stk), Vought F7U Cutlass (320 stk) og Vought SB2U Vindicator (260 stk). Vought står også bak missiler og missilsystemer som M270 MLRS, ASM-135 ASAT, MGM-52 Lance, SSM-N-8 Regulus og rakettsystemet Scout.
| Vought er en USA-basert flyprodusent. Vought har levert en rekke fly, fremfor alt til US Navy, mens virksomheten i dag er sentrert om underleveranser til andre flyprodusenter.
Virksomheten har hatt en rekke forskjellige eiere og operert under flere navn, bl.a. Lewis and Vought Corporation, Chance Vought, Vought-Sikorsky, LTV Aerospace (del av Ling-Temco-Vought), Vought Aircraft Companies, og drives nå under navnet Vought Aircraft Industries.
Vought ble etablert av Chance M. Vought og Birdseye Lewis i 1917. I 1928 ble virksomheten kjøpt av United Aircraft and Transport Corporation som noen år senere ble til United Aircraft Corporation, den første av mange reorganiseringer og kjøp. På 1920- og 1930-tallet spesialiserte Vought Aircraft og Chance Vought seg på jagerfly og andre fly som opererer fra hangarskipene til United States Navy, som var deres største kunde. Chance Vought produserte tusenvis av fly under andre verdenskrig inkludert Vought F4U Corsair, som frem til 1953 ble laget i 12 571 eksemplarer.
Selskapets fly er også levert til:
Argentina, (26 Corsair F4U-5/5N/5NL fra 1956 til 1968 på hangarskipet ARA Independencia).
El Salvador, (25 Corsair F4U/FG-1D fra 1957 til 1976)
Frankrike, (25 Corsair AU-1 og 94 F4U-7 fra 1954 til 1964)
Honduras, (19 Corsair fra 1956 til 1979)
New Zealand, (368 Corsair F4U-1 og 60 FG-1D fra 1944 til 1949) og
Storbritannia, (2 012 Corsair under 2. verdenskrig).Vought ble uavhengig igjen i 1954 og ble så kjøpt av Ling-Temco-Vought i 1961. Under den kalde krigen produserte selskapet en rekke fly og missiler. Virksomheten ble solgt videre fra LTV og eid i forskjellig grad av Carlyle Group og Northrop Grumman tidlig på 1990-tallet. Det ble så kjøpt 100% av Carlyle, fikk navnet Vought Aircraft Industries og drives i dag med hovedkvarter i Dallas i Texas.
Andre fly i større produksjonsvolum er Vought A-7 Corsair II (1 569 stk), Vought OS2U Kingfisher (1 519 stk), Vought F-8 Crusader (1 219 stk), Vought O2U Corsair (580 stk), Vought F7U Cutlass (320 stk) og Vought SB2U Vindicator (260 stk). Vought står også bak missiler og missilsystemer som M270 MLRS, ASM-135 ASAT, MGM-52 Lance, SSM-N-8 Regulus og rakettsystemet Scout.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Vought – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vought er en USA-basert flyprodusent. Vought har levert en rekke fly, fremfor alt til US Navy, mens virksomheten i dag er sentrert om underleveranser til andre flyprodusenter. | 3,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mads_Pedersen | 2023-02-04 | Mads Pedersen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Mads Pedersen er navnet til flere personer:
Mads Pedersen (fotballspiller) - dansk fotballspiller, født 1993
Mads Pedersen (syklist) - dansk syklist, født 1995 | Mads Pedersen er navnet til flere personer:
Mads Pedersen (fotballspiller) - dansk fotballspiller, født 1993
Mads Pedersen (syklist) - dansk syklist, født 1995 | Mads Pedersen er navnet til flere personer: | 3,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patent-_og_Varem%C3%A6rkestyrelsen | 2023-02-04 | Patent- og Varemærkestyrelsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske direktorater', 'Kategori:Etableringer i 1880', 'Kategori:Opphavsrett'] | Patent- og Varemærkestyrelsen er et forvaltningsorgan under Økonomi- og Erhvervsministeriet som har til formål å beskytte den industrielle opphavsrett, herunder design, bruksmodeller og registrerte varemerker. Organet ble opprettet i 1880 som Patentkommissionen. Fra 1924 til 1999 het organet Patentdirektoratet.
Patent- og Varemærkestyrelsen yter erhvervsservice i form av informasjoner, løsninger på oppgaver, kurs og internasjonalt samarbeid.
Organet er plassert i Taastrup og beskjeftiger 245 medarbeidere.
| Patent- og Varemærkestyrelsen er et forvaltningsorgan under Økonomi- og Erhvervsministeriet som har til formål å beskytte den industrielle opphavsrett, herunder design, bruksmodeller og registrerte varemerker. Organet ble opprettet i 1880 som Patentkommissionen. Fra 1924 til 1999 het organet Patentdirektoratet.
Patent- og Varemærkestyrelsen yter erhvervsservice i form av informasjoner, løsninger på oppgaver, kurs og internasjonalt samarbeid.
Organet er plassert i Taastrup og beskjeftiger 245 medarbeidere.
== Eksterne lenker ==
Patent- og Varemærkestyrelsens hjemmeside | Patent- og Varemærkestyrelsen er et forvaltningsorgan under Økonomi- og Erhvervsministeriet som har til formål å beskytte den industrielle opphavsrett, herunder design, bruksmodeller og registrerte varemerker. Organet ble opprettet i 1880 som Patentkommissionen. | 3,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_Milit%C3%A6rpoliticenter | 2023-02-04 | Forsvarets Militærpoliticenter | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Danmarks forsvar', 'Kategori:Dansk politi', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Militærpoliti', 'Kategori:Språkvask 2018-06'] | Forsvarets Militærpoliticenter er en av det danske forsvarets vernsfelles avdelinger under Trænregimentet.
Avdelingen ble opprettet 1. januar 2015 ved en sammenslåing av Hærens, Søværnets og Flyvevåbnets forskjellige militærpolitiavdelinger til én enkelt plassert ved Aalborg Kaserner, organisatorisk underlagt Trænregimentet.
Forsvarets militærpoliti består av cirka 350 ansatte som er lett gjenkjennelige på den røde beret, den hvite fløytesnor over venstre skulder og det sorte lærarmbind på høyre overarm med hvid påskrift «MP».
Historisk går avdelingen tilbake til det danske militærpoliti som ble opprettet i mars 1947 som følge av at de allierte krevde at de danske styrker ble fulgt av sådant et korps. Selve ideen om et militærpolitikorps stammer dog helt tilbake fra det 16. århundre, da man hadde profossen og «stokkeknekter». | Forsvarets Militærpoliticenter er en av det danske forsvarets vernsfelles avdelinger under Trænregimentet.
Avdelingen ble opprettet 1. januar 2015 ved en sammenslåing av Hærens, Søværnets og Flyvevåbnets forskjellige militærpolitiavdelinger til én enkelt plassert ved Aalborg Kaserner, organisatorisk underlagt Trænregimentet.
Forsvarets militærpoliti består av cirka 350 ansatte som er lett gjenkjennelige på den røde beret, den hvite fløytesnor over venstre skulder og det sorte lærarmbind på høyre overarm med hvid påskrift «MP».
Historisk går avdelingen tilbake til det danske militærpoliti som ble opprettet i mars 1947 som følge av at de allierte krevde at de danske styrker ble fulgt av sådant et korps. Selve ideen om et militærpolitikorps stammer dog helt tilbake fra det 16. århundre, da man hadde profossen og «stokkeknekter». | Forsvarets Militærpoliticenter er en av det danske forsvarets vernsfelles avdelinger under Trænregimentet. | 3,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologi%C3%A5ret_1614 | 2023-02-04 | Arkeologiåret 1614 | ['Kategori:Arkeologiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1614', 'Kategori:Vitenskap i 1614'] | Arkeologiåret 1614 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1614.
| Arkeologiåret 1614 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1614.
== Funn ==
Scipio-gravstedet blir oppdaget i Roma. Titulus av L. Cornelius blir utgitt i 1617 av Giacomo Sirmondo i Antiquae inscriptionis, qua L. Scipionis Barbati, filii expressum est elogium, explanatio.
== Fødsler ==
Curzio Inghirami, italiensk arkeolog (død 1655)
== Dødsfall ==
== Referanser == | Arkeologiåret 1614 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1614. | 3,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABIndependence_of_the_Seas%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Independence of the Seas» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Royal Caribbean Internationals skip', 'Kategori:Skip bygget i Finland', 'Kategori:Skip fra 2008'] | MS «Independence of the Seas» er et cruiseskip i Freedom-klassen eid av Royal Caribbean International som ble operativt i april 2008. Skipet med 15 dekk har en kapasitet på 4 370 passasjerer og har en besetning på opptil 1 360 personer. Hun ble bygd ved Perno verft i Åbo i Finland som også bygde MS «Freedom of the Seas» og MS «Liberty of the Seas», som er hennes søsterskip i Freedom-klassen. Med sine 154 407 bruttotonn ble hun sammen med «Freedom of the Seas» og «Liberty of the Seas» det største cruiseskipet noensinne lagd. Hun er 339 meter lang og har en marsjfart på 21,6 knop (40,0 km/t). Skipet opererer fra Fort Lauderdale i Florida, USA.
«Independence of the Seas» er det tredje skipet i Freedom-klassen. I oktober 2009 overtok MS «Oasis of the Seas» (det første skipet i Oasis-klassen ) tittelen som verdens største skip.
| MS «Independence of the Seas» er et cruiseskip i Freedom-klassen eid av Royal Caribbean International som ble operativt i april 2008. Skipet med 15 dekk har en kapasitet på 4 370 passasjerer og har en besetning på opptil 1 360 personer. Hun ble bygd ved Perno verft i Åbo i Finland som også bygde MS «Freedom of the Seas» og MS «Liberty of the Seas», som er hennes søsterskip i Freedom-klassen. Med sine 154 407 bruttotonn ble hun sammen med «Freedom of the Seas» og «Liberty of the Seas» det største cruiseskipet noensinne lagd. Hun er 339 meter lang og har en marsjfart på 21,6 knop (40,0 km/t). Skipet opererer fra Fort Lauderdale i Florida, USA.
«Independence of the Seas» er det tredje skipet i Freedom-klassen. I oktober 2009 overtok MS «Oasis of the Seas» (det første skipet i Oasis-klassen ) tittelen som verdens største skip.
== Bildegalleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9349681 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Independence of the Seas» – DNVs skipsregister
(en) MS «Independence of the Seas» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | Nassau | 3,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RISC_Single_Chip | 2023-02-04 | RISC Single Chip | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IBM mikroprosessorer', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1992', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:POWER mikroprosessorer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | RISC Single Chip eller RSC er en 32-biter RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Det er en implementasjon av arkitekturen IBM POWER, og en nedskalert enkelt-brikke utgave av POWER1, som bestod av flere brikker. RSC bestod av tre utførende enheter: en heltallsenhet, en desimaltallsenhetog en branch-prosessor. Den hadde et integrert nivå-1 hurtigminne på 8 Kb delt på data og instruksjoner, og en integrert minnehåndterer.
RSC kom i klokkefrekvenser på 33 og 45 Mhz. Den ble brukt i de rimeligste modellene av arbeidsstasjonene IBM RS/6000, som f.eks. Modell 220 og 230. | RISC Single Chip eller RSC er en 32-biter RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Det er en implementasjon av arkitekturen IBM POWER, og en nedskalert enkelt-brikke utgave av POWER1, som bestod av flere brikker. RSC bestod av tre utførende enheter: en heltallsenhet, en desimaltallsenhetog en branch-prosessor. Den hadde et integrert nivå-1 hurtigminne på 8 Kb delt på data og instruksjoner, og en integrert minnehåndterer.
RSC kom i klokkefrekvenser på 33 og 45 Mhz. Den ble brukt i de rimeligste modellene av arbeidsstasjonene IBM RS/6000, som f.eks. Modell 220 og 230. | RISC Single Chip eller RSC er en 32-biter RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Det er en implementasjon av arkitekturen IBM POWER, og en nedskalert enkelt-brikke utgave av POWER1, som bestod av flere brikker. | 3,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ari_Pulkkinen | 2023-02-04 | Ari Pulkkinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske komponister', 'Kategori:Finske musikere', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn'] | Ari Pulkkinen (født 1982 i Helsingfors) er en finsk spillmusikkomponist, musiker og lyddesigner. Han er mest kjent for musikken til spillet Angry Birds.
| Ari Pulkkinen (født 1982 i Helsingfors) er en finsk spillmusikkomponist, musiker og lyddesigner. Han er mest kjent for musikken til spillet Angry Birds.
== Biografi ==
Pulkkinen begynte å spille piano som seksåring, og komponerte sin første sang når han var 12 år. Han var aktiv i Demoscenen der han laget musikk ved hjelp av Tracker-programvare. Han vant mange konkurranser og lagde sitt første album til freeware-spillet Starfight VI: Gatekeepers i 1999.
Mellom 2003 og 2008 var han ansatt som lydregissør i spillselskapet Frozenbyte. Der laget han blant annet soundtrackene til spillene Shadowgrounds, Shadowgrounds: Survivor og Trine. Deretter startet han sitt eget firma og har senere laget soundtrack og lyddesign til over 20 videospill, som Angry Birds, Dead Nation, Trine 2, Outland og Super Stardust HD. Ari gir ut musikken på sin egen label AriTunes.
Den 2. september 2011 ble Angry Birds-kjenningsmelodien fremført av London Philharmonic Orchestra. Dette var første gang Pulkkinens musikk ble spilt av et fullt orkester.
4. oktober 2011 vant Ari Best Finnish Game Developer in 2011 Award for sine bidrag til den finske spillindustrien.
== Arbeider ==
Starfight VI: Gatekeepers (2000)
Shadowgrounds (2005)
Super Stardust HD (2007)
Shadowgrounds: Survivor (2007)
Trine (2009)
Angry Birds (2009)
Dead Nation (2010)
Outland (video game) (2011)
Bike Baron (2011)
Trine 2 (2011)
Super Stardust Delta (2012)
Trine 2: Goblin Menace (2012)
Angry Birds Trilogy (2012)
Resogun (2013)
Trine 3: The Artifacts of Power (2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Ari Pulkkinen på Internet Movie Database
(en) Ari Pulkkinen på Discogs
(en) Ari Pulkkinen på Discogs
(en) Ari Pulkkinen på MusicBrainz
(en) Ari Pulkkinen på MusicBrainz | Helsingfors | 3,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnar | 2023-02-04 | Arnar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Arnar er et norsk og islandsk mannsnavn.
| Arnar er et norsk og islandsk mannsnavn.
== Etymologi ==
Arnar er et relativt nylaget navn dannet av leddene arn, «ørn», og her, «kriger». Navnet kan også være en forlenget form av Arne, en kortform av navn som begynner på arn-.
Arner er en variant av Arne eller Arnar.
== Utbredelse ==
Formen Arner er kjent brukt i Norge i 1520, og igjen fra 1731. Arnar er kjent brukt første gang i Norge i 1901.
Arnar har vært et vanlig navn på Island fra 1960-årene.
Arnar er i dag et vanlig navn på Island, men er lite utbredt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Arnar og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Olav Arnar Bø (født 1953), norsk bonde og tidligere rektor
Viktor Arnar Ingólfsson (født 1955), islandsk krimforfatter
Arnar Lyche (født 1964), norsk forfatter
Håvid Arnar Engmark (født 1969), norsk musiker
Arnar Førsund (født 1986), norsk fotballspiller
Arnar Darri Pétursson (født 1991), islandsk fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Arnar
(en) Think Baby Names: Arnar | Arnar er et norsk og islandsk mannsnavn. | 3,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Titor | 2023-02-04 | John Titor | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Internettfenomener', 'Kategori:Tidsreiser'] | John Titor er et navn brukt ved en rekke elektroniske oppslagstavler og internettforum rundt 2000 til 2001 av en bruker som påsto å være en tidsreiser fra år 2036 ved å poste flere meldinger relatert til tidsreising.
| John Titor er et navn brukt ved en rekke elektroniske oppslagstavler og internettforum rundt 2000 til 2001 av en bruker som påsto å være en tidsreiser fra år 2036 ved å poste flere meldinger relatert til tidsreising.
== Eksterne lenker ==
(en) John Titor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | John Titor er et navn brukt ved en rekke elektroniske oppslagstavler og internettforum rundt 2000 til 2001 av en bruker som påsto å være en tidsreiser fra år 2036 ved å poste flere meldinger relatert til tidsreising. | 3,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Ankersen | 2023-02-04 | Rasmus Ankersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Danske fotballtrenere', 'Kategori:Danske sakprosaforfattere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Midtjylland', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Herning', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rasmus Ankersen (født 22. september 1983 i Herning) er en dansk forfatter og styreformann i FC Midtjylland. Ankersen har utgitt bøkene En vinders DNA, Leder DNA, Opdragelse af en vinder, Guldminerne og Sult i paradis på Forlaget Turbulenz.
Ankersen jobber også som mentaltrener og sparringspartner for toppidrettsutøvere og ledere. En viktig basis for rådgivningen er at Ankersen har reist rundt i verden i seks måneder for å studere ekstreme prestasjonsmiljøer innen sport, blant annet jamaicansk sprint, russisk tennis og sørkoreansk golf
Ankersen er foredragsholder innen temaene motivasjon, vinnermentalitet og ledelse. I 2010 skrev Ankersen et innlegg i statsminister Lars Løkke Rasmussens bok Den danske drøm. Innlegget handlet om å skape sult i paradis, noe som ofte er tema for foredragene hans. Problemstillingen er hvordan man skal skape en brennende ambisjon uten at det er krise. I tillegg fokuserer han på at talent er overvurdert, og teknikker for å skape vinnere og motivere et team til topp prestasjoner.
Ankersen har bakgrunn som fotballspiller og innehar UEFAs A-trenerlisens. Etter at London-investoren Matt Benham kjøpte FC Midtjylland ble Ankersen hentet inn som styreformann. Duoen leder klubben med statistikk og nøkkeltall som mål på trenerens prestasjoner, ikke tabellplasseringen alene. Begrunnelsen er at tilfeldigheter kan avgjøre enkeltkamper, selv om prestasjonene isolert sett var gode nok til å vinne. I Midtjylland har tre viktige fokusområder vært å komme til flest mulig avslutninger innenfor sekstenmeteren, mye trening på dødballer og å unngå å hente spillere fra det overprisede danske markedet. I pausen på kampene mottar trenerne tekstmeldinger med statistikk som de kan bruke til å gi enkeltspillere forbedringstips til 2. omgang. Omleggingen av FC Midtjylland har ført klubben fra å være en middelmådighet i dansk fotball til å styre mot seriegull, foran mer pengesterke FC København. Benham bruker FC Midtjylland som uttestingsarena for prinsipper han vil innføre for å føre Matt Benhams andre klubb Brentford FC opp i Premier League.
| Rasmus Ankersen (født 22. september 1983 i Herning) er en dansk forfatter og styreformann i FC Midtjylland. Ankersen har utgitt bøkene En vinders DNA, Leder DNA, Opdragelse af en vinder, Guldminerne og Sult i paradis på Forlaget Turbulenz.
Ankersen jobber også som mentaltrener og sparringspartner for toppidrettsutøvere og ledere. En viktig basis for rådgivningen er at Ankersen har reist rundt i verden i seks måneder for å studere ekstreme prestasjonsmiljøer innen sport, blant annet jamaicansk sprint, russisk tennis og sørkoreansk golf
Ankersen er foredragsholder innen temaene motivasjon, vinnermentalitet og ledelse. I 2010 skrev Ankersen et innlegg i statsminister Lars Løkke Rasmussens bok Den danske drøm. Innlegget handlet om å skape sult i paradis, noe som ofte er tema for foredragene hans. Problemstillingen er hvordan man skal skape en brennende ambisjon uten at det er krise. I tillegg fokuserer han på at talent er overvurdert, og teknikker for å skape vinnere og motivere et team til topp prestasjoner.
Ankersen har bakgrunn som fotballspiller og innehar UEFAs A-trenerlisens. Etter at London-investoren Matt Benham kjøpte FC Midtjylland ble Ankersen hentet inn som styreformann. Duoen leder klubben med statistikk og nøkkeltall som mål på trenerens prestasjoner, ikke tabellplasseringen alene. Begrunnelsen er at tilfeldigheter kan avgjøre enkeltkamper, selv om prestasjonene isolert sett var gode nok til å vinne. I Midtjylland har tre viktige fokusområder vært å komme til flest mulig avslutninger innenfor sekstenmeteren, mye trening på dødballer og å unngå å hente spillere fra det overprisede danske markedet. I pausen på kampene mottar trenerne tekstmeldinger med statistikk som de kan bruke til å gi enkeltspillere forbedringstips til 2. omgang. Omleggingen av FC Midtjylland har ført klubben fra å være en middelmådighet i dansk fotball til å styre mot seriegull, foran mer pengesterke FC København. Benham bruker FC Midtjylland som uttestingsarena for prinsipper han vil innføre for å føre Matt Benhams andre klubb Brentford FC opp i Premier League.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rasmus Ankersen – Transfermarkt (manager)
Offisielt nettsted | Rasmus Ankersen (født 22. september 1983 i Herning) er en dansk forfatter og styreformann i FC Midtjylland. | 3,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtbanespiller | 2023-02-04 | Midtbanespiller | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Posisjon (fotball)'] | En midtbanespiller er den posisjonen i fotball som ligger midt på banen. Oppgaven til midtbanespillerne er å være bindeleddet mellom angriperne og forsvarerne til laget, det vil si å skape målsjanser for laget sitt, i tillegg til å hindre motstanderne i å skape målsjanser.
Midtbanespillere kan deles inn i sentrale, inkludert defensive og offensive midtbanespillere, og vinger.
| En midtbanespiller er den posisjonen i fotball som ligger midt på banen. Oppgaven til midtbanespillerne er å være bindeleddet mellom angriperne og forsvarerne til laget, det vil si å skape målsjanser for laget sitt, i tillegg til å hindre motstanderne i å skape målsjanser.
Midtbanespillere kan deles inn i sentrale, inkludert defensive og offensive midtbanespillere, og vinger.
== Sentral midtbanespiller ==
Sentrale midtbanespillere, eller indreløpere, (på engelsk centre midfielder eller central midfielder) har utgangspunkt sentralt i banen. De kan ha både offensive og defensive oppgaver. I moderne fotball handler mye av spillet om å vinne kampen sentralt på banen. Derfor spiller mange lag med tre sentrale midtbanespillere.
== Defensiv midtbanespiller ==
Den defensive midtbanespilleren (engelsk defensive midfielder) har i hovedsak som oppgave å hindre motstanderne å skape målsjanser. Utgangsposisjonen er ofte dypt i banen, foran sine egne midtstoppere. I den posisjonen kan de både markere bort angriperne til motstanderne, men også støte fremover mot de sentrale midtbanespillerne til motstanderlaget.
En defensiv midtbanespiller kan også ha en viktig rolle i oppbyggingen av spillet. Fra den dype posisjonen sin på midtbanen kan den defensive midtbanespilleren ha bra overblikk over spillet og en dyktig pasningsspiller kan fra den posisjonen kontrollere tempoet i kampen og sette i gang angrep med forløsende langballer. På italiensk blir denne rollen kalt regista, regissør, siden spilleren har som oppgave å styre og dirigere spillet til laget.
== Offensiv midtbanespiller ==
En offensiv midtbanespiller (på engelsk offensive midfielder eller attacking midfielder) har en liknende rolle som hengende spiss. Rollen innebærer en utgangsposisjon som er foran de andre sentrale midtbanespillerne og oppgavene til spilleren foregår hovedsakelig på den offensive banehalvdelen. Gjennom kreativitet, fantasi og teknikk forventes spilleren å være den som skaper målsjanser for laget sitt. På italiensk kalles ofte rollen for trequartista og indikerer at spilleren opererer i den tredje «kvarten», mellom den andre, midtbanen, og den fjerde, angrepet. Spilleren kan også ha mer defensive oppgaver, for eksempel forstyrre den spilleoppbyggende defensive midtbanespilleren hos motstanderlaget.
== Ving ==
En ving eller kantspiller (på engelsk winger, wing-half eller outside midfielder) er en offensiv spiller med utgangspunkt på kanten. En ving kan, etter hvor høyt opp i banen han starter, regnes som både angriper og midtbanespiller. Rollen til vingen var tradisjonelt å gjennom fart og teknikk ta seg forbi sidebackene til motstanderne for å så innlegg mot midten. I moderne fotball har mange lag valgt å benytte seg av vinger som isteden går innover i banen for å komme på skuddhold. Denne posisjonen blir på engelsk kalt inverted winger.
== Referanser == | En midtbanespiller er den posisjonen i fotball som ligger midt på banen. Oppgaven til midtbanespillerne er å være bindeleddet mellom angriperne og forsvarerne til laget, det vil si å skape målsjanser for laget sitt, i tillegg til å hindre motstanderne i å skape målsjanser. | 3,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/May_Britt_Drugli | 2023-02-04 | May Britt Drugli | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske pedagogikkprofessorer', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | May Britt Drugli (født 1958) er en norsk pedagog, (dr.philos.) og professor i pedagogikk ved NTNU. Hennes forskningsområder er lærer–elev-relasjonen i barnehage og skole; små barn i barnehage; psykisk helse i barnehage og skole samt barn med adferdsvansker.
I 2013 fikk VG utført en undersøkelse som viste at både små og store barn smittes av foreldrenes stress. Drugli ble brukt som ekspertkommentator av flere medier i forbindelse med denne undersøkelsen. Hun har også selv utført forskning på barns stressnivå.Hun har sin utdannelse fra UiO og NTNU.
I 1985 ble hun cand.paed. ved UiO med en hovedoppgave der hun vurderte mødrehjemmenes rolle, og i 2007 fikk hun sin doktorgrad (dr.philos.) ved NTNU, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), med avhandlingen Young children treated because of ODD/CD : conduct problems and social competence in day-care and school settings.Hun har i størstedelen av karrieren arbeidet med utviklingsarbeid og forskning, og blant annet ledet flere forskningsprosjekter, men den første tiden etter avsluttet utdannelse i 1985, hadde hun også stillinger ved barnehjem og spedbarnssenter.
Fra 2012 har hun vært ansatt som professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) ved NTNU. Fra 2014 er hun i tillegg professor II ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark. I perioden 2012–2013 var hun forsker i 20% stilling ved Spedbarnsnettverket, RBUP Øst, Oslo.
Forskning viser at mange små barn bruker hele 4–5 måneder på å venne seg til å være barnehage [sic]. Både studier som måler stresshormonet kortisol og studier som observerer barnas uttrykk og adferd viser det samme. Dette indikerer at små barn bruker mye energi og krefter på å tilpasse seg sitt nye liv. Både foreldre og barnehagepersonalet bør derfor være svært opptatt av å gjøre sitt ytterste for å sikre en god barnehagestart for ettåringen.
| May Britt Drugli (født 1958) er en norsk pedagog, (dr.philos.) og professor i pedagogikk ved NTNU. Hennes forskningsområder er lærer–elev-relasjonen i barnehage og skole; små barn i barnehage; psykisk helse i barnehage og skole samt barn med adferdsvansker.
I 2013 fikk VG utført en undersøkelse som viste at både små og store barn smittes av foreldrenes stress. Drugli ble brukt som ekspertkommentator av flere medier i forbindelse med denne undersøkelsen. Hun har også selv utført forskning på barns stressnivå.Hun har sin utdannelse fra UiO og NTNU.
I 1985 ble hun cand.paed. ved UiO med en hovedoppgave der hun vurderte mødrehjemmenes rolle, og i 2007 fikk hun sin doktorgrad (dr.philos.) ved NTNU, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), med avhandlingen Young children treated because of ODD/CD : conduct problems and social competence in day-care and school settings.Hun har i størstedelen av karrieren arbeidet med utviklingsarbeid og forskning, og blant annet ledet flere forskningsprosjekter, men den første tiden etter avsluttet utdannelse i 1985, hadde hun også stillinger ved barnehjem og spedbarnssenter.
Fra 2012 har hun vært ansatt som professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) ved NTNU. Fra 2014 er hun i tillegg professor II ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark. I perioden 2012–2013 var hun forsker i 20% stilling ved Spedbarnsnettverket, RBUP Øst, Oslo.
Forskning viser at mange små barn bruker hele 4–5 måneder på å venne seg til å være barnehage [sic]. Både studier som måler stresshormonet kortisol og studier som observerer barnas uttrykk og adferd viser det samme. Dette indikerer at små barn bruker mye energi og krefter på å tilpasse seg sitt nye liv. Både foreldre og barnehagepersonalet bør derfor være svært opptatt av å gjøre sitt ytterste for å sikre en god barnehagestart for ettåringen.
== Bibliografi (utvalg) ==
2010 – Liten i barnehagen : forskning, teori og praksis (fagbok)
2014 – «God start for ettåringen». Aftenposten, 23. juli 2014 (kronikk)
=== Vitenskapelige artikler ===
2010 – Drugli, MB, Larsson, B, Fossum, S, Mørch, WT. Five-to six-year outcome and its prediction for children with ODD/CD treated with parent training. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 51, 559-566
2011 – Drugli, MB, Klöckner, C & Larsson, B: Do demographic factors, school functioning, quality of student-teacher relationships as rated by teachers predict internalizing and externalizing problems among Norwegian schoolchildren? Evaluation and Research in Education, 4, 243-254
2011 – Drugli, MB & Undheim, AM. Relationships between young children in full-time day care and their caregivers: A qualitative study of parental and caregiver perspectives. Early Child Development and Care, 182, 1155-1165
== Referanser ==
== Kilder ==
Druglis profilside, med CV, NTNU (Besøkt 21. april 2015)
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av May Britt Drugli i BIBSYS
(no) Publikasjoner av May Britt Drugli i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Ettåringen i barnehagen med May Britt Drugli. Publisert på YouTube 22. august 2014. Produsert av RKBU Midt-Norge (Sett 21. april 2015) | __NOTOC__ | 3,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2005 | 2023-02-04 | EM i friidrett innendørs 2005 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 2005', 'Kategori:Friidrett i 2005', 'Kategori:Friidrett i Spania', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2005', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Spania', 'Kategori:Sport i Europa i 2005', 'Kategori:Sport i Madrid'] | Det 28. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 4. til 6. mars 2005 i Palacio de Deportes i Spanias hovedstad Madrid.
| Det 28. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 4. til 6. mars 2005 i Palacio de Deportes i Spanias hovedstad Madrid.
== Menn ==
=== 60 m ===
Dato: 5. mars, 20:00
=== 200 m ===
Dato: 6. mars, 16:45
=== 400 m ===
Dato: 5. mars, 19:30
=== 800 m ===
Dato: 6. mars, 17:45
=== 1500 m ===
Dato: 6. mars, 19:15
=== 3000 m ===
Dato: 5. mars, 20:15
=== 60 m hekk ===
Dato: 6. mars, 18:15
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 6. mars, 19:00
=== Høydehopp ===
Dato: 6. mars, 17:35
=== Stavsprang ===
Dato: 5. mars, 17:30
=== Lengdehopp ===
Dato: 6. mars, 18:05
=== Tresteg ===
Dato: 5. mars, 17:05
=== Kulestøt ===
Dato: 5. mars, 19:10
=== Sjukamp ===
Dato: 5.–6. mars
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Dato: 5. mars, 19:45
=== 200 m ===
Dato: 6. mars, 16:30
=== 400 m ===
Dato: 5. mars, 19:15
=== 800 m ===
Dato: 6. mars, 17:20
=== 1500 m ===
Dato: 5. mars, 19:00
=== 3000 m ===
Dato: 6. mars, 17:30
Tyrkiske Tezeta Desalegn-Dengersa fikk opprinneslig sølv, men ble senere diskvalifisert på grunn av doping.
=== 60 m hekk ===
Dato: 6. mars, 18:00
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 6. mars, 18:35
=== Høydehopp ===
Dato: 5. mars, 18:20
=== Stavsprang ===
Dato: 6. mars, 16:50
=== Lengdehopp ===
Dato: 5. mars, 18:50
=== Tresteg ===
Dato: 6. mars, 16:35
=== Kulestøt ===
Dato: 5. mars, 17:15
=== Femkamp ===
Dato: 4. mars
Femkamp bestod av 60 meter hekk, høydehopp, kulestøt, lengdesprang og 800 meter.
== Medaljeoversikt ==
== Forkortelser ==
CR: Europarekord innendørs
DNS: nicht zum Start angetreten
DQ: diskvalifisert
NM: Ingen gyldige forsøk
NR: Nasjonal rekord
PB: Personlig rekord
SB: Personlig sesongbestenotering
WL: Årsbestenotering i verden
WR: Verdensrekord
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Athletic Association - 28th European Athletics Indoor Championships Madrid ESP 4 - 6 March Indoor | | arena = Palacio de Deportes | 3,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aim%C3%A9_Jacquet | 2023-02-04 | Aimé Jacquet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Saint-Étienne', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique Lyon', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for AS Nancy', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Girondins de Bordeaux', 'Kategori:Fotballtrenere for Montpellier HSC', 'Kategori:Fotballtrenere for Olympique Lyon', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Franske fotballtrenere', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Loire', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Trenere for Frankrikes herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Æreslegionen'] | Aimé Jacquet (født 27. november 1941) er en fransk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente Frankrike.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1998, der laget hans vant gull .
| Aimé Jacquet (født 27. november 1941) er en fransk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente Frankrike.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1998, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Aimé Jacquet – Munzinger Sportsarchiv
(en) Aimé Jacquet – FIFA
(en) Aimé Jacquet – Transfermarkt
(en) Aimé Jacquet – Transfermarkt (manager)
(en) Aimé Jacquet – national-football-teams.com
(en) Aimé Jacquet – FootballDatabase.eu
(en) Aimé Jacquet – EU-Football.info
(en) Aimé Jacquet – EU-Football.info (manager) | Aimé Jacquet (født 27. november 1941) er en fransk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente . | 3,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Bilardo | 2023-02-04 | Carlos Bilardo | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Español', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballtrenere for Deportivo Cali', 'Kategori:Fotballtrenere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballtrenere for San Lorenzo', 'Kategori:Fotballtrenere for Sevilla FC', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Trenere for Argentinas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Colombias herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Guatemalas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Libyas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1990'] | Carlos Bilardo (født 16. mars 1939) er en argentinsk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente Argentina.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
| Carlos Bilardo (født 16. mars 1939) er en argentinsk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente Argentina.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1986, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Carlos Salvador Bilardo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Carlos Bilardo – Munzinger Sportsarchiv
(en) Carlos Bilardo – Olympedia
(en) Carlos Bilardo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlos Bilardo – UEFA
(en) Carlos Bilardo – Transfermarkt
(en) Carlos Bilardo – Transfermarkt (manager)
(en) Carlos Bilardo – WorldFootball.net
(en) Carlos Bilardo – FootballDatabase.eu | Carlos Bilardo (født 16. mars 1939) er en argentinsk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente . | 3,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%A9sar_Luis_Menotti | 2023-02-04 | César Luis Menotti | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Argentinske fotballtrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for CA Juventus', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fotballspillere for Rosario Central', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Atlético de Madrid', 'Kategori:Fotballtrenere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballtrenere for CA River Plate', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Atlético Huracán', 'Kategori:Fotballtrenere for Club Puebla', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Barcelona', "Kategori:Fotballtrenere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballtrenere for Peñarol', 'Kategori:Fotballtrenere for Rosario Central', 'Kategori:Fotballtrenere for Tecos FC', 'Kategori:Fotballtrenere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Rosario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Trenere for Argentinas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Mexicos herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1982'] | César Luis Menotti (født 5. november 1938) er en argentinsk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente Argentina.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
| César Luis Menotti (født 5. november 1938) er en argentinsk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente Argentina.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1978, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) César Luis Menotti – Munzinger Sportsarchiv
(en) César Luis Menotti – FIFA
(en) César Luis Menotti – national-football-teams.com
(en) César Luis Menotti – WorldFootball.net
(en) César Luis Menotti – FootballDatabase.eu | César Luis Menotti (født 5. november 1938) er en argentinsk tidligere fotballtrener og spiller som blant annet trente . | 3,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austre_Moland_R%C3%B8de_Kors | 2023-02-04 | Austre Moland Røde Kors | ['Kategori:1940 i Norge', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1940', 'Kategori:Norges Røde Kors', 'Kategori:Opphør i 1981', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Austre Moland Røde Kors var et lokallag av Norges Røde Kors. Laget ble stiftet 2. februar 1940 med Røde Kors-søster Kitty Christensen som første formann. Foreningen holdt til i Austre Moland, som var egen kommune frem til sammenslåingen i 1962. Foreningen arbeidet med å samle inn penger til ulike veldedige formål og å produsere klær som ble gitt som julegaver til bygdas trengende.
Foreningen var aktiv fra starten og talte i 1941, 150 betalende medlemmer.
Foreningens første store arrangement var «Finnlandkveld» 6. april 1940 til inntekt for Røde Kors’ arbeid for finske flyktninger under Vinterkrigen. På grunn av den tyske invasjonen 9. april 1940, ble inntektene i stedet brukt til anskaffelse av madrasser og sengetøy lokalt. Austre Moland RK fikk av Herredstyret ansvaret for Nasjonalhjelpen i Austre Moland i 1940.Foreningen var aktiv frem til sammenslåingen med Moland Røde Kors i 1981.
| Austre Moland Røde Kors var et lokallag av Norges Røde Kors. Laget ble stiftet 2. februar 1940 med Røde Kors-søster Kitty Christensen som første formann. Foreningen holdt til i Austre Moland, som var egen kommune frem til sammenslåingen i 1962. Foreningen arbeidet med å samle inn penger til ulike veldedige formål og å produsere klær som ble gitt som julegaver til bygdas trengende.
Foreningen var aktiv fra starten og talte i 1941, 150 betalende medlemmer.
Foreningens første store arrangement var «Finnlandkveld» 6. april 1940 til inntekt for Røde Kors’ arbeid for finske flyktninger under Vinterkrigen. På grunn av den tyske invasjonen 9. april 1940, ble inntektene i stedet brukt til anskaffelse av madrasser og sengetøy lokalt. Austre Moland RK fikk av Herredstyret ansvaret for Nasjonalhjelpen i Austre Moland i 1940.Foreningen var aktiv frem til sammenslåingen med Moland Røde Kors i 1981.
== Austre Moland Ungdommens Røde Kors ==
Austre Moland Ungdommens Røde Kors var en ungdomsorganisasjon under Austre Moland Røde Kors. Foreningen ble stiftet i april 1945 og gikk de første årene under navnet Sneklokken. Foreningen hadde ukentlige møter på Nesheim skole i Arendal, hvor det ble samlet inn penger til lokale veldedighetsformål.
Austre Moland URK ble slått sammen med Moland Røde Kors i 1981.
== Arkivene ==
Arkivene etter Austre Moland Røde Kors og Austre Moland Ungdommens Røde Kors befinner seg på KUBEN og består av referatbøker, regnskap og arbeider gjort av lokallagets medlemmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Å forstå og tolerere - Avtrykk.no, 23.09.2015
(no) Arkiv etter Austre Moland Røde Kors på Arkivportalen | Austre Moland Røde Kors var et lokallag av Norges Røde Kors. Laget ble stiftet 2. | 3,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aymor%C3%A9_Moreira | 2023-02-04 | Aymoré Moreira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fotballspillere for América FC (Rio de Janeiro)', 'Kategori:Fotballspillere for Botafogo de Futebol e Regatas', 'Kategori:Fotballspillere for Fluminense FC', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Associação Ferroviária de Esportes', 'Kategori:Fotballtrenere for Associação Portuguesa de Desportos', 'Kategori:Fotballtrenere for Bangu Atlético Clube', 'Kategori:Fotballtrenere for Boavista FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Botafogo de Futebol e Regatas', 'Kategori:Fotballtrenere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballtrenere for Cruzeiro Esporte Clube', 'Kategori:Fotballtrenere for Esporte Clube Bahia', 'Kategori:Fotballtrenere for Esporte Clube Vitória', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Porto', 'Kategori:Fotballtrenere for Olaria Atlético Clube', 'Kategori:Fotballtrenere for Panathinaikos', 'Kategori:Fotballtrenere for Santos FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sociedade Esportiva Palmeiras', 'Kategori:Fotballtrenere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballtrenere for São Paulo FC', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Trenere for Brasils herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1962'] | Aymoré Moreira (født 24. april 1912, død 26. juli 1998) var en brasiliansk fotballtrener og spiller som blant annet trente Brasil.
Han ledet nasjonen sin i VM i fotball 1962, der laget hans vant gull .
| Aymoré Moreira (født 24. april 1912, død 26. juli 1998) var en brasiliansk fotballtrener og spiller som blant annet trente Brasil.
Han ledet nasjonen sin i VM i fotball 1962, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aymoré Moreira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aymoré Moreira på Internet Movie Database
(en) Aymoré Moreira – Transfermarkt
(en) Aymoré Moreira – Transfermarkt (manager)
(en) Aymoré Moreira – national-football-teams.com
(en) Aymoré Moreira – WorldFootball.net
(en) Aymoré Moreira – FootballDatabase.eu
(en) Aymoré Moreira – Soccerway
(en) Aymoré Moreira – Sambafoot | Aymoré Moreira (født 24. april 1912, død 26. | 3,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vicente_Feola | 2023-02-04 | Vicente Feola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Brasilianere av italiensk opphav', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballtrenere for São Paulo FC', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Trenere for Brasils herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1966'] | Vicente Feola (født 20. november 1909, død 6. november 1975) var en brasiliansk fotballtrener som blant annet trente Brasil.
Han ladet nasjonen sin under VM i fotball 1958, der laget hans vant gull .
| Vicente Feola (født 20. november 1909, død 6. november 1975) var en brasiliansk fotballtrener som blant annet trente Brasil.
Han ladet nasjonen sin under VM i fotball 1958, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vicente Feola – Olympedia
(en) Vicente Feola – Transfermarkt (manager)
(en) Vicente Feola – WorldFootball.net
(en) Vicente Feola – FootballDatabase.eu
(de) Vicente Feola – fussballdaten.de
(en) Vicente Feola – Soccerway
(en) Vicente Feola – PlaymakerStats.com (manager) | Vicente Feola (født 20. november 1909, død 6. | 3,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_L%C3%B3pez_Fontana | 2023-02-04 | Juan López Fontana | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Peñarol', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Trenere for Ecuadors herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Uruguays herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1950', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1954', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske fotballtrenere'] | Juan López Fontana (født 15. mars 1908, død 4. oktober 1983) var en uruguayansk fotballtrener som blant annet trente Uruguay.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1950, der laget hans vant gull .
| Juan López Fontana (født 15. mars 1908, død 4. oktober 1983) var en uruguayansk fotballtrener som blant annet trente Uruguay.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1950, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan López Fontana – WorldFootball.net
(en) Juan López Fontana – FootballDatabase.eu | Juan López Fontana (født 15. mars 1908, død 4. | 3,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Suppici | 2023-02-04 | Alberto Suppici | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fotballspillere for Club Nacional de Football', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Montevideo Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Peñarol', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colonia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Trenere for Uruguays herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1930', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere', 'Kategori:Uruguayanske fotballtrenere'] | Alberto Suppici (1898–1981) var en uruguayansk fotballtrener og spiller som blant annet trente Uruguay.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1930, der laget hans vant gull .
| Alberto Suppici (1898–1981) var en uruguayansk fotballtrener og spiller som blant annet trente Uruguay.
Han ledet nasjonen sin under VM i fotball 1930, der laget hans vant gull .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alberto Suppici – Transfermarkt
(en) Alberto Suppici – Transfermarkt (manager)
(en) Alberto Suppici – WorldFootball.net
(en) Alberto Suppici – FootballDatabase.eu
(en) Alberto Suppici – PlaymakerStats.com (manager) | Alberto Suppici (1898–1981) var en uruguayansk fotballtrener og spiller som blant annet trente . | 3,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2002 | 2023-02-04 | EM i friidrett innendørs 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 2002', 'Kategori:Friidrett i 2002', 'Kategori:Friidrett i Østerrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2002', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Sport i Europa i 2002', 'Kategori:Sport i Wien'] | Det 27. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 1. til 3. mars 2002 i Ferry-Dusika-Hallenstadion i Wien i Østerrike.
Det ble satt to verdensrekorder i dette mesterskapet. Jolanda Čeplak satte ny verdenserkord på 800 meter, og Swetlana Feofanowa i stavsprang. Det ble også satt 48 nasjonale rekorder og syv mesterskapsrekorder.
| Det 27. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 1. til 3. mars 2002 i Ferry-Dusika-Hallenstadion i Wien i Østerrike.
Det ble satt to verdensrekorder i dette mesterskapet. Jolanda Čeplak satte ny verdenserkord på 800 meter, og Swetlana Feofanowa i stavsprang. Det ble også satt 48 nasjonale rekorder og syv mesterskapsrekorder.
== Menn ==
=== 60 m ===
Dato: 3. mars
=== 200 m ===
Dato: 2. mars
=== 400 m ===
Dato: 3. mars
=== 800 m ===
Dato: 3. mars
=== 1500 m ===
Dato: 2. mars
=== 3000 m ===
Dato: 2. mars
=== 60 m hekk ===
Dato: 2. mars
Jewgeni Petschonkin (7,50 s) kom opprinnelig på tredjeplass, men ble diskvalifisert på grunn av doping.
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 3. mars
=== Høydehopp ===
Dato: 3. mars
=== Stavsprang ===
Dato: 2. mars
=== Lengdehopp ===
Dato: 2. mars
=== Tresteg ===
Dato: 3. mars
=== Kulestøt ===
Dato: 2. mars
Mikuláš Konopka (20,87 m) kom opprinnelig på tredjeplass, men ble diskvalifisert på grunn av doping.
=== Sjukamp ===
Dato: 1.–2. mars
Sjukamp bestod av 60 meter, lengdesprang, kulestøt, høydesprang, 60 meter hekk, stavsprang og 1000 meter.
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Dato: 3. mars
=== 200 m ===
Dato: 2. mars
=== 400 m ===
Dato: 3. mars
=== 800 m ===
Dato: 3. mars
=== 1500 m ===
Dato: 3. mars
=== 3000 m ===
Dato: 3. mars
=== 60 m hekk ===
Dato: 2. mars
Glory Alozie (7,84 s) vant opprinnelig løpet, men ble diskvalifisert fordi hun ikke hadde nødvendig godkjenning fra det nigerianske friidrettsforbundet, til å stille for Spania.
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 3. mars
=== Høydehopp ===
Dato: 2. mars
=== Stavsprang ===
Dato: 3. mars
=== Lengdehopp ===
Dato: 3. mars
=== Tresteg ===
Dato: 2. mars
=== Kulestøt ===
Dato: 2. mars
=== Femkamp ===
Dato: 1. mars
Femkamp bestod av 60 meter hekk, høydehopp, kulestøt, lengdesprang og 800 meter.
== Medaljeoversikt ==
== Forkortelser ==
CR: Europarekord innendørs
DQ: diskvalifisert
NM: Ingen gyldige forsøk
NR: Nasjonal rekord
PB: Personlig rekord
SB: Personlig sesongbestenotering
WR: Verdensrekord
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - resultater | | arena = Ferry-Dusika-Hallenstadion | 3,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvar_(fotball) | 2023-02-04 | Forsvar (fotball) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Posisjon (fotball)'] | En forsvarer eller forsvarsspiller i fotball er de utespillerne på et lag som i utgangspunktet er i den bakre forsvarlinjen i spillesystemet i laget og har hovedsakelig som oppgave å forsvare sitt eget mål ved å avverge angrepene til motstanderne. I eldre tider hadde forsvarerne nesten utelukkende fokus på forsvarsspillet, mens de i moderne fotball også blir benyttet i angrepsspillet.
Tallet på forsvarsspillere på et lag er normalt tre, fire eller fem etter hvilket spillesystem som blir benyttet og de blir tradisjonelt inndelt i tre typer: midtstopper, libero og back
| En forsvarer eller forsvarsspiller i fotball er de utespillerne på et lag som i utgangspunktet er i den bakre forsvarlinjen i spillesystemet i laget og har hovedsakelig som oppgave å forsvare sitt eget mål ved å avverge angrepene til motstanderne. I eldre tider hadde forsvarerne nesten utelukkende fokus på forsvarsspillet, mens de i moderne fotball også blir benyttet i angrepsspillet.
Tallet på forsvarsspillere på et lag er normalt tre, fire eller fem etter hvilket spillesystem som blir benyttet og de blir tradisjonelt inndelt i tre typer: midtstopper, libero og back
== Forsvarere ==
Forsvarerne blir delt inn i tre hovedgrupper: stopper, libero og back. Hovedrollen deres er å forsvare sitt eget mål ved å:
Organisere forsvarlinjen sin i tråd med spillesystemet og posisjonen sin for å hindre eller gjøre det vanskelig for de angripende spillerne til motstanderlaget å sende ballen i eller i nærheten av sitt eget målbur.
Markere angrepsspillerne til motstanderne slik at de ikke kan ta imot pasninger.
Hindre og stoppe angrep fra motstanderne ved å ta fra de ballen gjennom såkalte taklinger eller brytinger.Hvor mange forsvarsspillere et lag har varierer med taktikken og spillesystemet. Det vanligste tallet er fire, et offensivt spillesystem tre og i et defensivt spillesystem fem. Det er fritt frem for laget å omdisponere tallet på forsvarer under en kamp etter egen taktikk og det resultatet en vil oppnå. Det er ingen forskjell i fotballreglene for en forsvarer, midtbanespiller eller angriper.
=== Midtstopper ===
Midtstopper, eller midtforsvarer (på engelsk centre-half eller central defender), hører i utgangspunktet til i midten av den bakre forsvarrekken til laget. Hovedformålet for en midtstopper er å hindre spillerne til motstanderne, og fremfor alt de sentrale angriperne til motstanderlaget, fra å gjøre mål og starte angrepsspillet til laget fra egen banehalvdel.
I de fleste moderne spillesystem benytter en to og av og til tre midtstoppere.
=== Libero ===
En libero (på engelsk sweeper) er en forsvarsspiller som ikke har markeringsoppdrag og isteden er fri (liber) til å hjelpe laget hvor det trengs. Liberoen har normalt sett utgangspunkt i midten av forsvarlinjen. Noen lag benytter liberoen utelukkende som defensiv spiller, mens liberoen i andre lag kan være med frem på banen og delta i angrepet.
I senere år har det blitt nokså uvanlig å bruke libero og dette henger sammen med at færre lag spiller mann-mann-markering og isteden spiller et soneforsvar. Dette har gjort liberoen delvis overflødig.
=== Sideback ===
Sidebackene (på engelsk full-back eller wing-back) er de forsvarerne som har utgangspunkt på kantene, på hver side av midtstopperne.[3] Normalt sett blir det benyttet en sideback på hver kant, og de blir da kalt høyreback og venstreback.
Sidebackene har som regel i oppgave å hindre kantspillerne til motstanderne fra å ta seg forbi forsvarlinjen på kantene og angripe målet eller skape målsjanser i form av pasninger eller innlegg, mot målet. I moderne fotball har sidebackene fått stadig større offensivt ansvar. De skal gi laget bredde i angrepsspillet og selv kunne ta seg forbi forsvarerne til motstanderne for å slå innlegg mot målet til motstanderlaget.
I spillesystem som benytter seg av tre midtstoppere, får sidebackene oftest en posisjon høyere i banen, noen ganger i høyde med midtbanen. De har da ansvar for å passe kantspillet både offensivt og defensivt.
== Referanser == | En forsvarer eller forsvarsspiller i fotball er de utespillerne på et lag som i utgangspunktet er i den bakre forsvarlinjen i spillesystemet i laget og har hovedsakelig som oppgave å forsvare sitt eget mål ved å avverge angrepene til motstanderne. I eldre tider hadde forsvarerne nesten utelukkende fokus på forsvarsspillet, mens de i moderne fotball også blir benyttet i angrepsspillet. | 3,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Frequent_Wind | 2023-02-04 | Operasjon Frequent Wind | ['Kategori:1975 i Vietnam', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ho Chi Minh-byen', 'Kategori:Vietnamkrigen'] | Operation Frequent Wind var den siste fasen av evakueringen av sivile amerikanere og risikoutsatte vietnamesere fra Saigon i Sør-Vietnam rett før byen falt til de nordvietnamesiske styrkene. Operasjonen ble gjennomført i dagene 29. og 30. april 1975, i løpet av Vietnamkrigens siste dager. Mer enn 7 000 mennesker ble evakuert fra forskjellige steder i Saigon.
Som en del av de faste prosedyrene for amerikanske ambassader, fantes det allerede en evakueringsplan for denne. I begynnelsen av mars 1975 begynte ordinære fly å evakuere sivile fra Tan Son Nhat internasjonale lufthavn til de omkringliggende landene. I midten av april ble det utarbeidet alternative planer og gjort forberedelser for en mulig evakuering ved hjelp av helikopter. En muligheten for at byen skulle falle stadig steg, ble Task Force 76 (TF76) utenfor kysten ved Vung Tau for å støtte en evakuering med helikopter og kunne gi luftstøtte ved behov. Dette viste seg å ikke være nødvendig, da nordvietnameserne stoppet framrykningen uten byen i en uke, sannsynligvis for å vente på at den sørvietnamesiske regjeringen skulle falle og for å unngå direkte militær konfrontasjon med amerikanerne og tillot slik en evakuering av amerikanerne fra Saigon.28. april kom flybasen ved Tan Son Nhat-flyplassen under artilleri-ild og angrep fra det nordvietnamesiske flyvåpen. Evakueringen ved hjelp av ordinære fly ble da avsluttet, og Operation Frequent Wind innledet. Evakueringen fant primært sted fra den amerikanske militære ledelsens området ved Tan Son Nhat-flyplassen, og begynte rundt kl 14:00 den 29. april, og ble avsluttet fra dette stedet samme natt med bare små skader fra våpen på helikoptrene. Den amerikanske ambassaden i Saigon skulle opprinnelig være et underordnet evakueringssted for de ambassadeansatte, men ble snart overfylt av desperate vietnamesere. Evakueringen fra ambassaden var fullført kl 07:53 den 30. april, men rundt 400 tredjelandsstatsborgere ble etterlatt.
Titusenvis av vietnamesere flyktet selv med båt eller med fly. Da Sør-Vietnam brøt sammen seilte eller fløy en mengde fartøyer og fly ut til evakueringsflåten i Sørkinahavet. Etterhvert ble hangardekkene fylt opp av helikoptre, og noen ble kastet på sjøen for å få plass til flere. Noen helikopterpiloter fikk beskjed om å slippe av passasjerene og deretter ta av igjen og lande i havet hvor de ville bli plukket opp. I løpet av evakueringsfasen med ordinære fly ble 50 493 personer, herav 2 678 foreldreløse vietnamesiske barn evakuert fra Tan Son Nhut. I Operation Frequent Wind ble totalt 1 373 amerikanere og 5 595 vietnamesere og tredjelandsstatsborgere evajkuert med helikoptre. Samlet ble 138 869 vietnamesere evakuert gjennom Frequent Wind eller ved egen hjelp og kom i amerikansk varetekt for å få flyktningestatus og adgang til USA.Operasjonen medførte også debut for F-14-flyene i skarpe oppdrag.
| Operation Frequent Wind var den siste fasen av evakueringen av sivile amerikanere og risikoutsatte vietnamesere fra Saigon i Sør-Vietnam rett før byen falt til de nordvietnamesiske styrkene. Operasjonen ble gjennomført i dagene 29. og 30. april 1975, i løpet av Vietnamkrigens siste dager. Mer enn 7 000 mennesker ble evakuert fra forskjellige steder i Saigon.
Som en del av de faste prosedyrene for amerikanske ambassader, fantes det allerede en evakueringsplan for denne. I begynnelsen av mars 1975 begynte ordinære fly å evakuere sivile fra Tan Son Nhat internasjonale lufthavn til de omkringliggende landene. I midten av april ble det utarbeidet alternative planer og gjort forberedelser for en mulig evakuering ved hjelp av helikopter. En muligheten for at byen skulle falle stadig steg, ble Task Force 76 (TF76) utenfor kysten ved Vung Tau for å støtte en evakuering med helikopter og kunne gi luftstøtte ved behov. Dette viste seg å ikke være nødvendig, da nordvietnameserne stoppet framrykningen uten byen i en uke, sannsynligvis for å vente på at den sørvietnamesiske regjeringen skulle falle og for å unngå direkte militær konfrontasjon med amerikanerne og tillot slik en evakuering av amerikanerne fra Saigon.28. april kom flybasen ved Tan Son Nhat-flyplassen under artilleri-ild og angrep fra det nordvietnamesiske flyvåpen. Evakueringen ved hjelp av ordinære fly ble da avsluttet, og Operation Frequent Wind innledet. Evakueringen fant primært sted fra den amerikanske militære ledelsens området ved Tan Son Nhat-flyplassen, og begynte rundt kl 14:00 den 29. april, og ble avsluttet fra dette stedet samme natt med bare små skader fra våpen på helikoptrene. Den amerikanske ambassaden i Saigon skulle opprinnelig være et underordnet evakueringssted for de ambassadeansatte, men ble snart overfylt av desperate vietnamesere. Evakueringen fra ambassaden var fullført kl 07:53 den 30. april, men rundt 400 tredjelandsstatsborgere ble etterlatt.
Titusenvis av vietnamesere flyktet selv med båt eller med fly. Da Sør-Vietnam brøt sammen seilte eller fløy en mengde fartøyer og fly ut til evakueringsflåten i Sørkinahavet. Etterhvert ble hangardekkene fylt opp av helikoptre, og noen ble kastet på sjøen for å få plass til flere. Noen helikopterpiloter fikk beskjed om å slippe av passasjerene og deretter ta av igjen og lande i havet hvor de ville bli plukket opp. I løpet av evakueringsfasen med ordinære fly ble 50 493 personer, herav 2 678 foreldreløse vietnamesiske barn evakuert fra Tan Son Nhut. I Operation Frequent Wind ble totalt 1 373 amerikanere og 5 595 vietnamesere og tredjelandsstatsborgere evajkuert med helikoptre. Samlet ble 138 869 vietnamesere evakuert gjennom Frequent Wind eller ved egen hjelp og kom i amerikansk varetekt for å få flyktningestatus og adgang til USA.Operasjonen medførte også debut for F-14-flyene i skarpe oppdrag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Operation Frequent Wind – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Operation Frequent Wind var den siste fasen av evakueringen av sivile amerikanere og risikoutsatte vietnamesere fra Saigon i Sør-Vietnam rett før byen falt til de nordvietnamesiske styrkene. Operasjonen ble gjennomført i dagene 29. | 3,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twenty_Four_Seven_(sang) | 2023-02-04 | Twenty Four Seven (sang) | ['Kategori:Sanger fra 1999', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | Twenty Four Seven er en sang skrevet av Terry Britten og Charlie Dore som ble spilt inn og gitt ut på albumet Twenty Four Seven med Tina Turner i 1999. Sangen ble også gitt ut på singel i 2000.
| Twenty Four Seven er en sang skrevet av Terry Britten og Charlie Dore som ble spilt inn og gitt ut på albumet Twenty Four Seven med Tina Turner i 1999. Sangen ble også gitt ut på singel i 2000.
== Referanser == | Twenty Four Seven er en sang skrevet av Terry Britten og Charlie Dore som ble spilt inn og gitt ut på albumet Twenty Four Seven med Tina Turner i 1999. Sangen ble også gitt ut på singel i 2000. | 3,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Healy | 2023-02-04 | Healy | ['Kategori:149°V', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Denali Borough', 'Kategori:Sider med kart'] | Healy er administrasjonssenteret i Denali Borough i den amerikanske delstaten Alaska .
| Healy er administrasjonssenteret i Denali Borough i den amerikanske delstaten Alaska .
== Klima ==
Som typisk for Alaska har Healy et subarktisk klima (Köppen Dfc) med lange og kalde vintre og korte og varme somre. Den laveste temperaturen kan komme ned i −40 °C, og fra tidlig november til tidlig mars er temperaturen som regel under 0 grader.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Travel Alaskas side om byen | | fylke = Denali Borough | 3,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/King_Salmon | 2023-02-04 | King Salmon | ['Kategori:156°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Bristol Bay Borough', 'Kategori:Sider med kart'] | King Salmon er en by i Bristol Bay Borough i den amerikanske delstaten Alaska. Byen fungerer som administrasjonssenteret for nabofylket Lake and Peninsula Borough.
På 1930-tallet bygde amerikanske myndigheter en flynavigasjonssilo der King Salmon ligger i dag, og på begynnelsen av andre verdenskrig bygde U.S. Army Air Forces en flybase rundt denne siloen. På 1940 og 1950-tallet bygde U.S. Army Corps of Engineers en 25 kilometer lang vei fra King Salmon til Naknek, noe som førte flere folk til stedet.
King Salmon er nå et senter for kommersiell lakseindustri, samt sportsfisking, og ved byen finnes King Salmon lufthavn som har flygninger til andre steder i Alaska.
| King Salmon er en by i Bristol Bay Borough i den amerikanske delstaten Alaska. Byen fungerer som administrasjonssenteret for nabofylket Lake and Peninsula Borough.
På 1930-tallet bygde amerikanske myndigheter en flynavigasjonssilo der King Salmon ligger i dag, og på begynnelsen av andre verdenskrig bygde U.S. Army Air Forces en flybase rundt denne siloen. På 1940 og 1950-tallet bygde U.S. Army Corps of Engineers en 25 kilometer lang vei fra King Salmon til Naknek, noe som førte flere folk til stedet.
King Salmon er nå et senter for kommersiell lakseindustri, samt sportsfisking, og ved byen finnes King Salmon lufthavn som har flygninger til andre steder i Alaska.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Travel Alaska | | fylke = Bristol Bay Borough | 3,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortolkende_fenomenologisk_analyse | 2023-02-04 | Fortolkende fenomenologisk analyse | ['Kategori:Forskning', 'Kategori:Psykologi'] | Fortolkende fenomenologisk analyse (forkortet IPA for engelsk Interpretative Phenomenological Analysis) er en tilnærming til psykologisk kvalitativ forskning med et ideografisk fokus. Et ideografisk fokus i Fortolkende fenomenologisk analyse betyr at man tar sikte på å oppnå innsikt i hvordan en gitt person, i en bestemt kontekst, forstår et gitt fenomen. Vanligvis er fenomenene man vil undersøke knyttet til opplevelser som er betydningsfulle for personen, slik som en større livshendelse eller utviklingen av en viktig relasjon. Fortolkende fenomenologisk analyse har sin teoretiske opprinnelse i fenomenologi og hermeneutikk og sentrale tanker fra Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty blir ofte benyttet. Fortolkende fenomenologisk analyse er en av flere tilnærminger til kvalitativ fenomenologisk psykologi. Tilnærmingen skiller seg fra andre metoder til dels på grunn av sin kombinasjon av psykologiske, fortolkende og ideografiske komponenter.
| Fortolkende fenomenologisk analyse (forkortet IPA for engelsk Interpretative Phenomenological Analysis) er en tilnærming til psykologisk kvalitativ forskning med et ideografisk fokus. Et ideografisk fokus i Fortolkende fenomenologisk analyse betyr at man tar sikte på å oppnå innsikt i hvordan en gitt person, i en bestemt kontekst, forstår et gitt fenomen. Vanligvis er fenomenene man vil undersøke knyttet til opplevelser som er betydningsfulle for personen, slik som en større livshendelse eller utviklingen av en viktig relasjon. Fortolkende fenomenologisk analyse har sin teoretiske opprinnelse i fenomenologi og hermeneutikk og sentrale tanker fra Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty blir ofte benyttet. Fortolkende fenomenologisk analyse er en av flere tilnærminger til kvalitativ fenomenologisk psykologi. Tilnærmingen skiller seg fra andre metoder til dels på grunn av sin kombinasjon av psykologiske, fortolkende og ideografiske komponenter.
== Utvalg ==
Noen ganger innebærer studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse en dybdeundersøkelse av opplevelsene og meningskonstruerende bestrebelser til bare én informant. Imidlertid trekker slike studier på erfaringene til et mindre antall informanter (seks har blitt foreslått som et passe antall, selv om alt mellom tre og femten informanter i en gruppestudie kan anses som akseptabelt). I begge tilfeller er deltakerne invitert til å delta i studien, fordi de kan tilby forskeren noen meningsfulle innsikter i temaet. En slik måte å rekruttere informanter til en studie på kan kalles strategisk utvalg (det vil si at utvalget ikke er randomisert). Vanligvis forventes informanter i en studie som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse å ha visse erfaringer felles. Mindre studier med Fortolkende fenomenologisk analyse med få informanter skal kunne vise hvordan noe forstås i en gitt kontekst og i et perspektiv som deles av flere. Utvalget av informanter i en slik studie blir av og til kalt homogent utvalg. Designet til mer kompliserte studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse kan inkludere flere utvalg som an tilby flere ulike perspektiver på en felles opplevelse og erfaring (for eksempel ektemenn og koner eller psykiatere og pasienter). I tillegg er det mulig å samle inn opplevelser og erfaringer over en lengre periode for å kunne gjøre en longitudinelt analyse.
== Datainnsamling ==
I Fortolkende fenomenologisk analyse samler forskeren kvalitative data fra informantene ved å anvende intervju, dagbøker eller fokusgrupper. Vanligvis blir disse ulike kildene til data utforsket ved bruk av foreløpige og åpne forskningsspørsmål og forskeren inntar en holdning hvor man er nysgjerrighet og tillitvekkende (i stedet for å være konfronterende og forhørende). Fortolkende fenomenologisk analyse krever vanligvis at man får fram personlig betydningsfulle historier som har en viss meningsrikdom og dybde. Tilnærmingen krever dessuten at disse historiene blir oppfattet på en måte som tillater forskeren å jobbe med en detaljert og ordrett transkripsjon av datamaterialet.
== Dataanalyse ==
I Fortolkende fenomenologisk analyse er ikke datainnsamlingen ment brukes for å teste hypoteser, og dette synet kan man finne igjen i dataanalysen. Forskeren skal i datanalysen reflektere over sine egne forforståelser av data og forsøke å ikke la seg påvirke av disse for å kunne forstå opplevelses- og erfaringsverdenen til informanten Transkripsjonen skal kodes i detalj og forskerens fokus skal veksle mellom informantens beretninger og forskerens fortolkning av disse beretningenes betydningsfullhet. Det hermeneutiske perspektivet innebærer at man skal utforske informantens meningskonstruksjon, slik at forskeren må konstruere mening av informantens meningskonstruksjon av sin egen opplevelse. Dermed skapes en dobbel-hermeneutikk. Fortolkende fenomenologisk analyse kan være nyttig å benytte hvis man har et forskningsspørsmål som har målsetning å forstå hvordan en gitt erfaring oppleves (fenomenologisk) og hvordan noen konstruerer denne opplevelsen av en erfaring på en meningsfull måte (fortolkende).
Analysen i Fortolkende fenomenologisk analyse kan sies å være induktiv. At analysen er induktiv vil si at forskeren utleder koder fra dataene, i stedet for å bruke allerede etablert teori til å kategorisere dataene. Studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse tester ikke teorier eller hypoteser, men slike studier kan benyttes til å videreutvikle allerede etablerte teorier. Man kan for eksempel benytte funnene fra en studie om betydningen av seksuell intimitet mellom homofile menn i et forhold til å utforske nytten og relevansen av teorier som forsøker å predikere og forklare praktiseringen av sikker sex. Fortolkende fenomenologisk analyse utfordrer forskeren til å skape en åpen dialog med informanten, noe som kan få forskeren til å se fenomenet denne studerer i et nytt lys.
Etter dataene har blitt transkribert skal forskeren arbeide tett på og intensivt med transkripsjonsteksten, gi grundige kommentarer til teksten («koding») for å få innsikt i informantenes opplevelser og erfaringer. Etter at kommentarene til teksten har kommet på plass, kategoriseres kommentarene og man begynner å lete etter meningsmønstre og likheter (ideer, tanker, følelser) mellom kommentarene til teksten og mellom kommentarene og informantens utsagn i den transkriberte teksten. Temaer kan som regel identifiseres fra både utsagnene som er viktige for informantene (det vil si utsagn som er gjenstand for bekymring og utsagn med en viss betydningsfullhet) og å formidle det som er betydningsfullt ved utsagnene for informantene. For eksempel kan man i en studie av opplevelensene til unge personer som skal lære seg å kjøre bil identifisere temaer som «Bilkjøring som et overgangsritual i livet» (der en psykososial nøkkelforståelse av betydningen av å lære å kjøre bil, er at bilkjøring markerer en overgang fra ungdomsalder til voksenalder).
Noen av de identifiserte temaene kan etter hvert grupperes inn under mer bredere temaer som kan kalles overordnete temaer. For eksempel kan «Følelsen av engstelse og overveldelse i løpet av de første kjøretimene» være et overordnet tema som fanger opp en rekke forskjellige mønstre av informantenes kroppsliggjøring, følelsesmessige og kognitive opplevelse av de tidlige fasene av å lære å kjøre bil. Under dette overordnete temaet kan man forvente å finne undertemaer som for eksempel «Å være nervøs», «Bekymring for å miste kontrollen» og «Utfordringer med å mestre kompleksiteten i oppgaven». Den endelige kategoriseringen av temaene blir vanligvis oppsummert og satt inn i en tabell eller en liknende oversikt hvor referanser og sitater til empirisk evidens fra den transkriberte teksten blir inkludert for å underbygge temaene som har blitt utledet gjennom analysen.
== Analysen ==
En god Fortolkende fenomenologisk analyse kombinerer fenomenologiske beskrivelser med innsiktsfull fortolkning og forankrer fortolkningene i informantenes erfaringer. Det er i Fortolkende fenomenologisk analyse også mulig å opprettholde et ideografisk fokus (slik at spesifikk variasjon ikke tapes av syne) samtidig som man kan fokusere på meningskonstruksjon (i stedet for kausale forhold). Nødvendig transparens av forskningsprosessen og metodologi (kontekstuelle detaljer om utvalget, en klar beskrivelse av forskningsprosessen, nødvendige kommentarer om datamaterialet, hovedpoenger som illustreres med ordrette sitater) vil være avgjørende for å kunne vurdere troverdigheten og overførbarheten til en studie som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse. En grundig og god redegjørelse for problemer med troverdigheten til studien (for eksempel intersubjektiv validitet, åpen samarbeidende utforskning av forskningsspørsmålet, uavhengig vurdering av datamaterialet av ulike forskere eller metodetriangulering) vil også kunne bidra til å øke leserens tillit til forskningen.
== Anvendelser ==
På grunn av en økende interesse for meningskonstruksjonen til visse aspekter av sykdom (hvordan somatiske og mentale symptomer oppfattes), har Fortolkende fenomenologisk analyse blitt spesielt anbefalt til utforsking av helsepsykologiske temaer. Imidlertid har denne anbefalingen om en subjektsentrerte tilnærmingen til opplevelser av sykdom, som har vært sammenfallende med en økning i pasientsentrert forskning, blitt forstått å stamme fra at Fortolkende fenomenologisk analyse historisk sett har blitt anvendt mest innenfor helsepsykologi som en årsak av at de opprinnelige talspersonene for tilnærmingen var helsepsykologer.
Med en generell økning i antallet publiserte studier som benytter Fortolkende fenomenologisk analyse, har tilnærmingen blitt anvendt på en rekke områder som for eksempel handel (organisasjonspsykologi), seksualitet og viktige overganger i livet som (for eksempel å bli mor).
== Se også ==
Diskursanalyse
Fenomenologi
Grounded theory
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brocki J.J.M, Wearden A.J. (2006). “A critical evaluation of the use of interpretative phenomenological analysis (IPA) in health psychology”. Psychology and Health, 21(1), 87 - 108
Heron, J. (1996). Co-operative Inquiry: Research into the human condition. London: Sage.
Reid, K., Flowers, P. & Larkin, M. (2005). Exploring lived experience, The Psychologist, 18, 20-23.
Shaw, R. L. (2001). Why use interpretative phenomenological analysis in Health Psychology? Health Psychology Update, 10, 48-52.
Smith, J.A. (1996) "Beyond the divide between cognition and discourse: Using interpretative phenomenological analysis in health psychology". Psychology & Health, 11(2), 261-271
Smith, J., Jarman, M. & Osborne, M. (1999). Doing interpretative phenomenological analysis. In M. Murray & K. Chamberlain (Eds.), Qualitative Health Psychology. London: Sage.
Smith, J.A. (1999). "Identity development during the transition to motherhood: An interpretative phenomenological analysis". Journal of reproductive and infant psychology, 17(3), 281-299
Smith, J.A. & Osborn, M. (2003) Interpretative phenomenological analysis. In J.A. Smith (Ed.), Qualitative Psychology: A Practical Guide to Research Methods. London: Sage.
Smith, J.A., Flowers, P., & Larkin, M. (2009). Interpretative Phenomenological Analysis: Theory Method and Research. London: Sage.
Smith, J.A. (2011). "Evaluating the contribution of interpretative phenomenological analysis". Health Psychology Review, 5(1), 9-27 | Fortolkende fenomenologisk analyse (forkortet IPA for engelsk Interpretative Phenomenological Analysis) er en tilnærming til psykologisk kvalitativ forskning med et ideografisk fokus. Et ideografisk fokus i Fortolkende fenomenologisk analyse betyr at man tar sikte på å oppnå innsikt i hvordan en gitt person, i en bestemt kontekst, forstår et gitt fenomen. | 3,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haines | 2023-02-04 | Haines | ['Kategori:135°V', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Aleutians East Borough', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Haines (Tlingit: Deishú) er administrasjonssenteret i Haines Borough i den amerikanske delstaten Alaska. Byen ligger i den sørøstlige delen av Alaska, nær Glacier Bay nasjonalpark. Per 2010 bodde det 2508 innbyggere i byen.
Området er et populært område for fisking og en gang i året blir byen besøkt av en del turister som vil se gruppen av hvithodet havørn som finnes i området . I tillegg anløper det en del cruiseskip i løpet av året. Ved byen ligger Haines lufthavn som har flyvninger til andre deler av Alaska.
| Haines (Tlingit: Deishú) er administrasjonssenteret i Haines Borough i den amerikanske delstaten Alaska. Byen ligger i den sørøstlige delen av Alaska, nær Glacier Bay nasjonalpark. Per 2010 bodde det 2508 innbyggere i byen.
Området er et populært område for fisking og en gang i året blir byen besøkt av en del turister som vil se gruppen av hvithodet havørn som finnes i området . I tillegg anløper det en del cruiseskip i løpet av året. Ved byen ligger Haines lufthavn som har flyvninger til andre deler av Alaska.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Haines Chamber of Commerce
Haines Convention and Visitors Bureau
American Legion Lynn Canal Post 12 | | fylke = Aleutians East Borough | 3,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kotzebue | 2023-02-04 | Kotzebue | ['Kategori:162°V', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Northwest Arctic Borough', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kotzebue er en by i Alaskas Northwest Arctic Borough. I folketellingen i 2010 hadde byen 3,201 innbyggere, der majoriteten av innbyggerne var inuiter. Byen er oppkalt etter oppdagelsesmannen Otto von Kotzebue.
| Kotzebue er en by i Alaskas Northwest Arctic Borough. I folketellingen i 2010 hadde byen 3,201 innbyggere, der majoriteten av innbyggerne var inuiter. Byen er oppkalt etter oppdagelsesmannen Otto von Kotzebue.
== I media ==
Byen og området figurerer i filmen Salmonberries (1991, regi av Percy Adlon), der K.d. langs rollefigur fikk navnet Kotzebue.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kotzebue, Alaska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Northwest Arctic Borough School District | | fylke = Northwest Arctic Borough | 3,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deltana | 2023-02-04 | Deltana | ['Kategori:145°V', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Southeast Fairbanks Census Area', 'Kategori:Sider med kart'] | Deltana er en by i statistikkområdet Deltana i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2010 bodde det 2,251 innbyggere på stedet.Fort Greely som ble bygget under andre verdenskrig ligger fem mil fra byen. Byen er populær for bjørnejegere
| Deltana er en by i statistikkområdet Deltana i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2010 bodde det 2,251 innbyggere på stedet.Fort Greely som ble bygget under andre verdenskrig ligger fem mil fra byen. Byen er populær for bjørnejegere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | | fylke = Southeast Fairbanks Census Area | 3,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hooper_Bay | 2023-02-04 | Hooper Bay | ['Kategori:166°V', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Kusilvak Census Area', 'Kategori:Sider med kart'] | Hooper Bay (Alaskayupik: Naparyaarmiut) er en by i statistikkområdet Kusilvak i den amerikanske delstaten Alaska. I 2010 bodde det 1 093 innbyggere i byen
| Hooper Bay (Alaskayupik: Naparyaarmiut) er en by i statistikkområdet Kusilvak i den amerikanske delstaten Alaska. I 2010 bodde det 1 093 innbyggere i byen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
city-data.com | | fylke = Kusilvak Census Area | 3,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Galena | 2023-02-04 | Galena | ['Kategori:156°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Yukon-Koyukuk Census Area', 'Kategori:Sider med kart'] | Galena (Koyukon: Notaalee Denh) er en by i statistikkområdet Yukon-Koyukuk i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2010 hadde byen 470 innbyggere.
Hundesledeløpet Iditarod går gjennom byen annen hvert år.
| Galena (Koyukon: Notaalee Denh) er en by i statistikkområdet Yukon-Koyukuk i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2010 hadde byen 470 innbyggere.
Hundesledeløpet Iditarod går gjennom byen annen hvert år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Galena City School District
uaf.edu, Galena: Nuclear Energy?
Koyukuk National Wildlife Refuge
Nowitna National Wildlife Refuge | | fylke = Yukon-Koyukuk Census Area | 3,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Courtney_Barnett | 2023-02-04 | Courtney Barnett | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske musikere', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Courtney Barnett (født 3. november 1988) er en australsk singer-songwriter fra Melbourne. Hun hadde pr. 2021 utgitt to EP-er og tre album, og er blitt omtalt som en av 2010-tallets svært lovende kvinnelige musikkartister i blant annet The New York Times og Rolling Stone.
| Courtney Barnett (født 3. november 1988) er en australsk singer-songwriter fra Melbourne. Hun hadde pr. 2021 utgitt to EP-er og tre album, og er blitt omtalt som en av 2010-tallets svært lovende kvinnelige musikkartister i blant annet The New York Times og Rolling Stone.
== Biografi ==
Courtney Barnett vokste opp i Sydney, og flyttet til Hobart som sekstenåring. Hun studerte siden ved University of Tasmania.
== Karriere ==
Barnett var gitartist i det Melbourne-baserte grunge-bandet «Rapid Transit» fra 2010 til 2011. Bandet utga ett album på kassett. Fra 2011 til 2013 spilte hun gitar i bandet «Immigrant Union», hvor hun også var en av vokalistene. I denne perioden utga bandet albumet Anyway.
I 2012 utga hun sin debut-EP I've Got a Friend called Emily Ferris på sitt eget label «Milk! Records». Brent DeBoer, trommeslageren i Dandy Warhols, som tidligere hadde støttet opp om «Rapid Transit», spilte trommer på platen.
Året efter var Barnett gitarist på Jen Clohers studioalbum Blood Memory, som ble utgitt på hennes label. Samtidig utga hun selv sin annen EP, How to Carve a Carrot into a Rose, som mottok gode anmeldelser, og hvis spor «Avant Gardener» ble kåret til årets beste låt av Pitchfork Media. Hun utga derefter begge skivene samlet som The Double EP: A Sea of Split Peas, og mottok gode omtaler.Barnetts debutalbum Sometimes I Sit and Think, and Sometimes I Just Sit ble utgitt 24. mars 2015, også det til gode anmeldelser. Musikkmagasinet Mojo mente at albumet avspeilet Barnetts sjarmerende og ironiske stil, men ikke nådde opp til EP-ene A Sea of Split Peas.
== Band ==
=== Nåværende medlemmer ===
Courtney Barnett – vokal og gitar
Bones Sloane – bass, vokal
Dave Mudie – trommer
Dan Luscombe – gitar
=== Tidligere medlemmer ===
Pete Convery – bass
Alex Hamilton – gitar
Alex Francis – gitar
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== Samarbeider ===
=== Live-albumer ===
=== EP-er ===
=== Singler ===
«History Eraser» - Milk!/Marathon/V2 (14. oktober 2013)
«Pedestrian at Best» - Milk!/Marathon/V2 (16. februar 2015)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Courtney Barnett – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Courtney Barnett på Internet Movie Database
(en) Courtney Barnett hos The Movie Database
(en) Courtney Barnett på Apple Music
(en) Courtney Barnett på Discogs
(en) Courtney Barnett på MusicBrainz
(en) Courtney Barnett på SoundCloud
(en) Courtney Barnett på Spotify
(en) Courtney Barnett på Songkick
(en) Courtney Barnett på Last.fm
(en) Courtney Barnett på Genius — sangtekster
(en) Courtney Barnett på AllMusic | Courtney Barnett (født 3. november 1988) er en australsk singer-songwriter fra Melbourne. | 3,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoonah | 2023-02-04 | Hoonah | ['Kategori:135°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Hoonah-Angoon Census Area', 'Kategori:Sider med kart'] | Hoonah (Tlingit: Xunaa) er en by i statistikkområdet Hoonah-Angoon i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2000 hadde byen 860 innbyggere.
| Hoonah (Tlingit: Xunaa) er en by i statistikkområdet Hoonah-Angoon i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2000 hadde byen 860 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hoonah school system | | fylke = Hoonah-Angoon Census Area | 3,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naknek | 2023-02-04 | Naknek | ['Kategori:157°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Byer i Bristol Bay Borough', 'Kategori:Sider med kart'] | Naknek (Alaskayupik: Nakniq) er administrasjonssenteret i Bristol Bay Borough i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2010 hadde administrasjonssenteret 544 innbyggere.
| Naknek (Alaskayupik: Nakniq) er administrasjonssenteret i Bristol Bay Borough i den amerikanske delstaten Alaska. Per 2010 hadde administrasjonssenteret 544 innbyggere.
== Referanser == | | fylke = Bristol Bay Borough | 3,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corning | 2023-02-04 | Corning | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Glassverk', 'Kategori:Industriselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper etablert i 1851', 'Kategori:Selskaper notert på New York Stock Exchange'] | Corning Inc. er en amerikansk produsent av glass, keramikk og lignende materialer, hovedsakelig for industriell og vitenskapelig anvendelse.
Selskapet ble grunnlagt som Bay State Glass Co. i Massachusetts i 1851.
Corning fabrikkerer blant annet Gorilla Glass.
| Corning Inc. er en amerikansk produsent av glass, keramikk og lignende materialer, hovedsakelig for industriell og vitenskapelig anvendelse.
Selskapet ble grunnlagt som Bay State Glass Co. i Massachusetts i 1851.
Corning fabrikkerer blant annet Gorilla Glass.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Corning Inc. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Corning Inc. er en amerikansk produsent av glass, keramikk og lignende materialer, hovedsakelig for industriell og vitenskapelig anvendelse. | 3,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandy_Bridge | 2023-02-04 | Sandy Bridge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2011', 'Kategori:Intel mikroarkitekturer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:X86-arkitektur'] | Sandy Bridge er kodenavnet på en prosessor-mikroarkitektur utviklet av Intel i begynnelsen av 2005 som en erstatning til Nehalem-arkitekturen. Intel demonstrerte en Sandy Bridge-prosessor for første gang i 2009, og de første Sandy Bridge produktene ble sluppet ut på markedet for i januar 2011.Sandy Bridge bruker 32 nanometer store transistorer, mens den påfølgende prosessorarkitekturen,Ivy Bridge, bruker 22 nm transistorer.
| Sandy Bridge er kodenavnet på en prosessor-mikroarkitektur utviklet av Intel i begynnelsen av 2005 som en erstatning til Nehalem-arkitekturen. Intel demonstrerte en Sandy Bridge-prosessor for første gang i 2009, og de første Sandy Bridge produktene ble sluppet ut på markedet for i januar 2011.Sandy Bridge bruker 32 nanometer store transistorer, mens den påfølgende prosessorarkitekturen,Ivy Bridge, bruker 22 nm transistorer.
== Teknologi ==
Sandy Bridge ble primært utviklet ved den israelske delen av Intel, og kodenavnet på arkitekturen var originalt «Gesjer», hebraisk for bro. Navnet ble byttet for å ikke forveksles med det tidligere politiske partiet med samme navn.
=== Oppgraderte egenskaper fra Nehalem ===
32 KB data + 32 KB instruksjons nivå 1 hurtigminne og 256 KB nivå 2 hurtigminne per kjerne.
Delt nivå 3 hurtigminne med den integrerte grafikkprosessoren
To last/lagre opperasjoner per CPU syklus for hver minnekanal.
Advanced Vector Extensions (AVX) 256-bit instuksjonssettet med større vektore og bedre funksjonalitet.
Intel Quick Sync Video, for maskinvarestøtte for video dekoding og enkoding.
Opptil 8 fysiske kjerner og 16 tråder.
== Liste over Sandy Bridge-prosessorer ==
=== Skrivebordsprosessorer ===
==== Suffikser ====
K - Opplåst multipler for overklokking
P - Versjoner med høyere klokkehastigheter enn de uten P, men med deaktivert grafikkprosessor
S - Lavt strømforbruk
T - Lavere strømforbruk enn S-prosessorer
X - Fullstendig ulåst multipler for overklokking
=== Serverprosessorer ===
=== Mobile prosessorer ===
Core i5-2515E og Core i7-2715QE-proessorene har støtte for ECC-minne.
Alle Sandy Bridge-mobile prosessorer utenom Celeron og Pentium bruker Intels Graphics HD 3000.
==== Suffikser ====
M - Mobil prosessor
XM - Opplåst multipler
QM - Fire kjerner
EM -
QE - Fire kjerner
LE - Ytelesesspesialisert
UE - Lavt strømforbruk
== Referanser == | Sandy Bridge er kodenavnet på en prosessor-mikroarkitektur utviklet av Intel i begynnelsen av 2005 som en erstatning til Nehalem-arkitekturen. Intel demonstrerte en Sandy Bridge-prosessor for første gang i 2009, og de første Sandy Bridge produktene ble sluppet ut på markedet for i januar 2011. | 3,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IBM_RISC_System/6000 | 2023-02-04 | IBM RISC System/6000 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IBM datamaskiner', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1990', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Opphør i 2000', 'Kategori:Stubber 2016-12'] | RISC System/6000, også bare kalt RS/6000, er en tidligere familie med tjenere, arbeidsstasjoner og superdatamaskiner fra IBM. Maskinene var basert på RISC-arkitekturen IBM POWER. De første modellene ble lansert 15. februar 1990 med mikroprosessoren POWER1, og erstattet de tidligere arbeidsstasjonene IBM 6150 RT som var basert på RISC mikroprosessorene IBM ROMP.
RS/6000 benyttet POWER1, POWER2, POWER3 og ulike avarter av PowerPC. De ble i oktober 2000 erstattet av de nye arbeidsstasjonene IBM System p.
De første modellene av RS/6000 benyttet Micro Channel architecture som buss for periferienheter, men gikk senere over til PCI. Enkelte modeller benyttet plattformene PRep og CHRP, som var blitt utviklet i samarbeid med Apple og Motorola. Planen var å tillate en rekke ulike operativsystemer å kjøre på IBM POWER og RS/6000 – deriblant Windows NT, Netware, OS/2, Solaris, Taligent og Mac OS.
Planen mislyktes, og til slutt var det bare IBMs egen UNIX-avart AIX som ble benyttet og støttet av RS/6000. I de etterfølgende arbeidsstasjonene IBM System p, ble det lagt inn støtte for Linux. | RISC System/6000, også bare kalt RS/6000, er en tidligere familie med tjenere, arbeidsstasjoner og superdatamaskiner fra IBM. Maskinene var basert på RISC-arkitekturen IBM POWER. De første modellene ble lansert 15. februar 1990 med mikroprosessoren POWER1, og erstattet de tidligere arbeidsstasjonene IBM 6150 RT som var basert på RISC mikroprosessorene IBM ROMP.
RS/6000 benyttet POWER1, POWER2, POWER3 og ulike avarter av PowerPC. De ble i oktober 2000 erstattet av de nye arbeidsstasjonene IBM System p.
De første modellene av RS/6000 benyttet Micro Channel architecture som buss for periferienheter, men gikk senere over til PCI. Enkelte modeller benyttet plattformene PRep og CHRP, som var blitt utviklet i samarbeid med Apple og Motorola. Planen var å tillate en rekke ulike operativsystemer å kjøre på IBM POWER og RS/6000 – deriblant Windows NT, Netware, OS/2, Solaris, Taligent og Mac OS.
Planen mislyktes, og til slutt var det bare IBMs egen UNIX-avart AIX som ble benyttet og støttet av RS/6000. I de etterfølgende arbeidsstasjonene IBM System p, ble det lagt inn støtte for Linux. | RISC System/6000, også bare kalt RS/6000, er en tidligere familie med tjenere, arbeidsstasjoner og superdatamaskiner fra IBM. Maskinene var basert på RISC-arkitekturen IBM POWER. | 3,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Singidunum-universitetet | 2023-02-04 | Singidunum-universitetet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Beograd', 'Kategori:Universiteter i Serbia', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1999'] | Singidunum-universitetet (Универзитет Сингидунум / Univerzitet Singidunum) er et privat universitet grunnlagt i 2005 i Beograd i Serbia. Singidunum var romernes navn på Beograd. Det ligger spredt i sentrumskommunen Stari Grad. Det tilbyr studier innenfor økonomi, media, humaniora og samfunnsfag på alle nivåer fra bachelor til PhD.
| Singidunum-universitetet (Универзитет Сингидунум / Univerzitet Singidunum) er et privat universitet grunnlagt i 2005 i Beograd i Serbia. Singidunum var romernes navn på Beograd. Det ligger spredt i sentrumskommunen Stari Grad. Det tilbyr studier innenfor økonomi, media, humaniora og samfunnsfag på alle nivåer fra bachelor til PhD.
== Eksterne lenker ==
(sr) Offisielt nettsted | Singidunum-universitetet (Универзитет Сингидунум / Univerzitet Singidunum) er et privat universitet grunnlagt i 2005 i Beograd i Serbia. Singidunum var romernes navn på Beograd. | 3,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BBC_Brit | 2023-02-04 | BBC Brit | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BBC', 'Kategori:Britiske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2015'] | BBC Brit er en internasjonal TV-kanal fra BBC og eid av BBC Worldwide. Kanalen ble etablert 1. februar 2015 i Polen og
13. april 2015 i Norden.Kanalen viser en blanding av komedie og underholdning fra BBC og andre engelske TV-selskaper. Kanalen erstattet BBC Entertainment som siden desember 2008 erstattet BBC Prime i Norge. Kanalen sender i HD.
| BBC Brit er en internasjonal TV-kanal fra BBC og eid av BBC Worldwide. Kanalen ble etablert 1. februar 2015 i Polen og
13. april 2015 i Norden.Kanalen viser en blanding av komedie og underholdning fra BBC og andre engelske TV-selskaper. Kanalen erstattet BBC Entertainment som siden desember 2008 erstattet BBC Prime i Norge. Kanalen sender i HD.
== Liste over programmer ==
Top Gear
QI (TV-serie)
Live at the Apollo
Alan Carr: Chatty Man
Life Is Toff
The Graham Norton Show
An Idiot Abroad
Pointless
Would I Lie To You?
Factomania
8 Out of 10 Cats Does Countdown
== Referanser == | BBC Brit er en internasjonal TV-kanal fra BBC og eid av BBC Worldwide. Kanalen ble etablert 1. | 3,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85nebyleiren | 2023-02-04 | Ånebyleiren | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Nittedal', 'Kategori:Fangeleirer i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig'] | Ånebyleiren (Åneby fangeleir) var den første tyske fangeleiren i Oslo-området, og nummer to i Norge etter Ulven ved Bergen. Seks brakker på påler ble bygd fra høsten 1940 til våren 1941. Fangeleiren lå på jordet ved Fossen gård, nord for dagens bensinstasjon i Hakadal. Tyskerne kalte leirene sine i Norge «Häftlingslager» (fangeleir).
De første fangene var de 97 gislene som tyskerne tok etter det britiske commandoraidet mot Lofoten 4. mars 1941. Etter fire dagers innesperring om bord i troppetransportskipet Bretagne på havna i Svolvær ble de sendt til Trondheim med D/S Renøy, før det bar videre med tog til Oslo. Etter et opphold i Møllergata 19 ankom de Ånebyleiren den 15. mars 1941. I tillegg var 84 politiske fanger innom leiren på grunn av krangel med tyskere, plakatriving og «tyskfiendtlig propaganda».
Det var en noe uferdig og sølete leir fangene kom til i vårløsningen 1941. De måket snø, ryddet og plantet, og de satte inn ovner i brakkene. Behandlingen av fangene var ikke hard, og sammen med vakter fikk de lov til å gå til butikken. De hadde ikke fangedrakter og ble selv satt til å sette opp det høye gjerdet rundt leiren. Fangene fikk lite mat, men hadde god støtte i lokalbefolkningen i Hakadal med Ingeborg Fearnley i spissen.
Kommandanten het Georg Angerer og var blant annet vaktsjef for tyskerne i Møllergata 19. Han hadde vært tysk spion fra 1934 da han kom til Norge som flyktning. Etter kort tid kom Obersturmführer Hermann Koch (også kalt «Stormfyrsten») inn i ledelsen. Han ble siden den første kommandanten for Grini fangeleir.
Mange fanger ble løslatt etter kort tid. Den 12. juni 1941 ble de 115 fangene som var igjen overført med lastebiler til den nyopprettede Grini fangeleir i Bærum, der de såkalte «Svolværgislene» fikk de første fangenumrene fra 1 til 64. Brakkene ble etter hvert fjernet og jordet ble benyttet til landbruksproduksjon igjen. | Ånebyleiren (Åneby fangeleir) var den første tyske fangeleiren i Oslo-området, og nummer to i Norge etter Ulven ved Bergen. Seks brakker på påler ble bygd fra høsten 1940 til våren 1941. Fangeleiren lå på jordet ved Fossen gård, nord for dagens bensinstasjon i Hakadal. Tyskerne kalte leirene sine i Norge «Häftlingslager» (fangeleir).
De første fangene var de 97 gislene som tyskerne tok etter det britiske commandoraidet mot Lofoten 4. mars 1941. Etter fire dagers innesperring om bord i troppetransportskipet Bretagne på havna i Svolvær ble de sendt til Trondheim med D/S Renøy, før det bar videre med tog til Oslo. Etter et opphold i Møllergata 19 ankom de Ånebyleiren den 15. mars 1941. I tillegg var 84 politiske fanger innom leiren på grunn av krangel med tyskere, plakatriving og «tyskfiendtlig propaganda».
Det var en noe uferdig og sølete leir fangene kom til i vårløsningen 1941. De måket snø, ryddet og plantet, og de satte inn ovner i brakkene. Behandlingen av fangene var ikke hard, og sammen med vakter fikk de lov til å gå til butikken. De hadde ikke fangedrakter og ble selv satt til å sette opp det høye gjerdet rundt leiren. Fangene fikk lite mat, men hadde god støtte i lokalbefolkningen i Hakadal med Ingeborg Fearnley i spissen.
Kommandanten het Georg Angerer og var blant annet vaktsjef for tyskerne i Møllergata 19. Han hadde vært tysk spion fra 1934 da han kom til Norge som flyktning. Etter kort tid kom Obersturmführer Hermann Koch (også kalt «Stormfyrsten») inn i ledelsen. Han ble siden den første kommandanten for Grini fangeleir.
Mange fanger ble løslatt etter kort tid. Den 12. juni 1941 ble de 115 fangene som var igjen overført med lastebiler til den nyopprettede Grini fangeleir i Bærum, der de såkalte «Svolværgislene» fikk de første fangenumrene fra 1 til 64. Brakkene ble etter hvert fjernet og jordet ble benyttet til landbruksproduksjon igjen.
== Se også ==
Liste over fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
nittedalsporten.no Krigsårene i Nittedal
nittedalweb.com 1941 - Kaldt år på mange måter | thumb|Fangeleiren lå på jordet bak bautaen, som ble reist ved frigjøringsjubileet 1995. | 3,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandra_Bruflot | 2023-02-04 | Sandra Bruflot | ['Kategori:Alumni fra Høgskolen i Oslo og Akershus', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Høyre-politikere i Buskerud', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Lier', 'Kategori:Personer fra Lier kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Buskerud', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Sandra Bruflot (født 31. desember 1991) er en norsk politiker (H). Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Buskerud siden 2021. Hun var leder i Unge Høyre fra juni 2018 til oktober 2020, etter å ha fungert i vervet siden januar 2018.Hun var leder i Lier Unge Høyre 2010–2011, leder i Buskerud Unge Høyre 2012–2014 og 1. nestleder i Unge Høyres sentralstyre 2014–2018. Hun deltok på Unge Høyres elitekurs i 2013. Bruflot var medlem av Lier kommunestyre og planutvalg 2011–2015 og medlem av Høyres likestillingspolitiske utvalg fra 2014.Bruflot har studiekompetanse fra St. Hallvard videregående skole og permisjon fra profesjonsstudiet som grunnskolelærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus/Oslomet.Bruflot har særlig engasjert seg i saker som å tillate eggdonasjon, selvbestemt abort og rusreform.Hun giftet seg i 2018 med Unge Høyres tidligere generalsekretær Christopher Wand.
| Sandra Bruflot (født 31. desember 1991) er en norsk politiker (H). Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Buskerud siden 2021. Hun var leder i Unge Høyre fra juni 2018 til oktober 2020, etter å ha fungert i vervet siden januar 2018.Hun var leder i Lier Unge Høyre 2010–2011, leder i Buskerud Unge Høyre 2012–2014 og 1. nestleder i Unge Høyres sentralstyre 2014–2018. Hun deltok på Unge Høyres elitekurs i 2013. Bruflot var medlem av Lier kommunestyre og planutvalg 2011–2015 og medlem av Høyres likestillingspolitiske utvalg fra 2014.Bruflot har studiekompetanse fra St. Hallvard videregående skole og permisjon fra profesjonsstudiet som grunnskolelærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus/Oslomet.Bruflot har særlig engasjert seg i saker som å tillate eggdonasjon, selvbestemt abort og rusreform.Hun giftet seg i 2018 med Unge Høyres tidligere generalsekretær Christopher Wand.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sandra Bruflot på Internet Movie Database
(no) Sandra Bruflot hos Stortinget
(no) Sandra Bruflot hos Norsk senter for forskningsdata | Sandra Bruflot (født 31. desember 1991) er en norsk politiker (H). | 3,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barnas_dag | 2023-02-04 | Barnas dag | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i november', 'Kategori:Dager i oktober', 'Kategori:FN-dager', 'Kategori:Filantropi', 'Kategori:Frivillighet', 'Kategori:Merkedager', 'Kategori:Norsk barnekultur'] | Barnas dag er i Norge små og store tilstelninger der en arrangerer leker og underholdning for barn. Arrangørene kan samtidig rette oppmerksomheten mot barns behov og samle inn penger til tiltak for barn. Slike temadager arrangeres gjerne med frivillig innsats og støtte fra lokalt forenings- og næringsliv.
Betegnelsen Barnas dag kan også brukes om FNs internasjonale barnedag. Det er en FN-dag som blir markert på ulike datoer i flere land til minne om FNs konvensjon om barnets rettigheter som ble underskrevet 20. november 1989. I Norge markeres dagen første mandag i oktober
Også den norske grunnlovsdagen 17. mai feires som en «barnas dag» med barnetog og andre aktiviteter rettet mot barn.
| Barnas dag er i Norge små og store tilstelninger der en arrangerer leker og underholdning for barn. Arrangørene kan samtidig rette oppmerksomheten mot barns behov og samle inn penger til tiltak for barn. Slike temadager arrangeres gjerne med frivillig innsats og støtte fra lokalt forenings- og næringsliv.
Betegnelsen Barnas dag kan også brukes om FNs internasjonale barnedag. Det er en FN-dag som blir markert på ulike datoer i flere land til minne om FNs konvensjon om barnets rettigheter som ble underskrevet 20. november 1989. I Norge markeres dagen første mandag i oktober
Også den norske grunnlovsdagen 17. mai feires som en «barnas dag» med barnetog og andre aktiviteter rettet mot barn.
== Barnehjelpsdagen i Norge ==
Barnehjelpsdagen ble arrangert flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Dagen ble gjerne markert omkring 7. juni med karnevalsopptog og korpsmusikk. Noen steder ble det også laget egne humoraviser i anledning dagen. Innsamlede midler kunne gå til barnehjem, feriekoloniopphold og andre tiltak for stedets barn og unge.Tilsvarende tilstelninger har siden ofte blitt kalt Barnas dag. De har blitt arrangert av sanitetsforeninger, idrettslag og andre lokale foreninger og initiativtakere, for eksempel som Barnas dag i Porsgrunn som begynte i 1946.
== Den internasjonale barnedagen ==
Allerede i 1953 oppfordret FN medlemslandene å begynne med en barnedag. Da barnerettighetserklæringen ble undertegnet 1989, ble 20. november FNs internasjonale barnedag. FN lar imidlertid landene selv velge datoer, og i Norge markeres dagen første mandag i oktober, mens for eksempel Международный день защиты детей i Russland feires 1. juni.
Det er i tillegg en rekke nasjonale merke- og kampdager da barns behov står i fokus. Dagene markeres på litt ulike måter og datoer.
== Annet ==
Barnedagen eller barnemesse (Innocentum festum martyris) var i eldre tid en kirkelig minnedag for barna i Betlehem som kong Herodes drepte ifølge Bibelen. Den ble feiret 28. desember og var merkedag på primstaven.
== Se også ==
«Barnehjelpsdag», skillingsvise
Barnedag, barnemesse (Innocentum festum martyris)
Internasjonal dag for uskyldige barn utsatt for angrep
Verdensdagen mot barnearbeid
Den internasjonale jentedagen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Children's Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
FNs internasjonale barnedag, via FN-sambandet
Barnekonvensjonen, via FN-sambandet | Barnas dag er i Norge små og store tilstelninger der en arrangerer leker og underholdning for barn. Arrangørene kan samtidig rette oppmerksomheten mot barns behov og samle inn penger til tiltak for barn. | 3,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monolittisk_kjerne | 2023-02-04 | Monolittisk kjerne | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Monolittiske kjerner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | En monolittisk kjerne er en operativsystemarkitektur der hele operativsystemet arbeider i kjernens modus og er alene i supervisory mode i beskyttelsesring 0. Den monolittiske modellen skiller seg fra andre arkitekturer, som f.eks. mikrokjerne, med at den alene definerer et høynivå virtuelt grensesnitt over maskinvaren. Et sett med primitiver eller systemkall implmenterer alle operativsystemets tjenester, som prosess-styring, samtidighet og minnehåndtering. Utstyrsdrivere kan tilføyes kjernen i form av moduler. | En monolittisk kjerne er en operativsystemarkitektur der hele operativsystemet arbeider i kjernens modus og er alene i supervisory mode i beskyttelsesring 0. Den monolittiske modellen skiller seg fra andre arkitekturer, som f.eks. mikrokjerne, med at den alene definerer et høynivå virtuelt grensesnitt over maskinvaren. Et sett med primitiver eller systemkall implmenterer alle operativsystemets tjenester, som prosess-styring, samtidighet og minnehåndtering. Utstyrsdrivere kan tilføyes kjernen i form av moduler. | En monolittisk kjerne er en operativsystemarkitektur der hele operativsystemet arbeider i kjernens modus og er alene i supervisory mode i beskyttelsesring 0. Den monolittiske modellen skiller seg fra andre arkitekturer, som f. | 3,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beelitz | 2023-02-04 | Beelitz | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Brandenburg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beelitz er en by i Landkreis Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Byen har omkring 12 000 innbyggere og er hovedsakelig kjent for flere store produsenter av asparges i området. Byen ligger ca 60 km sør for Berlin.
Landskapet ble skapt som en sandur i seneste istid. Byen nevnes i 997 med navnet Belizi for første gang i en urkunde, og var da et slavisk samfunn. Det er imidlertid ikke helt klart om denne kilden sikter til Beelitz eller til byen Belzig som ligger noen kilometer unna.
Den første aspargesåkeren ble anlagt i 1861.
I Beelitz ble det mot slutten av 1800-tallet bygd et moderne anlegg for pleie av tuberkuløse pasienter, Beelitzer Heilstätten. Anlegget var et av de største i sitt slag og hadde plass for flere tusen pasienter.
Etter andre verdenskrig, da sovjeterne okkuperte den østre del av Tyskland, ble anlegget til militærsykehus. I 1994, etter at de siste sovjetiske styrkene hadde forlatt Tyskland, ble det kjøpt av et privat selskap..
| Beelitz er en by i Landkreis Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Byen har omkring 12 000 innbyggere og er hovedsakelig kjent for flere store produsenter av asparges i området. Byen ligger ca 60 km sør for Berlin.
Landskapet ble skapt som en sandur i seneste istid. Byen nevnes i 997 med navnet Belizi for første gang i en urkunde, og var da et slavisk samfunn. Det er imidlertid ikke helt klart om denne kilden sikter til Beelitz eller til byen Belzig som ligger noen kilometer unna.
Den første aspargesåkeren ble anlagt i 1861.
I Beelitz ble det mot slutten av 1800-tallet bygd et moderne anlegg for pleie av tuberkuløse pasienter, Beelitzer Heilstätten. Anlegget var et av de største i sitt slag og hadde plass for flere tusen pasienter.
Etter andre verdenskrig, da sovjeterne okkuperte den østre del av Tyskland, ble anlegget til militærsykehus. I 1994, etter at de siste sovjetiske styrkene hadde forlatt Tyskland, ble det kjøpt av et privat selskap..
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Beelitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Beelitz er en by i Landkreis Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Byen har omkring 12 000 innbyggere og er hovedsakelig kjent for flere store produsenter av asparges i området. | 3,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eksekverbar_fil | 2023-02-04 | Eksekverbar fil | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | En eksekverbar fil eller et eksekverbart program (engelsk: executable) er et begrep som benyttes innenfor informasjonsteknologien om en fil som får en datamaskin til «å utføre indikerte oppgaver i henhold til de innkodede instruksjoner». Dette står i kontrast til en datafil, som må leses av et dataprogram for å være meningsfull. Disse instruksjonene er tradisjonelt skrevet i maskinkoden til en mikroprosessor.
| En eksekverbar fil eller et eksekverbart program (engelsk: executable) er et begrep som benyttes innenfor informasjonsteknologien om en fil som får en datamaskin til «å utføre indikerte oppgaver i henhold til de innkodede instruksjoner». Dette står i kontrast til en datafil, som må leses av et dataprogram for å være meningsfull. Disse instruksjonene er tradisjonelt skrevet i maskinkoden til en mikroprosessor.
== Referanser == | En eksekverbar fil eller et eksekverbart program (engelsk: executable) er et begrep som benyttes innenfor informasjonsteknologien om en fil som får en datamaskin til «å utføre indikerte oppgaver i henhold til de innkodede instruksjoner». Dette står i kontrast til en datafil, som må leses av et dataprogram for å være meningsfull. | 3,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Journaled_File_System | 2023-02-04 | Journaled File System | ['Kategori:1990 i USA', 'Kategori:AIX', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Linuxkjernens filsystemer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:OS/2', 'Kategori:Programvare fra 1990', 'Kategori:Stubber 2017-08'] | Journaled File System eller JFS er et 64-biter filsystem som er utviklet av IBM. Det er et journalførende filsystem, som betyr at endringer av filer blir lagret i en journal før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader.
JFS ble lansert i februar 1990 i versjon 3,1 av UNIX-avarten AIX. Det finnes to generasjoner av filsystemet, som refereres til som henholdsvis JFS og JFS2. Andre generasjon av filsystemet ble etterhvert adoptert av operativsystemene OS/2, eComStation og Linux. Det siste er tilgjengelig som fri programvare under GNU General Public License.
| Journaled File System eller JFS er et 64-biter filsystem som er utviklet av IBM. Det er et journalførende filsystem, som betyr at endringer av filer blir lagret i en journal før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader.
JFS ble lansert i februar 1990 i versjon 3,1 av UNIX-avarten AIX. Det finnes to generasjoner av filsystemet, som refereres til som henholdsvis JFS og JFS2. Andre generasjon av filsystemet ble etterhvert adoptert av operativsystemene OS/2, eComStation og Linux. Det siste er tilgjengelig som fri programvare under GNU General Public License.
== Referanser == | Journaled File System eller JFS er et 64-biter filsystem som er utviklet av IBM. Det er et journalførende filsystem, som betyr at endringer av filer blir lagret i en journal før de blir foretatt av filsystemet. | 3,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Journalf%C3%B8rende_filsystem | 2023-02-04 | Journalførende filsystem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Filsystemer', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Et journalførende filsystem er et filsystem som lagrer endringer av filer i en journal, før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader.Det finnes ulike implementasjoner av slike systemer. Dersom et journalførende filsystem utelukkende holder rede på de lagrede metadata, vil det gi økt ytelse på bekostning av potensiell ødeleggelse av data. Et slikt filsystem kan også holde rede på både de lagrede data og deres metadata, på bekostning av ytelsen, og noen implementasjoner tillater at man kan velge mellom den ene eller andre journalføringen.
| Et journalførende filsystem er et filsystem som lagrer endringer av filer i en journal, før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader.Det finnes ulike implementasjoner av slike systemer. Dersom et journalførende filsystem utelukkende holder rede på de lagrede metadata, vil det gi økt ytelse på bekostning av potensiell ødeleggelse av data. Et slikt filsystem kan også holde rede på både de lagrede data og deres metadata, på bekostning av ytelsen, og noen implementasjoner tillater at man kan velge mellom den ene eller andre journalføringen.
== Referanser == | Et journalførende filsystem er et filsystem som lagrer endringer av filer i en journal, før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader. | 3,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schaumburg | 2023-02-04 | Schaumburg | ['Kategori:42°N', 'Kategori:88°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Byer i Cook County i Illinois', 'Kategori:Byer i Illinois', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Schaumburg er en by i Cook County i den nordøstlige delen av delstaten Illinois, USA. Byen er et nordvestlig forstad til Chicago og er del av Golden Corridor. Schaumburg befinner seg 45 km nordvest for Chicago Loop og 16 km nordvest for O'Hare internasjonale lufthavn. Under folketellingen i 2010, hadde byen et folketall på 74,227.
| Schaumburg er en by i Cook County i den nordøstlige delen av delstaten Illinois, USA. Byen er et nordvestlig forstad til Chicago og er del av Golden Corridor. Schaumburg befinner seg 45 km nordvest for Chicago Loop og 16 km nordvest for O'Hare internasjonale lufthavn. Under folketellingen i 2010, hadde byen et folketall på 74,227.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Schaumburg, Illinois – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Cook County | 3,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elaphocerella | 2023-02-04 | Elaphocerella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Oldenborrer'] | Elaphocerella er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Elaphocerella er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor, avlang, matt, noe hårete oldenborre. Antennene er 10-leddete, de sju ytterste leddene danner en vifte. "Snuten" (clypeus) er avrundet trapesformet, hodet er kledt med korte, stive, oppstående hår. Pronotum og scutellum er svarte, dekkvingene lyst brunlige med svart bakkant. De fire innerste fotleddene på for- og mellomføttene er noe fortykkede med "puter" av filtaktige hår på undersiden. Klørne er to-delte.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra noen få eksemplarer fra Etiopia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Elaphocerella Moser, 1919
Elaphocerella variabilis Moser, 1919
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Elaphocerella i Global Biodiversity Information Facility
Elaphocerella variabilis – detaljert informasjon på Wikispecies | Elaphocerella er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 3,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Triodontonyx | 2023-02-04 | Triodontonyx | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1921', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Tanzanias endemiske fauna', 'Kategori:Tanzanias insekter'] | Triodontonyx er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Triodontonyx er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En nokså liten (mindre enn 10 millimeter), bred, brunrød oldenborre. Forkroppen er tett kledt med lange, lyse hår. "Snuten" (clypeus) er avrundet med litt opphøyd rand. Antennene har ti ledd, de tre ytterste danner en vifte, viftebladene er litt lengre enn "skaftet" (det er bare kjent hanner av denne arten).
== Utbredelse ==
Arten er bare kjent fra en øy i Victoriasjøen i Tanzania.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 eller Pachydemini
Slekten Triodontonyx Moser, 1921
Triodontonyx ukerewensis Moser, 1921
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Triodontonyx i Global Biodiversity Information Facility
Triodontonyx ukerewensis – detaljert informasjon på Wikispecies | Triodontonyx er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 3,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yannick_Fonsat | 2023-02-04 | Yannick Fonsat | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Frankrike', 'Kategori:Franske mestere i friidrett', 'Kategori:Franske sprintere', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris'] | Yannick Fonsat (født 16. juni 1988 i Paris) er en fransk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Han fikk bronse på 400 meter ved EM i friidrett 2012.
| Yannick Fonsat (født 16. juni 1988 i Paris) er en fransk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Han fikk bronse på 400 meter ved EM i friidrett 2012.
== Karriere som junior ==
Fonsat ble fransk juniormester på 400 meter i 2006, og deltok ved junior-VM i friidrett 2006, der han ble slått ut i semifinalen. Han satte ny fransk juniorrekord tidlig i 2007, og deltok som 18-åring ved EM i friidrett innendørs 2007 i mars, der Frankrike kom på 4.-plass på 4 x 400 meter. Senere samme år ble han junioreuropamester da han vant 400 meter ved junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo. Der satte han ny personlig rekord med tiden 46,34. Han deltok også på 4 x 400 meter, der Frankrike kom på 3.-plass.
Han kom på 3.-plass på 400 meter og 2.-plass på 4 x 400 meter ved Middelhavslekene 2009. Ved U23-EM i friidrett 2009 i Kaunas i juli forbedret han sin personlige rekord til 45,68, og vant 400 meter, 0,1 sekund foran Nigel Levine. Her fikk det franske stafettlaget bronse på 4 x 400 meter. Ved lag-EM i friidrett 2009 deltok Frankrike i Super League, og her fikk Frankrike 5.-plass på 4 x 400 meter stafett, med Fonsat på laget.
Han ble også tatt ut til VM i friidrett 2009 i Berlin, men stilte ikke til start fordi han ble frastjålet baggen sin. Han deltok imidlertid på 4 x 400 meter, der Frankrike endte på 7.-plass.
== Karriere som senior ==
Ved det franske mesterskapet i 2010 kom han på 2.-plass, bak Leslie Djhone. Fonsat løp på 45,71, som var nær hans personlige rekord på 45,68. Han rev av en sene i ankelen i 2011, som gjorde at han mistet vintersesongen, men kom tilbake og vant det franske mesterskapet i slutten av juli, med tiden 46,00.
Han vant 200 meter ved det franske mesterskapet innendørs 2012, med tiden 20,82, og han vant igjen 400 meter ved det franske mesterskapet utendørs i juli. Ved EM i friidrett 2012 fikk han bronse på 400 meter, bak Pavel Maslák og Marcell Deák-Nagy. På 4 x 400 meter kom Frankrike på 6.-plass i finalen.
Fonsat deltok ved det første IAAF World Relays som ble arrangert, i 2014. Her kom Frankrike på 3.-plass på 4 x 200 meter, med ny europarekord på 1.20,66. Ved EM i friidrett 2014 ble han slått ut i semifinalen, der han hadde 22. beste tid med 46,83. Den 1. juli 2015 forbedret han sin personlige rekord på 100 meter til 10,38.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yannick Fonsat – World Athletics
(fr) Yannick Fonsat – Fédération française d athlétisme
(en) Yannick Fonsat – Diamond League
(en) Profil på European Athletics
(fr) Profil hos FFA - Det franske friidrettsforbundet
(en) Profil hos All-Athletics Arkivert 8. juli 2013 hos Wayback Machine. | | fødested = Paris, Frankrike | 3,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andri | 2023-02-04 | Andri | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Andri er et mannsnavn med mange forskjellige opprinnelser. Det er i dag mest utbredt på Island. Navnet er også kjent brukt som kvinnenavn, men sjeldnere.
| Andri er et mannsnavn med mange forskjellige opprinnelser. Det er i dag mest utbredt på Island. Navnet er også kjent brukt som kvinnenavn, men sjeldnere.
== Etymologi ==
Mannsnavnet Andri har mange opprinnelser. Det er:
et nordisk mannsnavn dannet av norrøne andri, «snøsko».
en islandsk kortform av Andríður, som betyr «fiende».
en færøysk kortform av Andrias, den færøyske formen av Andreas, som har gresk opprinnelse og betyr «mann».
en færøysk variant av Eindri, den færøyske formen av Endre, som er dannet av norrøne einn, «en» og ríða, «ri», eller reiða, «svinge».
en færøysk form av norrøne Einráði, «egenrådig», eller sammensatt av einn, «en» og ráð, «råd».
en retoromansk variant av Andrin, den retoromanske formen av Henrik, som har nedertysk opprinnelse og betyr «hjemmets hersker».
en albansk form av Andreas.
en georgisk kortform (georgisk: ანდრი) av Andria, den georgiske formen av Andreas.
== Utbredelse ==
Andri er ikke kjent brukt i noen nordiske runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var neppe utbredt på den tiden. Andri er kjent brukt som kvinnenavn i Norge fra 1685 og som mannsnavn fra 1772.
Andri har vært et populært navn på Island fra 1980-årene.
Andri er i dag et vanlig navn på Island, men er lite utbredt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Andri i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Andri er også kjent brukt som kvinnenavn, men svært sjeldent.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Andri i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
=== Menn ===
Guðmundur Andri Thorsson (født 1957), islandsk redaktør og forfatter
Andri Marteinsson (født 1965), islandsk fotballspiller
Andri Kirsima (født 1971), estisk arkitekt
Andri Snær Magnason (født 1973), islandsk forfatter
Jon Andri Willy-Kraxner (født 1973), sveitsisk fjellklatrer
Andri Sigþórsson (født 1977), islandsk fotballspiller
Andri Steinn Guðjónsson (født 1979), islandsk filmregissør
Andri Xhahu (født 1987), albansk TV- og radio-vert
Andri Ibo (født 1990), indonesisk fotballspiller
Andri Berenger (født 1991), srilankisk cricketspiller
Andri Aganits (født 1993), estisk volleyballspiller
Andri Tambunan, indonesisk fotograf
Andri Ragettli, sveitsisk slopestylekjører
=== Kvinner ===
Unn Andri Bjørnbakken (født 1960), norsk adjunkt
Andri Eleftheriou (født 1984), kypriotisk skytter
Andri Katharina Håvardstun Iversen, norsk fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Andri
(en) Think Baby Names: Andri | | kjønn = begge | 3,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heia_Fotball | 2023-02-04 | Heia Fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballkultur', 'Kategori:Norske podkaster', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2020-årene', 'Kategori:Norske sportsprogrammer på radio', 'Kategori:Norske underholdningsprogrammer på radio', 'Kategori:Radioprogrammer på NRK Radio'] | Heia Fotball er en norsk, ukentlig podkast om fotball fra NRK P3 som publiserte første episode 7. februar 2014. Programmet ledes av Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom, med Lars Haugdal Andersen som produsent og bakmann. Et portrett av en gjest utgjør hoveddelen av episoden, som varer i omtrent 90 minutter (pluss tillegg). Programmet har også en spalte om breddefotball og innlemmelser i programmets «Glory Hall». Gjestene i programmet blir gjerne omtalt som «legender».
De første årene var podkasten spekket av ymse spalter, som opplesing av lytterbrev i «Post og breve» og diskusjoner om ukas fotballhendelser. Heia Fotball gikk som et eget radioprogram på P3 mellom 20. august 2016 og 2. juni 2018. og radioprogrammet tok over mange av disse spaltene - mens podkasten hovedsakelig ble et mer tidløst intervju med gjesten.
For å sette fokus på breddefotballen, løfte frem ildsjelene og hylle de som går og ser kamper nedover i divisjonene, har Heia Fotball flere ganger vært på breddeturer rundt om i Norge. Der har de besøkt klubber, formidlet historier og publisert daglige podkaster. I 2016 gikk programlederne 130 km fra Lerkendal til Guldbergaunet. I 2017 gikk turen fra Steinkjer til Tromsø, og i 2018 var det innlands- og Sør-Norge som fikk besøk, da ruta gikk fra Trondheim til Mandal.I august 2019 startet programmet med «Aktuell Rapport», en kortere podkastepisode på 15-20 minutter, publisert tidlig på mandager. Den inneholdt prat om helgas aktuelle fotballhendelser og ga tips i Fantasy Premier League. Foreløpig siste episode av «Aktuell Rapport» ble publisert 11. mai 2020.
Programlederne bidro under NRK1s direktesendinger fra Oslo under Fotball-VM i Brasil 2014 og redaksjonen rapporterte på podkast og mange sosiale plattformer fra EM i Frankrike i 2016.
Navnet «Heia fotball» er inspirert av fotballkommentator Per-Jarle Heggelund, og da Maicon gikk på skudd og skåra 4-2-målet for Inter mot AC Milan 6. mai 2012. Lydklipp av denne kommenteringa er brukt i programmets intro, og Per-Jarle har etterpå blitt programmets uttalte «gudfar».
| Heia Fotball er en norsk, ukentlig podkast om fotball fra NRK P3 som publiserte første episode 7. februar 2014. Programmet ledes av Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom, med Lars Haugdal Andersen som produsent og bakmann. Et portrett av en gjest utgjør hoveddelen av episoden, som varer i omtrent 90 minutter (pluss tillegg). Programmet har også en spalte om breddefotball og innlemmelser i programmets «Glory Hall». Gjestene i programmet blir gjerne omtalt som «legender».
De første årene var podkasten spekket av ymse spalter, som opplesing av lytterbrev i «Post og breve» og diskusjoner om ukas fotballhendelser. Heia Fotball gikk som et eget radioprogram på P3 mellom 20. august 2016 og 2. juni 2018. og radioprogrammet tok over mange av disse spaltene - mens podkasten hovedsakelig ble et mer tidløst intervju med gjesten.
For å sette fokus på breddefotballen, løfte frem ildsjelene og hylle de som går og ser kamper nedover i divisjonene, har Heia Fotball flere ganger vært på breddeturer rundt om i Norge. Der har de besøkt klubber, formidlet historier og publisert daglige podkaster. I 2016 gikk programlederne 130 km fra Lerkendal til Guldbergaunet. I 2017 gikk turen fra Steinkjer til Tromsø, og i 2018 var det innlands- og Sør-Norge som fikk besøk, da ruta gikk fra Trondheim til Mandal.I august 2019 startet programmet med «Aktuell Rapport», en kortere podkastepisode på 15-20 minutter, publisert tidlig på mandager. Den inneholdt prat om helgas aktuelle fotballhendelser og ga tips i Fantasy Premier League. Foreløpig siste episode av «Aktuell Rapport» ble publisert 11. mai 2020.
Programlederne bidro under NRK1s direktesendinger fra Oslo under Fotball-VM i Brasil 2014 og redaksjonen rapporterte på podkast og mange sosiale plattformer fra EM i Frankrike i 2016.
Navnet «Heia fotball» er inspirert av fotballkommentator Per-Jarle Heggelund, og da Maicon gikk på skudd og skåra 4-2-målet for Inter mot AC Milan 6. mai 2012. Lydklipp av denne kommenteringa er brukt i programmets intro, og Per-Jarle har etterpå blitt programmets uttalte «gudfar».
== Animasjonsserie ==
I 2020 og 2021 publiserte programmet animerte versjoner av gjestenes historier i NRK TV.
== Annet ==
I 2017 ble programmet nominert til Prix Radio i kategorien Årets Podcast.I 2018 havnet det på topplistene over landets mest populære podkaster.
== Podkastepisoder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Heia Fotball - NRK Radio | Heia Fotball er en norsk, ukentlig podkast om fotball fra NRK P3 som publiserte første episode 7. februar 2014. | 3,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesselberg_Bygg_AS | 2023-02-04 | Hesselberg Bygg AS | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Næringsliv i Moss', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-02'] | Hesselberg Bygg AS etablerte seg i Moss allerede på 1930-tallet. Bedriften har sitt utspring i A/S Sigurd Hesselberg som ble grunnlagt i 1897.
Bedriften har siden 1960-tallet vært en drivkraft i utviklingen av bruk av epoxy og andre herdeplastbaserte maling- og beleggsystemer under merkenavnet BARRIKADE.
Hesselberg Bygg AS har i dag laboratorium og produksjon på Jeløya i Moss, og har spesialisert seg på utvikling av industrigulv og andre spesialbelegg og coatingsystemer for industri, landbruk og offshore.
Hesselberg Bygg AS er en aktør i det nordiske markedet og eksporterer også til en rekke andre land. Bedriften har datterselskap i Sverige og Litauen.
Fra 2016 har virksomheten firmanavnet StoCretec Flooring AS og er heleid av det tyske konsernet Sto SE&Co KGaA.
| Hesselberg Bygg AS etablerte seg i Moss allerede på 1930-tallet. Bedriften har sitt utspring i A/S Sigurd Hesselberg som ble grunnlagt i 1897.
Bedriften har siden 1960-tallet vært en drivkraft i utviklingen av bruk av epoxy og andre herdeplastbaserte maling- og beleggsystemer under merkenavnet BARRIKADE.
Hesselberg Bygg AS har i dag laboratorium og produksjon på Jeløya i Moss, og har spesialisert seg på utvikling av industrigulv og andre spesialbelegg og coatingsystemer for industri, landbruk og offshore.
Hesselberg Bygg AS er en aktør i det nordiske markedet og eksporterer også til en rekke andre land. Bedriften har datterselskap i Sverige og Litauen.
Fra 2016 har virksomheten firmanavnet StoCretec Flooring AS og er heleid av det tyske konsernet Sto SE&Co KGaA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://bygg.hesselberg.no Arkivert 26. september 2016 hos Wayback Machine. | Hesselberg Bygg AS etablerte seg i Moss allerede på 1930-tallet. Bedriften har sitt utspring i A/S Sigurd Hesselberg som ble grunnlagt i 1897. | 3,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Adam_Birkenstock | 2023-02-04 | Johann Adam Birkenstock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1733', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1687', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske fiolinister', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Adam Birkenstock (1687–1733) var en tysk fiolinist og barokk-komponist.
| Johann Adam Birkenstock (1687–1733) var en tysk fiolinist og barokk-komponist.
== Liv ==
Johann Adam Birkenstock fikk sin første musikalske utdanning av Ruggiero Fedeli (1655–1722). Hertug Karl I av Hessen-Kassel oppdaget i 1706 Birkenstocks talent, og sendte ham på et års videreutdanning hos Jean-Baptiste Volumier (1670–1728), en fransk fiolinist ved det kongelige kapell i Dresden. Deretter fikk han fiolinundervisning av Carlo Fiorelli i Bayreuth og av François Duval i Paris, en av franskekongens «fjorten fioliner».
I 1709 ble Birkenstock ansatt ved hoffkapellet i Kassel. I 1721 ble han orkesterets solofiolinist. De neste årene reiste han rundt i Tyskland, Frankrike og Nederland. Han fikk sine første verk publisert av forlaget Le Cène i Amsterdam 1722. Etter at hertugen av Kassel døde i 1730, ble han hoffkapellmester hos storhertugen av Sachsen-Weimar-Eisenach, men døde bare tre år senere.
== Verk ==
12 sonater for fioliner og generalbass op. 1
6 triosonater for 2 fioliner og generalbass (tapt)
Sinfonia for 2 fioliner, bratsj, 2 oboer, fagott, 2 jakthorn og generalbass
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Heinz Becker: «Birckenstock, Johann Adam.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 253 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Adam Birkenstock i International Music Score Library Project
(de) Verk av og om Johann Adam Birkenstock i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Johann Adam Birkenstock (1687–1733) var en tysk fiolinist og barokk-komponist. | 3,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Swane | 2023-02-04 | Knut Swane | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Personer fra Risør kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Knut Swane (født 7. mars 1951 i Risør) er en norsk maler, bosatt på Nygårdsjøen i Gildeskål kommune. Han er mest kjent for sin nyekspresjonistiske kunst fra åttitallet, med akrylbilder malt i enkel stil med sterke farger og med elementer fra amerikansk popkunst og graffiti. I Norge deltok han to ganger på Høstutstillingen (1974 og 1978).På åttitallet var nyekspresjonismen en toneangivende retning innenfor kunsten, og Swane er blitt beskrevet som den fremste blant nyekspresjonistene i Sverige. Han har bakgrunn fra Kunstakademiet i Stockholm (1977–1981), og etter endt utdanning bosatte han seg i Sverige. Kunsten hans ble svært godt mottatt av publikum, som elsket det naivistiske og enkle formspråket. Bildene solgte godt og verkene hans ble innkjøpt av blant annet Svensk Kulturråd, Museet for Moderna Konst i Stockholm samt Malmö museum. Han hadde også separatutstillinger i Stockholm, Amsterdam og New York.
I 1983 forlot han Stockholm og bosatte seg i New York. I denne perioden hadde han utstillinger i Oslo, Trondheim, Stockholm, Paris, Amsterdam og New York. Under dette toårige oppholdet, hadde han blant annet en separatutstilling i Eastman-Wahmendorf Gallery i New York. I 1985 flyttet han tilbake til Norge, og underviste noen år på Vestlandets Kunstakademi. Å komme tilbake til Norge beskrev han slik i 1989:
Jeg har absorbert så mye, har vært påvirket av så mange, og har malt som moten bestemmer. Men jeg tror ikke at jeg vil gjøre det mer. En merker at en kommer fra en liten filleby på Sørlandet, det preger en, en bærer hele tiden på småbykomplekset. Jeg har tenkt mye gjennom dette, og prøver å se maleriet, se kunsthistorien på en mer naturlig måte. Jeg var lærer på Vestlandets kunstakademi i et par år, og opplevde hvordan studentene tror at de lager originale greier. Men med litt oversikt ser man hvor oppslukt de er i idealene. De ser det ikke selv. Jeg kjenner meg igjen.
Senere flyttet Knut Swane til Oslo, og gjennom nittitallet hadde han jevnlige utstillinger i norske byer. De senere år har han vært engasjert i ulike kunstoppdrag, blant annet under Hilmarfestivalen i Steinkjer i 2012 der han deltok under sitt motto Alt kan males. Å dekorere hverdagsting med maling, har vært et av hans varemerker i mange år. Det var også tilfellet under et prosjekt i Risør i 2011, der oppdraget var å dekorere benkene på torget i Risør, og på et av Risørs bysymboler, «Risørflekken».I en artikkel i Bergens Tidende reflekteres det over kunsten, slik den artet seg på 1980-tallet. I Bergen kunstmuseum ble det i mars 2010 vist malerier fra denne tidsepoken, deriblant kunst av Knut Swane. Kunsthistoriker Hans-Jakob Brun uttalte følgende om åttitallskunsten:
Dette var også tiåret da foto- og videokunsten gjorde sitt inntok i Norge. Kunstnerne la bak seg den politiske kampen fra 1970-tallet. Det var tid for eksperimentering med uttrykk og materiale. Alt var tillatt. Noen kunstnere var populære på 1980-tallet, men er helt borte nå, sier han og stopper foran et stort lerret malt av Knut Swane. Han var superstjerne, men et blaff. Men dette var helt på høyden med det som skjedde i Europa på samme tid, forklarer eksperten.
| Knut Swane (født 7. mars 1951 i Risør) er en norsk maler, bosatt på Nygårdsjøen i Gildeskål kommune. Han er mest kjent for sin nyekspresjonistiske kunst fra åttitallet, med akrylbilder malt i enkel stil med sterke farger og med elementer fra amerikansk popkunst og graffiti. I Norge deltok han to ganger på Høstutstillingen (1974 og 1978).På åttitallet var nyekspresjonismen en toneangivende retning innenfor kunsten, og Swane er blitt beskrevet som den fremste blant nyekspresjonistene i Sverige. Han har bakgrunn fra Kunstakademiet i Stockholm (1977–1981), og etter endt utdanning bosatte han seg i Sverige. Kunsten hans ble svært godt mottatt av publikum, som elsket det naivistiske og enkle formspråket. Bildene solgte godt og verkene hans ble innkjøpt av blant annet Svensk Kulturråd, Museet for Moderna Konst i Stockholm samt Malmö museum. Han hadde også separatutstillinger i Stockholm, Amsterdam og New York.
I 1983 forlot han Stockholm og bosatte seg i New York. I denne perioden hadde han utstillinger i Oslo, Trondheim, Stockholm, Paris, Amsterdam og New York. Under dette toårige oppholdet, hadde han blant annet en separatutstilling i Eastman-Wahmendorf Gallery i New York. I 1985 flyttet han tilbake til Norge, og underviste noen år på Vestlandets Kunstakademi. Å komme tilbake til Norge beskrev han slik i 1989:
Jeg har absorbert så mye, har vært påvirket av så mange, og har malt som moten bestemmer. Men jeg tror ikke at jeg vil gjøre det mer. En merker at en kommer fra en liten filleby på Sørlandet, det preger en, en bærer hele tiden på småbykomplekset. Jeg har tenkt mye gjennom dette, og prøver å se maleriet, se kunsthistorien på en mer naturlig måte. Jeg var lærer på Vestlandets kunstakademi i et par år, og opplevde hvordan studentene tror at de lager originale greier. Men med litt oversikt ser man hvor oppslukt de er i idealene. De ser det ikke selv. Jeg kjenner meg igjen.
Senere flyttet Knut Swane til Oslo, og gjennom nittitallet hadde han jevnlige utstillinger i norske byer. De senere år har han vært engasjert i ulike kunstoppdrag, blant annet under Hilmarfestivalen i Steinkjer i 2012 der han deltok under sitt motto Alt kan males. Å dekorere hverdagsting med maling, har vært et av hans varemerker i mange år. Det var også tilfellet under et prosjekt i Risør i 2011, der oppdraget var å dekorere benkene på torget i Risør, og på et av Risørs bysymboler, «Risørflekken».I en artikkel i Bergens Tidende reflekteres det over kunsten, slik den artet seg på 1980-tallet. I Bergen kunstmuseum ble det i mars 2010 vist malerier fra denne tidsepoken, deriblant kunst av Knut Swane. Kunsthistoriker Hans-Jakob Brun uttalte følgende om åttitallskunsten:
Dette var også tiåret da foto- og videokunsten gjorde sitt inntok i Norge. Kunstnerne la bak seg den politiske kampen fra 1970-tallet. Det var tid for eksperimentering med uttrykk og materiale. Alt var tillatt. Noen kunstnere var populære på 1980-tallet, men er helt borte nå, sier han og stopper foran et stort lerret malt av Knut Swane. Han var superstjerne, men et blaff. Men dette var helt på høyden med det som skjedde i Europa på samme tid, forklarer eksperten.
== Noter ==
== Referanser == | Knut Swane (født 7. mars 1951 i RisørNorsk kunstnerleksikon oppgir Kristiansand som fødested. | 3,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massakren_i_Fosse_Ardeatine | 2023-02-04 | Massakren i Fosse Ardeatine | ['Kategori:1944 i Italia', 'Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Krigsforbrytelser', 'Kategori:Massakrer', 'Kategori:Quartiere Ardeatino'] | Massakren i Fosse Ardeatine (i de ardeatinske grottene, egentlig gruveganger) var en massakre i mot italienske sivile utført av tyske styrker under andre verdenskrig. Massakren skjedde den 24. mars 1944 og var en gjengjeldelsesaksjon for et angrep utført av italienske partisaner dagen før.
| Massakren i Fosse Ardeatine (i de ardeatinske grottene, egentlig gruveganger) var en massakre i mot italienske sivile utført av tyske styrker under andre verdenskrig. Massakren skjedde den 24. mars 1944 og var en gjengjeldelsesaksjon for et angrep utført av italienske partisaner dagen før.
== Beskrivelse ==
Stedet ligger rett sør for Roma, der står et monument over 335 personer som ble offer for nazistene. Massakren var en represalie for et angrep utført av italienske partisaner dagen før. En gruppe kommunistiske motstandsmenn drepte da en større gruppe SS-offiserer fra SS politiregiment Bozen ved et bombeangrep på Via Rasella nær Piazza Barberini i det sentrale Roma. Av dem døde 28 umiddelbart. Noen skuddhull er fremdeles bevart i husfasader ved gaten. Angrepet ble utført av 16 partisaner fra det kommunistdominerte Gruppo d'Azione Patriottica. De kom seg alle unna. To sivile ble drept ved angrepet, muligens den ene av tysk motild.
Ofrene i Fosse Ardeatine, hadde ingen tilknytning til attentatmennene, og bestod hovedsakelig av antifascister. De fleste var sivile, flere prester og munker. Dessuten var det 75 italienske jøder, og noen utenlandske tjenestemenn blant de henrettede. Det yngste offeret var en 14-årig gutt. Samtlige har fått en individuell gravplass under en svær betongblokk.
Aksjonen ble ledet av SS-Hauptsturmführer Erich Priebke, og eksekusjonspelotongene ble ledet av politiattasjé og Gestapo-sjef i Roma, Herbert Kappler.
== Beslutning, utvalg av ofre ==
SS Obersturmbannführer Kappler, hadde raskt kommet til åstedet i Via Rasella for å lede etterforskningen. Om kvelden ble han kalt til hovedkvarteret for kommandanten for de tyske væpnede styrker i Roma, Luftwaffe-generalmajor Kurt Mälzer, som hadde kommet til at angrepet måtte besvares med represalier.
De ble enige om at det var passende å henrette ti italienere for hver drept tysk politimann - på dette tidspunktet var dødstallet steget noe. Mälzer, som også gikk inn for å brenne ned en del av Roma, bragte dette videre til general Eberhard von Mackensen, øverstkommanderende for den 14. armé, som hadde Roma innen sitt jurisdiksjonsområde. General Mackensen støttet anbefalingen. Planen gikk videre fra Oberbefehlshaber Süd til Oberkommando der Wehrmacht (OKW). Samme natt autoriserte Adolf Hitler represaliene, og stipulerte at den måtte utføres innen 24 timer. Øverstkommanderende for den sørlige krigsskueplass, generalfeltmarskalk Albert Kesselring, betraktet dette som er ordre, og han tolket det som at man skulle henrette italienere som allerede var blitt dømt til døden. Han ble forsikret av Kappler at det var et tilstrekkelig antall fanger tilgjengelig.Men Kappler hadde bare fire dødsdømte fanger i sitt Hausgefängnis (private fengsel) i SS-hovedkvarteret i den tyske ambassade i Via Tasso 17, pluss 17 med lange fengselsstraffer, 167 som ble vurdert som «fortjent døden», og en eller to sivilister som var blitt fakket i Via Rasella-området mistenkt for å hatt noe med angrepet å gjøre. Kapplers overordnede, SS Brigadeführer und Generalmajor der Polizei Wilhelm Harster, foreslo at man skulle komplettere antallet med bidrag fra de 57 jødene som også var i tysk fangenskap.
Ved middagstider 27. mars hadde Kappler en liste med 271 navn, hver og en med hans forbrytelse skrevet ved siden av; for jødene stod det ved navnet bare «jøde». På dette tidspunkt var antall døde fra Via Rasella-bombingen steget til 32. (Nok en døde mens represalieskytningene pågikk - til slutt kom dødstallet opp i 42).
For å komme opp i rett antall offer, tilbød Questore Pietro Caruso, leder for Romas fascistiske politi, noen italienere fra Regina Coeli-fengselet. En av dem, Maurizio Giglio, hadde vært hans egen løytnant, men var blitt avslørt som dobbeltagent for det amerikanske OSS med ansvar for radiokommunikasjoner med Fifth Army. På grunn av tidsrammen Hitler hadde fastlagt, ble Mälzer og Kappler enige om at ofrene skulle henrettes ved nakkeskudd fremfor ved konvensjonell skyting..Kappler hadde egenmektig økt antall gisler som skulle skytes til ti over det avtalte antall, og dessuten lot han skyte ytterligere fem. Han sørget for at det var ham selv, og andre høyere SS-folk, blant andre Erich Priebke, Karl Hass, Carl-Theodor Schütz og Hans Clemens, som henrettet de første gislene med nakkeskudd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ardeatine massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Massakren i Fosse Ardeatine (i de ardeatinske grottene, egentlig gruveganger) var en massakre i mot italienske sivile utført av tyske styrker under andre verdenskrig. Massakren skjedde den 24. | 3,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farestveit | 2023-02-04 | Farestveit | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Modalen'] | Farestveit er en gårdsplass i Modalen kommune. Farestveit består av 8 gårder, I tillegg er det hyttetomter og eneboliger. Det er rundt 15 innbyggere lokalisert på Farestveit. Bestemoren til den amerikanske artisten Joni Mitchell kom herfra. | Farestveit er en gårdsplass i Modalen kommune. Farestveit består av 8 gårder, I tillegg er det hyttetomter og eneboliger. Det er rundt 15 innbyggere lokalisert på Farestveit. Bestemoren til den amerikanske artisten Joni Mitchell kom herfra. | Farestveit er en gårdsplass i Modalen kommune. Farestveit består av 8 gårder, I tillegg er det hyttetomter og eneboliger. | 3,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crossdressing | 2023-02-04 | Crossdressing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk'] | Crossdressing innebærer å kle og oppfører seg etter kjønnsuttrykk som tradisjonelt forbindes med et annet sosialt kjønn.Crossdressing er noe som gjøres uavhengig av ens egen kjønnsidentitet, men er oftest assosiert med paraplybegrepet transperson.
Crossdressing har vært vanlig i teaterhistorien, siden kvinner i noen historiske perioder, slik som deler av antikken og Storbritannia frem til 1660, var avskåret fra å stå på teaterscener. Et eksempel på en moderne opptreden der crossdressing er hovedattraksjonen er dragshow. Crossdressing har blitt mer akseptert over tid.
| Crossdressing innebærer å kle og oppfører seg etter kjønnsuttrykk som tradisjonelt forbindes med et annet sosialt kjønn.Crossdressing er noe som gjøres uavhengig av ens egen kjønnsidentitet, men er oftest assosiert med paraplybegrepet transperson.
Crossdressing har vært vanlig i teaterhistorien, siden kvinner i noen historiske perioder, slik som deler av antikken og Storbritannia frem til 1660, var avskåret fra å stå på teaterscener. Et eksempel på en moderne opptreden der crossdressing er hovedattraksjonen er dragshow. Crossdressing har blitt mer akseptert over tid.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Edmund Kerchever Chambers: The Elizabethan Stage. 4 Volumes, Oxford, Clarendon Press, 1923. (Engelsk)
F. E. Halliday: A Shakespeare Companion 1564–1964. Baltimore, Penguin, 1964. (Engelsk)Videre lesing
Anders, Charles. The Lazy Crossdresser, Greenery Press, 2002. ISBN 1-890159-37-9.
Helen Boyd. My Husband Betty, Thunder's Mouth Press, 2003
Chesser, Lucy. Parting with My Sex: Cross-dressing, Inversion and Sexuality in Australian Cultural Life, Sydney University Press, Sydney, 2008. ISBN 978-1-920898-31-1.
John Clute & Grant, John. The Encyclopedia of Fantasy, Orbit Books, 1997. ISBN 978-1-85723-368-1
Dekker, Rudolf M. and Van De Pol, Lotte C. The Tradition of Female Transvestism in Early Modern Europe, 1989, ISBN 0-312-17334-2.
Gravois, Valory. Cherry Single Arkivert 25. mai 2020 hos Wayback Machine., Alchemist/Light Publishing, 1997 (Available to read free, online), ISBN 0-9600650-5-9
Leigh, Lacey. Out & About: The Emancipated Crossdresser, Double Star Press, 2002. ISBN 0-9716680-0-0.
"Lynne". "A Cross-Dressing-Perspective"
Novic, Richard J. Alice in genderland: a crossdresser comes of age, iUniverse, 2005, ISBN 0-595-31562-3
Roscoe, Will, The Zuni Man-Woman, University of New Mexico Press, 1991. ISBN 0-8263-1253-5.
Rudd, Peggy J. Crossdressing with Dignity: The Case for Transcending Gender Lines, PM Publishers, Inc., 1999. ISBN 0-9626762-6-8.
Simon, Nick. "My exotic life as a traditional Polynesian 'third gender' cross-dresser" Daily Mail | Crossdressing innebærer å kle og oppfører seg etter kjønnsuttrykk som tradisjonelt forbindes med et annet sosialt kjønn. | 3,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarki | 2023-02-04 | Bjarki | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Bjarki er et islandsk og færøysk mannsnavn.
| Bjarki er et islandsk og færøysk mannsnavn.
== Etymologi ==
Bjarki har opprinnelse som en norrøn kjæleform av Biǫrn, «bjørn». Bjarki kan også være en maskulin form av Bjørk.
Bjarke er en nyere dansk form av navnet.
== Utbredelse ==
Bjarki er ikke kjent brukt i noen runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var neppe vanlig på den tiden.Formen Bjarke er kjent brukt i Danmark fra 1800-tallet, og var i Danmark mest populær fra 1970-årene.
Bjarki har vært et populært navn på Island siden 1970-årene.
Bjarki er i dag et mye brukt navn på Island. Navnet er også vanlig på Færøyene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Bjarki og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Bjarki Hrafnsson (født 1963), norsk kulturskolerektor
Bjarki Reyr (født 1975), islandsk fotograf
Viktor Bjarki Arnarsson (født 1983), islandsk fotballspiller
Ólafur Bjarki Ragnarsson (født 1988), islandsk håndballspiller
Egill Bjarki Jonsson, islandsk-kinesisk fotograf
Bjarki Hallgrimsson, islandsk-canadisk professor i industriell design og fagbokforfatter
== Annen bruk av navnet ==
Bodvar Bjarke, en legendarisk helteskikkelse som opptrer i Rolf Krakes saga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Bjarki
(en) Think Baby Names: Bjarki | | kjønn = mann | 3,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska | 2023-02-04 | Alaska | ['Kategori:1959 i USA', 'Kategori:Alaska', 'Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1959'] | Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomede-øyene. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra Russland 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».
| Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomede-øyene. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra Russland 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».
== Historie ==
Utdypende artikkel: Alaskas historieAlaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for inupiaq, inuit og yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Det russiske keiserdømmet. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på havoter (Enhydra lutris) for pelsens skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.
Offisiell russisk-ortodoks misjonering startet i Alaska i 1794 og besto av åtte munker og to nonner, samt ti døpte fra urbefolkningen i Alaska. Misjonsstasjonen ble etablert på øya Kodiak hvor den første russisk-ortodokse kirken ble bygd. En del av urbefolkningen var allerede blitt døpt av russiske legmenn da den offisielle misjoneringen startet. En senere misjonær, Ioann Veniaminov, som blant annet bidro til byggingen av en russisk-ortodoks kirke i Sitka, ble i 1841 den første russisk-ortodokse biskopen i Alaska under navnet Innocent.Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for 7,2 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer 129 millioner dollar i 2021 (1,1 milliarder norske kroner), justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Det russisk-amerikanske kompani.
Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober samme år, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til den gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da fredag 6. oktober 1867 ble etterfulgt av fredag 18. oktober 1867.
Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.
Overtagelsen fra Russland var ikke like populær i alle deler av USA hvor de nedsettende henviste til Alaska som «Sewards tåpskap» (Seward's Folly) og «Sewards kjøleskap» (Seward's Icebox). Alaska feirer overtagelsen hvert år på den siste mandagen i mars måned og kaller den for «Sewards dag». Etter overtagelsen av Alaska mellom 1867 og 1884 ble navnet endret til Department of Alaska. Mellom 1884 og 1912 ble det kalt for Distriktet Alaska. Etter 1912 og fram til området ble en delstat i USA i 1959, het det Territoriet Alaska. Disse ulike benevnelsene har sammenheng med graden av selvstyre og som følge av befolkningsvekst.
Territoriet Yukon mellom Alaska og Canada ble åsted for et gullrush på sluttet av 1800-tallet og forble et betydelig kilde for gruvedrift inntil gullreservene ebbet ut.
Gullrushet startet i byen Juneau, som senere ble Alaskas hovedstad. I 1897 ble det oppdaget gull ved Klondike River i Yukon Territory i Canada. 100 000 gullgravere var på vei. I 1898 ble det funnet gull på strendene nær byen Nome nordvest i Alaska. To år senere var nærmere 18 000 gullgravere på plass. Alaska ble kjent verden over.
President Dwight D. Eisenhower signerte Alaska Statehood Act den 7. juli 1954; denne loven åpnet vegen for Alaskas inntog i den amerikanske unionen den 3. januar 1959, da Alaska offisielt ble USAs 49. og (hittil) nest siste stat. Denne opptagelsen i unionen skjedde seks måneder før Hawaii ble hilst velkommen som delstat nr 50 og den (foreløpig) siste.
Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964 hadde en styrke på 9.2 og er det sterkeste jordskjelvet som er registrert i Nord-Amerikas historie.
I 1976 endret innbyggerne i Alaska på delstatens lover og etablerte Alaska Permanent Fund. Fondet investerer deler av statens mineraloverskudd, inkludert overskudd fra Trans-Alaskan Pipeline System, til fordel for alle generasjoner i Alaska. I mars 2005 var fondets verdi på nesten $40 milliarder.
== Geografi ==
Alaskas dyre- og fugleliv er så variert som staten selv. Noen av dem er: hvithodeørn, brunbjørn (grizzly), svartbjørn, isbjørn, ulv, caribou (villrein), fjellgeit og -sau, bison, elg, hjort, oter, bever, rødrev, gaupe, jerv, hare, fjell- og lirype, mer enn 400 fuglearter, verdens største kolonier av sel, hvalross, 16 ulike hvalarter.
Mindre enn 1 % av landarealet er privat eid. Resten er offentlig land.
Fjelltopper: 17 av USAs 20 høyeste fjelltopper ligger i Alaska. Denali er Nord-Amerikas høyeste: 6190 moh.
Vann og elver: Yukon River, 3200 km lang (kilde i Canada) er USAs tredje lengste elv. Mer enn 3000 elver (585 000 km) og over 3 millioner innsjøer.
Isbreer: Mer enn 5000 isbreer, dekker 5 % av statens landareal (75 000 km²).
Vulkaner og jordskjelv: Mer enn 70 potensielle vulkaner. Siste utbrudd i 1912. I 1964 rammet Nord-Amerikas kraftigste jordskjelv (9.2 på Richters skala) sentrale deler av Alaska.
Alaska krysser samme breddegrad som Oslo, på grunn av den lange stripen som tilhører Alaska, som åler seg sørover. Blant annet hovedstaden Juneau ligger på denne stripen.
=== Nasjonalparker ===
Denali nasjonalpark
Gates of the Arctic nasjonalpark
Glacier Bay nasjonalpark
Katmai nasjonalpark
Kenai Fjords nasjonalpark
Kobuk Valley nasjonalpark
Lake Clark nasjonalparkAlaskas geografi
== Demografi ==
The United States Census Bureau anslår at befolkningens størrelse 1. juli 2011 var 722 718, en økning på 1,76 % siden folketellingen i 2010.I 2010 var Alaska nr. 47 av USAs delstater når det gjaldt befolkningsstørrelse, foran Nord-Dakota, Vermont og Wyoming. Alaska er den amerikanske delstaten som har lavest befolkningstetthet. Målt utfra inntekt pr. innbygger er Alaska den tiende rikeste delstaten.
I juni 2012 var arbeidsledigheten 7,3 %.
De største byene er:
Anchorage – 271 000 (2003)
Juneau – 31 000 (hovedstad)
Fairbanks – 31 000
Sitka – 8 900
Wasilla – 8 400
Ketchikan – 7 400
Kodiak – 6 300
Bethel – 6 100
Barrow – 4 200
=== Rase/etnisitet ===
Ifølge folketellingen fra 2010 var fordelingen når det gjaldt rase/etnisitet følgende: 66,7 % hvite (64,1 hvite uten bakgrunn fra Latin-Amerika), 19,1 % indianere eller urbefolkning fra Alaska, 7,1 % asiater, 4,7 % svarte eller afrikansk-amerikanske, 1,6 % urbefolkning fra Hawaii eller andre stillehavsøyer, 1,6 % fra andre raser og 7,3 % tilhørte to eller flere raser. Personer med bakgrunn fra Latin-Amerika av forskjellige raser utgjorde 5,5 % av befolkningen.
=== Språk ===
Ifølge en undersøkelse fra 2005 til 2007 foretatt av American Community Survey snakket 84,7 % av befolkningen over 5 år utelukkende engelsk hjemme. Omtrent 3,5 % snakket spansk hjemme. Omtrent 2,2% snakket et annet indoeuropeisk språk hjemme og rundt 4,3 % snakket et asiatisk språk. Rundt 5,3 % snakket andre språk.
5,2 % av Alaskas befolkning snakker ett av statens 22 urbefokningsspråk. Disse språkene tilhører to forskjellige språkfamilier: Eskimoisk-aleutiske språk og Na-Dene.
=== Religion ===
Ifølge flere undersøkelser er Alaska blant de minst religiøse statene i USA.. Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center oppgir 22 % av befolkningen i Alaska at de ukentlig deltar på religiøse tilstelninger, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 39 %. Statistikk fra 2000 viste at de største religiøse grupperingene var evangelisk-protestanter (78 070), katolikker (54 359) tradisjonelle protestanter (37 156), ortodokse (21 256) og andre (24 382).
== Fylker ==
Alaska er delt inn i 16 «boroughs». Boroughs i Alaska har samme funksjon som fylker i andre delstater, men de dekker ikke hele Alaskas landareal. Store deler av Alaska ligger i den «uorganiserte borough», som er videre delt inn i statistikkområder uten administrativ funksjon.
== Økonomi ==
Alaskas økonomi er basert på: oljeutvinning, turisme, fiske.Andre viktige industrier: tømmer, gruvedrift, jordbruk
Som i resten av verden oppstår konflikter der naturressurser utvinnes.
Nesten 85 % av Alaskas budsjett er finansiert av oljeinntekter. Olje ble oppdaget på den arktiske kysten helt nord i Alaska i Prudhoe Bay i 1968. Oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System (TAPS) ble bygget i løpet av tre år, fra 1974 til 1977. Rørledningen er 1 290 km lang og går fra Prudhoe Bay sørover til Valdez. Den krysser fjellkjedene Brooks Range og Alaska Range.Føringen av oljerørledning over land til Stillehavet har vakt protester fra miljøvernhold. Utførselshavnen Valdez ved Stillehavet er USAs syttende travleste havn.
Turismen blir viktigere og viktigere for Alaska, med mer enn 1,1 millioner besøkende årlig.
Fiskeindustrien langs Alaskas kyst er viktig – her finnes noen av verdens største fiskeressurser. (Det var her Kjell Inge Røkke begynte sin karriere.)
Alaskas tømmerindustri forsyner verden med tømmer til papir og annet.
I Alaska finnes store deler av USAs kullreserver. I gruveanleggene utvinnes kull, sølv- og sinkmalm – og fortsatt gull.Alaska er en betydelig fiskeristat i USA, og har også en betydelig turisme og treforedlingsindustri. To tredjedeler av den beskjedne kraftproduksjonen skjer ved varmekraft, først og fremst gass- og oljefyrt, men også mye kullfyrt. Vannkraften står for en tredjedel av energiproduksjonen med 1,4 mrd kWh i 2006.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Transport ==
=== Veier ===
Alaska har få veiforbindelser sammenlignet med resten av USA. Delstatens veisystem dekker en forholdsvis liten del av staten; det binder sammen sentrale befolkningssentra med Alaska Highway, hovedveien ut av delstaten gjennom Canada. Delstatshovedstaten Juneau har ikke veiforbindelse og nås ved ferje, noe som har ledet til flere diskusjoner om å flytte hovedstaden til et by med veiforbindelse eller bygge en veiforbindelse til Haines. De vestlige delene av Alaska har ikke veiforbindelse med resten av Alaska.
=== Jernbane ===
Alaska Railroad (ARR) som frakter både personer og gods ble bygget rundt 1915 og spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Alaska i det tyvende århundre gjennom å frakte gods innover i Alaska og ta med seg naturressurser sørover. Den starter i Seward og går via Anchorage nord til litt forbi Fairbanks. Den passerer også gjennom Eklutna, Wasilla, Talkeetna, Denali nasjonalpark og har sidelinjer til Whittier, Palmer og North Pole. Disse byene og tettstedene omtales gjerne som jernbanebeltet. I de senere år har jernbanen fått mindre betydning på grunn av bedre veier. Om sommeren benyttes jernbanen også til turisttrafikk.
== Styresett og politikk ==
=== Styresett ===
Som alle andre amerikanske delstater er Alaska styrt som en republikk med en tredelt maktfordeling: en utøvende makt som består av en guvernør og en viseguvernør, en lovgivende forsamling som består av Alaskas representanthus og delstatssenat og en dømmende makt som består av Alaskas høyesterett og lavere rettsinstanser.
Delstaten Alaska har omtrent 15 000 ansatte.Den lovgivende forsamlingen i Alaska består av Representantenes hus som har 40 medlemmer som velges for en 2 års periode og Senatet i Alaska som består av 40 valgte senatorer som velges for en 4 års periode. Det avholdes valg til halvparten av Senatets plasser hvert andre år.Alaskas rettssystem har fire instanser: distriktsdomstoler, høyere retter, appellretten og Høyesterett.
=== Delstatspolitikk ===
Alaska ble med i De forente stater som en demokratisk stat, men har siden tidlig på 1970-tallet vært regnet som en stat som heller republikansk. Syv republikanere og fire demokrater har hatt vervet som guvernør i Alaska.
Nåværende guvernør er republikaneren Mike Dunleavy, som ble valgt i 2018 med drøye 51%. Hans viseguvernør er Kevin Meyer.
Lokalpolitikk har ofte vært fokusert rundt utvikling av land, fiskeri, turisme og individuelle rettigheter. Urbefolkningen er i tillegg til å være engasjert i sine lokalsamfunn også ofte medlemmer i egne institusjoner som har eierskap til store landområder.
Det er tillatt å oppbevare små mengder av marijuana hjemme under delstatslovgivningen selv om den føderale lovgivningen gjelder.
Finansiering av offentlige utgifter skjer i stor grad gjennom oljeinntekter og føderale subsidier. Dette gjør at Alaska har det laveste skattetrykket på enkeltpersoner i USA og er en av bare få stater som ikke har omsetningsavgift på delstatsnivå. Flere kommuner (municipalities) har imidlertid egen omsetningsavgift på mellom 1 og 7,5 %.
Staten har en uavhengighetsbevegelse som ønsker uavhengighet fra USA og er organisert i Alaskan Independence Party.
=== Føderal politikk ===
I presidentvalg har Alaska stemt for den republikanske kandidaten hvert eneste år etter de ble opptatt som stat, med unntak av 1964 (Lyndon B. Johnson).
Fra 1970-tallet og framover har republikanerne stort sett vunnet med klar margin. I 2008 vant John McCain staten med 59.49 % mot 37.83 % til Barack Obama. McCains visepresidentkandidat var daværende guvernør Sarah Palin, daværende guvernør i Alaska og den første personen fra Alaska som var nominert til president/visepresident for ett av de store partiene.
På grunn av det lave folketallet sammenlignet med de fleste andre stater i USA har Alaska bare ett medlem i Representantenes hus. Det setet holdes av republikaneren Don Young som har sittet siden han vant et suppleringsvalg i 1973.De to føderale senatorene for Alaska er republikanerne Dan Sullivan og Lisa Murkowski. Sullivan slo ut demokraten Mark Begich i 2014. Lisa Murkowski har sittet siden hun i 2002 overtok etter sin far Frank Murkowski, som oppnevnte henne til setet da han selv ble valgt til guvernør.
== Kjente personer ==
Susan Butcher
Ernest Gruening
Tony Knowles
Sarah Palin
Jewel Kilcher
Gunnar Kaasen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Alaska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alaska – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Alaskadistriktet () var navnet på administrasjonen av Alaska fra 17. mai 1884 frem til 24. | 3,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddgeir_Thune | 2023-02-04 | Oddgeir Thune | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen'] | Oddgeir Thune (født 11. juli 1978 i Bergen) er en norsk skuespiller og manusforfatter. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole. Han vant Kanonprisen 2018 i klassen beste birolle for filmen Blindsone.Thune er sønn av Harald Torfinn Thune og har to søstre. Han har tvillinger med partneren Pia Tjelta.Thune er av yrke utdannet radiograf og jobbet ved Rikshospitalet før han ble ansatt ved Det norske teateret. | Oddgeir Thune (født 11. juli 1978 i Bergen) er en norsk skuespiller og manusforfatter. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole. Han vant Kanonprisen 2018 i klassen beste birolle for filmen Blindsone.Thune er sønn av Harald Torfinn Thune og har to søstre. Han har tvillinger med partneren Pia Tjelta.Thune er av yrke utdannet radiograf og jobbet ved Rikshospitalet før han ble ansatt ved Det norske teateret.
== Filmografi ==
Himmelfall (2002)
Pornopung (2013)
Det tredje øyet (2014) - TV-serie, 1 episode
De nærmeste (2015)
Hva hvis? (2015) - TV-serie, 6 episoder
Okkupert (2015-2017) - TV-serie, 10 episoder
Pyromanen (2016)
Valkyrien (2017) - TV-serie, 3 episoder
Now It's Dark (2018)
Blindsone (2018)
Heimebane (2018-2019) - TV-serie, 2 episoder
Hjelperytteren (2019)
Beforeigners (2019) - TV-serie, 4 episoder
Hjem til jul (2019-2020), 12 episoder
Tottori! Sommeren vi var alene (2020)
Livstid (2020) - TV-serie, 2 episoder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oddgeir Thune i Scenewebarkivet
(en) Oddgeir Thune – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oddgeir Thune på Internet Movie Database
(en) Oddgeir Thune hos The Movie Database | Oddgeir er et relativt sjeldent islandsk, norsk og færøysk mannsnavn med norrøn opprinnelse. | 3,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pimelomera | 2023-02-04 | Pimelomera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Oldenborrer'] | Pimelomera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pimelomera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blanke, rødbrune oldenborrer. Oversiden er kraftig punktert, forkroppen litt glissent kledt med lange hår. "Snuten" (clypeus) er rundet med litt opphøyd forkant, pannen med kraftig mikroskulptur. Antennene er ti-leddete, de tre ytterste leddene danner en vifte med lange blader. Dekkvingene er parallellsidige med kraftig punktering som ikke står radvis.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Kongo (begge statene).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847
Gruppen Tanyproctina Erichson, 1847
Slekten Pimelomera Moser, 1924
Pimelomera goossensi Lacroix, 2005
Pimelomera onorei Lacroix, 2005
Pimelomera schwetzi Moser, 1924
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Pimelomera i Global Biodiversity Information Facility
Pimelomera – detaljert informasjon på Wikispecies | Pimelomera er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 3,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentacoryna | 2023-02-04 | Pentacoryna | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1926', 'Kategori:Oldenborrer'] | Pentacoryna er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Pentacoryna er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor (10–12 millimeter), noe hårete, blank, brun oldenborre. Forkroppen er mørkbrun, dekkvingene gulbrune. Forkroppen er litt glissent kledt med lange, gule hår, undersiden er tett hårkledt. Antennene er ni-leddete med en fem-leddet vifte.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Argentina (provinsen Catamarca).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctina
Slekten Pentacoryna Moser, 1926
Pentacoryna bruchi Moser, 1926
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pentacoryna [1]
Marc Lacroix: hannetons.fr, Pentacoryna. Med beskrivelse av arten (på fransk) [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Pentacoryna i Encyclopedia of Life
(en) Pentacoryna i Global Biodiversity Information Facility
Pentacoryna bruchi – detaljert informasjon på Wikispecies | Pentacoryna er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 3,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stensj%C3%B8bekken | 2023-02-04 | Østensjøbekken | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Alnavassdraget', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Østensjø', 'Kategori:Elver i Oslo'] | Østensjøbekken er en bekk i Oslo. Den er en sideelv til Alna og renner fra Østensjøvannet. Østensjøbekken er 1,5 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 13,21 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,23 m³/s. Store deler av bekken går i kulvert eller rør, men det foreligger planer om å åpne hele eller deler av bekkeløpet igjen.
For å bedre avløpet fra Østensjøvannet, og dermed sikre en stabil vannstand under høst- og vårflommene, ble det på begynnelsen av 1960-tallet sprengt ut en tunnel. Tunnelåpningens inngang kan sees ved vannets nordvestside. Tunnelvannet møter Østensjøbekken før den renner ut i Alna ved Bryn stasjon.
| Østensjøbekken er en bekk i Oslo. Den er en sideelv til Alna og renner fra Østensjøvannet. Østensjøbekken er 1,5 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 13,21 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,23 m³/s. Store deler av bekken går i kulvert eller rør, men det foreligger planer om å åpne hele eller deler av bekkeløpet igjen.
For å bedre avløpet fra Østensjøvannet, og dermed sikre en stabil vannstand under høst- og vårflommene, ble det på begynnelsen av 1960-tallet sprengt ut en tunnel. Tunnelåpningens inngang kan sees ved vannets nordvestside. Tunnelvannet møter Østensjøbekken før den renner ut i Alna ved Bryn stasjon.
== Se også ==
Liste over elver i Oslo
== Referanser == | | munning = Alna ved Bryn | 3,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Grunnlov | 2023-02-04 | Norges Grunnlov | ['Kategori:1814 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Norges Grunnlov', 'Kategori:Politikk i 1814', 'Kategori:Rettsvitenskap i 1814', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsrett', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Kongeriket Norges Grunnlov (dansk: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven, naturrettens rettsprinsipper, konstitusjonell sedvanerett, menneskerettighetene og internasjonal rett utgjør de viktigste fundamentene for Norges statsform, rettsforståelse, og lovverk. I tillegg til å danne basis for statsforfatningen og -forvaltningen, nedfeller Grunnloven en rekke individuelle rettigheter og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser.
Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet.Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814.
Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok, men er siden utvidet til 121.
Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag. Det ble utarbeidet flere utkast til 17. mai-grunnloven, og det endelige eksemplaret som ble underskrevet av grunnlovsfedrene var renskrevet av studenten Johan Matthæus Buschmann.Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.
| Kongeriket Norges Grunnlov (dansk: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven, naturrettens rettsprinsipper, konstitusjonell sedvanerett, menneskerettighetene og internasjonal rett utgjør de viktigste fundamentene for Norges statsform, rettsforståelse, og lovverk. I tillegg til å danne basis for statsforfatningen og -forvaltningen, nedfeller Grunnloven en rekke individuelle rettigheter og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser.
Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet.Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814.
Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok, men er siden utvidet til 121.
Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag. Det ble utarbeidet flere utkast til 17. mai-grunnloven, og det endelige eksemplaret som ble underskrevet av grunnlovsfedrene var renskrevet av studenten Johan Matthæus Buschmann.Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.
== Historie ==
Se også utdypende artikler om tekstene til 17. mai-grunnloven og November-grunnlovenNorges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen med 112 menn på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai og datert neste dag, 17. mai 1814. Samme dag ble regenten Christian Frederik (kronprins av Danmark) valgt til konge. Grunnloven ble underskrevet og beseglet av alle representantene den 18. mai. Riksforsamlingen ble avsluttet 19. mai, da Christian Frederik aksepterte valget som konge av Norge.
Etter en kortvarig krig med Sverige ble Norge tvunget inn i personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august skulle Christian Frederik overlate den utøvende makt til statsrådet, og innkalle Stortinget for å endre Grunnloven for å muliggjøre unionen med Sverige. Deretter skulle han abdisere og forlate landet. Det overordentlige Storting kom sammen 7. oktober, og den 10. oktober mottok en stortingsdeputasjon kongens abdikasjon, før han samme kveld reiste til Danmark. Under stadig kontakt med svenske kommissærer fullførte Stortinget grunnlovsrevisjonen 4. november 1814, og samme dag ble kongen av Sverige valgt til konge av Norge. Stort sett ble bare paragrafene som var til hinder for inngåelsen av en løs personalunion endret. Stortinget sørget for å styrke paragrafene som sikret den lovgivende makt og begrenset kongemakten. Bestemmelsene om personalunion og unionelle forhold ble videre nedfelt i Riksakten av 1815.
De sentrale endringene fra novembergrunnloven ble omstøtt ved oppløsningen av unionen 7. juni 1905 – begynnelsen på det moderne Norges uavhengighet. Siden 1905 er Grunnloven endret flere ganger, med særlig omfattende endringer i 2007 og 2011.
Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og den var blant Europas «mest radikale, demokratiske og liberale» konstitusjoner på den tiden.
Den inneholdt derimot intet av det styresystemet som var utviklet i Storbritannia, parlamentarisme, og som ble konstitusjonell praksis i Norge i 1884 uten å bli nedfelt i Grunnloven. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Charles Montesquieus lære om maktfordeling.
== Grunnlovens oppbygging ==
Norges Grunnlov utgjorde opprinnelig 110 paragrafer i mai 1814, men består (2013) av totalt 112 paragrafer, hvorav 103 er gjeldende paragrafer (ni paragrafer er opphevet ved grunnlovsendring). Omkring to tredjedeler av paragrafene er enten kommet til etter 1814 eller er endret fra sin originale form.Grunnloven er siden 1814 delt inn i fem deler: A–E:
«A. Om Statsformen»
«B. Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige Familie og om Religionen.»
«C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.»
«D. Om den dømmende Magt.»
«E. Almindelige Bestemmelser.»
== Grunnlovsendringer ==
Grunnloven kan kun endres igjennom de regler som Grunnloven selv setter for endring. Det som frem til 2014 var Grunnlovens siste paragraf, § 112, bestemmer hvordan endringer skal utføres. Etter grunnlovsendringene i 2014 har Grunnloven fått flere bestemmelser, og § 112 gjelder nå retten til miljø. Tidligere § 112 heter per juni 2014 bare "tidligere § 112", inntil Stortinget får ferdigredigert paragrafnumrene.
Endringsparagrafen stiller både materielle og prosessuelle krav til grunnlovsendringer. De materielle kravene er at ingen forandringer kan «modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand». Hensynet bak disse materielle reglene er at den mest sentrale kjerne av Grunnloven - dens ånd og prinsipper - skal forbli uforandret. Hva ånden og prinsippene nærmere består i, og hvem som kan avgjøre hvor deres grenser går, er i praksis ikke avklart.
De prosessuelle kravene er at endringsforslag skal fremsettes av en eller flere stortingsrepresentanter. Grunnlaget for forslag kan imidlertid være utformet av andre. Endringsforslag må legges fram for Stortinget på det første, andre eller tredje Storting etter nytt valg (det vil si i løpet av de tre første årene i stortingsperioden). Deretter er det opp til første, andre eller tredje Storting etter neste valg (det vil si i første, andre eller tredje år av neste stortingsperiode) å bestemme om forslaget skal vedtas. Endringsforslag behandles av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og legges fram som et dokument (Dokument nr. 12) for en plenumssesjon av samlet Storting. For at forslaget skal gå igjennom må minst to tredjedeler av Stortinget stemme for forslaget (såkalt kvalifisert flertall) i en avstemning hvor minst to tredjedeler av representantene er tilstede. De prosessuelle kravene i § 112 skal sikre to hensyn: At endringer har et kvalifisert flertall av de folkevalgte representanter bak seg (kvalifisert representativt demokrati), og at folket skal ha mulighet til å være med å bestemme hvilke forslag som bør vedtas eller forkastes, gjennom å stemme på de partier som går inn for eller mot de ulike forslag (en form for mer direkte demokrati).
=== § 2 - Jøde- og jesuittparagrafen ===
Paragraf § 2 i den opprinnelige grunnlovsteksten inneholdt et forbud mot jesuitter, munkeordener og jøder («Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»). Paragrafen ble endret i 1851, men først etter at endringsforslaget var forkastet ved tre avstemninger i 1842, 1845 og 1848. Jøder fikk deretter tilgang til landet. For munkeordener ble loven endret i 1897 og for jesuitter i 1956. Under andre verdenskrig ble jødeforbudet gjeninnført av Vidkun Quisling, og ble stående frem til frigjøringen. Under rettsoppgjøret etter krigen ble Quisling dømt for ulovlig endring av Grunnloven.
=== Arvefølgen ===
Den opprinnelige 1814-grunnloven hadde en agnatisk tronfølgeordning, noe som innebærer at kun menn kunne arve den norske tronen.
Ved Grunnlovsendring i 1990 ble tronfølgeordningen endret, slik at Norge nå har en kognatisk ordning, der Kongens eldste barn er hans etterfølger på tronen, uavhengig av kjønn.
Endringen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft, som ville ha vært i strid med Grunnloven. Den nye § 6 fastsetter at for arvinger født før 1971 gjelder den opprinnelige tronfølgeordning, og for de som er født før 1990 går mann foran kvinne. Overgangsordningene innebærer først og fremst ryddighet, da prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid ville ha gått foran kong Harald etter den nye tronfølgeordningen, da de begge er hans eldre søsken. Prinsesse Märtha Louise ville også ha gått foran sin bror kronprins Haakon.
=== Stortinget og Riksretten ===
Den 20. februar 2007 gjennomførte Stortinget omfattende grunnlovsendringer. Parlamentarismen, som siden 1884 har vært en uskreven sedvanerettsregel, ble nå innskrevet i Grunnloven. Videre ble inndelingen av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker opphevet, og lovene vedtas etter dette av Stortinget i plenum. I tillegg ble riksrettsordningen endret slik at Riksrettens sammensetning og saksbehandling blir mer tidsmessig og smidig.
=== Domstolene ===
Opprinnelig var det ingen adgang til å begrense retten til å anke til Høyesterett. I 1862 ble Grunnloven endret slik at det kunne fastsettes begrensninger i ankeadgangen i straffesaker. Dette skjedde som et ledd i innføringen av lagretteordningen (juryordningen) der lekfolk skulle ha siste ord i skyldspørsmålet. En tilsvarende ordning for sivile tvistesaker ble grunnlovsfestet i 1911.Grunnloven § 89 lød tidligere slik: «I fredstider er Høyesterett tillige med tvende høie offiserer som Kongen tilforordner anden og siste Instans i alle de krigsrettssaker som angaa enten Liv, Ære, eller Frihedstab for længere tid enn 3 måneder».
Bestemmelsen viste seg å være ganske tungvint etter hvert som Høyesteretts sakstilfang økte, og i 1913 ble § 89 endret til: «I militære straffesaker skal Høyesterett tiltredes at tvende offiserer som Kongen tilforordner».
I 1920 ble paragrafen opphevet i sin helhet.
=== «Kirkeforliket» ===
I mai 2012 vedtok Stortinget å endre Grunnlovens paragrafer 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27, som alle berører forholdet mellom staten og Den norske kirke, det såkalte «kirkeforliket». Endringen ble kunngjort i statsråd 15. juni 2012, og fristilte i praksis kirken fra staten.
== Menneskerettighetene ==
Tanken om at Grunnloven burde suppleres med flere menneskerettigheter enn den fikk i 1814 er ikke ny. Blant jurister har spørsmålet vært diskutert i ulike sammenhenger i alle fall siden Torkel Opsahls artikkel «Bør vi modernisere individets grunnlovsvern?» fra 1968. Foranlediget blant annet av Grunnlovens forestående 200-årsjubileum nedsatte Stortingets presidentskap 18. juni 2009 et ekspertutvalg for å vurdere om menneskerettighetene burde skrives inn i Grunnloven. Utvalget bestod av tre politikere, en statsviter og tre jurister, og ble ledet av Inge Lønning fra Høyre. Lønningutvalgets rapport forelå 19. desember 2011. Utvalget foreslo grunnlovsfesting av en omfattende menneskerettighetskatalog. Da Lønningutvalgets rapport kom, ble den møtt med kritikk fra flere fremtredende politikere, som mente den ville føre til økt rettsliggjøring og flytting av makt fra Stortinget til domstolene. De samme politikerne viste seg imidlertid som forsvarere for utstrakt grunnlovsfesting både da forslagene ble fremsatt i 2012, og frem mot vedtakelsen i 2014. Ved fremsettelsen delte Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomite forslagene i to: Et som fremmet forslag om vedtak av de sivile og politiske rettighetene , og ett for de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter . Representanter fra alle komiteens partier stilte seg bak det første forslaget, og alle unntatt FrP bak det andre.
Forslagene ble vurdert av Kontroll og konstitusjonskomiteen, hvis flertall innstilte på vedtagelse av de fleste bestemmelsene i forslaget om sivile og politiske rettigheter, men bare noen av de nye bestemmelsene i forslaget til økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter. En av de nye rettigheter av sistnevnte type var retten til utdanning. Innstillingen ble debattert og votert over i Stortinget 13. mai 2014. En liste over de vedtatte endringer finnes i innstillingen fra Stortingets presidentskap . Grunnloven slik den nå ser ut med endringer finnes her og her.
Behandlingen av to bestemmelser om grensene for og håndheving av rettighetsbestemmelser ble vedtatt utsatt til høsten 2014; § 115 om reglene for når og hvordan grunnlovens rettighetsbestemmelser kan avgrenses, og § 114 om domstolenes prøvingsrett av lovers grunnlovsmessighet. pkt 2.1.3. Avgrensnings- og avveiningskriteriene for rettigheter er så langt utviklet av domstolene. Det er også prøvingsretten, som har vært en del av vår statspraksis siden siste halvdel av 1800-tallet. Forslaget til grunnlovsfesting av § 115 var begrunnet i at «begrensninger i rettighetene må fastsettes i Grunnloven, ikke bare følge av domstolenes praksis. Dette vil tydeliggjøre at de fleste rettigheter i noen utstrekning vil kunne være gjenstand for begrensninger dersom de støter an mot andre menneskerettigheter eller mot viktige samfunnsinteresser» Dok 12:30 s. 200. Grunnlovsfesting av prøvingsretten ble ansett nødvendig fordi denne ordningen er sentral for realisering av de menneskerettigheter som de øvrige forslag er ment å styrke, og at andre sedvanerettsdeler av statsforfatningen, så som parlamentarismen, også er blitt grunnlovsfestet de senere år. Se Dok 12: 30 s. 181 Slik sett kunne en grunnlovsfesting også ivareta hensynet til at Grunnloven når det er mulig, skal gjenspeile vår gjeldende statsskikk. Grunnen til at behandlingen av de to bestemmelsene ble utsatt var at Kontroll og konstitusjonskomiteen ønsket å få dem bedre opplyst.
Flere av de partier som var med på å fremme de ulike grunnlovsforslagene, gikk mot sentrale deler av de samme forslagene da de ble diskutert i Kontroll og konstitusjonskomiteen og også i Stortinget. Ingen av partiene hadde konkrete uttalelser om hvilke av endringsforslagene de ville støtte eller forkaste i sine partiprogrammer, og dette ble heller ikke tematisert særlig hverken før eller under valgkampen ved Stortingsvalget 2013. Dette gjorde det reelt umulig for velgerne å vite hvilke forslag de partier de stemte på i valget 2013 ønsket å støtte. Prosessen har av denne grunn vært kritisert for å overkjøre de hensyn endringsbestemmelsen i Grunnlovens tidligere § 112 er satt til å ivareta.
== Språket i Grunnloven ==
Fordi Grunnloven er et viktig symbol, og for å holde språket konsekvent, blir endringer i Grunnloven skrevet i en rettskrivning som ligger tett opptil skriftspråket fra 1814. På den tiden var dansk det offisielle skriftspråket i Norge, og norsk riksmål fjernet seg bare ubetydelig fra dansk før rettskrivningsreformen i 1907. I 1903 gjennomgikk Grunnloven en mindre språklig endring av enkelte ord hvor skrivemåten hadde endret seg siden 1814.
Alle senere endringer har man forsøkt å legge så tett opptil språket fra 1903 som mulig, men dette har ført til enkelte merkelige ordvalg. Ordet «miljø» er gitt den gammeldagse skrivemåten «milieu», men den moderne betydningen av dette ordet var ukjent i 1903. Videre omtales samer som «den samiske Folkegruppe», selv om ordet «samisk» ikke ble vanlig før på 1970-tallet. Både i 1814 og 1903 ville man ha brukt ordet «lappisk» dersom Grunnloven hadde hatt bestemmelser om samene, men dette anses i dag som et belastende ord.
I forbindelse med grunnlovsjubileet vedtok Stortinget to likeverdige utgaver av Grunnloven, på bokmål og nynorsk, skulle fremlegges, slik at de kunne vedtas som grunnlovsendringer før grunnlovsjubileet 17. mai 2014. Den 6. mai 2014 ble Grunnlovens språk vedtatt oppdatert, både på bokmål og nynorsk.For vedtaket om bokmålsversjonen er Grunnlovsforslag 21 (2011-2012) lagt til grunn.
Dette ble fremmet av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje. Nynorskversjonen er basert på Grunnlovsforslag 22 (2011-2012) fremsatt av Anders Anundsen og Per-Kristian Foss og nynorskdelen av Grunnlovsforslag 25 (2011-2012) utarbeidet av Grunnlovsspråkutvalget, ledet av professor Hans Petter Graver. Dette ble fremsatt av Marit Nybakk, Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen. Mens Vinjes forslag innebar en noe mer moderat språklig oppdatering, var Grunnlovsspråkutvalgets mandat å foreslå nye tekstversjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk.
Det var stor usikkerhet om partiene ville komme frem til en enighet om språkoppdateringene, eller om grunnlovsspråket ville forbli uforandret. Høyre gikk i utgangspunktet mot den oppdatering partiet i 2012 hadde foreslått, og også Venstre argumenterte mot endringer. Etter forhandling mellom blant andre Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, ble nynorskdelen av Grunnlovsspråkutvalgets forslag vedtatt, og en bokmålsoppdatering i tråd med Vinjes forslag. Ettersom disse versjonene ikke er utarbeidet for å være tilpasset hverandre, fremstår Grunnloven nå noe ulik på de to målformer. I tråd med den norske pragmatiske tradisjon for grunnlovstolking, er det imidlertid ikke antatt at harmonisering av de to versjoner vil medføre noen større juridiske utfordringer.
=== Oversettelser ===
Den norske regjeringen oversatte i 1814 grunnloven til engelsk og fransk. På den tiden var nasjonal selvstendighet og demokrati et tema for offentlig debatt i Europa og den norske grunnloven ble studert av radikale utenfor Norge. I 1848 ble en tysk og en tsjekkisk oversettelse av 4. november-versjonen publisert. Meyer Aschkanaze (1850–1908), den første rabbineren i Kristiania, publiserte i 1904 en grunnloven oversatt til hebraisk. Utgivelsen har et omfattende forord der jødeparagrafen ikke er kommentert. Aschkanaze legger i forordet opp til å forstå Grunnloven som en naturlig og legitim forlengelse eller konkretisering av Moseloven, og trolig en oppfordring til norske jøder om å være gode norske borgere. De fleste norske jødene hadde bakgrunn fra Øst-Europa med jiddisch (skrevet med hebraiske bokstaver) som førstespråk og de lærte seg raskt norsk som dagligspråk, og de hadde trolig begrenset kunnskaper i hebraisk. Aschkanaze hadde trolig et internasjonalt publikum i tankene. Aschkanaze behersket flere språk etter å bodd i flere land. Oversettelse til hebraisk fikk i Aftenposten positiv omtale av Alexander Seippel, professor i semittiske språk.
== Plakater med grunnlovsteksten ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ola Mestad og Dag Michalsen (red.) Grunnloven Historisk kommentarutgave 1814-2020 Universitetsforlaget 2021 ISBN 9788215022581
== Eksterne lenker ==
(en) Constitution of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Alle tidligere versjoner av grunnlovsparagrafene på grunnloven.lovdata.no
Gjeldende Grunnlov - Lovdata
Grunnloven 17. mai 1814 - Stortinget
Grunnloven 4. november 1814 - Nasjonalbiblioteket
Stortingets nettside om Grunnloven
Stortingets oversikt over grunnlovsforslag
Hjemmesiden til stiftelsen Eidsvoll 1814
Minstemme.no Kunnskapsdepartementets nettsted for skole og barnehage i forbindelse med jubileet
Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014 hos Nasjonalbiblioteket
Grunnlovens hovedprinsipper, artikkel hos Norgeshistorie.no
Ytringsfrihet med begrensninger, om Norges grunnlov § 100, ytrings- og trykkefriheten, artikkel hos Norgeshistorie.no
Ytringsfriheten og enigheten i 1814, artikkel hos Norgeshistorie.no
Idéer om folkefrihet i Grunnloven, artikkel hos Norgeshistorie.no
Grunnloven og menneskerettighetene, artikkel hos Norgeshistorie.no | Paragraf 112 i Norges Grunnlov handler om miljøvern, og om hvordan miljøet skal bevares for framtidige generasjoner. | 3,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bordavalg | 2023-02-04 | Bordavalg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valgordninger'] | Bordavalg er en valgmetode som velger vinner ved at velgerne rangerer valgmulighetene eller kandidatene etter preferanse. Bordavalg bestemmer utfallet av et valg ved å gi hver kandidat, på hver stemmeseddel, en rangering, eller et antall poeng som samsvarer med antallet kandidater. Når alle stemmene er talt opp, så vil den kandidaten med flest poeng være vinneren.
| Bordavalg er en valgmetode som velger vinner ved at velgerne rangerer valgmulighetene eller kandidatene etter preferanse. Bordavalg bestemmer utfallet av et valg ved å gi hver kandidat, på hver stemmeseddel, en rangering, eller et antall poeng som samsvarer med antallet kandidater. Når alle stemmene er talt opp, så vil den kandidaten med flest poeng være vinneren.
== Virkemåte ==
Bordavalg er en type preferansevalg og rangeringen kan være slik at den som rangeres som nr 1 på en liste med n kandidater får n poeng. Kandidat nr 2 får n-1 poeng osv. Dowdall versjonen rangerer slik at kandidat 1 får 1/1 poeng mens nr 2 får 1/2 og nr 3 får 1/3 poeng. Dersom kandidat nr 1 får n-1 poeng og kandidat 2 n-2 poeng, så vil den siste kandidaten ikke bli rangert, noe som gjør det enklere for kandidater fra politiske minoriteter å bli valgt.
Ettersom Bordavalg gir kandidater som er bredt akseptert mer enn de som ønskes av en majoritet, kan Bordavalg regnes som en konsensusbasert valgsystem mer enn som et flertallsbasert system.
Fordelen med Bordavalg er at velgerne har direkte innflytelse på hvilke kandidater de ønsker og rangeringen av disse. En ulempe er at nummereringen og poengsystemet kan være vanskelig å forstå. Bordavalg kan påvirkes med taktisk velging. Velgere kan sette kandidater de egentlig liker langt nede på listen for å unngå at de utfordrer den de helst vil ha. Valgformen kan også påvirkes av strategisk nominasjon der partier nominerer så mange kandidater som mulig fordi det øker muligheten for at én av kandidatene blir valgt.
== Bruk ==
Bordavalg har vært utviklet flere ganger uavhengig av hverandre, men har navnet fra den franske matematikeren Jean-Charles de Borda, som beskrev systemet i 1770. Dowdall Bordavalg brukes i valgkretser med flere kandidater til parlamentsvalg på Nauru, og til to etniske representanter i Slovenia. Bordavalg i modifisert form brukes også på Island til å bestemme rekkefølgen for kandidater på partilister. På Kiribati brukes metoden for å velge presidentkandidater.
Eurovision Song Contest kårer en vinner ved hjelp av en metode tilsvarende Bordavalg, men med en annen poengfordeling.
== Se også ==
Preferansevalg
== Referanser == | Bordavalg er en valgmetode som velger vinner ved at velgerne rangerer valgmulighetene eller kandidatene etter preferanse. Bordavalg bestemmer utfallet av et valg ved å gi hver kandidat, på hver stemmeseddel, en rangering, eller et antall poeng som samsvarer med antallet kandidater. | 3,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komitas | 2023-02-04 | Komitas | ['Kategori:Armenske komponister', 'Kategori:Armenske prester', 'Kategori:Armenske sangere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ortodokse prester', 'Kategori:Personer fra Kütahya', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Soghomon Soghomonian, ordinert som og alminnelig kjent som Komitas / Komitas Vardapet (Սողոմոն Գևորքի Սողոմոնյան hhv. Կոմիտաս Վարդապետ, født 26. september 1869 i Kütahya i Det osmanske rike, død 22. oktober 1935 i Paris) var en armensk prest, musikkforsker, komponist, arrangør, sanger og korleder, som betraktes som grunnleggeren av den nyere armenske skole for musikk. Han er anerkjent som en av pionerene innenfor musikketnologi.Han ble arrestert og deportert fra Istanbul i 1915 med tog med flere hundre andre armenske intellektuelle til Çankırı, et sted øst for Ankara. Der ble de fleste andre armenske deporterte drept. Men Talaat Pasja sørget for at Komitas og syv andre av fangene fikk vende tilbake. Det antas at den amerikanske ambassadør Henry Morgenthau og dikteren Mehmet Emin Yurdakul hadde engasjert seg. I Istanbul fant Komitas alt det han eide ødelagt eller fjernet. Han flyktet spå til Paris og slo seg ned i den sørlige forstad Villejuif der.
| Soghomon Soghomonian, ordinert som og alminnelig kjent som Komitas / Komitas Vardapet (Սողոմոն Գևորքի Սողոմոնյան hhv. Կոմիտաս Վարդապետ, født 26. september 1869 i Kütahya i Det osmanske rike, død 22. oktober 1935 i Paris) var en armensk prest, musikkforsker, komponist, arrangør, sanger og korleder, som betraktes som grunnleggeren av den nyere armenske skole for musikk. Han er anerkjent som en av pionerene innenfor musikketnologi.Han ble arrestert og deportert fra Istanbul i 1915 med tog med flere hundre andre armenske intellektuelle til Çankırı, et sted øst for Ankara. Der ble de fleste andre armenske deporterte drept. Men Talaat Pasja sørget for at Komitas og syv andre av fangene fikk vende tilbake. Det antas at den amerikanske ambassadør Henry Morgenthau og dikteren Mehmet Emin Yurdakul hadde engasjert seg. I Istanbul fant Komitas alt det han eide ødelagt eller fjernet. Han flyktet spå til Paris og slo seg ned i den sørlige forstad Villejuif der.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mesrob Krikorian: Franz Werfel und Komitas. An den Wassern zu Babel saßen wir und weineten. Lang, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-631-34996-3.
Rita Soulahian Kuyumjian: Archeology of Madness. Komitas. Portrait of an Armenian Icon. Gomidas Institute, Princeton 2001, ISBN 0-9535191-7-1.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Komitas Vardapet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Komitas Vardapet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Komitas på Internet Movie Database
(en) Komitas på Discogs
(en) Komitas på MusicBrainz
(en) Komitas på Spotify | Soghomon Soghomonian, ordinert som og alminnelig kjent som Komitas / Komitas Vardapet (Սողոմոն Գևորքի Սողոմոնյան hhv. Կոմիտաս Վարդապետ, født 26. | 3,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parallell_kommunikasjon | 2023-02-04 | Parallell kommunikasjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi'] | Parallell kommunikasjon er innen telekommunikasjon og informasjonsteknologi en metode for å overføre mange binære siffer (bit) samtidig. Den står i motsetning til seriell kommunikasjon, hvor det overføres et enkelt bit av gangen.
Forskjellene på en parallel og en seriell kommunikasjonskanal ligger i antallet elektriske ledere. I parallel kommunikasjon er der mer enn én slik leder. En 8-biter parallel buss vil overføre 8 biter (eller en byte) samtidig, mens en seriell buss vil overføre dem sekvensielt, en av gangen. Hvis begge opererer med samme klokkefrekvens, vil den parallele bussen være åtte ganger raskere.
En parallel buss kan ha flere ledere for andre signaler, deriblant et klokkesignal for å dirigere hastigheten på dataflyten, et signal for å kontrollere retningen til dataflyten og signaler for handshaking. | Parallell kommunikasjon er innen telekommunikasjon og informasjonsteknologi en metode for å overføre mange binære siffer (bit) samtidig. Den står i motsetning til seriell kommunikasjon, hvor det overføres et enkelt bit av gangen.
Forskjellene på en parallel og en seriell kommunikasjonskanal ligger i antallet elektriske ledere. I parallel kommunikasjon er der mer enn én slik leder. En 8-biter parallel buss vil overføre 8 biter (eller en byte) samtidig, mens en seriell buss vil overføre dem sekvensielt, en av gangen. Hvis begge opererer med samme klokkefrekvens, vil den parallele bussen være åtte ganger raskere.
En parallel buss kan ha flere ledere for andre signaler, deriblant et klokkesignal for å dirigere hastigheten på dataflyten, et signal for å kontrollere retningen til dataflyten og signaler for handshaking. | Parallell kommunikasjon er innen telekommunikasjon og informasjonsteknologi en metode for å overføre mange binære siffer (bit) samtidig. Den står i motsetning til seriell kommunikasjon, hvor det overføres et enkelt bit av gangen. | 3,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.