url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Zahlkassen | 2023-02-04 | Zahlkassen | ['Kategori:1714 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1714', 'Kategori:Norsk økonomisk historie', 'Kategori:Norske skatter', 'Kategori:Opphør i 1893', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Zahlkassen eller Den norske Zahlkasse ble opprettet i 1714 og erstattet stiftamtstuene for Akershus stift og Kristiansand stift. Fogder og tollere i disse stiftene skulle sende sine inntekter og regnskap til Zahlkassen. Zahlkassen var samtidig landets hovedkasse og overordnet stiftamtstuene i Bergen og Trondheim. Kassereren førte et samlet regnskap over inntekter og utgifter for hele landet. Utbetalinger skulle normalt skje etter ordre fra de deputerte for finansene i København, eller for militære utgifter etter ordre fra Generalitetskommissariatet. Kassen skulle oppbevares på Akershus.Regnskapene ble sendt til Rentekammeret for endelig revisjon, og utbetalinger skjedde etter ordre fra sentralmyndighetene i København. Arkivet etter Zahlkassen i Norge er for en stor del gått tapt, men regnskapene som ble sendt til København, er fullstendig bevart i Rentekammerets arkiv.
Etter 1814 var Zahlkassen eller Zahlkammeret en av de tre hovedkassene i Norge. De to andre var stiftamtstuene i Bergen og Trondheim. Statens inn- og utbetalinger foregikk gjennom hovedkassene. De mottok statens intrader fra oppebørselsbetjentene og betalte utgifter etter anvisning fra Finansdepartementet. Ved kgl. res. 12. august 1862 ble det bestemt at hovedkassene skulle nedlegges og at Zahlkassereren skulle være sjef for et kontor tilknyttet Statsbokholderkontoret i Finansdepartementet. Zahlkassen opphørte ved kgl. res av 21. april 1893. Da ble inn- og utbetalingene av statskassen overtatt av Norges Bank. Forretningene som gjaldt utenlandsk valuta ble overført til Ekspedisjonskontoret i Finansdepartementet.
| Zahlkassen eller Den norske Zahlkasse ble opprettet i 1714 og erstattet stiftamtstuene for Akershus stift og Kristiansand stift. Fogder og tollere i disse stiftene skulle sende sine inntekter og regnskap til Zahlkassen. Zahlkassen var samtidig landets hovedkasse og overordnet stiftamtstuene i Bergen og Trondheim. Kassereren førte et samlet regnskap over inntekter og utgifter for hele landet. Utbetalinger skulle normalt skje etter ordre fra de deputerte for finansene i København, eller for militære utgifter etter ordre fra Generalitetskommissariatet. Kassen skulle oppbevares på Akershus.Regnskapene ble sendt til Rentekammeret for endelig revisjon, og utbetalinger skjedde etter ordre fra sentralmyndighetene i København. Arkivet etter Zahlkassen i Norge er for en stor del gått tapt, men regnskapene som ble sendt til København, er fullstendig bevart i Rentekammerets arkiv.
Etter 1814 var Zahlkassen eller Zahlkammeret en av de tre hovedkassene i Norge. De to andre var stiftamtstuene i Bergen og Trondheim. Statens inn- og utbetalinger foregikk gjennom hovedkassene. De mottok statens intrader fra oppebørselsbetjentene og betalte utgifter etter anvisning fra Finansdepartementet. Ved kgl. res. 12. august 1862 ble det bestemt at hovedkassene skulle nedlegges og at Zahlkassereren skulle være sjef for et kontor tilknyttet Statsbokholderkontoret i Finansdepartementet. Zahlkassen opphørte ved kgl. res av 21. april 1893. Da ble inn- og utbetalingene av statskassen overtatt av Norges Bank. Forretningene som gjaldt utenlandsk valuta ble overført til Ekspedisjonskontoret i Finansdepartementet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Johannessen, Knut, Kolsrud, Ole og Mangset, Dag (1992) Håndbok for Riksarkivet. ISBN 8241701373
== Eksterne lenker ==
Den norske Zahlkassen før 1814 på Arkivportalen
Zahlkassen i Rentekammeret (reviderte regnskaper) på Arkivportalen
Zahlkassen eller Zahlkammeret i Finansdepartementet på Arkivportalen | Zahlkassen eller Den norske Zahlkasse ble opprettet i 1714 og erstattet stiftamtstuene for Akershus stift og Kristiansand stift. Fogder og tollere i disse stiftene skulle sende sine inntekter og regnskap til Zahlkassen. | 3,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5k%C3%A5vatnet | 2023-02-04 | Råkåvatnet | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Oppland)', 'Kategori:Innsjøer i Lom', 'Kategori:Ottavassdraget', 'Kategori:Sider med kart'] | Råkåvatnet er en innsjø i Lom kommune i Innlandet. Den ligger i Reinheimen nasjonalpark og har utløp gjennom Råkååi, ei sideelv til Finna.
| Råkåvatnet er en innsjø i Lom kommune i Innlandet. Den ligger i Reinheimen nasjonalpark og har utløp gjennom Råkååi, ei sideelv til Finna.
== Referanser == | Råkåvatnet er en innsjø i Lom kommune i Innlandet. Den ligger i Reinheimen nasjonalpark og har utløp gjennom Råkååi, ei sideelv til Finna. | 3,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftamtstue | 2023-02-04 | Stiftamtstue | ['Kategori:1660-årene i Norge', 'Kategori:Norsk økonomisk historie', 'Kategori:Norske skatter', 'Kategori:Opphør i 1814'] | Stiftamtstuene ble opprettet i 1660-årene som regnskapskontorer for hvert stift. Stiftamtstueregnskaper finnes for Akershus og Kristiansand frem til 1714, da de ble erstattet av Zahlkassen, og for Trondheim og Bergen frem til henholdsvis 1810 og 1813. Etter 1814 finnes regnskap fra stiftamtstuene i Finansdepartementets arkiv.
| Stiftamtstuene ble opprettet i 1660-årene som regnskapskontorer for hvert stift. Stiftamtstueregnskaper finnes for Akershus og Kristiansand frem til 1714, da de ble erstattet av Zahlkassen, og for Trondheim og Bergen frem til henholdsvis 1810 og 1813. Etter 1814 finnes regnskap fra stiftamtstuene i Finansdepartementets arkiv.
== Eksterne lenker ==
Stiftamtstuene på Riksarkivets nettside
Stiftamtstuene på Lokalhistoriewiki
Stiftamtstuene i Finansdepartementets arkiv på Arkivportalen | Stiftamtstuene ble opprettet i 1660-årene som regnskapskontorer for hvert stift. Stiftamtstueregnskaper finnes for Akershus og Kristiansand frem til 1714, da de ble erstattet av Zahlkassen, og for Trondheim og Bergen frem til henholdsvis 1810 og 1813. | 3,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tessa | 2023-02-04 | Tessa | ['Kategori:Pekere'] | Tessa kan vise til:
Tessa (roman) – en roman av Margit Sandemo
Tessa (navn) – et kvinnenavn
Tessa (elv) – ei elv i Vågå kommune i Oppland | Tessa kan vise til:
Tessa (roman) – en roman av Margit Sandemo
Tessa (navn) – et kvinnenavn
Tessa (elv) – ei elv i Vågå kommune i Oppland | Tessa kan vise til: | 3,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fakultet_for_ingeni%C3%B8rvitenskap_og_teknologi | 2023-02-04 | Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (NTNU)', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2016'] | Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Det hadde sin virksomhet innenfor NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil. Fakultetet bestod av 10 institutter, de fleste lokalisert på Gløshaugen. Instituttene tilbød blant annet undervisning til de omtrent 30 ulike studieprogrammene fakultetet hadde, deriblant syv femårige sivilingeniørprogram og geologi bachelor/master. IVT var en vesentlig bidragsyter innenfor sivilingeniør- og doktorgradsutdanning i Norge og bidro med aktuell kunnskapsproduksjon nasjonalt og internasjonalt. Tett samarbeid med næringsaktører sørget for at forskning og undervisning på fakultetet var internasjonalt fremragende.
| Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Det hadde sin virksomhet innenfor NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil. Fakultetet bestod av 10 institutter, de fleste lokalisert på Gløshaugen. Instituttene tilbød blant annet undervisning til de omtrent 30 ulike studieprogrammene fakultetet hadde, deriblant syv femårige sivilingeniørprogram og geologi bachelor/master. IVT var en vesentlig bidragsyter innenfor sivilingeniør- og doktorgradsutdanning i Norge og bidro med aktuell kunnskapsproduksjon nasjonalt og internasjonalt. Tett samarbeid med næringsaktører sørget for at forskning og undervisning på fakultetet var internasjonalt fremragende.
== Fusjon i 2016 ==
Som en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik), Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund) ble virksomheten ved ni av IVT-instituttene fra 1. januar 2017 videreført i det nye Fakultet for ingeniørvitenskap, der også enheter fra Gjøvik og Ålesund inngår. Virksomheten ved Institutt for produktdesign ble videreført i Institutt for design ved Fakultet for arkitektur og design.Fusjonen trådte i kraft 1. januar 2016, men aktiviteten ved de ulike enhetene fortsatte med små endringer i 2016, samtidig som det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering, og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.
== Fakta om IVT pr. 2015 ==
Fakultetet hadde ca. 1100 ansatte og ca. 3500 studenter. 80 % av Norges ingeniører kommer fra NTNU, halvparten av disse var fra IVT-fakultetet (årlig). I 2012 hadde fakultetet 11 426 søkere, der 924 svarte ja og 823 møtte. Det hadde 41,4 % jenteandel. Gjennomsnittlig var det 65 ph.d.-disputaser i året. Høy eksternaktivitet (356 mill. i 2010). IVT deltok i 16 sentre (inkluderte SFF/SFI/FME), var vertsfakultet for fire sentre (inkluderte SFI/SFF). Eksternfinansiering av ca 15 professorater.
== Institutter ==
Fakultetets aktivitet var organisert rundt ti institutter:
Institutt for energi- og prosessteknikk
Institutt for bygg, anlegg og transport
Institutt for geologi og bergteknikk
Institutt for marin teknikk
Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk
Institutt for produktutvikling og materialer
Institutt for konstruksjonsteknikk
Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk
Institutt for produktdesign
Institutt for vann- og miljøteknikk
== Referanser ==
== Kilder ==
Saksfremlegg til NTNUs styremøte 25. august 2016
== Eksterne lenker ==
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi | Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Det hadde sin virksomhet innenfor NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil. | 3,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABN%C3%A5rasund%C2%BB_(1968) | 2023-02-04 | MF «Nårasund» (1968) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1968', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | MF «Nårasund», tidligere «Møysalen», «Kvina» og «Kvinafjord», er en bilferge bygget i 1968 for Vesteraalen Trafikklag. Fergen gikk for Fjord1 Fylkesbaatane på strekningen Daløy–Haldorsneset. Nå er ferga vikarferge for Norled i sambandet Klokkarvik–Lerøy–Bjelkarøy–Hjellestad.
Fergen ble overlevert til Vesterålen i juli 1968 og gitt navnet «Møysalen». I Vesterålen gikk den i sambandet Stokmarknes–Sandnes. I 1978 ble den solgt til Helgeland Trafikkselskap for å gå mellom Hemnesberget og Leirvika under navnet «Kvina». I 1991/92 ble den kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt det nåværende navnet «Nårasund».
| MF «Nårasund», tidligere «Møysalen», «Kvina» og «Kvinafjord», er en bilferge bygget i 1968 for Vesteraalen Trafikklag. Fergen gikk for Fjord1 Fylkesbaatane på strekningen Daløy–Haldorsneset. Nå er ferga vikarferge for Norled i sambandet Klokkarvik–Lerøy–Bjelkarøy–Hjellestad.
Fergen ble overlevert til Vesterålen i juli 1968 og gitt navnet «Møysalen». I Vesterålen gikk den i sambandet Stokmarknes–Sandnes. I 1978 ble den solgt til Helgeland Trafikkselskap for å gå mellom Hemnesberget og Leirvika under navnet «Kvina». I 1991/92 ble den kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt det nåværende navnet «Nårasund».
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1968
Bygget av: Kaarbøs mek. Verksted A/S, Harstad (byggenummer 60)
Brutto RT: 173
Netto RT: 88
Personbilkapasitet: 15
Lengde: 29,04 meter
Bredde: 8,13 meter
Motor: 5cyl. 2T DM (Bergens MV), 450 bHK
== Historie ==
1968: Juli: Levert som «Møysalen» for A/S Vesterålen Trafikklag, Sortland
1978: Solgt til Helgeland Trafikkselskap A/S, Sandnessjøen. Omdøpt «Kvina»
1989: Nov.: Solgt til Jørgen Bosvik, Litlabø/Sandnessjøen
1990: Jan.: Omdøpt «Kvinafjord»
1991: Nov.: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø/Sandnessjøen
1992: Mars: Reg.havn endret til Florø. Omdøpt «Nårasund»
1996: Nov.: Ommålt: 159 BT, 50 NT
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2005: Mars: Rederiet omdøpt Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2020: : Sep. Solgt til Norled AS
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 17. april 2015. Besøkt 17. april 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 17. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 6820971 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Nårasund» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | thumb|«Nårasund» | 3,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_teknisk-naturvitenskapelige_universitet | 2023-02-04 | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NTNU', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.
NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst, grafisk design, ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi, regnskap og revisjon, shippingledelse og siviløkonomstudium.
NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.
NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo. | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.
NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst, grafisk design, ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi, regnskap og revisjon, shippingledelse og siviløkonomstudium.
NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.
NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.
== Historie ==
NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet. Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995, som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:
Vitenskapsmuseet (VM), etablert i 1767
Norges tekniske høgskole (NTH), etablert i 1910
Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), etablert i 1922
Musikkonservatoriet i Trondheim, etablert som konservatorium i 1973
Kunstakademiet i Trondheim (KiT), etablert som akademi i 1987
Det medisinske fakultet (DMF), etablert i 1975Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.
I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren. Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.I overgangsåret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslåinger, redusert til åtte.
== Organisasjon ==
Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.
1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og på Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.
=== Fusjon ===
Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer, og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.Det har vært stor mediedekning av prosessen.
Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted, fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.2016 var et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med små endringer, samtidig med at det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015.
=== Ledelse ===
NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret, som normalt består av 11 medlemmer. Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Remi Eriksen, administrerende direktør i Det Norske Veritas (DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025. Han etterfølger Nils Kristian Nakstad.
Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt. Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.Anne Borg ble ansatt som rektor 13. desember 2019, etter å ha vært konstituert siden august samme år.Rektors ledergruppe består av rektoratet med rektor og fire prorektorer (for forskning, utdanning, nyskaping, faglig integrasjon) og to viserektorer (Gjøvik og Ålesund). Inntil 2021 var det også to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slått sammen til én: Direktør for organisasjon og infrastruktur. Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.2016 var et overgangsår også når det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet på representanter ble igjen elleve.I overgangsåret 2016 gjaldt disse ordningene:
Ledere på alle nivåer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.Fra 2017 inngår to av de tidligere høyskolerektorene i rektors stab, med nye stillingstitler, og tildels nye ansvarsområder: Helge Klungland (tidligere HiST) er prorektor for faglig integrasjon frem til sommeren 2017; Jørn Wroldsen fungerte som viserektor i 2016, og ble fra 1. januar 2017 ansatt i stillingen for en åremålsperiode på fire år. Marianne Synnes fungerte som viserektor i Ålesund i 2016, men søkte ikke på stillingen fra 2017. Ny viserektor i Ålesund fra 1. januar 2017 er Annik Magerholm Fet. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virkshomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.
=== Rektorer ===
Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp på en egen side på NTNUs nettsted.Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:
Karsten Jakobsen 1996 (i overgangsfasen, ved etableringen av NTNU)
Emil Spjøtvoll 1996 til 2001
Eivind Hiis Hauge 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
Torbjørn Digernes 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektor som ble ansatt, ikke valgt.
Gunnar Bovim 1. august 2013 til 21. august 2019
Anne Borg 13. desember 2019– (konstituert rektor fra 21. august 2019).
=== Fakulteter og institutter ===
Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund»
NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.Styret vedtok i april 2016 navnene på de åtte fakultetene:
Fakultet for arkitektur og design
Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
Fakultet for ingeniørvitenskap
Fakultet for medisin og helsevitenskap
Fakultet for naturvitenskap
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
Fakultet for økonomi
Det humanistiske fakultetVirksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere. I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og åtte avdelinger.
=== Andre enheter ===
Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.
NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2018 i alt 15 bibliotek. I tillegg til å tilby lokaler og fysiske samlinger, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.
Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
NTNU har i tillegg flere administrative enheter.
== Studier ==
Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.
NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.
På grunn av den store bredden i de 400 studieprogrammene, fra ingeniørfag via jazzmusiker- og billedkunstner-utdanning og andre profesjonsutdanninger, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskravene, men som ved andre norske universitet kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Unntaket er Kunstakademiet, der annen relevant bakgrunnskunnskap teller, i tillegg til opptaksprøve. Enkelte studier har tilleggskrav, for eksempel om opptaksprøve (for eksempel utøvende musikk) eller realfag (for eksempel teknologifagene).
Studieforløpene er også svært ulike, noen studier baserer seg i stor grad på fremføringer og prosjektarbeider (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), mens andre i stor grad har tradisjonelle forelesninger og eksamener, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgaver og øvninger (som sivilingeniør-studiet). Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrenset. NTNUs styre vedtar hvert år opptaksrammer for de enkelte studier.I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.
Eksperter i teamEksperter i team (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH i 1990-årene hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.
EntreprenørskolenEntreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.
NTNU VidereUniversitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.
Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.I august 2019 åpnet NTNU et kontor i Oslo. Kontorets lokaler skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning, men Kontoret er også åpent for næringsliv og andre virksomheter på Østlandet som ønsker samarbeid med NTNU om kompetanseheving og forskning.
=== Toppundervisning ===
Satsingen NTNU Toppundervisning ble etablert i 2015, og består av en rekke utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmidler og utviklingsprosjekter, universitetsskoler, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.
Sentre for fremragende utdanningI 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon. Ordningen ble forvaltes av NOKUT frem til 2019. Fra 2019 er det Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som forvalter den.NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med Nord universitet: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship) og Senter for fremragende IT-utdanning (ExcITed).Meritterte undervisere
I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, et system for pedagogisk merittering, for å øke undervisningens kvalitet og status gjennom å anerkjenne og belønne dyktige undervisere. I første søknadsrunde høsten 2017 var det ansatte i minimum 50% stilling som førsteamanuensis og professor som kunne søke, og ni personer fikk status som merittert underviser.
UniversitetsskolerEt av satsingsområdene under NTNU Toppundervisning, er universitetsskolene. NTNU samarbeider med universitetsskolene Charlottenlund videregående skole, Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim. Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid både når det gjelder lærerutdanning og best mulig læring for elevene.
== Forskning ==
Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU. De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.
NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2023 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi. Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.
NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse. Satsingsområdene er valgt på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.
=== Toppforskning ===
NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt. Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen.For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med Innovasjon Norges kontor i Norges ambassade i Tokyo. Dette var en prosjektstilling med en varighet på to år.
ForskningssentreNoen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU). NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14. Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år. NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre. Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer. NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.
NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.
NTNU har tre K.G. Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:
Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer. CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator) og makspulskalkulator (HF max kalkulator).
K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «benmargskreft») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.
K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1 2 3).NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.
=== Forskningssamarbeid ===
NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2). Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Tokyo og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.Tverrfaglige NTNU NanoLab samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.
Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo og St. Olavs hospital om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon:
SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS, NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim, Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre og Olympiatoppen Midt-Norge.
=== Forskerutdanning ===
Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden ph.d., er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.
Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd. NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.
== Kunstnerisk utviklingsarbeid ==
Universitets- og høyskoleloven sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».I 2003 ble det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» startet. Senere har programmet fått et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), og består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.
StipendiatprogrammetProgrammet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene. Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Graden er den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge, og den første doktorgraden tuftet på kunstnerisk metode.
ProsjektprogrammetDette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)Fra 1. januar 2018 er PKU organisert i et felles organ sammen med Senter for internasjonalisering av utdanning og Norgesuniversitetet. Den nye organisasjonen heter: Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, forkortet Diku.
== Nyskaping og internasjonalt samarbeid ==
Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.
TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.Mange norske bedrifter springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø. I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway arbeidet for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved Chalmers tekniska högskola og Göteborgs universitet. Formålet er å bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.NTNU ble i 2020 et såkalt «European University». Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE – European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+, Europakommisjonens program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger på utdanning, trening, ungdom og sport.
ENHANCE-nettverket får finansiering for fem år, for å utvikle samarbeidet. Nettverket koordineres av Technische Universität Berlin med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politècnica de València og Chalmers tekniska högskola.
== Publisering og formidling ==
Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt. NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open.NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020. For å øke åpen publisering (Open access (OA)), har NTNU også opprettet et publiseringsfond. Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter. Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet. EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.
NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater på det populærvitenskapelige nettstedet Gemini.no. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter. I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til Norwegian SciTech News.NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer på spørsmål innen mange forskningsområder.
== Kjønnsbalanse ==
Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagområdene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.
Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %. En av årsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen», for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag. «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi. Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlige Teknologicampen for å rekruttere jenter til IKT.Når det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %. Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt så mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.Både NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser også organisasjonsendringen som en mulighet til å fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»
== Rangeringer ==
THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjelder publiseringssamarbeid med én enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF. NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:
• = Undersøkelsen ikke utført dette året.
== Nobelprisvinnere ==
I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn.
I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:
May-Britt Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
Edvard Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
John Michael O'Keefe (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014) , gjesteforsker ved NTNU fra 2015.
Ivar Giæver (Nobelprisen i fysikk, 1973), utdannet siv.ing. fra NTH i 1952
Lars Onsager (Nobelprisen i kjemi, 1968), utdannet siv.ing. fra NTH i 1925
== Æresdoktorater og andre hedersbevisninger ==
Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.NTNU deler også ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:
Gunnerusprisen i bærekraft er en internasjonal pris, som fra 2017 deles ut av NTNU i fellesskap med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Lars Onsager-forelesningen og Lars Onsager-professoratet er æresverv som tildeles årlig, til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Både foreleser og æresprofessor mottar Onsagermedaljen.
NTNUs Jazzpris er en musikkpris som deles ut under den årlige Trondheim Jazzfestival, (Jazzfest). Prisen ble opprettet i 2019. Den er et samarbeid mellom Jazzfest og NTNU, og overtok for ordningen med NTNU-jazzambassadør.
NTNU-kunstner er en ærestittel. Den tildeles årlig i samarbeid med juryen for Trøndelagsutstillingen. Ordningen ble etablert i 2011.
NTNUs filmpris ble første gang delt ut under filmfestivalen Kosmorama i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».
NTNUs kammermusikkpris. Prisen ble første gang delt ut under Trondheim kammermusikkfestival 2015.
NTNUs litteraturpris deles ut årlig, vekselvis til et faglitterært og et skjønnlitterært verk. Første tildeling gikk til et skjønnlitterært verk, og ble delt ut under Trondheim litteraturfest i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.
NTNUs ærespris kan gis til personer som enten har gjort en stor innsats for NTNU, eller som fremstår som forbilder for NTNUs ansatte og studenter.
NTNU Musikknæringspris gikk til næringsaktører som arbeidet for å fremme trøndersk musikkproduksjon, og var med på å bygge et musikknæringsapparat rundt artister i Trøndelag. Prisen ble utdelt årlig under festivalen Trondheim Calling i perioden 2013–2016. Den ble avviklet i 2017, etter initiativ fra Trondheim Calling.
== Campuser og delområder ==
NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:
Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
Elgeseter: NTNU Handelshøyskolen (tidligere HiST)
Gløshaugen: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og Akrinn
Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1.1.2017 inn i Teknologibygget på Kalvskinnet)
Tyholt: marin teknikk
Levanger: HUNT forskningssenter er formelt tilknyttet NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap siden 2001.Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet:
NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse.
NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag.NTNU har også virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll på Dovre; Brattøra, Granåsen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen NTNUs campuser.
=== Campusutvikling i Trondheim ===
De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU. Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv. Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen gjennomgikk deretter en ekstern kvalitetssikring (KS1).
I august 2015 leverte de eksterne kvalitetssikrerne, Møreforsking Molde og konsultentfirmaet Metier AS, sin endelige rapport til Kunnskapsdepartementet. De konkluderte med at en samlet campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mest hensiktsmessig sett i lys av fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen, og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak. I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.På bakgrunn av utredningene og påfølgende høring med behandling av høringsinnspill, sluttet NTNUs styre seg i oktober 2016 til rektors tilråding om nye bygg lokalisert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.
Idé- og plankonkurranseI november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som også var representert i juryen. I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på «i så stor grad som mulig». I konkurranseprogrammet var det satt som en forutsetning at eventuelle inngrep i park og grøntområder skulle erstattes med grønt andre steder, eller kompenseres med økt kvalitet og brukbarhet. I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.Innleveringsfrist for konkurransens første del var 13. januar 2017. I februar 2017 ble fem prosjekter valgt ut for videre bearbeidelse, med innleveringsfrist 7. april 2017.15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret «KOHT arkitekter» hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim. Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og måtte omarbeides.Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv, Trondheims befolkning og i media.6. mars 2018 vedtok bygningsrådet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel bør unngås, at det ikke skal bygges i parken langs Klæbuveien, og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet må reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til.Noen av NTNUs bygninger
== Studentliv ==
I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø. Studentmiljøet omfattet i undersøkelsen studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med.
Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.
Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.Studentene har to representanter i NTNUs styre.
Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres i Trondheim hvert andre år.
Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.
NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer. Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.
Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.
Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentene på studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet. Det finnes også flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene på NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter på Nanoteknologi.
NTNU Alumni er et nettverk for tidligere og nåværende studenter og ansatte. Per 2018 har NTNU Alumni 38 000 medlemmer som bor og arbeider i hele verden, og det er opprettet regionale nettverk i flere land i Europa, Afrika og Asia.
== Se også ==
Studenttinget NTNU
Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen
Sivilingeniør
== Referanser og fotnoter ==
== Kilder ==
Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst
NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) NTNU Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NTNUs nettsted for likestilling
NTNU Alumni
NTNU – Gløshaugen i 3D
Kunnskapskalenderen
Liste over kjente alumner fra NTNU og NTNUs forløpere
Tall og tidslinje for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim fra 1760 til fusjonen i 2016 | Det humanistiske fakultet, kortform HF-fakultetet, ved NTNU har ansvar for forskning og undervisning innen humanistiske fag: Språk og kommunikasjon, historie, kultur, religion, filosofi, litteratur og kunst. Fakultetet tilbyr også profesjonsutdanning i utøvende musikk samt studier i samarbeid med andre fakultet. | 3,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Egil_Dahle_%C3%98ien | 2023-02-04 | Geir Egil Dahle Øien | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske professorer i teknologiske fag', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Geir Egil Dahle Øien (inntil 2016 Geir Egil Øien) (født 29. desember 1965) er professor i informasjonsteori og tidligere dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er prosjektleder for NTNUs sentrale utviklingsprosjekt "Fremtidens teknologistudier" fra 1. august 2019 til 31.juli 2021.
Øien er utdannet sivilingeniør i telekommunikasjon fra Norges tekniske høgskole (NTH) i 1989 og dr.ing. i 1993. Han var førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger 1994–1996. I 2001 ble han professor ved NTNU. Han var instituttleder ved Institutt for teleteknikk 2002–2003 og medlem av SINTEFs råd 2009-2013.
| Geir Egil Dahle Øien (inntil 2016 Geir Egil Øien) (født 29. desember 1965) er professor i informasjonsteori og tidligere dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er prosjektleder for NTNUs sentrale utviklingsprosjekt "Fremtidens teknologistudier" fra 1. august 2019 til 31.juli 2021.
Øien er utdannet sivilingeniør i telekommunikasjon fra Norges tekniske høgskole (NTH) i 1989 og dr.ing. i 1993. Han var førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger 1994–1996. I 2001 ble han professor ved NTNU. Han var instituttleder ved Institutt for teleteknikk 2002–2003 og medlem av SINTEFs råd 2009-2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Geir Egil Dahle Øien i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Geir Egil Dahle Øien i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Geir Egil Dahle Øien (inntil 2016 Geir Egil Øien) (født 29. desember 1965) er professor i informasjonsteori og tidligere dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). | 3,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Bredesen | 2023-02-04 | Arne Bredesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske professorer i teknologiske fag', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Arne Mathias Bredesen (født 12. november 1944) er professor emeritus ved NTNU. Hans fagområder er kuldeteknikk, med spesialisering innen varmepumper og energisystemer, anvendt termodynamikk, kompressorteknologi, naturgassteknologi og fiskeriteknologi.
Bredesen var dekan ved Fakultet for maskinteknikk ved NTNU i perioden 1996–2001, og prodekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU i perioden 2002–2005.
Arne M. Bredesen er medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi.I 2016 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje.
| Arne Mathias Bredesen (født 12. november 1944) er professor emeritus ved NTNU. Hans fagområder er kuldeteknikk, med spesialisering innen varmepumper og energisystemer, anvendt termodynamikk, kompressorteknologi, naturgassteknologi og fiskeriteknologi.
Bredesen var dekan ved Fakultet for maskinteknikk ved NTNU i perioden 1996–2001, og prodekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU i perioden 2002–2005.
Arne M. Bredesen er medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi.I 2016 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Arne Bredesen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Arne Bredesen i BIBSYS
NTNUs informasjon om Bredesen | Arne Mathias Bredesen (født 12. november 1944) er professor emeritus ved NTNU. | 3,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svan%C3%B8y_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Svanøy (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Svanøy har flere betydninger:
Svanøy, en øy i Flora kommune
MS «Svanøy», et passasjerskip bygget i 1925
MF «Firda», en bilferge fra 1961 som gikk under navnet «Svanøy» fra 1982 til 1990
MF «Svanøy», en bilferge bygget i 1992 | Svanøy har flere betydninger:
Svanøy, en øy i Flora kommune
MS «Svanøy», et passasjerskip bygget i 1925
MF «Firda», en bilferge fra 1961 som gikk under navnet «Svanøy» fra 1982 til 1990
MF «Svanøy», en bilferge bygget i 1992 | Svanøy har flere betydninger: | 3,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_Roberto_Barreto_da_Rocha | 2023-02-04 | Ricardo Roberto Barreto da Rocha | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for CR Vasco da Gama', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Fluminense FC', 'Kategori:Fotballspillere for Guarani FC', "Kategori:Fotballspillere for Newell's Old Boys", 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Santa Cruz FC', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sporting Lisboa', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ricardo Roberto Barreto da Rocha (født 11. september 1962) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Real Madrid.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Ricardo Roberto Barreto da Rocha (født 11. september 1962) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Real Madrid.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – FIFA
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – Transfermarkt
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – national-football-teams.com
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – WorldFootball.net
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – FootballDatabase.eu
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – Soccerway
(en) Ricardo Roberto Barreto da Rocha – Fora De Jogo | Ricardo Roberto Barreto da Rocha (født 11. september 1962) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Real Madrid. | 3,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald%C3%A3o | 2023-02-04 | Ronaldão | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Associação Atlética Ponte Preta', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Coritiba Foot Ball Club', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shimizu S-Pulse', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ronaldo Rodrigues de Jesus (født 19. juni 1965), kjent som Ronaldão, er en brasiliansk tidligere fotballspiller.
Han startet karrieren hos Rio Preto før han gikk videre til toppklubben São Paulo. Opprinnelig var han venstreback, men ble etter hvert flyttet til midtstopperplass. Hard kamp om plassene i forsvaret, førte til at han måtte vente til 1991-sesongen før han klarte etablere seg i lagoppstillingen. Under ledelse av trener Telê Santana, ble han del av et formsterkt lag som vant det brasilianske seriemesterskapet. Med fast plass på et São Paulo-lag i god flyt, ble han mot slutten av 1991 innkalt til landslaget til Carlos Alberto Parreiras andre kamp som landslagstrener. I sin landslagsdebut 18. desember 1991 dannet han lagets stopperpar sammen med klubbkamerat Antonio Carlos i en hjemmeseier over Tsjekkoslovakia.
I 1993 gikk han videre til japansk klubbfotball, hvor han spilte for Shimizu S-Pulse til 1995.
Opprinnelig var han ikke inkludert i Brasils tropp til VM-sluttspillet i 1994. På turneringens åpningsdag ble han innkalt som erstatter for Ricardo Gomes, som måtte trekke seg grunnet skade. Inntil da var Ronaldo navnet han i fotballsammenheng var kjent som. For å unngå sammenblanding av navn med 17-år gamle Ronaldo Nazário, som allerede var del av troppen, ble han deretter kjent som Ronaldão (portugisisk for «Store Ronaldo»). Ronaldão fikk ikke spilletid i løpet av turneringen, men mottok likefullt medalje som verdensmester, som del av troppen til det triumferende laget.Ronaldão var også del av Brasils tropp til Copa América i 1995. Fra landslagsdebuten i 1991 til hans siste landskamp i 1995, spilte den venstrebente midtstopperen fjorten kamper og scoret to mål ikledd Brasils landslagsdrakt.
Han vendte hjem til brasiliansk klubbfotball for å spille for Flamengo i 1996. Deretter fulgte to sesonger for Santos, én sesong for Coritiba, før han avsluttet karrieren med tre sesonger for Ponte Preta.
| Ronaldo Rodrigues de Jesus (født 19. juni 1965), kjent som Ronaldão, er en brasiliansk tidligere fotballspiller.
Han startet karrieren hos Rio Preto før han gikk videre til toppklubben São Paulo. Opprinnelig var han venstreback, men ble etter hvert flyttet til midtstopperplass. Hard kamp om plassene i forsvaret, førte til at han måtte vente til 1991-sesongen før han klarte etablere seg i lagoppstillingen. Under ledelse av trener Telê Santana, ble han del av et formsterkt lag som vant det brasilianske seriemesterskapet. Med fast plass på et São Paulo-lag i god flyt, ble han mot slutten av 1991 innkalt til landslaget til Carlos Alberto Parreiras andre kamp som landslagstrener. I sin landslagsdebut 18. desember 1991 dannet han lagets stopperpar sammen med klubbkamerat Antonio Carlos i en hjemmeseier over Tsjekkoslovakia.
I 1993 gikk han videre til japansk klubbfotball, hvor han spilte for Shimizu S-Pulse til 1995.
Opprinnelig var han ikke inkludert i Brasils tropp til VM-sluttspillet i 1994. På turneringens åpningsdag ble han innkalt som erstatter for Ricardo Gomes, som måtte trekke seg grunnet skade. Inntil da var Ronaldo navnet han i fotballsammenheng var kjent som. For å unngå sammenblanding av navn med 17-år gamle Ronaldo Nazário, som allerede var del av troppen, ble han deretter kjent som Ronaldão (portugisisk for «Store Ronaldo»). Ronaldão fikk ikke spilletid i løpet av turneringen, men mottok likefullt medalje som verdensmester, som del av troppen til det triumferende laget.Ronaldão var også del av Brasils tropp til Copa América i 1995. Fra landslagsdebuten i 1991 til hans siste landskamp i 1995, spilte den venstrebente midtstopperen fjorten kamper og scoret to mål ikledd Brasils landslagsdrakt.
Han vendte hjem til brasiliansk klubbfotball for å spille for Flamengo i 1996. Deretter fulgte to sesonger for Santos, én sesong for Coritiba, før han avsluttet karrieren med tre sesonger for Ponte Preta.
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ronaldão – FIFA
(en) Ronaldão – UEFA
(jp) Ronaldão – J.League Data
(en) Ronaldão – Transfermarkt
(en) Ronaldão – national-football-teams.com
(en) Ronaldão – WorldFootball.net
(en) Ronaldão – FootballDatabase.eu
(en) Ronaldão – Soccerway
(en) Ronaldão – Sambafoot | | landslagår1 = 1991–1995 | 3,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zinho | 2023-02-04 | Zinho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Cruzeiro Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for Grêmio Foot-Ball Porto Alegrense', 'Kategori:Fotballspillere for Miami Fusion FC', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for Yokohama Flügels', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nova Iguaçu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Crizam César de Oliveira Filho (født 17. juni 1967), kjent som Zinho, er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han var del av det brasilianske landslaget som vant VM i 1994.
| Crizam César de Oliveira Filho (født 17. juni 1967), kjent som Zinho, er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han var del av det brasilianske landslaget som vant VM i 1994.
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zinho – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zinho – FIFA
(en) Zinho – UEFA
(jp) Zinho – J.League Data
(en) Zinho – Transfermarkt
(en) Zinho – Transfermarkt (manager)
(en) Zinho – national-football-teams.com
(en) Zinho – WorldFootball.net
(en) Zinho – FootballDatabase.eu
(en) Zinho – Soccerway
(en) Zinho – Sambafoot | Crizam César de Oliveira Filho (født 17. juni 1967), kjent som Zinho, er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for . | 3,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ra%C3%AD | 2023-02-04 | Raí | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Associação Atlética Ponte Preta', 'Kategori:Fotballspillere for Botafogo Futebol Clube (SP)', 'Kategori:Fotballspillere for Paris Saint-Germain FC', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ribeirão Preto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Copa América 1991', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Raí Souza Vieira de Oliveira (født 15. mai 1965) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Raí Souza Vieira de Oliveira (født 15. mai 1965) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raí Souza Vieira de Oliveira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Raí Souza Vieira de Oliveira – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Raí på Internet Movie Database
(de) Raí – Munzinger Sportsarchiv
(en) Raí – FIFA
(en) Raí – UEFA
(en) Raí – UEFA
(fr) Raí – Ligue de Football Professionnel
(fr) Raí – LÉquipe
(en) Raí – Transfermarkt
(en) Raí – Transfermarkt (manager)
(en) Raí – national-football-teams.com
(en) Raí – WorldFootball.net | Raí Souza Vieira de Oliveira (født 15. mai 1965) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo. | 3,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zetti | 2023-02-04 | Zetti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Fluminense FC', 'Kategori:Fotballspillere for Guarani FC', 'Kategori:Fotballspillere for Londrina Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club do Recife', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Associação Atlética Ponte Preta', 'Kategori:Fotballtrenere for Associação Desportiva São Caetano', 'Kategori:Fotballtrenere for Clube Atlético Mineiro', 'Kategori:Fotballtrenere for EC Juventude', 'Kategori:Fotballtrenere for Esporte Clube Bahia', 'Kategori:Fotballtrenere for Fortaleza Esporte Clube', 'Kategori:Fotballtrenere for Guarani FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Ituano FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Paraná Clube', 'Kategori:Fotballtrenere for Paulista Futebol Clube', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra delstaten São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Zetti (født 10. januar 1965) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Zetti (født 10. januar 1965) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zetti (footballer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zetti – FIFA
(en) Zetti – UEFA
(en) Zetti – Transfermarkt
(en) Zetti – Transfermarkt (manager)
(en) Zetti – national-football-teams.com
(en) Zetti – WorldFootball.net
(en) Zetti – FootballDatabase.eu
(en) Zetti – Sambafoot
Zetti på Twitter | Zetti (født 10. januar 1965) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo. | 3,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1rcio_Santos | 2023-02-04 | Márcio Santos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Botafogo de Futebol e Regatas', 'Kategori:Fotballspillere for Club Bolívar', 'Kategori:Fotballspillere for Clube Atlético Mineiro', 'Kategori:Fotballspillere for FC Girondins de Bordeaux', 'Kategori:Fotballspillere for Joinville Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for SC Internacional', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shandong Luneng Taishan FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sociedade Esportiva do Gama', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Márcio Roberto dos Santos (født 15. september 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Márcio Roberto dos Santos (født 15. september 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Fiorentina.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Márcio Roberto dos Santos – FIFA
(en) Márcio Roberto dos Santos – Transfermarkt
(en) Márcio Roberto dos Santos – national-football-teams.com
(en) Márcio Roberto dos Santos – FootballDatabase.eu
(en) Márcio Roberto dos Santos – Soccerway
(en) Márcio Roberto dos Santos – Sambafoot | Márcio Roberto dos Santos (født 15. september 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Fiorentina. | 3,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABFirda%C2%BB_(1978) | 2023-02-04 | MS «Firda» (1978) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Fjord1-skip', 'Kategori:Fraktefartøy', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske lasteskip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1978', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Firda», tidligere blant annet «Folgefonn», er et lasteskip bygget i 1978 som «Coaster Betty». I 1993 ble skipet kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt sitt nåværende navn. Lasteskipet går fortsatt for selskapet.
| MS «Firda», tidligere blant annet «Folgefonn», er et lasteskip bygget i 1978 som «Coaster Betty». I 1993 ble skipet kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt sitt nåværende navn. Lasteskipet går fortsatt for selskapet.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1978
Bygget av: Lindstøls Skips- & Båtbyggeri, Risør (byggenummer 277)
Brutto RT: 299
Netto RT: 156
Lengde: 45,67 meter
Bredde: 11,02 meter
Motor: 16cyl. 4T DM (Caterpillar Tractor Co., Peoria IL), 1125 bHK
== Historie ==
1978: Mars: Levert som «Coaster Betty» for K/S A/S Coaster, Bergen
1979: Forlenget: 475 brt, 317 nrt, 1150 t.dw. 63,26 x 11,02 x 2,65
1980: Overtatt av A/S Nor-Coast (Forsikringsselskapet Vesta), Bergen
1981: Solgt til P/R Coast Narvik (Tor Husjord), Narvik. Omdøpt «Coaster Narvik»
1985: Juli: Solgt til K/S A/S Sørfjord, Oslo
1985: Okt.: Omdøpt «Folgefonn»
1987: Okt.: Overført til K/S A/S Sørfjord (A/S Sørfjord), Oslo-NIS
1989: Aug.: Solgt til Bruno Bischoff Reederei Norge A/S (Th. Jacobsen & Co. A/S, Sarpsborg), Oslo-NIS
1993: Mai: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø. Omdøpt «Firda»
1994: Juli: Ommålt: 1262 BT, 407 NT, 1125 t.dw.
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
1997: Okt.: Omb. til kjøleskip i Szczecin: 1364 BT, 538 NT, 1450 t.dw.
2000: Aug.: Overført til reg. i Florø-NIS
2005: 06.06.: Overført til Fjord1 Fylkesbaatane AS (Fjord Shipping AS, Måløy), Florø-NIS
2011: Fremdeles i rederiets flåte
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 17. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7638519 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Firda» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Firda», tidligere blant annet «Folgefonn», er et lasteskip bygget i 1978 som «Coaster Betty». I 1993 ble skipet kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og gitt sitt nåværende navn. | 3,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvald_Str%C3%B8mmen | 2023-02-04 | Ingvald Strømmen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-12'] | Ingvald Strømmen (født 1950) er en norsk forsker og professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Hans hovedfelt innen forskning, er varmepumpe- og kuldeteknikk samt næringsmiddelteknologi med vekt på tørking og avvanningsprosesser.Strømmen var dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 2005 til 2017.
Han var ferdig utdannet sivilingeniør fra Almenavdelingen ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1975, og tok en doktorgrad (doctor ingeniør) ved Institutt for kuldeteknikk ved NTH i 1980, med avhandlingen Tørking av klippfisk.
| Ingvald Strømmen (født 1950) er en norsk forsker og professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Hans hovedfelt innen forskning, er varmepumpe- og kuldeteknikk samt næringsmiddelteknologi med vekt på tørking og avvanningsprosesser.Strømmen var dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 2005 til 2017.
Han var ferdig utdannet sivilingeniør fra Almenavdelingen ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1975, og tok en doktorgrad (doctor ingeniør) ved Institutt for kuldeteknikk ved NTH i 1980, med avhandlingen Tørking av klippfisk.
== Publikasjoner ==
(no) Publikasjoner av Ingvald Strømmen i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Ingvald Strømmen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ingvald Strømmen på NTNU.no | Ingvald Strømmen (født 1950) er en norsk forsker og professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Hans hovedfelt innen forskning, er varmepumpe- og kuldeteknikk samt næringsmiddelteknologi med vekt på tørking og avvanningsprosesser. | 3,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mazinho | 2023-02-04 | Mazinho | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for CR Vasco da Gama', 'Kategori:Fotballspillere for Celta de Vigo', 'Kategori:Fotballspillere for Elche CF', 'Kategori:Fotballspillere for Esporte Clube Vitória', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for US Lecce', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Aris Thessaloniki FC', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Copa América 1991', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Iomar do Nascimento (født 8. april 1966), kjent som Mazinho, er en brasiliansk tidligere fotballspiller og fotballtrener. I sin aktive karriere spilte han i blant annet i Valencia.
Han er far til Liverpool og Spanias Thiago Alcántara og PSGs og Brasils Rafael Alcântara. Han var gift med deres mor, den tidligere volleyballspiller Valeria Alcântara, til 2005.Han var del av det brasilianske landslaget som vant VM i 1994..
| Iomar do Nascimento (født 8. april 1966), kjent som Mazinho, er en brasiliansk tidligere fotballspiller og fotballtrener. I sin aktive karriere spilte han i blant annet i Valencia.
Han er far til Liverpool og Spanias Thiago Alcántara og PSGs og Brasils Rafael Alcântara. Han var gift med deres mor, den tidligere volleyballspiller Valeria Alcântara, til 2005.Han var del av det brasilianske landslaget som vant VM i 1994..
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mazinho – Olympedia
(pt) Mazinho – Brasils olympiske komité
(en) Mazinho – FIFA
(fr) Mazinho – LÉquipe
(en) Mazinho – Transfermarkt
(en) Mazinho – Transfermarkt (manager)
(en) Mazinho – national-football-teams.com
(en) Mazinho – WorldFootball.net
(en) Mazinho – FootballDatabase.eu
(en) Mazinho – PlaymakerStats.com | | landslagår = 1989-1994 | 3,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NTNU_AMOS | 2023-02-04 | NTNU AMOS | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sentre ved NTNU'] | Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS) (på norsk: senter for autonome marine operasjoner og systemer) er et senter for fremragende forskning lokalisert ved Marinteknisk Senter på Tyholt i Trondheim.
Senteret ble utnevnt som et senter for fremragende forskning av Norges forskningsråd og NTNU i 2013.
NTNU AMOS driver grunnleggende forskning innenfor marin hydrodynamikk og konstruksjoner, guidance- og navigasjonssystemer, reguleringssystemer og optimalisering.
Professor Asgeir J. Sørensen er senterets direktør.
| Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS) (på norsk: senter for autonome marine operasjoner og systemer) er et senter for fremragende forskning lokalisert ved Marinteknisk Senter på Tyholt i Trondheim.
Senteret ble utnevnt som et senter for fremragende forskning av Norges forskningsråd og NTNU i 2013.
NTNU AMOS driver grunnleggende forskning innenfor marin hydrodynamikk og konstruksjoner, guidance- og navigasjonssystemer, reguleringssystemer og optimalisering.
Professor Asgeir J. Sørensen er senterets direktør.
== Senterets målsetting ==
Målsettingen til senteret er å bidra til banebrytende fremskritt innen intelligente reguleringssystemer som i økende grad er autonome. Eksempler er:
Bruk av integrerte teknologiplattformer bestående av skip, autonome ubemannede fly, autonome undervannsfarkoster for kartlegging og overvåkning av kystområder, marint miljø og installasjoner til havs
Fjernstyrte og autonome under vannsroboter for inspeksjon, installasjon og intervensjon av olje og gass installasjoner
Smartere, sikrere og grønnere skip og installasjoner med hybride elektriske kraft- og propulsjonssystemer,feil-tolerante og re-konfigurerbare systemer, guidance, navigasjon og reguleringssystemer for transport og banefølging
Intelligente havbruksstrukturer i eksponerte havlokaliteter med grov sjø og strømlaster
Barrierer og konsekvenser av skader og ulykkes laster på skip og offshore installasjoner
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
NTNU AMOS' offisielle nettside
NTNU AMOS' publikasjoner | Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS)Senterets offisielle navn er engelsk. (på norsk: senter for autonome marine operasjoner og systemer) er et senter for fremragende forskning lokalisert ved Marinteknisk Senter på Tyholt i Trondheim. | 3,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paulo_S%C3%A9rgio_Silvestre_do_Nascimento | 2023-02-04 | Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Al-Wahda FC', 'Kategori:Fotballspillere for EC Bahia', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento (født 2. juni 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento (født 2. juni 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – Munzinger Sportsarchiv
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – FIFA
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – UEFA
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – Transfermarkt
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – national-football-teams.com
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – WorldFootball.net
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – FootballDatabase.eu
(de) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – fussballdaten.de
(en) Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento – Sambafoot | Paulo Sérgio Silvestre do Nascimento (født 2. juni 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München. | 3,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_M%C3%BCller_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Thomas Müller (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Weilheim-Schongau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Thomas Müller (født 13. september 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for FC Bayern München og det tyske landslaget. Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget og videre til å bli en viktig spiller på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt i alle offensive roller.
| Thomas Müller (født 13. september 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for FC Bayern München og det tyske landslaget. Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget og videre til å bli en viktig spiller på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt i alle offensive roller.
== Karriere ==
Thomas Müller fikk sin første proffkontrakt med FC Bayern München i 2009. Hans store gjennombrudd kom sesongen 2009/2010 da han spilte 52 kamper og scoret 19 mål.
I sesongen 2012/2013 var Müller svært delaktig i at FC Bayern München vant Mesterligaen, Bundesliga og DFB-Pokal og dermed tok The Treble. Müller spilte 47 kamper og scoret 23 mål den sesongen.
== Landslaget ==
Hans store landslagsgjennombrudd var i Fotball-VM 2010 der han ble toppscorer med fem mål.
Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble verdensmester med det tyske landslaget under mesterskapet i Brasil i 2014.
Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Den 5. mars 2019 ble det annonsert at han var ferdig på det tyske landslaget.Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i fotball 2021. Dette var også hans comeback på landslaget.
Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Meritter ==
=== Klubb ===
Bayern MünchenBundesliga (9): 2009–10, 2012–13, 2013–14, 2014–15, 2015–16, 2016–17, 2017–18, 2018–19, 2019–20, 2020–21
DFB-Pokal (5): 2009–10, 2012–13, 2013–14, 2015–16, 2018-19, 2019-20,
DFL-Supercup (5): 2010, 2012, 2016, 2017, 2018
UEFA Champions League (2): 2012–13, 2019–20
UEFA Super Cup (2): 2013, 2020
VM i fotball for klubblag (2): 2013, 2020
=== Landslag ===
Tyskland
VM i fotball: 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh) Offisielt nettsted
(en) Thomas Müller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Thomas Müller – Munzinger Sportsarchiv
(en) Thomas Müller – FIFA
(en) Thomas Müller – UEFA
(fr) Thomas Müller – LÉquipe
(en) Thomas Müller – Transfermarkt
(en) Thomas Müller – national-football-teams.com
(en) Thomas Müller – WorldFootball.net
(en) Thomas Müller – Soccerbase.com
(en) Thomas Müller – FootballDatabase.eu
(de) Thomas Müller – fussballdaten.de | Luís Antônio Corrêa da Costa (Müller) (født 31. januar 1966) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Santos. | 3,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viola_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Viola (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for CA Juventus', 'Kategori:Fotballspillere for CR Vasco da Gama', 'Kategori:Fotballspillere for Duque de Caxias Futebol Clube', 'Kategori:Fotballspillere for EC Bahia', 'Kategori:Fotballspillere for Gaziantepspor', 'Kategori:Fotballspillere for Guarani FC', 'Kategori:Fotballspillere for Olímpia FC', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Viola (født 1. januar 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Corinthians.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Viola (født 1. januar 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Corinthians.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viola – FIFA
(en) Viola – Transfermarkt
(en) Viola – national-football-teams.com
(en) Viola – FootballDatabase.eu
(en) Viola – Soccerway
(en) Viola – Tyrkias fotballforbund
(en) Viola – Sambafoot | Viola (født 1. januar 1969) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Corinthians. | 3,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilmar_Rinaldi | 2023-02-04 | Gilmar Rinaldi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillere for Cerezo Osaka', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for SC Internacional', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Gilmar Rinaldi (født 13. januar 1959) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
| Gilmar Rinaldi (født 13. januar 1959) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1994, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1994 USA - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gilmar Luís Rinaldi – Olympedia
(en) Gilmar Luís Rinaldi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pt) Gilmar Luís Rinaldi – Brasils olympiske komité
(en) Gilmar Luís Rinaldi – FIFA
(jp) Gilmar Luís Rinaldi – J.League Data
(en) Gilmar Luís Rinaldi – Transfermarkt
(en) Gilmar Luís Rinaldi – national-football-teams.com
(en) Gilmar Luís Rinaldi – WorldFootball.net
(en) Gilmar Luís Rinaldi – FootballDatabase.eu
(en) Gilmar Luís Rinaldi – Soccerway | Gilmar Rinaldi (født 13. januar 1959) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo. | 3,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ed%C3%ADlson | 2023-02-04 | Edílson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Al Ain FC', 'Kategori:Fotballspillere for CR Vasco da Gama', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Cruzeiro Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for EC Bahia', 'Kategori:Fotballspillere for Esporte Clube Vitória', 'Kategori:Fotballspillere for Guarani FC', 'Kategori:Fotballspillere for Kashiwa Reysol', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for SL Benfica', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Edílson (født 17. september 1971) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
| Edílson (født 17. september 1971) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
2002 Japan/ Sør-Korea - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edílson – FIFA
(jp) Edílson – J.League Data
(en) Edílson – Transfermarkt
(en) Edílson – national-football-teams.com
(en) Edílson – WorldFootball.net
(en) Edílson – Soccerway
(en) Edílson – Fora De Jogo | Edílson (født 17. september 1971) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras. | 3,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHenn%C3%B8y%C2%BB_(1989) | 2023-02-04 | MS «Hennøy» (1989) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget ved Båtutrustning', 'Kategori:Skip fra 1989', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Hennøy» er et skip bygget i 1989. Det var eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane mellom 1993 og 2002.
| MS «Hennøy» er et skip bygget i 1989. Det var eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane mellom 1993 og 2002.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1989
Bygget av: Båtutrustning A/S, Rubbestadneset (byggenummer 90)
Brutto RT: 49
Netto RT: 19
Lengde: 19,99 meter
Bredde: 5,20 meter
Motor: 2x DM (MAN AG, Augsburg), 2000 bHK
== Historie ==
1989: Mai: Levert som «Sea Princess» for Arvid Hopen A/S, Mastrevik/Bergen
1993: Mai: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø. Omdøpt «Hennøy»
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2002: April: Solgt til Vestskyss AS, Stavanger. Omdøpt «Mangela»
2003: Nov.: Solgt til Bærøyfart AS, Sandnessjøen. Omdøpt «Bærøycruise»
2011: Fremdeles i fart.
2012: Kjøpt av Opplev Frøya AS og omdøpt til "Frøycruise"
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. | MS «Hennøy» er et skip bygget i 1989. Det var eid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane mellom 1993 og 2002. | 3,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luiz_Bombonato_Goulart | 2023-02-04 | Luiz Bombonato Goulart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fotballspillere for Associação Desportiva São Caetano', 'Kategori:Fotballspillere for Botafogo de Futebol e Regatas', 'Kategori:Fotballspillere for CR Vasco da Gama', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere for Grêmio Foot-Ball Porto Alegrense', 'Kategori:Fotballspillere for Guarani FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hertha BSC Berlin', 'Kategori:Fotballspillere for Nagoya Grampus', 'Kategori:Fotballspillere for Paraná Clube', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for Santos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra regionen São José do Rio Preto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Luiz Bombonato Goulart (Luizão) (født 14. november 1975) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
| Luiz Bombonato Goulart (Luizão) (født 14. november 1975) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
2002 Japan/ Sør-Korea - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Luiz Carlos Bombonato Goulart – Munzinger Sportsarchiv
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – Olympedia
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pt) Luiz Carlos Bombonato Goulart – Brasils olympiske komité
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – FIFA
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – UEFA
(jp) Luiz Carlos Bombonato Goulart – J.League Data
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – Transfermarkt
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – national-football-teams.com
(en) Luiz Carlos Bombonato Goulart – WorldFootball.net | Luiz Bombonato Goulart (Luizão) (født 14. november 1975) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras. | 3,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vampeta | 2023-02-04 | Vampeta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Brasilianske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Brasiliense Futebol Clube', 'Kategori:Fotballspillere for Clube de Regatas do Flamengo', 'Kategori:Fotballspillere for Esporte Clube Vitória', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Fluminense FC', 'Kategori:Fotballspillere for Goiás Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for Kuwait SC', 'Kategori:Fotballspillere for PSV Eindhoven', 'Kategori:Fotballspillere for Paris Saint-Germain FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillere for VVV-Venlo', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Vampeta (født 13. mars 1974) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for PSV Eindhoven.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
| Vampeta (født 13. mars 1974) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for PSV Eindhoven.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
2002 Japan/ Sør-Korea - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vampeta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vampeta – FIFA
(fr) Vampeta – Ligue de Football Professionnel
(fr) Vampeta – LÉquipe
(en) Vampeta – Transfermarkt
(en) Vampeta – national-football-teams.com
(en) Vampeta – Soccerbase.com
(en) Vampeta – FootballDatabase.eu
(en) Vampeta – Soccerway
(en) Vampeta – PlaymakerStats.com
(en) Vampeta – PlaymakerStats.com (manager) | Vampeta (født 13. mars 1974) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for PSV Eindhoven. | 3,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jen%C3%ADlson_%C3%82ngelo_de_Souza | 2023-02-04 | Jenílson Ângelo de Souza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AC Siena', 'Kategori:Fotballspillere for Clube Atlético Mineiro', 'Kategori:Fotballspillere for Esporte Clube Vitória', 'Kategori:Fotballspillere for Goiás Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Jenílson Ângelo de Souza (Júnior) (født 20. juni 1973) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo FC.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
| Jenílson Ângelo de Souza (Júnior) (født 20. juni 1973) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo FC.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
2002 Japan/ Sør-Korea - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Júnior Nagata – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jenílson Ângelo de Souza – FIFA
(en) Jenílson Ângelo de Souza – UEFA
(en) Jenílson Ângelo de Souza – Transfermarkt
(en) Jenílson Ângelo de Souza – national-football-teams.com
(en) Jenílson Ângelo de Souza – FootballDatabase.eu
(en) Jenílson Ângelo de Souza – Sambafoot | Jenílson Ângelo de Souza (Júnior) (født 20. juni 1973) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for São Paulo FC. | 3,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%82nderson_Polga | 2023-02-04 | Ânderson Polga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Grêmio Foot-Ball Porto Alegrense', 'Kategori:Fotballspillere for Sport Club Corinthians Paulista', 'Kategori:Fotballspillere for Sporting Lisboa', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rio Grande do Sul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ânderson Polga (født 9. februar 1979) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Sporting.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
| Ânderson Polga (født 9. februar 1979) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Sporting.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
2002 Japan/ Sør-Korea - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ânderson Polga – FIFA
(en) Ânderson Polga – Transfermarkt
(en) Ânderson Polga – national-football-teams.com
(en) Ânderson Polga – FootballDatabase.eu
(en) Ânderson Polga – Soccerway
(en) Ânderson Polga – Fora De Jogo
(en) Ânderson Polga – PlaymakerStats.com | Ânderson Polga (født 9. februar 1979) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Sporting. | 3,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcos_Roberto_Silveira_Reis | 2023-02-04 | Marcos Roberto Silveira Reis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for SE Palmeiras', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Marília', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2016-12', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Marcos Roberto Silveira Reis (født 4. august 1973) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
| Marcos Roberto Silveira Reis (født 4. august 1973) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras.
Han ble tatt ut til VM i fotball 2002, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
2002 Japan/ Sør-Korea - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – FIFA
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – UEFA
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – Transfermarkt
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – national-football-teams.com
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – WorldFootball.net
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – FootballDatabase.eu
(en) Marcos Roberto Silveira Reis – Soccerway | Marcos Roberto Silveira Reis (født 4. august 1973) er en brasiliansk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Palmeiras. | 3,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hohenlychens_sanatorium | 2023-02-04 | Hohenlychens sanatorium | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Brandenburg', 'Kategori:Etableringer i 1902', 'Kategori:Opphør i 1945', 'Kategori:SS (Schutzstaffel)', 'Kategori:Sykehus i Tyskland'] | Hohenlychens sanatorium var et kompleks av sanatorier i Lychen nord for Berlin. Hohenlychen ble innrettet i 1902 og først viet til pleie av tuberkulosesyke barn.
Fra 1930-årene var Hohenlycken et av SS' fremste medisinske anlegg, der skadede SS-menn fikk behandling og rekonvalesens.
Mange ledende SS-doktorer fikk utdannelse eller var stasjonert i Hohenlychen, den mest beryktede blant dem SS-Sturmbannführer Doktor Karl Gebhardt, som etter krigen ble dømt til døden for krigsforbrytelser. I 1935 ble Gebhardt medisinsk tilsynsmann for Hohenlychen, som han forvandlet fra sanatorium for tuberkulosepasienter til ortopedisk klinikk. Her startet Gebhardt den første klinikk for sportsmedisin, og utviklet sportsprogrammer for amputerte og andre fysisk handikappede.
Under annen verdenskrig var Hohenlychen et sykehus for Waffen-SS.
| Hohenlychens sanatorium var et kompleks av sanatorier i Lychen nord for Berlin. Hohenlychen ble innrettet i 1902 og først viet til pleie av tuberkulosesyke barn.
Fra 1930-årene var Hohenlycken et av SS' fremste medisinske anlegg, der skadede SS-menn fikk behandling og rekonvalesens.
Mange ledende SS-doktorer fikk utdannelse eller var stasjonert i Hohenlychen, den mest beryktede blant dem SS-Sturmbannführer Doktor Karl Gebhardt, som etter krigen ble dømt til døden for krigsforbrytelser. I 1935 ble Gebhardt medisinsk tilsynsmann for Hohenlychen, som han forvandlet fra sanatorium for tuberkulosepasienter til ortopedisk klinikk. Her startet Gebhardt den første klinikk for sportsmedisin, og utviklet sportsprogrammer for amputerte og andre fysisk handikappede.
Under annen verdenskrig var Hohenlychen et sykehus for Waffen-SS.
== Eksterne lenker ==
(en) Heilstätten Hohenlychen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hohenlychens sanatorium var et kompleks av sanatorier i Lychen nord for Berlin. Hohenlychen ble innrettet i 1902 og først viet til pleie av tuberkulosesyke barn. | 3,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Fischer | 2023-02-04 | Fritz Fischer | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Fritz Fischer er navnet til flere personer:
Historikeren Fritz Fischer (historiker)
Nazilegen Fritz Fischer (lege)
Skiskytteren Fritz Fischer (skiskytter) | Fritz Fischer er navnet til flere personer:
Historikeren Fritz Fischer (historiker)
Nazilegen Fritz Fischer (lege)
Skiskytteren Fritz Fischer (skiskytter) | Fritz Fischer er navnet til flere personer: | 3,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Fischer_(lege) | 2023-02-04 | Fritz Fischer (lege) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Menneskeforsøk', 'Kategori:Nazi-leger', 'Kategori:Nürnberg-dømte tyskere løslatt i 1950-årene', 'Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-offiserer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene', 'Kategori:Tyske leger', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten', 'Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Fritz Fischer (født 5. oktober 1912 i Berlin-Tegel, død 2003 i Ingelheim) var en tysk kirurg og SS-lege som under andre verdenskrig utførte medisinske eksperimenter på kvinnelige leirfanger i konsentrasjonsleiren Ravensbrück.
Etter krigen ble Fischer dømt til livstid i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Straffen ble imidlertid omgjort til 15 års fengsel og han ble løslatt etter å ha sonet bare 9 år. Han fikk tilbake sin legelisens og fikk en ny karrière i farmasiselskapet Boehringer Ingelheim.
| Fritz Fischer (født 5. oktober 1912 i Berlin-Tegel, død 2003 i Ingelheim) var en tysk kirurg og SS-lege som under andre verdenskrig utførte medisinske eksperimenter på kvinnelige leirfanger i konsentrasjonsleiren Ravensbrück.
Etter krigen ble Fischer dømt til livstid i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Straffen ble imidlertid omgjort til 15 års fengsel og han ble løslatt etter å ha sonet bare 9 år. Han fikk tilbake sin legelisens og fikk en ny karrière i farmasiselskapet Boehringer Ingelheim.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han studerte medisin først i Bonn og senere i Berlin og Leipzig, og tok sin avsluttende eksamen i Hamburg i 1938.
Før karrieren i SS var Fischer assistent til Berthold Ostertag i Rudolf-Virchow-Krankenhaus i Berlin.
=== Nazilege ===
Han ble med i SS i 1934 (og fikk straks graden Sturmbannführer [major]) og ble medlem av NSDAP i juni 1937. Den 1. november 1939 ble han postert til Waffen-SS ved SS-svdelingen i Hohenlychens sanatorium som lege.
I juni 1941 ble han feltlege for SS-divisjonen Leibstandarte Adolf Hitler, men vendte allerede samme år tilbake til Hohenlychen. Etter å ha blitt såret ble han sendt tilbake til Hohenlychen. Der ble han assistent til Karl Gebhardt og kom slik til å utføre eksperimenter ved Ravensbrück, som ligger i samme region som Hohenlychen. Sammen med Percy Treite foretok han forskjellige sulfonamid-eksperimenter på fengslede kvinner.
I mai 1943 forlot han konsentrasjonsleiren og ble sendt til fronten. Der ble han såret,og hans høyre arm ble amputert (18. august 1944). I desember 1944 ble han først sendt til Charité i Berlin, og i april 1945 atter tilbake til Hohenlychen.
Etter andre verdenskrig ble Fischer tatt til fange av amerikanerne. Han forklarte i 1946 sine gjerninger under krigen slik:
«Jeg var på den tid soldat, og det under en svært høytrangerende sjef med en sterk personlighet. Det ble formidlet meg klart da jeg fikk mine ordre at eksperimentene var beordret av Statsoverhodet og at de var av påtrengende viktighet for den praktiske medisin ved fronten.»
=== Etter krigen ===
Ett år etter ble Fischer tiltalt under Legeprosessen og dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Straffen ble senere omgjort til 15 års fengsel, og han ble løslatt allerede i 1954.
Han fikk tilbake sin legelisens og fikk så etter hvert en ny karrière i etterkrigstidens Tyskland, ved farmasiselskapet Boehringer Ingelheim.
Fischer døde i 2003, 90 år gammel og var den siste gjenlevende fra de tiltalte i Legeprosessen.
== Litteratur ==
Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 152. ISBN 978-3-596-16048-8.
F. Klier: Die Kaninchen von Ravensbrück. Medizinische Versuche an Frauen in der NS-Zeit.; Droemer Verlag, München 1994, ISBN 3-426-77162-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Fritz Fischer (SS) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Zum Selbstverständnis von Frauen im Konzentrationslager. Das Lager Ravensbrück. Dissertation von Silke Schäfer, Fakultät I Geisteswissenschaften der Technischen Universität Berlin, enthält kurzen Lebenslauf von Dr. Fischer ab S. 131 ff. (PDF; 741 kB)
Dokumente aus dem Nürnberger Ärzteprozess bei der Harvard Law School Library | Fritz Fischer (født 5. oktober 1912 i Berlin-Tegel, død 2003 i Ingelheim) var en tysk kirurg og SS-lege som under andre verdenskrig utførte medisinske eksperimenter på kvinnelige leirfanger i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. | 3,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abandonere | 2023-02-04 | Abandonere | ['Kategori:Juridisk terminologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Abandonere er i norsk et fremmedord for å gi fra seg, forlate eller avstå. I juridisk terminologi kan det bety at en eier gir fra seg rettigheter til en verdigjenstand. I konkursrett refererer det til at konkursboet oppgir beslag av en gjenstand som normalt burde tilhørt konkursboet, men som er uten økonomisk interesse.Ordet stammer fra fransk abandonner som er avledet av abandon «overgivelse», som kommer fra det gammelfranske uttrykket mettre a bandon, «plassere under makten til»
| Abandonere er i norsk et fremmedord for å gi fra seg, forlate eller avstå. I juridisk terminologi kan det bety at en eier gir fra seg rettigheter til en verdigjenstand. I konkursrett refererer det til at konkursboet oppgir beslag av en gjenstand som normalt burde tilhørt konkursboet, men som er uten økonomisk interesse.Ordet stammer fra fransk abandonner som er avledet av abandon «overgivelse», som kommer fra det gammelfranske uttrykket mettre a bandon, «plassere under makten til»
== Referanser == | Abandonere er i norsk et fremmedord for å gi fra seg, forlate eller avstå . I juridisk terminologi kan det bety at en eier gir fra seg rettigheter til en verdigjenstand. | 3,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Trommer | 2023-02-04 | Richard Trommer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Menneskeforsøk', 'Kategori:Nazi-leger', 'Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire', 'Kategori:Personer fra Landkreis Bad Kissingen', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske leger', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Richard Trommer (i mange kilder Richard Hans Trommer; født 16. juli 1910 i Münnerstadt i Tyskland, død 2. mai 1945) var en tysk lege og SS-offiser som under andre verdenskrig utførte medisinske forsøk på konsentrasjonsleirfanger.
Trommer var NSDAP-medlem fra 1. juli 1929 til september 1931 (uttredengrunn ukjent) og på nytt fra 1. mai 1933. I 1936 bestod han sin statseksamen i medisin. Som leirlege arbeidet han i det minste i 1941 i KZ Flossenbürg, 1942–1943 i KZ Neuengamme og 1943–1945 i KZ Ravensbrück ved Fürstenberg/Havel. Han nådde graden Hauptsturmführer i SS.
I Ravensbrück samarbeidet han med leirleger som Rolf Rosenthal, Percy Treite, Benno Orendi, Gerhard Schiedlausky og Walter Sonntag, som alle ble dømt etter krigen, enten i Hamburg (Ravensbrück-prosessene), eller i Nürnberger Ärzteprozess (Fritz Fischer, Karl Gebhardt og Herta Oberheuser).
Det er antatt at Trommer begikk selvmord 2. mai 1945.
| Richard Trommer (i mange kilder Richard Hans Trommer; født 16. juli 1910 i Münnerstadt i Tyskland, død 2. mai 1945) var en tysk lege og SS-offiser som under andre verdenskrig utførte medisinske forsøk på konsentrasjonsleirfanger.
Trommer var NSDAP-medlem fra 1. juli 1929 til september 1931 (uttredengrunn ukjent) og på nytt fra 1. mai 1933. I 1936 bestod han sin statseksamen i medisin. Som leirlege arbeidet han i det minste i 1941 i KZ Flossenbürg, 1942–1943 i KZ Neuengamme og 1943–1945 i KZ Ravensbrück ved Fürstenberg/Havel. Han nådde graden Hauptsturmführer i SS.
I Ravensbrück samarbeidet han med leirleger som Rolf Rosenthal, Percy Treite, Benno Orendi, Gerhard Schiedlausky og Walter Sonntag, som alle ble dømt etter krigen, enten i Hamburg (Ravensbrück-prosessene), eller i Nürnberger Ärzteprozess (Fritz Fischer, Karl Gebhardt og Herta Oberheuser).
Det er antatt at Trommer begikk selvmord 2. mai 1945.
== Litteratur ==
Silke Schäfer:Zum Selbstverständnis von Frauen im Konzentrationslager. Das Lager Ravensbrück.. Berlin 2002 (Dissertation als PDF-Datei; 759 kB), S.89ff.,135,150,153ff.,200,208
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Erlebnisbericht aus Ravensbrück mit Eindrücken über Trommer, im Text fälschlich "Trommers" genannt (PDF; 1,7 MB) | Richard Trommer (i mange kilder Richard Hans Trommer; født 16. juli 1910 i Münnerstadt i TysklandEn annen kilde sier 19. | 3,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adj%C3%B8_solidaritet | 2023-02-04 | Adjø solidaritet | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1985', 'Kategori:Filmer lagt til Oslo', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Adjø solidaritet er en norsk dramafilm fra 1985 regissert, skrevet og produsert av Svend Wam og Petter Vennerød.
Filmen er den tredje av en trilogi som har fått fellesbenevnelsen Sangen om den knuste drømmen som filmskaperne har beskrevet som «et oppgjør med den selvhøytidelige 1968-arven». De to andre er Åpen framtid og Drømmeslottet. Den er utgitt året før Drømmeslottet, men ligger innholdsmessig sist i trilogien. Adjø solidaritet regnes som filmduoens hovedverk.
| Adjø solidaritet er en norsk dramafilm fra 1985 regissert, skrevet og produsert av Svend Wam og Petter Vennerød.
Filmen er den tredje av en trilogi som har fått fellesbenevnelsen Sangen om den knuste drømmen som filmskaperne har beskrevet som «et oppgjør med den selvhøytidelige 1968-arven». De to andre er Åpen framtid og Drømmeslottet. Den er utgitt året før Drømmeslottet, men ligger innholdsmessig sist i trilogien. Adjø solidaritet regnes som filmduoens hovedverk.
== Handling ==
Handlingen strekker seg over tre generasjonsperspektiver. Sentralt står Atle, en 40 år gammel psykiater og hans jevnaldrende venn, Eigil, som er teaterregissør. De er begge skilt og har barn som ikke bor hos dem. De mimrer om gamle dager og drømmer om å reise til Kina, men utenom det er de gamle idealene glemt og de koser seg med sin velstand og «vellykkethet». Begge sliter for å holde en fasade som hele tiden truer med å sprekke. Under Eigils 40-årslag kommer sannheten fram og aggresjonene slår ut i full blomst. Det ene ordet tar det andre og festen avsluttes i masseslagsmål og rasert festlokale. Etter festen rammes Atle hardt av en tragedie.
== Om filmen ==
Magnus Nikolaisen i nettmagasinet Montages skrev følgende om filmen i 2010: «Vi møter gamle 68′ere som i det fyller 40 år har mektige stillinger et samfunn de selv ville styrte. De sliter med indre tanker og problemer grunnet konflikten mellom deres gamle idealer og deres levesett – har de sviktet idealene og feiget ut eller har de blitt klokere med alderen og innsett at de tok feil og at opprørene var til ingen nytte? I filmen blir de gjenlevende kommunistene kroppsliggjort gjennom pasientene ved mentalsykehusene hvor filmens ene hovedperson er overlege. Samtidig som vi følger ungdommenes kamp mellom fascister og pønkere. Dette er tydelige signaler på hvordan filmen prøver å uttrykke at kampsakene skiftes, men kampene består». Nikolaisen skrev videre at: «Filmens scenografi er fantastisk, den er veldig ekspressiv og kanskje overdrevet, men den gir filmen temperatur, gnist og tydelighet – og det florerer av symbolikk. Filmen er også veldig bra klippet, den makter å holde et rolig, men gradvis økende, tempo som passer utmerket til filmens manus».Filmen ble påbegynt allerede i 1983. 83 profesjonelle skuespillere medvirker i den. Dette var den første filmen i Skandinavia som brukte digital lydteknikk fra starten av.I USA ble en klippet versjon lansert som Farewell Illusions.
=== Filmanmelderne ===
Aftenpostens Per Haddal kalte den årets Opus og mente den var en av de beste filmene til Wam og Vennerød. Den fikk jevnt over gode kritikker da den ble vist i USA i 1986.
=== Popularitet og økonomi ===
Filmen ble en publikumssuksess på norske kinoer. Den spilte inn over en halv millioner kroner de første fem dagene.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adjø solidaritet på Internet Movie Database
(no) Adjø solidaritet i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Adjø solidaritet hos Filmfront
(en) Adjø solidaritet på AllMovie
(en) Adjø solidaritet på Rotten Tomatoes | Adjø er en vanlig avskjedshilsen som stammer fra det franske ordet adieu, som egentlig er à Dieu, «til Gud», som igjen stammer fra latin Deus.oppslagsord Adjø i Caprona Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet ISBN 9788248910541 Ordet er grammatisk en interjeksjon. | 3,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Izzat_Ibrahim_ad-Douri | 2023-02-04 | Izzat Ibrahim ad-Douri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 26. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Irakiske politikere', 'Kategori:Krigsforbrytelser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra guvernementet Salah ad Din', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Izzat Ibrahim ad-Douri (alternativt Izzat Ibrahim al-Douri og Izzat Ibrahim al-Duri; arabisk: عزة ابراهيم الدوري, født 1. juli 1942 i Al-Daur i Saladin i Irak, død 26. oktober 2020) var Iraks visepresident under Saddam Hussein frem til USAs invasjon i 2003. Han var også viseordfører i Saddam Husseins revolusjonsråd. Senere ledet han Baathpartiet, som var blitt forbudt i landet.
| Izzat Ibrahim ad-Douri (alternativt Izzat Ibrahim al-Douri og Izzat Ibrahim al-Duri; arabisk: عزة ابراهيم الدوري, født 1. juli 1942 i Al-Daur i Saladin i Irak, død 26. oktober 2020) var Iraks visepresident under Saddam Hussein frem til USAs invasjon i 2003. Han var også viseordfører i Saddam Husseins revolusjonsråd. Senere ledet han Baathpartiet, som var blitt forbudt i landet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Izzat Ibrahim ad-Douri ble født nær byen Tikrit som sønn av bonden Ibrahim Khalil al-Douri og hans hustru Hamdah Saloum al-Douri. Han fikk tilnavnet «ismannen» ettersom han solgte isblokker i ungdommen og unge år.Han var sufi-muslim og tilhørte naqshbandiordenen.
=== Baath-politiker, visepresident ===
Han ble involvert i revolusjonær politikk sent i tenårene, og ble etterhvert en nært samarbeidende med Saddam Hussein. Begge deltok de i etterretninfsvirksomhet for Baathpartiet og tok del i det som ble kjent som 17. juli-revolusjonen i 1968.Fra 1970 til 1974 var han landsbruksminister i Saddams regime, og 1974–1979 innenriksminister. Fra 1979 til 2003 var han Iraks visepresident under Saddam Husseins regime. Dermed var han Saddam Husseins nestkommanderende, og det gjaldt også på partinivå.
Ad-Duri skal ha spilt en nøkkelrolle ved giftgassangrepet på Halabdsja den 16. mars 1988, som kostet 5.000 sivilister livet. Men beviser for dette ansvarsforhold er ikke funnet. I 1999, da han oppholdt seg til leukemibehandling i Østerrike, ble han beskyldt for krigsforbrytelser. Den østerrikske opposisjonen ville ha ham arrestert, men regjeringen lot ham reise.Etter den første golfkrigen ble han hyppig sendt utenlands for å forsvare irakiske interesser. Hans datter var i en kortere tid gift med Saddam Husseins sønn Uday.
Ad-Duri overlevde i 1998 et attentat i Karbala.
=== Etter Saddams fall ===
Etter USAs invasjon i 2003 holdt ad-Douri seg i skjul og var den høyest rangerte baathpartisten som var etterlyst av de nye irakiske myndigheter og av USA. ad-Douri var mistenkt for angrep på USAs styrker. Ti millioner dollar i dusør ble lovet av USA til den som kunne bidra til at han ble fakket.Den 12. november 2005 ble det rapportert at han var avgått ved døden, men det viste seg ikke å stemme. På et opptak oppfordret ad-Douri den 1. januar 2013 å styrte Iraks regjering, som da var ledet av Nouri al-Maliki.Al-Douri ble oppgitt drept i felt den 17. april 2015 under irakiske militære styrker og sjiamilitsers angrep på Tikrit, i nærheten av Al-alaas-oljefeltene utenfor byen. Det ble sagt at kroppen skulle tas til Bagdad for å identifiseres med DNA-analyse. Det viste seg å ikke være ad-Douri.
Den 6. april 2016 dukket han igjen opp i en video på YouTube, hvori han oppfordret til motstand mot den sjiittiske dominans og innflytelse fra Iran i Irak.
Det er blitt spekuleet i om al-Douri sammen med irakiske opprørere stod i ledtog med IS, som hadde fått fotfeste i Irak de seneste år før ad-Douris død. Disse bånd er meget uklare. Enkelte har hevdet at generalen har hjulpet IS. Blant annet BBC har skrevet om at han skal ha spilt en nøkkelrolle for deres offensiv i 2014.Den 26. oktober 2020 meddelte Baathpartiet via en uttalelelse på dets offisielle Facebook-side at ad-Douri hadde dødd samme dag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Izzat Ibrahim ad-Duri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Izzat Ibrahim ad-Douri på Internet Movie Database
(en) Izzat Ibrahim ad-Douri i Notable Names Database | Izzat Ibrahim ad-Douri (alternativt Izzat Ibrahim al-Douri og Izzat Ibrahim al-Duri; arabisk: عزة ابراهيم الدوري, født 1. juli 1942 i Al-Daur i Saladin i Irak, død 26. | 3,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Government_Accountability_Office | 2023-02-04 | Government Accountability Office | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1921', 'Kategori:Kongressen (USA)'] | Government Accountability Office (GAO) er en amerikansk føderal etat underlagt Kongressen. GAO er USAs riksrevisjon, og utfører revisjon, granskning og evaluering av føderale myndigheter og overføringer på vegne av Kongressen som bevilgende myndighet.GAO ble opprettet som General Accounting Office ved budsjett- og regnskapsloven av 1921. Navnet ble endret til det nåværende i 2004. Lederen har tittelen Comptroller General og utnevnes av USAs president fra et utvalg utpekt av Kongressen. | Government Accountability Office (GAO) er en amerikansk føderal etat underlagt Kongressen. GAO er USAs riksrevisjon, og utfører revisjon, granskning og evaluering av føderale myndigheter og overføringer på vegne av Kongressen som bevilgende myndighet.GAO ble opprettet som General Accounting Office ved budsjett- og regnskapsloven av 1921. Navnet ble endret til det nåværende i 2004. Lederen har tittelen Comptroller General og utnevnes av USAs president fra et utvalg utpekt av Kongressen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisiell blogg
(en) Government Accountability Office – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Government Accountability Office (GAO) er en amerikansk føderal etat underlagt Kongressen. GAO er USAs riksrevisjon, og utfører revisjon, granskning og evaluering av føderale myndigheter og overføringer på vegne av Kongressen som bevilgende myndighet. | 3,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maxwell_(mikroarkitektur) | 2023-02-04 | Maxwell (mikroarkitektur) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Nvidia mikroarkitekturer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Maxwell er kodenavnet for en grafikkprosessor mikroarkitektur utviklet av Nvidia og er etterfølgeren til Kepler-arkitekturen. Maxwellarkitekturen ble introdusert i senere modeller i GeForce 700-serien, og ble også brukt i GeForce 800M-, GeForce 900- og Quadro Kxxx-serien. Alle Maxwellprosessorer blir produsert med 28 nm transistorer.
| Maxwell er kodenavnet for en grafikkprosessor mikroarkitektur utviklet av Nvidia og er etterfølgeren til Kepler-arkitekturen. Maxwellarkitekturen ble introdusert i senere modeller i GeForce 700-serien, og ble også brukt i GeForce 800M-, GeForce 900- og Quadro Kxxx-serien. Alle Maxwellprosessorer blir produsert med 28 nm transistorer.
== Første generasjons Maxwell-prosessorer ==
De aller første Maxwellbaserte produktene som kom på markedet var GeForce GTX 750 og GTX 750 Ti. Begge ble lansert 18. februar 2014, med prosessornavnet GM107. Tidligere GeForce 700-serie skjermkort hadde brukt Kepler-baserte prosessorer med kodenavnet GK1xx. GM10x-grafikkprosessorene blir også brukt i GeForce 800M- og Quadro Kxxx-serien. Disse prosessorene har få forbrukerorienterte egenskaper, Nvidia fokuserte istedenfor på å forbedre strømeffektivitet fra den tidligere Keplerarkitekturen.
== Etterfølger ==
Etter Maxwell kom en ny serie grafikkprosessorer som fikk navnet Pascal.
== Referanser == | Maxwell er kodenavnet for en grafikkprosessor mikroarkitektur utviklet av Nvidia og er etterfølgeren til Kepler-arkitekturen. Maxwellarkitekturen ble introdusert i senere modeller i GeForce 700-serien, og ble også brukt i GeForce 800M-, GeForce 900- og Quadro Kxxx-serien. | 3,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stfold_Bompengeselskap | 2023-02-04 | Østfold Bompengeselskap | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Bompengeselskap i Norge', 'Kategori:Norske selskaper med offentlig eierskap', 'Kategori:Selskaper etablert i 2000', 'Kategori:Transport i Viken'] | Vegfinans Østfold Bompengeselskap AS er et norsk aksjeselskap som administrerer og driver et bomveiinnkrevingssystem på bompengefinansierte veistrekninger i Østfold i Viken. Vegfinans Østfold Bompengeselskap er et heleid datterselskap av Vegfinans AS, et norsk aksjeselskap eiet av Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken fylkeskommuner med kontor i Drammen. Vegfinans er et av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i fem regionale selskap.Bompengereformen ble foreslått av regjeringen Solberg og har fire deler – reduksjon av antall bompengeselskap, en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapene, en rentekompensasjonsordning for bompengelån og en forenkling av takst- og rabattsystemer. Målet er blant annet å redusere antall selskaper som krever inn bompenger for å redusere administrasjonsutgiftene.
Vegfinans Østfold Bompengeselskap har som vedtektsfestet formål å delfinansiere utbygging av firefelts Europavei 6 fra grensen til Akershus til riksgrensen ved Svinesund og tofelts Europavei 18 fra grensen til Akershus til riksgrensen ved Ørje med sideveistiltak.
| Vegfinans Østfold Bompengeselskap AS er et norsk aksjeselskap som administrerer og driver et bomveiinnkrevingssystem på bompengefinansierte veistrekninger i Østfold i Viken. Vegfinans Østfold Bompengeselskap er et heleid datterselskap av Vegfinans AS, et norsk aksjeselskap eiet av Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken fylkeskommuner med kontor i Drammen. Vegfinans er et av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i fem regionale selskap.Bompengereformen ble foreslått av regjeringen Solberg og har fire deler – reduksjon av antall bompengeselskap, en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapene, en rentekompensasjonsordning for bompengelån og en forenkling av takst- og rabattsystemer. Målet er blant annet å redusere antall selskaper som krever inn bompenger for å redusere administrasjonsutgiftene.
Vegfinans Østfold Bompengeselskap har som vedtektsfestet formål å delfinansiere utbygging av firefelts Europavei 6 fra grensen til Akershus til riksgrensen ved Svinesund og tofelts Europavei 18 fra grensen til Akershus til riksgrensen ved Ørje med sideveistiltak.
== Se også ==
Vegfinans
Fjellinjen
Vegamot
Ferde
Bompengeselskap Nord AS
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Toll roads in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vegfinans Østfold Bompengeselskap AS er et norsk aksjeselskap som administrerer og driver et bomveiinnkrevingssystem på bompengefinansierte veistrekninger i Østfold i Viken. Vegfinans Østfold Bompengeselskap er et heleid datterselskap av Vegfinans AS, et norsk aksjeselskap eiet av Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken fylkeskommuner med kontor i Drammen. | 3,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spirdegieddi | 2023-02-04 | Spirdegieddi | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sør-Varanger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Troms og Finnmark'] | Spirdegieddi (nordsamisk; på norsk uoffisielt skrevet Spirgit eller Spirdigit) er et tidligere bebodd sted i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsida av Jarfjorden, ca. 15 km nordøst for Kirkenes.
Gården ble ryddet av Knut Knutsen, som var født i Kvikne i 1847 og kom til Jarfjorden i 1866. Han ryddet også gården Tamasjok (Dámmošjohka) lenger inn i fjorden. Spirdegieddi ble fraflyttet etter 2. verdenskrig. Da Osvald Hansen i desember 1950 søkte om statsstøtte til å flytte fra Spirdegieddi og inn til Storbukt, hadde han allerede flyttet våningshuset, men ikke uthusene. I en uttalelse i forbindelse med søknaden skriver herredsagronomen i Sør-Varanger at «...selv om eiendommen geografisk sett ligger bra til for fiske, så ligger den kommunikasjonsmessig så dårlig til at det i dag ikke foreligger noen muligheter hverken for vei, elektrisk lys eller telefon». Kristian Hansen, som vokste opp i Spirdegieddi, drev laksefiske i Jarfjorden sammen med onkelen fra 1947. Da rodde de 18-20 km fra Storbukt og ut til Spirdegieddi, og bodde i fjøset som ennå sto der. I senere år bygde Hansen ei hytte på stedet der han vokste opp.
| Spirdegieddi (nordsamisk; på norsk uoffisielt skrevet Spirgit eller Spirdigit) er et tidligere bebodd sted i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsida av Jarfjorden, ca. 15 km nordøst for Kirkenes.
Gården ble ryddet av Knut Knutsen, som var født i Kvikne i 1847 og kom til Jarfjorden i 1866. Han ryddet også gården Tamasjok (Dámmošjohka) lenger inn i fjorden. Spirdegieddi ble fraflyttet etter 2. verdenskrig. Da Osvald Hansen i desember 1950 søkte om statsstøtte til å flytte fra Spirdegieddi og inn til Storbukt, hadde han allerede flyttet våningshuset, men ikke uthusene. I en uttalelse i forbindelse med søknaden skriver herredsagronomen i Sør-Varanger at «...selv om eiendommen geografisk sett ligger bra til for fiske, så ligger den kommunikasjonsmessig så dårlig til at det i dag ikke foreligger noen muligheter hverken for vei, elektrisk lys eller telefon». Kristian Hansen, som vokste opp i Spirdegieddi, drev laksefiske i Jarfjorden sammen med onkelen fra 1947. Da rodde de 18-20 km fra Storbukt og ut til Spirdegieddi, og bodde i fjøset som ennå sto der. I senere år bygde Hansen ei hytte på stedet der han vokste opp.
== Referanser == | Spirdegieddi (nordsamisk; på norsk uoffisielt skrevet Spirgit eller Spirdigit) er et tidligere bebodd sted i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Stedet ligger på vestsida av Jarfjorden, ca. | 3,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ishockey-VM_2015_(elitedivisjonen)_%E2%80%93_Tropper | 2023-02-04 | Ishockey-VM 2015 (elitedivisjonen) – Tropper | ['Kategori:Ishockey-VM 2015', 'Kategori:Mesterskapstropper i ishockey', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Troppene til Ishockey-VM 2015 inneholder samtlige 16 tropper som ble tatt ut til Ishockey-VM 2015 i Tsjekkia fra 1. til 17. mai 2015. Hver av de 16 nasjonene som deltok i mesterskapet skulle registrere minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Alle aldre er som de er ved starten av turneringen (1. mai 2015).
| Troppene til Ishockey-VM 2015 inneholder samtlige 16 tropper som ble tatt ut til Ishockey-VM 2015 i Tsjekkia fra 1. til 17. mai 2015. Hver av de 16 nasjonene som deltok i mesterskapet skulle registrere minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Alle aldre er som de er ved starten av turneringen (1. mai 2015).
== Ordforklaring ==
== Canada ==
De første 19 spillerne ble offentliggjort av Hockey Canada den 14. april 2015. San Jose Sharks' hovedtrener Todd McLellan ble samtidig utnevnt til landslagstrener for turneringen. Den 26. april ble en 21-manns tropp offentliggjort, inkludert superstjernen Sidney Crosby, som spiller sitt første VM siden 2006 (hvor han noterte seg for 8 mål og 8 assist). Den innledende registreringen av 21 spillere og 2 målvakter ble foretatt den 30. april 2015.
== Danmark ==
De første 24 spillerne ble offentliggjort av det danske ishockeyforbundet den 27. april 2015. Den innledende registreringen av 15 spillere og 2 målvakter ble foretatt den 30. april 2015. Den danske troppen var preget av mangelen på NHL-stjerner: målvakten Frederik Andersen (Anaheim Ducks) og Lars Eller (Montreal Canadiens) var opptatt med Stanley Cup-sluttspillet; Peter Regin (Rockford IceHogs) og Nicklas Jensen (Utica Comets) var opptatt med AHL-sluttspillet; Jannik Hansen (Vancouver Canucks) og Mikkel Bødker (Arizona) måtte melde avbud på grunn av skader, mens Frans Nielsen (New York Islanders) fikk ikke lov av klubben til å spille VM på grunn av tidligere skader. Den eneste spilleren i Jan Karlssons tropp med NHL-erfaring var backen Oliver Lauridsen med sine 16 NHL-kamper. Dessuten valgte Danmarks beste forsvarsspiller, den kontraktløse Philip Larsen (Jugra Khanty-Mansijsk, KHL), å takke nei til VM-spill grunnet frykten for å få en skade uten å ha en ny kontrakt.
== Finland ==
== Frankrike ==
== Belarus ==
== Latvia ==
== Norge ==
Norges tropp, bestående av 3 målvakter, 8 backer og 14 løpere, ble offentliggjort den 27. april 2015. Den 19-årige backen Mattias Nørstebø og den 22-årige løperen Mathias Trettenes får sin VM-debut under turneringen. Troppen ble registrert den 30. april 2015.
== Russland ==
== Slovakia ==
== Slovenia ==
== Sveits ==
== Sverige ==
== Tsjekkia ==
En utvidet tropp på 28 spillere ble offentliggjort den 24. april 2015. Ut over syv NHL-spillere var også den 44 årige veteranen Martin Ručinský (OL-gull i Nagano i 1998, VM-gull 1999, 2001 og 2005) tatt ut på laget, men måtte trekke seg fra VM-troppen grunnet skade i det tsjekkiske sluttspillet. Den mest bemerkelsesverdige spilleren i troppen var superstjernen Jaromír Jágr, som til tross for at han hadde lagt opp som landslagsspiller etter bronsefinaletapet ved VM i 2014, hadde takket ja til VM-deltakelse. Flere NHL-spillere som ikke var opptatte med Stanley Cup-sluttspillet meldte avbud til VM, inkludert Aleš Hemský (Dallas Stars), Marek Židlický (Detroit Red Wings, skade), David Krejčí (Boston Bruins, skade), David Pastrňák (Boston Bruins, opptatt med AHL-sluttspill), Radim Vrbata (Vancouver Canucks), Milan Michálek (Ottawa Senators) og Zbyněk Michálek (St. Louis Blues, ville tilbringe tid med familien og manglende kontrakt).
== Tyskland ==
== USA ==
== Østerrike ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ishockey-VMs offisielle nettsted | Troppene til Ishockey-VM 2015 inneholder samtlige 16 tropper som ble tatt ut til Ishockey-VM 2015 i Tsjekkia fra 1. til 17. | 3,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2003 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2003 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2003', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2003', 'Kategori:Sport i Gol', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud'] | Allround-NM på skøyter junior 2003 ble avholdt 8. og 9. februar 2003 på Glitre stadion, Gol.Teknisk arrangør var Gol Idrettslag.Norgesmestere ble Maren Haugli, Jevnaker IF for damene og Tor Arve Magnussen, Jevnaker IF for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2003 ble avholdt 8. og 9. februar 2003 på Glitre stadion, Gol.Teknisk arrangør var Gol Idrettslag.Norgesmestere ble Maren Haugli, Jevnaker IF for damene og Tor Arve Magnussen, Jevnaker IF for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommer var Knut Ludahl og assisterende overdommer var Knut A. Olsen.
Startere var Vidar Haugo og Morten Køpke.
== Referanser ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 175. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. april 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 133. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. april 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2003, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2003, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 3,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IBM | 2023-02-04 | IBM | ['Kategori:41°N', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske hoffleverandører', 'Kategori:IBM', 'Kategori:IT-konsulentselskaper', 'Kategori:Maskinvareprodusenter', 'Kategori:Sider med kart'] | International Business Machines (IBM) er en amerikansk teknologibedrift med hovedkontor i Armonk i New York, og med virksomhet i over 170 land.
Selskapet ble grunnlagt i 1911 som Computing-Tabulating-Recording Company (CTR) og ble omdøpt til «International Business Machines» i 1924. Dette gjør IBM til en av verdens eldste teknologibedrifter, bare NCR Corporation er eldre.
IBM produserer og markedsfører program- og maskinvare, og tilbyr internet-hosting, og konsulenttjenester på alt fra stormaskiner til nanoteknologi. IBM er også en betydelig forskningsorganisasjon som har rekorden for mest patenter oppfunnet av en bedrift (pr 2016) for 23. år på rad. Oppfinnelser fra IBM inkluderer blant annet Minibanken, disketter, harddisker, magnetkort, relasjonsdatabase, SQL programmeringsspråk, UPC barcode, og dynamic random-access memory (DRAM).
IBM har kontinuerlig skiftet ut sin produkt/tjeneste-portefølje ved å forlate massemarkeder med lave marginer og heller fokusere på høyverdi- og mer profitable markeder. Eksempler på dette inkluderer å fisjonere ut skriver-produsenten Lexmark i 1991 og ved å selge PC- (ThinkPad) og x86-baserte server- divisjonen til Lenovo (i 2005 og 2014 respektivt), samt å kjøpe opp firmaer som PwC Consulting (i 2002), SPSS (i 2009), og The Weather Company (i 2016).
På grunn av størrelsen og den blå logoen er firmaet også kjent som Big Blue («Store blå»). Selskapet er en av verdens største arbeidsgivere med (pr 2016) nesten 380 000 ansatte. Omtalt som «IBM-ere» har IBM ansatte blitt tildelt fem nobelpriser, seks Turing Awards, ti National Medals of Technology og fem National Medals of Science.
| International Business Machines (IBM) er en amerikansk teknologibedrift med hovedkontor i Armonk i New York, og med virksomhet i over 170 land.
Selskapet ble grunnlagt i 1911 som Computing-Tabulating-Recording Company (CTR) og ble omdøpt til «International Business Machines» i 1924. Dette gjør IBM til en av verdens eldste teknologibedrifter, bare NCR Corporation er eldre.
IBM produserer og markedsfører program- og maskinvare, og tilbyr internet-hosting, og konsulenttjenester på alt fra stormaskiner til nanoteknologi. IBM er også en betydelig forskningsorganisasjon som har rekorden for mest patenter oppfunnet av en bedrift (pr 2016) for 23. år på rad. Oppfinnelser fra IBM inkluderer blant annet Minibanken, disketter, harddisker, magnetkort, relasjonsdatabase, SQL programmeringsspråk, UPC barcode, og dynamic random-access memory (DRAM).
IBM har kontinuerlig skiftet ut sin produkt/tjeneste-portefølje ved å forlate massemarkeder med lave marginer og heller fokusere på høyverdi- og mer profitable markeder. Eksempler på dette inkluderer å fisjonere ut skriver-produsenten Lexmark i 1991 og ved å selge PC- (ThinkPad) og x86-baserte server- divisjonen til Lenovo (i 2005 og 2014 respektivt), samt å kjøpe opp firmaer som PwC Consulting (i 2002), SPSS (i 2009), og The Weather Company (i 2016).
På grunn av størrelsen og den blå logoen er firmaet også kjent som Big Blue («Store blå»). Selskapet er en av verdens største arbeidsgivere med (pr 2016) nesten 380 000 ansatte. Omtalt som «IBM-ere» har IBM ansatte blitt tildelt fem nobelpriser, seks Turing Awards, ti National Medals of Technology og fem National Medals of Science.
== Historie ==
IBMs historie begynte flere tiår før utviklingen av datamaskinen – før den tid produserte man hullkortmaskiner. Opprinnelig het virksomheten Computing Tabulating Recording Corporation (CTR), som ble opprettet som et aksjeselskap 15. juni 1911 i Binghamton, New York. Denne virksomheten var en fusjon mellom Tabulating Machine Corporation, Computing Scale Corporation og International Time Recording Company. Direktøren for Tabulating Machine Corporation var den gang Herman Hollerith. Thomas J. Watson Sr., som grunnla IBM, ble direktør for CTR i 1914 og administrerende direktør i 1915. 14. februar 1924 endret CTR navn til International Business Machines Corporation (IBM).
Virksomhetene som ble fusjonert under CTR-navnet, fremstilte et bredt utvalg produkter, blant annet tidsstyringssystemer, vekter, automatiske kjøttskjærere og, viktigst av alt for utviklingen av datamaskinen, hullkortutstyr. Etter hvert fokuserte CTR utelukkende på hullkortutstyr, og innstilte sine øvrige aktiviteter.
=== 1980-årene og PC-standarder ===
Selv om IBM ikke oppfant PC-en, ble deres arkitektur - som er blitt kopiert fra deres opprinnelige 1981-design - industristandarden innen dataverden. Dette omtales som komponentbasert arkitektur, hvor man gjerne er avhengig av komponenter laget av tredjeparter. Microsoft og Intel ble monopol-leverandører av henholdsvis operativsystemer og prosessorer, to av nøkkelkomponentene i disse datamaskinene.
IBM Personal System/2 eller PS/2 ble lansert i april 1987 og var IBMs tredje generasjon av personlige datamaskiner. Innenfor IBMs produktrekke erstattet den offisielt IBM PC, XT, AT og PC Convertible. PS/2 ble skapt av IBM i et forsøk på å gjenoppnå kontrollen over markedet for personlige datamaskiner ved å introdusere en avansert, men likevel proprietær arkitektur. IBMs betydelige markedsandeler gjorde produktet til en salgssuksess.
Mange av nyvinningene til PS/2 gikk over til å bli standarder i markedet generelt. Av disse kan nevnes:
Seriell porten 16550 UART (omtrent alltid kombinert med sammenkoplingen RS-232)
3 1/2 tommer 1.44 Mb disketter
72-pinners SIMM
PS/2-tilkoblinger for mus og tastatur
VGA
=== Omstillingen i 1990-årene ===
Etter å ha vært ledende i årtier, fikk IBM problemer på 1990-tallet. Kvalitetsforskjellen overfor konkurrentenes produkter ble redusert, og selskapets høyere priser lot seg vanskelig forsvare. Fra 1991 til 1993 registrerte IBM tap på US$ 16 milliarder. Aksjemarkedet presset selskapet til å kvitte seg med undervirksomheter, og børsverdien raste nedover. 19. januar 1993 offentliggjorde IBM et underskudd på 4,97 milliarder dollar i 1992, noe som den gangen var det største underskuddet i noen amerikansk bedrift noensinne
Den 1. april samme år ble Louis V. Gerstner, Jr. administrerende direktør i IBM. Han solgte hovedkontoret i New York, og gjennomførte en kritisk studie av hele organisasjonen. Konklusjonen var at IBM var for ukritisk til hva som ble utviklet og solgt, og kulturen var for innadskuende. Gerstner endret fokus radikalt ved å sette kundene og deres behov i fokus. Gerstner endret IBM totalt fra å være en produktfokusert bedrift, til å bli kunde- og løsningsorientert. Mot slutten av 1990-årene begynte IBM igjen å levere gode resultater.
Gerstner innførte også bonusordninger som baserte seg på det helhetlig resultatet av organisasjonen. Tidligere hadde ordningene kun tatt utgangspunkt i hvordan den enkelte avdeling gjorde det, helt uavhengig av total resultat. På den måten ble kulturen under Gerstner mer samlet om et helhetlig IBM. Kulturen i IBM ble nå basert på å levere det kunden vil ha.
=== På 2000-tallet ===
IBM har forskning og utviklingsavdelinger over hele verden og forskningssentre i Austin, Beijing, Delhi, Cambridge (Massachusetts), Haifa, New York, San Jose (California), Tokyo og Zürich. IBM har over 545 000 aksjonærer (per april 2010).
Bedriften produserte i nesten alle markedssegmentene innen program- og maskinvare, og var pr 2005 i tillegg verdens desidert største leverandør av IT-tjenester (dette utgjorde over 50 % av inntektene). IBM var også verdens tredje største PC-leverandør da de i desember 2004 solgte denne del av virksomheten til det kinesiske selskapet Lenovo.
=== Oppkjøp f.o.m 1995 ===
Lotus Development Corporation i 1995 for 3,5 milliarder dollar.
Tivoli Systems i 1995 for 750 millioner dollar.
Sequent Computer Systems i 1999 for 810 millioner dollar.
Informix Software (Ikke egentlig en overtagelse, bare oppkjøp av all aktiva) i 2001 for 1 milliard dollar.
PricewaterhouseCoopers' Consulting i 2002 for 3,5 milliarder dollar
Rational Software Corporation i 2003 for 2,1 milliarder dollar.
== IBM Norge ==
De første IBM hullkortmaskinene ankom Norge i 1931. I 1935 etableres AS Hollerith som er forgjengeren til dagens IBM Norge. Administrerende direktør i IBM Norge er Hans-Henrik Merckoll.
== Diverse fakta ==
IBMs logo ble designet av Paul Rand.Louis V. Gerstner, Jr. var styreformann og administrerende direktør for IBM fra 1. april 1993 til 29. januar 2002, da Samuel J. Palmisano ble valgt som ny administrerende direktør (og satt til 2012).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) IBM – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) IBM – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
IBM Research
IBM Research i Cambridge | IBM Personal System/2 eller PS/2 var IBMs tredje generasjon av personlige datamaskiner, lansert i april 1987. Innenfor IBMs produktrekke erstattet den offisielt IBM PC, XT, AT og PC Convertible. | 3,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chicago | 2023-02-04 | Chicago | ['Kategori:1833 i Illinois', 'Kategori:41°N', 'Kategori:87°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1833', 'Kategori:Byer i Cook County i Illinois', 'Kategori:Byer i DuPage County', 'Kategori:Byer i Illinois', 'Kategori:Chicago', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012), inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde den til den tredje største «norske» byen, etter Oslo og Bergen. Byen går også under kallenavnene «Second City» og «The Windy City». Chicago ligger i delstaten Illinois på kysten av Michigansjøen. Chicago er også et viktig trafikknutepunkt, både for luft- og jernbanetrafikk. O'Hare International Airport, Chicagos hovedflyplass, er en av verdens mest trafikkerte flyplasser. Chicago er administrasjonssted i Cook county.
I forbudstiden var Chicago assosiert med gangstere og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren fra Chicago er trolig Al Capone.
2. desember 1942, ble verdens første, kontrollerte atomreaksjon utført ved University of Chicago som del i det topphemmelige Manhattanprosjektet.
Byen er et av flere tyngdepunker for Det demokratiske parti.
Kjente kallenavn på byen er blant annet «The Windy City», «Chi-town» (tʃ|aɪ|t|aʊ, ʃ|aɪ|t|aʊ) og «Second City».
| Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012), inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge, noe som gjorde den til den tredje største «norske» byen, etter Oslo og Bergen. Byen går også under kallenavnene «Second City» og «The Windy City». Chicago ligger i delstaten Illinois på kysten av Michigansjøen. Chicago er også et viktig trafikknutepunkt, både for luft- og jernbanetrafikk. O'Hare International Airport, Chicagos hovedflyplass, er en av verdens mest trafikkerte flyplasser. Chicago er administrasjonssted i Cook county.
I forbudstiden var Chicago assosiert med gangstere og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren fra Chicago er trolig Al Capone.
2. desember 1942, ble verdens første, kontrollerte atomreaksjon utført ved University of Chicago som del i det topphemmelige Manhattanprosjektet.
Byen er et av flere tyngdepunker for Det demokratiske parti.
Kjente kallenavn på byen er blant annet «The Windy City», «Chi-town» (tʃ|aɪ|t|aʊ, ʃ|aɪ|t|aʊ) og «Second City».
== Historie ==
I løpet av 1700-tallet var Chicago bebodd av primært den indianske Potawatomi-stammen, som tok plassen til Miami-, Sauk- and Fox-stammene som hadde kontrollert området tidligere. Navnet Chicago er den franske stavemåten av det algonkinske ordet shikaakwa med dobbeltbetydningen «skunk» og «vill-løk» på grunn av den fæle, råtne lukten fra en type løkplante som på den tiden vokste langs Chicagoelven. På et beslektet algonkinsk språk, abenaki, heter «stinkdyr» segogw, som på engelsk ble oppfattet som «skunk» og gikk inn i engelsk språk som navn på stinkdyret.Jean Baptiste Pointe du Sable var en haiter av afrikansk opphav og var den første som ikke var fra amerikanske urfolk som bosatte seg permanent ved Chicagoelven. Han bygde en gård ved den nordre siden av elvemunningen i 1780-årene Som følge av Greenville-avtalen fra 1795, etter urbefolkningens tap i slaget ved Fallen Timbers i den nordvestlige indianerkrig, fikk USA rettighetene til et landområde som lå ved munningen av «Chikago River». I 1803 ble Fort Dearborn etablert på den søndre elvebredden. Fortet var i bruk frem til 1837, bortsett fra tidsrommet 1812 til 1816 da det ble ødelagt under Fort Dearborn-massakren som følge av 1812-krigen.
=== Industrialisering og vekst ===
Chicago by ble grunnlagt 12. august 1833, byen hadde på det tidspunkt 350 innbyggere. De opprinnelige yttergrensene av byen ble utgjort av gatene Kinzie, Desplaines, Madison og State Street, som innrammet et område på ca. 1 km².
Før det var gått syv år, hadde befolkningen i den opprinnelige franske og indianske byen økt til ca. 4 000 innbyggere, og i 1870 var innbyggertallet kommet opp i 300 000. Chicago ble tilstått bystatus 4. mars 1837 av delstaten Illinois. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 gjorde det mulig med shipping over De store sjøer gjennom Chicago til Mississippi-elven og videre til Mexicogulfen. Den første jernbanelinjen til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, ble ferdigstilt samme år.
=== Den store brannen i 1871 ===
Mesteparten av bebyggelsen i Chicago bestod av trehus. Også mange av gatene og fortauene var bygget av tre. Dette førte ofte til branner. Etter tørkesommeren 1871 var brannfaren overhengende i hele Midtvesten. 7.-8. oktober ble fire kvartaler i Chicago herjet av en brann som raste i 16 timer før den ble slokket. Den var et forvarsel om det som skulle komme. Om kvelden 8. oktober gikk alarmen på nytt, og denne brannen utviklet seg til å bli den antagelig mest omfattende bybrannen i fredstid noensinne (om enn ikke den som krevde flest menneskeliv). Da brannen døde ut tidlig 10. oktober, lå 1/3 av byen i aske, deriblant mesteparten av sentrum. 250-300 mennesker var omkommet, 17 500 bygninger var ødelagt, og nesten 100 000 av byens 300 000 innbyggere var hjemløse.
Brannårsaken ble aldri funnet (at brannen skal ha startet fordi en ku sparket over ende en fjøslykt i låven til en Catherine O'Leary, er en avisand, skapt av Chicago Republican). Brannens voldsomme omfang skyldtes en uheldig kombinasjon av tørke, sterk vind og at en brannvakt feilvurderte retningen da han så ildskjæret mot himmelen. I tillegg var brannfolkene utslitt etter alle brannene i uken før, og mye av utstyret var til reparasjon eller delvis ødelagt.
Noen vil si at katastrofen har ledet til den utbredte tradisjonen hvor de fleste av Chicagos bygninger nå er bygget av murstein og stål. Samtidig som brannen var katastrofal, har historien vist at den kan ha vært til gagn for byen og forstedene. Den ga byplanleggerne en sjanse til å begynne med blanke ark og rette opp feilene fra fortiden. Det viste seg i noen grad allerede i 1874: En ny bybrann fulgte et lignende forløp. Den fortærte trehus som ikke hadde brent i 1871 og rykket raskt frem fra kvartal til kvartal. Men denne gang klarte brannvesenet – med støtte i en rad murhus og vann fra et intakt vannverk uten tretak – å stanse brannen før den nådde sentrum. I de neste årene ble det stor byggevirksomhet, verdens første skyskraper ble bygget, gatenettet ble et standard rutemønster, og byens posisjon som transportsenteret i USA ble befestet. Alt dette bidro til en langsiktig ramme for robust og fortsatt vekst.
=== Haymarketopptøyene 1886 ===
4. mai 1886 kom det til opptøyer da streikende arbeidere demonstrerte på Haymarket-torget for 8 timers arbeidsdag. To hundre politimenn gikk til angrep for å oppløse demonstrasjonen, da noen med ett kastet en bombe fra en sidegate. I kaoset som fulgte begynte politiet og noen av arbeiderne å skyte på hverandre. Da røyken lettet, hadde syv politimenn og tre ganger så mange arbeidere blitt dødelig såret.
Stedet for hendelsene ble 25. mars 1992 et minnesmerke for Chigaco og minnesmerket i Forest Park rett ved ble oppført i National Register of Historic Places og anerkjent som et nasjonalt minnemerke 18. februar 1997.
=== Iroquois Theatre-brannen 1903 ===
30. desember 1903 antente en ødelagt buelampe er sceneteppe i Iroquois Theatre. Snart stod bygningen i full fyr, og over 2000 mennesker – mange barn – forsøkte å presse seg ut gjennom den eneste utgangsdøren; nødutgangene var ikke fullført. Mange ble trammpet i hjel. Over 600 omkom i Chicagos mest dødbringende brann.
== Bybilde ==
Hele det urbane området rundt byen kalles ofte for Chicagoland og strekker seg inn i nabostatene både i nord (Wisconsin) og øst (Indiana). Dette urbane området og har nesten 10 millioner innbyggere. Cook County, hvor Chicago er fylkessete har rundt 5,3 millioner innbyggere.
=== Bydeler ===
Chicago by er delt inn i fire hovedområder: Downtown (som inneholder «The Loop»), North Side, South Side og West Side. På slutten av 1920-tallet delte sosiologer ved University of Chicago inn i 77 forskjellige bydeler med hver sine kjennetegn. Avgrensningen av disse områdene er klarere definert enn de 210 bydelene, noe som gjør dem lettere å sammenligne. Blant kriteriene har blant annet vært hvilke innvandrergrupper som har slått seg ned i de ulike nabolagene.
Både gentrifisering og ny innvandring har imidlertid gjort at det er stadig endring i dette bildet og i de ulike strøkenes karakter og kjennetegn. Dette har også delvis vært en bevisst politikk fra byen side, i et ønske om å løfte de dårligste strøkene. Videre, og dels av samme grunn får ofte nye prosjekter i gamle saneringområder også nye navn.
Downtown er byens nåværende og historiske sentrum, med blant annet Grant Park, Millennium Park Art Institute of Chicago og den kjente skyskraperbebyggelsen. Byens handelssentrum det såkalte «The Loop» som er et rektangulært område bestående av åtte ganger fire kvartaler omgitt av byens metrolinje som her går i en sirkel over gatenivå, på høyde med bygningenes andre etasje.
North Side, med Lincoln Park og nabolaget med samme navn er hovedsakelig et relativt eksklusivt, men også tett befolket boligområde. Området grenser til Downtown i sør og følger kysten av Lake Michigan nordover.
South Side grenser til Downtown i nord og følger kysten av Lake Michigan sørover, mot University of Chicago. Dette er den største bydelen, som alene dekker rundt 60 % av byen areal. Bydelen er tradisjonelt den dårligst stilte med hensyn til inntekt, utdannelse og andre sosiale målekriterier, og er borgermester Richard M. Daleys hjemområde. Bydelen har vært under sterk utvikling de siste 20 årene. I Chicagos søknad for OL 2016 er det særlig i dette området som skal utvikles med hensyn til investeringer og nybygging av anlegg og infrastruktur.
West Side er området beliggende rett vest for Downtown og noen av nabolagene i dette området har i de senere årene vært plaget av et visst forfall.
=== Arkitektur ===
Som en følge av den store bybrannen i 1871 førte dette til en ny byplanlegging, hvor en startet med blanke ark. Dette førte til en av de største byggeboomer i amerikansk historie. Gjenoppbyggingen engasjerte de fremste arkitektene i USA. Dette har ført til at arkitekturen i Chicago er mest kjent for sin originalitet mer enn at denne bygger på historiske tradisjoner.
Dette skyldes særlig Louis Sullivan, som var sentral i den arkitektoniske tenkningen rundt utviklingen av byen. I erkjennelsen av at skyskrapere representerte noe helt nytt innen arkitekturen, måtte også disse løsrive seg fra andre typer bygningers uttrykk og understreke bygningenes vertikale natur. Denne arkitekturformen og tenkningen rundt arkitektur som ble utviklet av Sullivan og hans elever, herunder Frank Lloyd Wright ble senere kjent som Chicagoskolen av historikere.
Home Insurance Building fra 1884, revet i 1931, blir regnet som verdens første skyskraper. Dette var den første som ble bygget i stål og betong bygget i en stålramme i stedet for å bruke støpejern som støttemateriale. Selv om akkurat Home Insurance Building ble kledd med murstein og naturstein, kjennetegnes denne arkitekturen med bruk av store flater med glass i fasadene, i tillegg til bruk av naturstein, herunder marmor. I dag er Chicago preget at den høye «skyline» og den tette bebyggelsen, noe som gjør at byen er kalt den høyeste og tetteste i verden.Mest kjent er bebyggelsen langs Chicagoelven og mot Michigansjøen. En av de eldste og fortsatte blant verdens høyeste bygninger er Merchandise Mart fra 1930 som ligger der hvor elvens nordlige og sørlige løp møtes. De høyeste bygningene i dag er Willis Tower (tidligere kjent som Sears Tower, 442 meter høy), Trump International Hotel and Tower, Aon Center (tidligere kjent som ESSO-bygningen) og John Hancock Center.
Byens arkitektur er imidlertid en svært variert blanding av høyhus med både kontorer og leiligheter, mellomstore bygninger og lavhusbebyggelse, herunder eneboliger. Store områder i innlandet et stykke fra Lake Michigan blir kalt for bungalow-beltet. Dette er kjennetegnet av eneboliger bygget på tidlig 1900-tallet og fram til andre verdenskrig. En av byens forsteder er Oak Park, hjemstedet til den kjente arkitekten Frank Lloyd Wright.
Fra 1963 har det utviklet seg en ny «Chicagoskole», særlig knyttet rundt ideene om strukturer utviklet av den bangladesh-amerikanske arkitekten og formgiveren Fazlur Khan. Denne formgivningen, kalt «framed tube structure» har ligget til grunn for utviklingen av både Sears Tower og John Hancock Center og en rekke av de aller høyeste skyskraperne som ble bygget siden. «Frame tube structure» bygger på bygningskonstruksjon med bygningen rundt en tre-dimensjonal hul tube eller rør.
Skyskraperen Chicago Spire skulle bli Nord-Amerikas høyeste frittstående bygning og verdens høyeste bygning utelukkende til boligformål, men arbeidet ble innstilt i 2008.
=== Parker ===
Byens motto er «Urbs in Horto» (latin: for «by i en hage»). Det er har vært byen politikk i en årrekke, særlig under nylig avgåtte borgermester Richard M. Daley, å utvikle byen som en by med tilgjengelige parker og friluftsarealer for befolkningen. I dag administrerer byen til sammen 552 parker som dekker et samlet areal på 30 km², i tillegg kommer 33 sandstrender (på tilsammen 45 km) og 10 fugle- og villdyr og våtmarksområder. Den største parken i areal er Lincoln Park.
Byen parker er brukt til rekreasjon, men også til friluftsaktiviteter som golf, båtliv og sportsaktiviteter. Noen parker er primært for hundehold. I byen parker avholdes det også årlig en rekke aktiviteter, som konserter og festivaler, naturlig nok særlig om sommeren.
De mest kjente parkene, som samlet dekker rundt en tredel av byens parkarealer, er:
Millennium Park er byens nyeste park, åpnet i 2004 med et areal på rundt 100 mål. Parken ligger rett nord for Art Institute of Chicago og Grant Park. Parken er særlig kjent for sin kombinasjon av moderne arkitektur og monumentale skulpturer. Hovedattraksjonen er paviljongen for konserter, Jay Pritzker paviljongen, tegnet av Frank Gehry, den mest moderne friluftsscenen i USA
Grant Park dekker et areal på 1,29 km² og ligger sentralt i byens sentrum mellom Michigansjøen og Michigan Avenue.
Lincoln Park dekker et areal på hele 4,9 km² og ligger nord for sentrum langs Michigansjøen. Parken har også byens dyrehage og parken har i tillegg en rekke fugler og andre arter som her lever fritt, som skilpadder, frosker, padder og bevere, noe som har vært kontroversielt, siden de feller trær i parken. Blant parkens fugler kan man finne blåhegre, natthegre, grønnhegre, stokkender, brudeand, sangspurv og hakkespetter.
Jackson Park dekker et areal på 2 km² og ligger sør for byen. Parken er særlig kjent for å være stedet for Verdensutstillingen i 1893 hvor Norge blant annet var representert med en kopi av Gokstadskipet.
Washington Park dekker et areal på 1,5 km² og ligger sør i byen og er stedet hvor i Chicagos søknad for OL 2016 er planlagt å avholde Sommer-OL 2016.
=== Samferdsel ===
Chicago er USAs største og verdens tredje største transportknutepunkt, etter Hongkong og Singapore. Byens hovedflyplass O'Hare internasjonale lufthavn er den nest mest trafikkerte flyplassen. Chicago er den eneste byen i USA hvor seks såkalte klasse 1-veier og ni Interstate Highway møtes. Videre er byen også et jernbaneknutepunkt.
I en periode frem til 1950-årene hadde Chicago verdens mest omfattende sporveissystem. Trikkene gikk også fra by til by - for eksempel Electrolinerne på ruten Chicago-Milwaukee. Men etter hvert ble trikkene erstattet med busser og biler. Den siste bytrikken ble nedlagt i 1958, selv om Electrolinerne var i drift til 1963, og togene på ruten Chicago-Michigan City går fortsatt som mellombytrikker gjennom enkelte bygater. Nedleggelsen av trikken førte til bilkøer og kaos i gatene, og gateutvidelser og nye motorveier trakk bare til seg enda flere biler og forverret situasjonen ytterligere. I dag koster bilkøene i Chicago anslagsvis 7,3 milliarder dollar bare i tapt tid.Som et ledd i en overordnet politikk for å begrense bilkjøring i byens sentrum, har også myndighetene i de senere årene knyttet Chicagos forsteder til byens omfattende lokaltransportnett, bestående av både metro og busslinjer, administrert av Chicago Transit Authority (CTA). I 2010 betjente CTA Chicago by og 35 forsteder med tilsammen 3,8 mill. innbyggere. Også byens to store flyplasser O'Hare og Midway er knyttet til dette nettet. To av metrolinjene (blant annet til O'Hare) opereres på 24-timers basis, og dette gjør byen til en av de få byene i verden med et slikt tilbud. I 2010 hadde CTA 517 mill. passasjerer, hvorav 211 mill. med metroen (fordelt på åtte linjer) og 306 mill. med busser (fordelt på 129 ruter). Hertil kom passasjerer med andre busselskaper, lokaltog og fjerntog. Persontrafikken med tog er USAs mest omfattende utenom Nordøstkorridoren.
Byen har et omfattende nettverk av sykkelstier og med utleie av sykler. Det er rundt 160 km med sykkelfiler og det utbygges fortsatt en rekke egne sykkelstier adskilt fra den øvrige trafikken.
=== Motorveier ===
Syv hovedlinjer og fire hjelpeveier (55, 57, 65 (bare i Indiana), 80 (også i Indiana), 88, 90 (også i Indiana), 94 (også i Indiana), 190, 290, 294 og 355) går gjennom Chicago og dets forsteder. Segmenter som knytter seg til sentrum er oppkalt etter innflytelsesrike politikere, med tre av dem oppkalt etter tidligere amerikanske presidenter (Eisenhower, Kennedy og Reagan) og en oppkalt etter to ganger demokratisk kandidat Adlai Stevenson. Kennedy og Dan Ryan Expressways er de travleste statlige vedlikeholdte rutene i hele delstaten Illinois. Her er tauing av biler relevant, så denne industrien er utviklet i byen
== Chicagoelven og vannveiene ==
Chicagoelven er en viktig forbindelseslinjer mellom vannveiene fra De store sjøer og gjennom Mississippi-bassenget til Mexicogolfen. Elven er også kjent for 1900-tallets byggeteknikk, etter at Generalforsamlingen i Illinois i 1887 vedtok å snu vannføringen i elven gjennom bygging av sluser og etableringen av Chicago Sanitary and Ship Canal i 1900. Dette både for å sikre byen Chicagos vanntilgang, men også for å utvide navigasjonsmulighetene på elven. I 1999 ble dette anlegget utnevnt til et 'Civil Engineering Monument of the Millennium' av American Society of Civil Engineers (ASCE). På dette tidspunktet ble elven av mange kalt «The Stinking River» («Den stinkende elven») på grunn av de store mengdene med avløpsvann som ble tømt i elven av Chicagos voksende industri. Helt fram til 1980-tallet var elven svært forurenset og ofte fylt med søppel og avfall, den daværende borgermesteren Richard M. Daley beordret et omfattende oppryddingsprogram som et ledd i byens forskjønnelse.
== Kultur ==
Chicago er kjent for sine lange tradisjoner innen både teater og musikk, herunder Chicago-blues og -soul.
=== Demografi ===
Innbyggertallet vokste lenge voldsomt – fra 4470 i 1840, 298 977 i 1870, ca. 334 000 under brannen i 1871, 3 376 438 i 1930 og 3 620 962 i 1950. Siden har det avtatt, særlig i 1970- og 1980-årene – til 2 695 598 i 2010.
Ifølge befolkningsundersøkelsen for perioden 2005-2007 gjennomført av U.S. Census Bureau, utgjøre etnisk hvite amerikanere 37,6% av byens befolkning, mens afroamerikanere utgjorde 35,0%. Folk med asiatisk bakgrunn utgjorde 4,9%, mens latinamerikanere utgjorde 28,1 %. De resterende anså seg for å tilhøre flere av disse gruppene eller andre etniske grupper.Det har vært en omfattende innvandring til byen gjennom årene, også fra Norge. I 1920 bodde det i Chicago rundt 50 000 innvandrere fra Norge i byen, noe som gjorde den til den daværende tredje største norske byen etter Oslo og Bergen. Polsk-amerikanere i byen anser byen for å være den nest største polske byen, etter Warszawa.
=== Religion ===
Den brede befolkningsmessige sammensetningen avspeiler også at det blir praktisert en rekke ulike religioner i byen. Ulike kristne menigheter som ortodokse, katolske og protestantiske er spredt rundt i byen, side om side med jødiske, islamske, buddhistiske, hinduistiske, zoroastristiske, sikh, bahai og andre.
Byen er sete for det katolske Chicago erkebispedømme med rundt 2 323 000 medlemmer i fylkene Cook (inklusive byen Chicago) og Lake.
=== Idrett ===
Hjemby til NFL-laget Chicago Bears som spiller sine hjemmekamper på Soldier Field i bydelen Near South Side, NBA-laget Chicago Bulls og NHL-laget Chicago Blackhawks som begge spiller sine hjemmekamper i United Center i bydelen Near West Side, MLS-laget Chicago Fire, som spiller sine hjemmekamper på Toyota Park i Bridgeview om lag 2 mil sør for Chicago sentrum. Chicago huser også to MLB-lag, Chicago Cubs og Chicago White Sox. Cubs spiller sine hjemmekamper på Wrigley Field i bydelen North Side, mens White Sox spiller sine hjemmekamper på Guaranteed Rate Field, i bydelen South Side. Kampen mellom disse to lagene har flere navn, men blir vanligvis omtalt som «Crosstown Classic» eller «The Windy City Showdown». Lagene har møttes 109 ganger, White Sox har vunnet 57 av kampene, Cubs 51, og én kamp har endt uavgjort.
== Politikk ==
=== Styresett ===
Chicago er fylkessete for Cook County. Byen administrasjon er delt inn i en politisk forsamling, Chicago City Council og en utøvende virksomhet, ledet av borgermesteren.
Chicago City Council består av femti direkte valgte såkalte «aldermen», eller representanter fra tilsvarende antall valgdistrikter i byen. De velges for fire år ad gangen. Sist det var valg av disse var 27. februar 2007, og samtlige bortsett fra en er fra Det demokratiske parti, noe som avspeiler dette partiets totale dominans over byen som har vart siden 1931. Den eneste representanten fra Det republikanske partiet, Brian Doherty, er valgt inn fra deler av byens nordvestlige sider, herunder områdene ved O'Hare internasjonale lufthavn. Han har imidlertid understreket at også han støttet byens demokratiske borgermester Richard M. Daley.
Borgermesteren leder byen utøvende myndighet, og velges for fire år ad gangen, uten begrensninger på antall gjenvalg. Sammen med borgermesteren, velges også byens administrative leder og økonomiansvarlige direkte og adskilt fra borgermestervalget. Borgermestervalget avholdes siste tirsdag i februar i valgåret. Dersom ingen av kandidatene skulle få over halvparten av stemmene, blir det holdt nyvalg i april, samme år.
Borgermesteren utnevner sjefen for politistyrken og brannvesenet. I tillegg har Chicagos borgermester fått fullmakt fra delstatsforsamlingen til å utnevne lederen for byens offentlige skoler, men myndighet som vanligvis ligger på delstatsnivå.
=== Dagens politiske liv ===
Dagens politiske liv i Chicago er preget av Daleys sterke stilling. I april 2005 ble han av Time Magazine utnevnt til den dyktigste av borgermestrene i de fem største byene i USA, samtidig som de påpekte hans «keiserlige» stil og makt. Daley er kjent for å ha rustet opp og betydelig utvidet kollektivtilbudet, nettverket av sykkelstier, turismen, bygging av Millennium Park, styrket byens egne miljøtiltak og miljøkrav til nye bygninger og utviklet flere av byens nedslitte strøk.
Han har markert seg nasjonalt i USA på venstresiden i amerikansk politikk, men sin tidlige motstand mot krigen i Irak, i sin sterke motstand mot spredning av håndvåpen og har innført et de facto forbud mot håndvåpen i Chicago. Han var blant de første som gikk ut med offentlig støtte til sin tidligere medarbeider Barack Obama, da denne erklærte seg som presidentkandidat ved presidentvalget i USA 2008.
I det siste har han gjort seg bemerket i arbeidet med å få Sommer-OL 2016 til Chicago, ref Chicagos søknad for OL 2016.
== Næringsliv ==
Chicago-området har USAs tredje største økonomi, i 2007 ble dette beregnet til å utgjøre en økonomi på USD 440 milliarder. Byen har også blitt beskrevet som å ha den mest balanserte økonomien i USA, blant annet fordi den er så lite konsentrert om få aktører og spredt på så mange hender. MasterCard Worldwide Centers of Commerce Index har karakterisert Chicago som den fjerde mest viktige handelssenter i verden. I tillegg har i Chicago-området blitt startet flest nye virksomheter edller utvidelser av allerede eksisterende virksomheter i USA i seks av de siste syv årene. I 2008 ble Chicago plassert på 16.-plass på UBSs liste over verdens rikeste byer.Det er beregnet at byen med omegn har en samlet arbeidsstyrke på 4,25 millioner arbeidstakere,noe som gjør den til den nest største samlingen av arbeidskraft i USA.Som finanssentrum er byen Federal Reserves sjuende distrikt gjennom Federal Reserve Bank of Chicago, egen aksjebørs gjennom Chicago Stock Exchange og opsjonsbørsen Chicago Board Options Exchange og børsen for derivater på Chicago Mercantile Exchange. For øvrig har byen en stor industri, blant annet trykkerier, forlag og matindustri. En rekke stor selskaper har sine hovedkontorer i byen, blant andre inne farmasi, som Baxter International, Abbott Laboratories og helsedivisjonen i General Electric. Utover 1800-tallet ble byen viktig som korn-mottak og distribusjon, og dette førte til at utover på 1850- og 1860-tallet ble byen også viktig innen slakterivirksomhet, særlig oksekjøtt og svin. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 var en viktig forutsetning for denne utviklingen.
Byen er også et viktig konferansesentrum. Byens største konferansesenter er McCormick Place, og dette er verdens tredje største. Byen er på tredjeplass i USA (etter Las Vegas og Orlando) med hensyn til antall årlige avholdte konferanser. Chicago har elleve Fortune 500 selskaper, mens hele Chicagoland har ytterligere 21 Fortune 500 selskaper. Byen har videre 12 Fortune Global 500 selskaper og 17 Financial Times 500 selskaper. Byen har i tillegg et Dow 30 selskap: flyfabrikanten Boeing som flyttet hovedkvarteret til Chicago fra Seattle i 2001. Loughborough University i England har klassifisert Chicago som en «alfa−verdensby» i en undersøkelse fra 2008.
== Flyplasser ==
Chicago O'Hare internasjonale lufthavn
Midway internasjonale lufthavn
General Mitchell internasjonale lufthavn
== Panoramabilder ==
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Chicago – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chicago – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Chicago hos Wikivoyage | Brannen i Chicago 1874 var en bybrann – den 3. på mindre enn tre år – som startet i byens sørlige del. | 3,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sa_Kjerstine_Kj%C3%B8lberg_Moen | 2023-02-04 | Åsa Kjerstine Kjølberg Moen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Ungdom mot EU'] | Åsa Kjerstine Kjølberg Moen (født 29. april 1992) er en norsk ungdomspolitiker fra Trondheim. I 2015 ble hun leder for Ungdom mot EU.
Hennes politiske engasjement kom tidligere til uttrykk i Sosialistisk Ungdom, der hun har hatt vervet som leder for Sør-Trøndelag SU. Før hun ble valgt som leder i Ungdom mot EU hadde hun vært lokallagsaktivist, landsstyrerepresentant og fra 2013 sentralstyremedlem og siden generalsekretær i organisasjonen.
| Åsa Kjerstine Kjølberg Moen (født 29. april 1992) er en norsk ungdomspolitiker fra Trondheim. I 2015 ble hun leder for Ungdom mot EU.
Hennes politiske engasjement kom tidligere til uttrykk i Sosialistisk Ungdom, der hun har hatt vervet som leder for Sør-Trøndelag SU. Før hun ble valgt som leder i Ungdom mot EU hadde hun vært lokallagsaktivist, landsstyrerepresentant og fra 2013 sentralstyremedlem og siden generalsekretær i organisasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ungdom mot EU | Åsa Kjerstine Kjølberg Moen (født 29. april 1992) er en norsk ungdomspolitiker fra Trondheim. | 3,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storeb%C3%A6ltsforbindelsen | 2023-02-04 | Storebæltsforbindelsen | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:1997 i Danmark', 'Kategori:1998 i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1997', 'Kategori:Broer åpnet i 1998', 'Kategori:Byggverk i Nyborg', 'Kategori:Byggverk i Slagelse', 'Kategori:Den danske kulturkanonen', 'Kategori:Hengebroer', 'Kategori:Jernbanebroer i Danmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Storebælt', 'Kategori:Veibroer i Danmark'] | Storebæltsforbindelsen er en veiforbindelse som utgjøres av to broer og én tunnel, mellom Nyborg på Fyn og Halsskov på Sjælland i Danmark.
Den er 18 km lang, og er en del av Europavei 20. Ved siden av den fire-felts motorveien ligger jernbanen med dobbeltspor og elektriske kjøreledninger. Broforbindelsene går via øya Sprogø, som ligger omtrent midtveis. Byggingen startet i 1989, og broforbindelsen ble åpnet i juni 1998. Jernbanen ble åpnet i 1997. Broen er bygget, eiet og driftet av selskapet Storebælt A/S. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) var i 2004 ca. 24 000.
| Storebæltsforbindelsen er en veiforbindelse som utgjøres av to broer og én tunnel, mellom Nyborg på Fyn og Halsskov på Sjælland i Danmark.
Den er 18 km lang, og er en del av Europavei 20. Ved siden av den fire-felts motorveien ligger jernbanen med dobbeltspor og elektriske kjøreledninger. Broforbindelsene går via øya Sprogø, som ligger omtrent midtveis. Byggingen startet i 1989, og broforbindelsen ble åpnet i juni 1998. Jernbanen ble åpnet i 1997. Broen er bygget, eiet og driftet av selskapet Storebælt A/S. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) var i 2004 ca. 24 000.
== Beskrivelse ==
=== Vestbroen ===
Vestbroen (lavbroen) mellom Fyn og Sprogø er 6 611 meter lang og består av 63 seksjoner med 64 pilarer (51 seksjoner à 110 meter og 12 seksjoner à 82 meter). Den ble ferdig i 1994.
=== Østbroen ===
Østbroen mellom Sprogø og Sjælland er totalt 6 790 meter lang, og på grunn av den internasjonale skipstrafikken i Storebælt er en del av broen bygget som hengebro. Det frie spennet mellom de to pilarene på hengebroen er 1 624 meter, som ved åpningen gjorde den til verdens nest lengste hengebro (etter Akashi-Kaikyo-broen i Japan, som åpnet 5. april 1998, der spennet er 1 991 meter langt). På det høyeste er veibanen ca. 70 meter over vannflaten. Seilingshøyden er 65 meter. Pilarene som bærer kablene til hengebroen er 254 m høye, og gjør dem til noen av Danmarks høyeste punkter. De to parallelle kablene som bærer broen er hver 3 km lange og 83 cm i diameter. Hver kabel (wire) består av 18 648 tråder med 5,38 mm tykkelse.
Østbroen inngår i Danmarks kulturkanon under kategorien arkitektur.
=== Jernbanen ===
På østsiden følger ikke jernbanen med biltrafikken da stigningen på broen er for stor til at lokomotivene kan trekke et helt godstog på 2000 tonn. Derfor blir jernbanen ført under havet i en toløpstunnel. Stigningen er allikevel et problem, og et godstog sporet av i tunnelen kort tid etter at den ble tatt i bruk. Railion er derfor nødt til å forkorte godstogene, eller sette på et ekstra lokomotiv. Mellom de to togtunnelene er det med 250 meters intervaller laget forbindelsestunneler, som skal fungere som rømningsveier og til serviceformål hvis det blir problemer i det ene løpet. Rømningsveiene er blitt benyttet en gang: 5. juni 2006 tok et servicetog fyr inne i det ene løpet. Mannskapet flyktet til det andre løpet, og brannen ble slukket etter forholdvis kort tid. Trafikken ble gjenopptatt dagen etter.
== Historie ==
Tidligere ble forbindelsen mellom Fyn og Sjælland opprettholdt med ferger både for persontrafikk, biltrafikk og togtrafikk. Planene for en broforbindelse startet for nesten hundre år siden, men problemene var først og fremst de store kostnadene. Totale kostnader ved broprosjektet ble ca. 21,4 milliarder DKK (1988-kr). Utgiftene fordelte seg med ca. 50/50 andel på vei og jernbane. Til dekning av anleggsutgiftene har «Storebælt A/S» tatt opp lån i det danske og internasjonale kapitalmarkedet. Lånene tilbakebetales ved hjelp av bompenger, og fra den danske staten når det gjelder jernbanedelen.
Storebælt A/S er datterselskap i Sund & Bælt Holding A/S, som også eier selskapene A/S Øresund, Sund & Bælt Partner A/S og Femern Bælt A/S. Alle selskapene er 100 % eiet av den danske stat.
== Trafikk-konsekvenser ==
Før åpningen av broforbindelsen fraktet fergene daglig ca. 8 000 biler mellom Fyn og Sjælland. I 2004 var gjennomsnittlig døgntrafikk ca. 24 000 biler. Selv om generell biltrafikk har økt i perioden, innebærer det en vesentlig relativ økning i trafikken på denne strekningen.
Tidsmessig innebærer broforbindelsen en innsparing på ca. 80 minutter i reisetid på strekningen (tidligere ca. 90 min – nå ca. 10 min).
Passasjertransporten med jernbanen har økt fra daglig 11 060 (1996) til 37 490 (2004). Reisetiden er forkortet med ca. 1 time.
== Sikkerhet ==
Et sikkerhetssystem – «VTS Storebælt» (Vessel Trafic Service Storebælt) – skal sørge for at broen ikke påseiles. Sikkerhetssystemet består bl.a. av konstant radarovervåkning. Hvis et skip ser ut til å være på kollisjonskurs med broen, vil skipet bli kalt opp via radio. Reagerer skipet ikke, vil et «avvergingsskip» bli sendt ut for å komme i kontakt med skipet.
Den 3. mars 2005 forårsaket menneskelige feil og tekniske og organisatoriske mangler hos VTS Storebælt at disse sikkerhetssystemene feilet. Da seilet et skip på 3500 tonn inn i vestbroen (fra syd) og kilte seg fast. Broen ble deretter stengt i 5 timer. Kollisjonen forårsaket et hull i betongen på broen, uten vesentlig praktisk betydning.Den 2. januar 2019 omkom åtte mennesker på Vestbroen da et østgående passasjertog fra DSB ble truffet av last som falt av et vestgående godstog fra DB Cargo.
== Bompenger ==
Satser for betaling (2006):
Bompenger kan betales med en BroBizz. Gjennom EasyGo-samarbeidet kan norske AutoPASS-brikker også brukes for å betale på de danske broene. Fra 1. januar 2021 er det imidlertid krav om at brikkeutstederen skal være EETS-godkjent. Her er en liste over godkjente EETS-utstedere.
== Se også ==
Øresundsforbindelsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Storebæltsforbindelsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Storebæltsbroen A/S
Storebæltsbroen på broer.no | A/S Storebæltsforbindelsen er et dansk aksjeselskap som er eiet av Sund & Bælt Holding A/S, som igjen er eiet av den danske stat. Selskapet benytter også navnet A/S Storebælt. | 3,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eiksmarka_Ishockeyklubb | 2023-02-04 | Eiksmarka Ishockeyklubb | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1963', 'Kategori:Idrettslag i Bærum', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge', 'Kategori:Ishockeystubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sport i Norge i 1963', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Vikenstubber'] | Eiksmarka Ishockeyklubb (stiftet 16. november 1963) er en klubb som etter 20 år med lav aktivitet kom tilbake i 2014 spiller i 3. divisjon 2014/15.
| Eiksmarka Ishockeyklubb (stiftet 16. november 1963) er en klubb som etter 20 år med lav aktivitet kom tilbake i 2014 spiller i 3. divisjon 2014/15.
== Tabellen ==
== Historie ==
Klubben ble stiftet i 1963. Blant stifterne var Ragnar Bergaust og Kaare Jørgensen som i mange år var formann og viseformann.
Klubben hadde klubbhus i tilfluktsrommet ved siden av biblioteket og benyttet banen bak denne bygningen. I perioder var det over 100 aktive spillere.
Klubben ble lagt ned i 1994, og de aktive spillerne gikk over til klubben Jar og Jutul.
Klubben ble startet opp igjen av en "kompisgjeng" av gamle spillere i 2014.
Klubben’s A-lag har spilt og vunnet 3 divisjon i 2014/2015, 2015/2016 og 2016/2017, og tok en 2. plass i 2017/2018. I sesongen 2018/2019 ville Jutul ha et samarbeid med klubben på A-lagsnivå, og Jutul/Eiksmarka vant 3 divisjon igjen sist sesong.
Det har også vært et B-lag i klubben, som har spilt i 4 divisjon fra 2015/2016 og frem til 2019.
=== Klubben i dag ===
Klubben leier fortsatt en del av tilfluktsrommet. Den bruker også fortsatt banen bak tilfluktsrommet der det sprøytes og blir is om vinteren. Klubben starte også opp med junior satsing og har i dag Skøyte & hockeyskole, U8 og ett U9 lag.
Eiksmarka Ishockeyklubb holder til i den gamle bunkeren ved siden av biblioteket.
Til høyre ser vi den gamle logoen som fortsatt står over døra. Internett siden er www.eikhockey.no
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eiksmarka Ishockeyklubb på idrett.speaker.no | |samarbeidsklubb=A-laget : Eiksmarka/Jutul|nettside=www.eikhockey. | 3,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sund_%26_B%C3%A6lt_Holding | 2023-02-04 | Sund & Bælt Holding | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske selskaper med offentlig eierskap', 'Kategori:Danske transportselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1991', 'Kategori:Statlige selskaper'] | Sund & Bælt Holding ⅍ er et dansk statlig holdingselskap som ivaretar den overordnede styring av datterselskapene A/S Storebælt, A/S Øresund, Sund & Bælt Partner ⅍, BroBizz ⅍, ⅍ Femern Landanlæg og Femern ⅍. Selskapet beskjeftiger 127 ansatte, hvorav størstedelen er beskjeftiget i ⅍ Storebælt. Sund & Bælt er også med i fellesforetaket (joint venture) EasyGo.Sund & Bælt ivaretar en lang rekke oppgaver med hensyn til transporten over Storebælt, Øresund og i fremtiden også Fehmarnbelt. Sund & Bælt Partner arbeider dog med rådgivningsarbeide, primært i utlandet, i forbindelse med større byggeprosjekter. Ekspertisen i selskapet bygger på erfaringene fra anlegget av Storebæltsbroen og Øresundsbroen.
| Sund & Bælt Holding ⅍ er et dansk statlig holdingselskap som ivaretar den overordnede styring av datterselskapene A/S Storebælt, A/S Øresund, Sund & Bælt Partner ⅍, BroBizz ⅍, ⅍ Femern Landanlæg og Femern ⅍. Selskapet beskjeftiger 127 ansatte, hvorav størstedelen er beskjeftiget i ⅍ Storebælt. Sund & Bælt er også med i fellesforetaket (joint venture) EasyGo.Sund & Bælt ivaretar en lang rekke oppgaver med hensyn til transporten over Storebælt, Øresund og i fremtiden også Fehmarnbelt. Sund & Bælt Partner arbeider dog med rådgivningsarbeide, primært i utlandet, i forbindelse med større byggeprosjekter. Ekspertisen i selskapet bygger på erfaringene fra anlegget av Storebæltsbroen og Øresundsbroen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sund & Bælt Holding ⅍ er et dansk statlig holdingselskap som ivaretar den overordnede styring av datterselskapene A/S Storebælt, A/S Øresund, Sund & Bælt Partner ⅍, BroBizz ⅍, ⅍ Femern Landanlæg og Femern ⅍. Selskapet beskjeftiger 127 ansatte, hvorav størstedelen er beskjeftiget i ⅍ Storebælt. | 3,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gudvangen_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Gudvangen (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Gudvangen har flere betydninger:
Gudvangen, et tettsted i Aurland kommune
Ferjesambandet Kaupanger–Gudvangen
DS «Gudvangen», et dampskip bygget ved Nyland mekaniske Verksted i 1866
DS «Gudvangen», et dampskip bygget i 1903
MF «Gudvangen», en bilferge fra 1954
MF «Gudvangen», en bilferge fra 1969 | Gudvangen har flere betydninger:
Gudvangen, et tettsted i Aurland kommune
Ferjesambandet Kaupanger–Gudvangen
DS «Gudvangen», et dampskip bygget ved Nyland mekaniske Verksted i 1866
DS «Gudvangen», et dampskip bygget i 1903
MF «Gudvangen», en bilferge fra 1954
MF «Gudvangen», en bilferge fra 1969 | Gudvangen har flere betydninger: | 3,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_Nakkim | 2023-02-04 | Markus Nakkim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Mjøndalen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Strømmen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Markus Lund Nakkim (født 21. juli 1996) er en norsk fotballspiller som fra den 31. desember 2022 er klubbløs.
Han fikk sin debut i Eliteserien da han den 17. april 2015 ble byttet inn for Vålerenga, da Kjetil Wæhler ble skadet i kamp mot FK Haugesund.Markus Nakkim ble høsten 2015 innkalt til sin første landslagssamling for U21-landslaget i forkant av kampen mot England 7. desember.
Markus Nakkim er sønn av kommunikasjonssjef og tidligere journalist Frode Nakkim og barnebarn av tidligere stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim. Han er nevø av tidligere friidrettsutøver Are Nakkim og samfunnsredaktør i NRK, Kyrre Nakkim, se slekten Nakkim. | Markus Lund Nakkim (født 21. juli 1996) er en norsk fotballspiller som fra den 31. desember 2022 er klubbløs.
Han fikk sin debut i Eliteserien da han den 17. april 2015 ble byttet inn for Vålerenga, da Kjetil Wæhler ble skadet i kamp mot FK Haugesund.Markus Nakkim ble høsten 2015 innkalt til sin første landslagssamling for U21-landslaget i forkant av kampen mot England 7. desember.
Markus Nakkim er sønn av kommunikasjonssjef og tidligere journalist Frode Nakkim og barnebarn av tidligere stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim. Han er nevø av tidligere friidrettsutøver Are Nakkim og samfunnsredaktør i NRK, Kyrre Nakkim, se slekten Nakkim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Markus Nakkim – Transfermarkt
(en) Markus Nakkim – Soccerway
(no) Markus Nakkim – Norges Fotballforbund
(en) Markus Nakkim – FBref
«Markus Nakkim» hos Altomfotball.no | | år1 =2015–2020| klubb1 =| kamper1 = 29| mål1 = 1 | 3,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naviair | 2023-02-04 | Naviair | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansk luftfart', 'Kategori:Danske selskaper med offentlig eierskap', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Lufttrafikktjeneste'] | Naviair er dansk statsforetak som eies av Transportministeriet. Foretaket leverer lufttrafikktjenester, herunder områdekontroll for Danmark og Grønland samt tårnkontroll i København, Roskilde, Billund, Aarhus, Aalborg og på Bornholm, og innflygningskontroll til lufthavnene i Roskilde, Billund, Aarhus, Aalborg og på Bornholm..
Naviair ble i 2001 utskilt fra Statens Luftfartsvæsen og etablert som forvaltningsbedrift med virkning fra 1. januar 2001. Den 27. oktober 2010 ble Naviair omdannet til et statsforetak.
| Naviair er dansk statsforetak som eies av Transportministeriet. Foretaket leverer lufttrafikktjenester, herunder områdekontroll for Danmark og Grønland samt tårnkontroll i København, Roskilde, Billund, Aarhus, Aalborg og på Bornholm, og innflygningskontroll til lufthavnene i Roskilde, Billund, Aarhus, Aalborg og på Bornholm..
Naviair ble i 2001 utskilt fra Statens Luftfartsvæsen og etablert som forvaltningsbedrift med virkning fra 1. januar 2001. Den 27. oktober 2010 ble Naviair omdannet til et statsforetak.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Naviair – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Naviair er dansk statsforetak som eies av Transportministeriet. Foretaket leverer lufttrafikktjenester, herunder områdekontroll for Danmark og Grønland samt tårnkontroll i København, Roskilde, Billund, Aarhus, Aalborg og på Bornholm, og innflygningskontroll til lufthavnene i Roskilde, Billund, Aarhus, Aalborg og på Bornholm.. | 3,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pulp_Fiction | 2023-02-04 | Pulp Fiction | ['Kategori:Antologifilmer', 'Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter via wd-norsk test', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1994', 'Kategori:Filmer regissert av Quentin Tarantino', 'Kategori:Gullpalmen-vinnere', 'Kategori:Kriminalfilmer fra USA'] | Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994 og var det store gjennombruddet for regissør og manusforfatter Quentin Tarantino. Den vant i 1994 Gullpalmen ved Cannes filmfestival, og i 1995 Oscar for beste manus. Filmen var også nominert til en rekke andre Oscar-priser, deriblant beste film.
Hele handlingen i Pulp Fiction foregår i Los Angeles. Historien dreier seg rundt flere forskjellige historier som til slutt vikler seg sammen. Filmen hopper også flere ganger fram og tilbake i tid. Tematikken er blant annet stoffmisbruk og svindel i kriminelle miljøer.
Et annet særtrekk ved Pulp Fiction, som er veldig typisk for Tarantinos filmer, er de mange diskusjonene mellom personene om trivialiteter – som for eksempel hvorfor en «quarter pounder»-burger kalles «royale» i Frankrike, eller hvorvidt hunden er et skittent dyr eller ikke.
Tittelen «Pulp Fiction» kan best oversettes til Kiosklitteratur; fortellingene i filmen er inspirert av det trivielle lesestoffet man finner i såkalte pulp magazines, billige blader trykket på papir av dårlig kvalitet med romaner og noveller skrevet av lavt betalte forfattere.
| Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994 og var det store gjennombruddet for regissør og manusforfatter Quentin Tarantino. Den vant i 1994 Gullpalmen ved Cannes filmfestival, og i 1995 Oscar for beste manus. Filmen var også nominert til en rekke andre Oscar-priser, deriblant beste film.
Hele handlingen i Pulp Fiction foregår i Los Angeles. Historien dreier seg rundt flere forskjellige historier som til slutt vikler seg sammen. Filmen hopper også flere ganger fram og tilbake i tid. Tematikken er blant annet stoffmisbruk og svindel i kriminelle miljøer.
Et annet særtrekk ved Pulp Fiction, som er veldig typisk for Tarantinos filmer, er de mange diskusjonene mellom personene om trivialiteter – som for eksempel hvorfor en «quarter pounder»-burger kalles «royale» i Frankrike, eller hvorvidt hunden er et skittent dyr eller ikke.
Tittelen «Pulp Fiction» kan best oversettes til Kiosklitteratur; fortellingene i filmen er inspirert av det trivielle lesestoffet man finner i såkalte pulp magazines, billige blader trykket på papir av dårlig kvalitet med romaner og noveller skrevet av lavt betalte forfattere.
== Rolleliste ==
== Handling ==
=== Pumpkin og Honey Bunny ===
Filmen starter med det småkriminelle paret Ringo (Pumpkin) og Yolanda ('Honey Bunny) som spiser frokost på en restaurant, og bestemmer seg for å rane den. Scenen avsluttes idet de går til aksjon. Deretter kommer åpningssekvensen, og handlingen skifter til neste historie.
=== Jules og Vincent ===
Handlingen skifter til leiemorderne Jules og Vincent, som diskuterer hamburgere og kulturforskjeller mens de er på vei til å hente en stjålet koffert på vegne av gangsterbossen Marsellus Wallace. Jules og Vincent finner og dreper de stakkars tullingene som har forsøkt å svindle Marsellus, etter at Jules har sitert Esekiel 25:17. På et senere tidspunkt kommer en av personene ut av toalettet, og skyter på Jules og Vincent på kloss hold, men klarer utrolig nok å bomme, og blir deretter selv skutt. Etter dette blir Jules overbevist om at han har vært vitne til et mirakel, og bestemmer seg for å starte et nytt og bedre liv. Vincent er likevel mer skeptisk til det og tror det bare var flaks eller skjebnen som brøt inn.
=== Vincent og Mia ===
Etter dette går handlingen et stykke framover i tid, hvor Marsellus Wallace forklarer den avdankede bokseren Butch Coolidge at han skal tape en fikset boksekamp. Deretter ber Marsellus Vincent om å ta hans kone Mia med på byen, mens han selv er utenbys. Vincent gjør som han har blitt fortalt, og Vincent og Mia havner på en 50-tallsrestaurant hvor de blant annet fremfører et dansenummer, som er en av de mest kjente scenene fra filmen. Etter at de har kommet hjem, oppdager Mia en pose heroin i Vincents jakke, mens Vincent er på toalettet. Hun tror pulveret er kokain, og er døden nær etter å ha tatt en overdose når Vincent kommer ned igjen. Vincent tar umiddelbart med seg Mia til sin narkotikalanger Lance, hvor de får gjenopplivet henne med en adrenalininnsprøytning. De blir begge enige om å aldri fortelle denne historien til Marsellus.
=== Butch og Marsellus ===
I den neste historien, skifter handlingen tilbake til den avdankede bokseren Butch. Historien starter med et tilbakeblikk til da Butch var en liten gutt, og fikk høre hvilke lidelser hans far (som døde i Vietnam) måtte gå gjennom for å berge en klokke han hadde arvet etter sin far. Deretter hopper handlingen til etter boksekampen, hvor Butch ikke bare har svindlet Marsellus og vunnet kampen, men også tatt livet av sin motstander. Han drar rett tilbake til motellet hvor han bor sammen med sin kjæreste Fabienne. De har tenkt å flykte fra byen neste morgen, men den planen må endres når det viser seg at Fabienne har glemt å pakke ned klokken. Butch nekter å forlate byen uten klokken, og drar, med livet som innsats, tilbake til sin gamle leilighet for å finne den.
Butch finner klokken ganske kjapt. Han finner også en maskinpistol på kjøkkenet, som har blitt forlatt av Vincent, som (nok en gang) er på toalettet. Butch skyter Vincent og legger på flukt. Tilfeldigvis støter han på ingen ringere enn Marsellus når han er på vei tilbake til motellet, og de begynner å slåss på en army shop. Innehaveren henter fram et gevær og slår begge i svime. Når Butch og Marsellus våkner er de bundet fast til hver sin stol i butikkens kjeller. Like etterpå ankommer butikkinnehaveren og hans venn Zed. De tar Marsellus med på bakrommet og voldtar ham. I mellomtiden klarer Butch å komme seg løs, og tenker først på å stikke av; men når han finner et samuraisverd i butikklokalet, drar han ned i kjelleren igjen, og dreper butikkinnehaveren, og utfordrer Zed til å prøve seg. Marsellus skyter Zed i skrittet, og sverger på å torturere ham med middelaldermetoder resten av hans korte liv. Marsellus viser sin takknemlighet overfor Butch ved å sette en strek over svindelen, mot at Butch forlater Los Angeles for alltid og mister alle sine privilegier der.
=== Bonnie-situasjonen ===
Handlingen skifter tilbake til Jules og Vincent, like etter massakren tidligere i filmen. De er på vei tilbake til Marsellus' hovedkvarter, og har Marvin, den eneste overlevende fra leiligheten, med seg i bilen. Bilen treffer imidlertid et hull i asfalten, og Vincents pistol går av og skyter Marvin. Dermed må Jules og Vincent komme seg vekk fra hovedveien i full fart. De drar hjem til Jules' venn Jimmie, som bor like i nærheten. Jimmie er selvsagt ikke glad for å få en bil med et blodig lik i baksetet i sin garasje – spesielt med tanke på at hans kone Bonnie snart kommer hjem fra nattskift – og de får to timer på seg til å få bilen og liket vekk. Jules ringer Marsellus, som igjen ringer rengjøreren Winston Wolf, og med hans hjelp klarer Jules og Vincent å kvitte seg med både bilen og liket, og forsvinne fra Jimmies hus før Bonnie kommer hjem.
=== Frokosten ===
Etter å ha blitt kvitt liket og bilen, drar Jules og Vincent på en restaurant for å spise frokost. Etter å ha diskutert mirakelet som skjedde tidligere på dagen, må Vincent (enda en gang) på toalettet. Mens han er på toalettet, blir restauranten ranet av Ringo og Yalanda som har sittet ved et annet bord. «Beklager å ødelegge egotrippen din, men dette er ikke første gang jeg ser inn i løpet på en pistol,» sier Jules når Ringo kommer for å rane ham. Jules tar kontroll over situasjonen, og historien ender med at Ringo og Yolanda er glade for å komme seg ut fra restauranten i live. Deretter bestemmer Jules og Vincent seg for at det kanskje er best at de også stikker fra restauranten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pulp Fiction (1994) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pulp Fiction på Internet Movie Database
(no) Pulp Fiction hos Filmfront
(no) Pulp Fiction på NRK TV
(sv) Pulp Fiction i Svensk Filmdatabas
(da) Pulp Fiction i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Pulp Fiction på Allociné
(nl) Pulp Fiction på MovieMeter
(en) Pulp Fiction på AllMovie
(en) Pulp Fiction på Turner Classic Movies
(en) Pulp Fiction på Rotten Tomatoes | Pulp er en roman av Charles Bukowski utgitt i 1994, rett etter forfatterens død. Boka er en lettlest og underholdende pastisj på en hardkokt detektivroman, og forstått som en form for nøkkelroman sett i sammenheng med at den ble skrevet mens Bukowski var dødssyk. | 3,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Melchior_Molter | 2023-02-04 | Johann Melchior Molter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1765', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1696', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Melchior Molter (1696–1765) var en tysk fiolinist, komponist og kapellmester.
| Johann Melchior Molter (1696–1765) var en tysk fiolinist, komponist og kapellmester.
== Liv ==
Johann Melchior Molter var sønn av lærer og kantor Valentin Molter, og fikk av ham den første musikkundervisningen. Han gikk på gymnaset i Eisenach, der han ble kjent med stedets hofforkester og dets repertoar. Fra 1717 var han fiolinist hos markgreve Karl III Wilhelm av Baden-Durlach i Karlsruhe, og giftet seg her med Maria Salome Rollwagen, som han fikk åtte barn med.
Markgreven sendte Molter på en toårig studiereise til Italia. Det gav ham mulighet til å bli kjent til den nyeste musikken til Antonio Vivaldi, Tomaso Albinoni, Giuseppe Tartini og Alessandro Scarlatti, kanskje kom han også i personlig kontakt med komponistene. Den italienske barokkstilen påvirket Molter varig. I 1722 ble han Johann Philipp Käfers etterfølger som kapellmester ved markgrevens badiske hoffkapell, en stilling han hadde til markgreven i 1733 oppløste orkesteret.
I 1734 ble Molter Johann Adam Birkenstocks etterfølger som kapellmester ved hertughoffet i Sachsen-Eisenach. På denne tiden skrev han flere verdslige og kirkelige vokalkomposisjoner, hvorav de fleste er tapt. Takket være hertugen kunne Molter i 1737 legge ut på en ny italiareise, og han gjorde seg da kjent med nyvinningene i musikklivet i Venezia, Bologna, Ancona, Roma, Napoli og Milano. Tilbake i Karlsruhe i 1742 fikk han tilbake sin tidligere stilling som kapellmester, men måtte betale en kompensasjon på 500 gulden. Molter ble i denne stillingen til sin død.
== Musikk ==
Klaus Häfner ga i 1996 ut en omfattende fortegnelse over 600 av Molters verk (MWV) med informasjon om hvert enkelt. Molters klarinettkonserter er av de tidligste av sin type, og blir en del spilt i moderne tid, ellers er Molters verk stort sett falt i glemsel. Komposisjonene fra den tidlige perioden i Karlsruhe er påvirket av italiensk musikk, men har også innslag av franske elementer. Etter at han kom til Eisenach gjør innflytelse fra Midt-tyske komposisjoner seg gjeldende, som Georg Philipp Telemann og Johann Bernhard Bach den eldre. Etter den andre reisen til Italia blir han i større grad influert av den napolitanske skole.
== Verk i utvalg ==
Molter skrev 11 kirkekantater, oratoriet Höchst schmerzensvoller Tag for skjærtorsdag, flere verdslige kantater, 14 overtyrer, 21 orkestersonater, 8 orkesterkonserter, 170 symfonier, 20 orkestermenuetter og rundt 100 kammermusikalske kompositioner, til dels med konserterende instrumenter. I 1722 fikk han utgitt seks Esercizio studioso (Amsterdam, Le Cène) for fiolin og cembalo.
Konserter
6 konserter for fiolin og strykere
10 konserter for fløyte og strykere
3 konserter for fagott og strykere
5 konserter for obo, strykereog generalbass
6 konserter for klarinett, strykere og generalbass
Konsert for cello og strykere i C-dur
Konsert for horn og strykere
Konsert for fløyte, strykere, oboer og horn
Konsert for bratsj, strykere og bass i A-dur
Konsert for cembalo og strykere
3 konserter for trompeter og strykere
5 konserter for 2 trompeter og strykere
== Referanser ==
== Kilder ==
Klaus Häfner: Der badische Hofkapellmeister Johann Melchior Molter (1696–1765) in seiner Zeit. Dokumente und Bilder zu Leben und Werk. Badische Landesbibliothek, Karlsruhe 1996, ISBN 3-88705-041-X.
(de) Klaus Häfner: «Molter, Johann Melchior.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 11 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Melchior Molter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Melchior Molter på Discogs
(en) Johann Melchior Molter på MusicBrainz
(de) Verk av og om Johann Melchior Molter i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Biografi, partiturer og innspillinger på sidene til Badische Landesbibliothek Karlsruhe
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Melchior Molter i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Melchior Molter i Kantoreiarchiv | Johann Melchior Molter (1696–1765) var en tysk fiolinist, komponist og kapellmester. | 3,154 |
null | 2023-02-04 | Rune Nilsen (professor) | null | null | null | Rune Nilsen (født 27. september 1948) er en norsk tannlege og forsker innen internasjonal helse. | 3,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romandie_rundt_2015 | 2023-02-04 | Romandie rundt 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romandie rundt', 'Kategori:Sport i Sveits i 2015', 'Kategori:UCI WorldTour 2015'] | Romandie rundt 2015 var den 69. utgaven av sykkelrittet Romandie rundt. Rittet besto av seks etapper, det startet med en lagtempo 28. april fra Vallée de Joux til Juraparc de Vallorbe og ble avsluttet med en individuell tempoetappe i Lausanne 3. mai. Rittet ble vunnet av russiske Ilnur Zakarin fra Katjusja.
| Romandie rundt 2015 var den 69. utgaven av sykkelrittet Romandie rundt. Rittet besto av seks etapper, det startet med en lagtempo 28. april fra Vallée de Joux til Juraparc de Vallorbe og ble avsluttet med en individuell tempoetappe i Lausanne 3. mai. Rittet ble vunnet av russiske Ilnur Zakarin fra Katjusja.
== Lag ==
== Etappene ==
== Trøyene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Romandie rundt 2015 var den 69. utgaven av sykkelrittet Romandie rundt. | 3,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Helg | 2023-02-04 | Simon Helg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Hammarby IF', 'Kategori:Fotballspillere for Hammarby Talang FF', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Eskilstuna', 'Kategori:Fotballspillere for IF Brommapojkarna', 'Kategori:Fotballspillere for Östers IF', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Eskilstuna', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Simon Tomas Helg (født 10. april 1990) er en svensk fotballspiller som spiller for IF Brommapojkarna.Helg har tidligere spilt for Hammarby IF og GIF Sundsvall i Allsvenskan, Åtvidabergs FF i Superettan, samt landslagsfotball for aldersbestemte lag for Sverige.
| Simon Tomas Helg (født 10. april 1990) er en svensk fotballspiller som spiller for IF Brommapojkarna.Helg har tidligere spilt for Hammarby IF og GIF Sundsvall i Allsvenskan, Åtvidabergs FF i Superettan, samt landslagsfotball for aldersbestemte lag for Sverige.
== Klubbkarriere ==
Helg begynte karrieren som fotballspiller i Skogstorp GoIF, og spilte for IFK Eskilstuna i ett år før han ble hentet til Hammarby IF. Helg spilte tre sesonger for klubben i Allsvenskan, før klubben rykket ned til Superettan. Helg forble i klubben i et forsøk på opprykk, men gikk etter to sesonger til GIF Sundsvall. Helg var med da GIF Sundsvall rykket ned til Superettan etter 2012-sesongen, og var med da de rykket opp igjen etter 2014-sesongen.
== Landslagskarriere ==
Helg spilte 18 kamper og scoret to mål for Sveriges U17-lag fra 2005 til 2007, samt spilte elleve kamper og scoret to mål for Sveriges U19-lag fra 2008 til 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simon Helg – Transfermarkt
(en) Simon Helg – WorldFootball.net
(en) Simon Helg – Soccerway
(en) Simon Helg – FBref
«Simon Helg», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | fsted = Eskilstuna, Sverige | 3,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vall%C3%A9e_de_Joux | 2023-02-04 | Vallée de Joux | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Sveits', 'Kategori:Frankrikes geografi', "Kategori:Sveits' geografi", 'Kategori:Vaud'] | Vallée de Joux er en dal i Jurafjellene som hovedsakelig ligger i kantonen Vaud i Sveits. Den strekker seg videre inn i Frankrike (departementet Jura). Dalen ligger ca. 1 000 meter over havet, omtrent 50 km nord for Genève og nordvest for Lausanne. Det ligger tre innsjøer i den sveitsiske delen av dalen: Lac de Joux, Lac Brenet og Lac Ter.
Dalen rommer ti landsbyer, blant annet Le Sentier, Le Brassus og Le Pont, og tre kommuner; Le Chenit, Le Lieu og L'Abbaye. Sammen danner disse distriktet La Vallée.
| Vallée de Joux er en dal i Jurafjellene som hovedsakelig ligger i kantonen Vaud i Sveits. Den strekker seg videre inn i Frankrike (departementet Jura). Dalen ligger ca. 1 000 meter over havet, omtrent 50 km nord for Genève og nordvest for Lausanne. Det ligger tre innsjøer i den sveitsiske delen av dalen: Lac de Joux, Lac Brenet og Lac Ter.
Dalen rommer ti landsbyer, blant annet Le Sentier, Le Brassus og Le Pont, og tre kommuner; Le Chenit, Le Lieu og L'Abbaye. Sammen danner disse distriktet La Vallée.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vallée de Joux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| | Vallée de Joux er en dal i Jurafjellene som hovedsakelig ligger i kantonen Vaud i Sveits. Den strekker seg videre inn i Frankrike (departementet Jura). | 3,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6relse | 2023-02-04 | Værelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rom'] | Et værelse (av være, egentlig «der en er»), også kalt rom, er en adskilt del av en bygning. Værelset er gjerne adskilt fra det øvrige arealet i bygningen (eventuelt i etasjen), eller fra andre værelser, med vegger og dører.
Et værelse er gjerne kategorisert ut fra formål. Eksempler er soveværelse, badeværelse, barneværelse, spiseværelse og hotellværelse.
| Et værelse (av være, egentlig «der en er»), også kalt rom, er en adskilt del av en bygning. Værelset er gjerne adskilt fra det øvrige arealet i bygningen (eventuelt i etasjen), eller fra andre værelser, med vegger og dører.
Et værelse er gjerne kategorisert ut fra formål. Eksempler er soveværelse, badeværelse, barneværelse, spiseværelse og hotellværelse.
== Se også ==
Husrom
== Referanser == | Et værelse (av være, egentlig «der en er»Bokmålsordboka), også kalt rom, er en adskilt del av en bygning. Værelset er gjerne adskilt fra det øvrige arealet i bygningen (eventuelt i etasjen), eller fra andre værelser, med vegger og dører. | 3,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen%C3%A6vnet | 2023-02-04 | Jernbanenævnet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2011', 'Kategori:Transport i Danmark', 'Kategori:Transportmyndigheter'] | Jernbanenævnet ble etablert den 1. juli 2010 som en uavhengig nevnd under Transportministeriet og erstattet Jernbaneklagenævnet. Jernbanenævnet overvåker konkurransesituasjonen på markedet for jernbanetransportytelser og ivaretar tilsyns- og klagefunksjoner på jernbaneområdet i relasjon til tildeling av infrastruktur, oppkrevning av avgifter samt passasjerrettigheter.
Jernbanenævnets medlemmer utpekes av transportministeren etter innstilling fra Danmarks Tekniske Universitet, Aarhus Universitet, Syddansk Universitet, Konkurrencerådet og Forbrugerrådet. Jernbanenævnet er dog organisatorisk uavhengig av transportministeren og er ikke underlagt ministerens instruksjon. Av praktiske årsaker holder Jernbanenævnets sekretariat til i Trafikstyrelsens bygninger.
| Jernbanenævnet ble etablert den 1. juli 2010 som en uavhengig nevnd under Transportministeriet og erstattet Jernbaneklagenævnet. Jernbanenævnet overvåker konkurransesituasjonen på markedet for jernbanetransportytelser og ivaretar tilsyns- og klagefunksjoner på jernbaneområdet i relasjon til tildeling av infrastruktur, oppkrevning av avgifter samt passasjerrettigheter.
Jernbanenævnets medlemmer utpekes av transportministeren etter innstilling fra Danmarks Tekniske Universitet, Aarhus Universitet, Syddansk Universitet, Konkurrencerådet og Forbrugerrådet. Jernbanenævnet er dog organisatorisk uavhengig av transportministeren og er ikke underlagt ministerens instruksjon. Av praktiske årsaker holder Jernbanenævnets sekretariat til i Trafikstyrelsens bygninger.
== Referanser == | Jernbanenævnet ble etablert den 1. juli 2010 som en uavhengig nevnd under Transportministeriet og erstattet Jernbaneklagenævnet. | 3,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IBM_ESA/390 | 2023-02-04 | IBM ESA/390 | ['Kategori:1990 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:ESA/390', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1990', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01'] | IBM ESA/390 (Enterprise Systems Architecture/390) var en serie modeller av 32-biter CISC stormaskiner som ble introdusert av IBM i september 1990. Serien erstattet IBM System/370 og var for det meste bakoverkompatibel med denne.
Den siste modellen ble lansert i 1999. I oktober 2000 ble IBM ESA/390 erstattet av 64-biter CISC-arkitekturen z/Architecture. | IBM ESA/390 (Enterprise Systems Architecture/390) var en serie modeller av 32-biter CISC stormaskiner som ble introdusert av IBM i september 1990. Serien erstattet IBM System/370 og var for det meste bakoverkompatibel med denne.
Den siste modellen ble lansert i 1999. I oktober 2000 ble IBM ESA/390 erstattet av 64-biter CISC-arkitekturen z/Architecture. | IBM ESA/390 (Enterprise Systems Architecture/390) var en serie modeller av 32-biter CISC stormaskiner som ble introdusert av IBM i september 1990. Serien erstattet IBM System/370 og var for det meste bakoverkompatibel med denne. | 3,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dag_Lukkassen | 2023-02-04 | Dag Lukkassen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske matematikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune'] | Dag Lukkassen (født 4. januar 1965) er en norsk professor i matematikk som særlig har arbeidet med homogeniseringsteori for ikke-lineære partielle differensialligninger.
Lukkassen vokste opp i bygda Straumsnes i Narvik. Han ble sivilingeniør ved avdeling for elektro- og datateknikk ved NTH i Trondheim i 1989. Deretter tok han hovedfagstudier i matematikk og underviste ved videregående skoler og høgskoler i Trondheim og Narvik. Han ble dr. scient. i matematikk ved Universitetet i Tromsø i 1996 med professor Lars-Erik Persson som hovedveileder og fikk personlig opprykk til professor i matematikk i en alder av bare 35 år. Lukkassen er blant annet kjent for oppdagelsen av nye multiskala materialstrukturer med ekstreme egenskaper. Han har utgitt flere arbeider med fremtredende matematikere som Jacques-Louis Lions og Jaak Peetre. Lukkassen er ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet - Campus Narvik.
Lukkassen har erfaring i administrasjon og organisering av forskning og utvikling blant annet gjennom sitt arbeid som redaksjonsmedlem i fire internasjonale matematikk-tidsskrifter. Han har deltatt i arrangementer av flere internasjonale konferanser og workshops i hjem- og utland. Han var i en årrekke FoU-leder for Høgskolen i Narvik, før institusjonen ble en del av Universitetet i Tromsø. I tillegg var han leder for det lokale doktorgradutvalg og ble etter hvert leder for doktorgradutvalget ved universitetets eneste Ph.D.-utdanning i Narvik, innen fagområdet Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte Ingeniøranvendelser. Han ledet også arbeidet med statlig godkjenning av PhD-graden innen dette feltet. Han har engasjert seg for universitetet gjennom pressen . Lukkassen fikk HiNs første forskningspris i 2014.
| Dag Lukkassen (født 4. januar 1965) er en norsk professor i matematikk som særlig har arbeidet med homogeniseringsteori for ikke-lineære partielle differensialligninger.
Lukkassen vokste opp i bygda Straumsnes i Narvik. Han ble sivilingeniør ved avdeling for elektro- og datateknikk ved NTH i Trondheim i 1989. Deretter tok han hovedfagstudier i matematikk og underviste ved videregående skoler og høgskoler i Trondheim og Narvik. Han ble dr. scient. i matematikk ved Universitetet i Tromsø i 1996 med professor Lars-Erik Persson som hovedveileder og fikk personlig opprykk til professor i matematikk i en alder av bare 35 år. Lukkassen er blant annet kjent for oppdagelsen av nye multiskala materialstrukturer med ekstreme egenskaper. Han har utgitt flere arbeider med fremtredende matematikere som Jacques-Louis Lions og Jaak Peetre. Lukkassen er ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet - Campus Narvik.
Lukkassen har erfaring i administrasjon og organisering av forskning og utvikling blant annet gjennom sitt arbeid som redaksjonsmedlem i fire internasjonale matematikk-tidsskrifter. Han har deltatt i arrangementer av flere internasjonale konferanser og workshops i hjem- og utland. Han var i en årrekke FoU-leder for Høgskolen i Narvik, før institusjonen ble en del av Universitetet i Tromsø. I tillegg var han leder for det lokale doktorgradutvalg og ble etter hvert leder for doktorgradutvalget ved universitetets eneste Ph.D.-utdanning i Narvik, innen fagområdet Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte Ingeniøranvendelser. Han ledet også arbeidet med statlig godkjenning av PhD-graden innen dette feltet. Han har engasjert seg for universitetet gjennom pressen . Lukkassen fikk HiNs første forskningspris i 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Dag Lukkassen» hos UiT – Norges arktiske universitet | Dag Lukkassen (født 4. januar 1965) er en norsk professor i matematikk som særlig har arbeidet med homogeniseringsteori for ikke-lineære partielle differensialligninger. | 3,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Television_New_Zealand | 2023-02-04 | Television New Zealand | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kringkastingsselskaper', 'Kategori:Newzealandske selskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1980'] | Television New Zealand (TVNZ) er et newzealandsk statlig fjernsynsselskap, stiftet i 1980 gjennom en sammenslåing av Television One og TV2 (tidligere South Pacific Television). Frem til 1988 var det i partnerskap med Radio New Zealand som Broadcasting Corporation of New Zealand (BCNZ).
TVNZ regnes som en nasjonal allmennkringkaster, men er i det alt vesentlige kommersielt finansiert. Selskapet har seks fjernsynskanaler – TV ONE, TV2, TV ONE plus 1,TV2+1, TVNZ Heartland og TVNZ Kidzone24 – og flere nettsteder.
| Television New Zealand (TVNZ) er et newzealandsk statlig fjernsynsselskap, stiftet i 1980 gjennom en sammenslåing av Television One og TV2 (tidligere South Pacific Television). Frem til 1988 var det i partnerskap med Radio New Zealand som Broadcasting Corporation of New Zealand (BCNZ).
TVNZ regnes som en nasjonal allmennkringkaster, men er i det alt vesentlige kommersielt finansiert. Selskapet har seks fjernsynskanaler – TV ONE, TV2, TV ONE plus 1,TV2+1, TVNZ Heartland og TVNZ Kidzone24 – og flere nettsteder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) TVNZ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Television New Zealand (TVNZ) er et newzealandsk statlig fjernsynsselskap, stiftet i 1980 gjennom en sammenslåing av Television One og TV2 (tidligere South Pacific Television). Frem til 1988 var det i partnerskap med Radio New Zealand som Broadcasting Corporation of New Zealand (BCNZ). | 3,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TVNZ_2 | 2023-02-04 | TVNZ 2 | ['Kategori:1970-årene på New Zealand', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Newzealandsk kultur', 'Kategori:Newzealandske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1975'] | TVNZ 2 er en newzealandsk fjernsynskanal som eies av Television New Zealand (TVNZ). Kanalen har en yngre målgruppe enn søsterkanalen TV One, og sender blant annet drama-, humor- og realityproduksjoner.
Kanalen er New Zealands nest eldste fjernsynskanal, opprettet i 1975 etter oppdelingen av New Zealand Broadcasting Corporation til Radio New Zealand, Television One og Television Two. Den startet sine sendinger 30. juni 1975, og var gjennom det meste av 1970-tallet kjent som South Pacific Television. I 1980 ble den del av TVNZ, da South Pacific Television og Television One fusjonerte, og reverterte til navnet TV2.
| TVNZ 2 er en newzealandsk fjernsynskanal som eies av Television New Zealand (TVNZ). Kanalen har en yngre målgruppe enn søsterkanalen TV One, og sender blant annet drama-, humor- og realityproduksjoner.
Kanalen er New Zealands nest eldste fjernsynskanal, opprettet i 1975 etter oppdelingen av New Zealand Broadcasting Corporation til Radio New Zealand, Television One og Television Two. Den startet sine sendinger 30. juni 1975, og var gjennom det meste av 1970-tallet kjent som South Pacific Television. I 1980 ble den del av TVNZ, da South Pacific Television og Television One fusjonerte, og reverterte til navnet TV2.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | TVNZ 2 er en newzealandsk fjernsynskanal som eies av Television New Zealand (TVNZ). Kanalen har en yngre målgruppe enn søsterkanalen TV One, og sender blant annet drama-, humor- og realityproduksjoner. | 3,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guy_Gavriel_Kay | 2023-02-04 | Guy Gavriel Kay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske forfattere', 'Kategori:Canadiske novellister', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra Saskatchewan', 'Kategori:Personer fra Winnipeg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Guy Gavriel Kay (født 7. november 1954]) er en kanadisk fantasyforfatter. Handlingen i mange av bøkene hans er lagt til oppdiktede verdener som speiler faktiske steder og faktiske historiske hendelser. Eksempler er Konstantinopel under Justinian I eller Spania i El Cids levetid. Bøkene er publisert og markedsført som «historisk fantasy», men Kay selv har uttalt at han foretrekker å unngå å bli plassert i en genre.
Kay har skrevet tolv romaner og en diktsamling. Bøkene hans har blitt oversatt til over 25 språk.
| Guy Gavriel Kay (født 7. november 1954]) er en kanadisk fantasyforfatter. Handlingen i mange av bøkene hans er lagt til oppdiktede verdener som speiler faktiske steder og faktiske historiske hendelser. Eksempler er Konstantinopel under Justinian I eller Spania i El Cids levetid. Bøkene er publisert og markedsført som «historisk fantasy», men Kay selv har uttalt at han foretrekker å unngå å bli plassert i en genre.
Kay har skrevet tolv romaner og en diktsamling. Bøkene hans har blitt oversatt til over 25 språk.
== Biografi ==
Kay ble født i Weyburn i Saskatchewan i Canada og vokste opp i Winnipeg i Manitoba.
Han flyttet til Oxford i England i 1974 for å hjelpe Christopher Tolkien med å redigere hans far J.R.R. Tolkiens upubliserte Silmarillion.
Kay flyttet tilbake til Canada i 1974 for å studere jus ved universitetet i Toronto.
I 1984 publiserte han sitt første fantasyverk, The Summer Tree, første delen av trilogien The Fionavar Tapestry.
Kay mottok i 2014 Order of Canada for sitt forfatterskap.
== Bibliografi ==
=== Romaner ===
==== Serier ====
Fionavar Tapestry
The Summer Tree (1984)
The Wandering Fire (1986)
The Darkest Road (1986)The Sarantine Mosaic
Sailing to Sarantium (1998)
Lord of Emperors (2000)Under Heaven
Under Heaven (2010)
River of Stars (2013)
==== Enkeltstående romaner ====
Tigana (1990)
A Song for Arbonne (1992)
The Lions of al-Rassan (1995)
The Last Light of the Sun (2004)
Ysabel (2007)
Children of Earth and Sky (2016)
A Brightness Long Ago (2019)
=== Diktsamling ===
Beyond this Dark House (2003)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Guy Gavriel Kay hos Internet Speculative Fiction Database | Guy Gavriel Kay (født 7. november 1954]http://biography. | 3,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Lerheim | 2023-02-04 | Erik Lerheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Kultur i Rauma', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Raumas historie'] | Erik Lerheim (født 14. februar 1859 i Veøy, død 30. desember 1950) var en norsk bonde og avisredaktør.
Han gikk på gymnaset i Christiania på 1880-tallet. Lerheim etablerte og ga ut bladet Jordbrugeren fra 5. april 1899 til 1926 - et «frisindet Blad for den norske Bondestand». Ifølge Austigard kom første nummer ut i 1896, trykket hos Molde Annonceblad inntil han fikk eget trykkeri i 1899. Han hadde eget trykke på gården i Eidsbygda i nåværende Rauma kommune. Våningshuset oppførte han opprinnelig som turisthotell, og det ble også brukt som postkontor og bank på stedet. Senere flyttet han redaksjon og trykkeri til Åndalsnes. Folketellingen for 1900 oppgir at Lerheim hadde to læregutter i boktrykkeriet, og en faktor er oppført i husholdningen. Bladet ble lest i alle deler av Romsdal, men også på Sunnmøre og Nordmøre. Avisen kom ut onsdager og lørdager og var på to eller fire sider, opp mot halvparten var annonser. Redaksjonelt stoff var oftest trykket med såkalt gotisk skrift (fraktur), mens annonser var med latinske typer. Det var lite bruk av bilder og abonnement kostet i 1912 80 øre kvartalet. Fra 1912 utga han i tillegg ukeavisen Romsdal (nyhets- og avertissementsblad) som i tillegg til vanlige abonnenter også ble sendt til abonnenter på Jordbrugeren. Lerheim la ned begge publikasjonen i 1928 etter å ha fått konkurranse av Åndalsnes Avis i 1926. Han engasjerte seg sterkt i utbygging av jernbane til Åndalsnes og han så for seg at Åndalsnes med Veblungsnes skulle vokse frem til en stor by.
Jordbrugeren vil arbeide for Fædrelandets frihed, Selvstendighed og Forsvar, men for bandlysning af den saa let indsnigende Militarisme. Den vil ogsaa tale for, at ret skal træde istedetfor Magt mellem Stater som mellem borgere.
| Erik Lerheim (født 14. februar 1859 i Veøy, død 30. desember 1950) var en norsk bonde og avisredaktør.
Han gikk på gymnaset i Christiania på 1880-tallet. Lerheim etablerte og ga ut bladet Jordbrugeren fra 5. april 1899 til 1926 - et «frisindet Blad for den norske Bondestand». Ifølge Austigard kom første nummer ut i 1896, trykket hos Molde Annonceblad inntil han fikk eget trykkeri i 1899. Han hadde eget trykke på gården i Eidsbygda i nåværende Rauma kommune. Våningshuset oppførte han opprinnelig som turisthotell, og det ble også brukt som postkontor og bank på stedet. Senere flyttet han redaksjon og trykkeri til Åndalsnes. Folketellingen for 1900 oppgir at Lerheim hadde to læregutter i boktrykkeriet, og en faktor er oppført i husholdningen. Bladet ble lest i alle deler av Romsdal, men også på Sunnmøre og Nordmøre. Avisen kom ut onsdager og lørdager og var på to eller fire sider, opp mot halvparten var annonser. Redaksjonelt stoff var oftest trykket med såkalt gotisk skrift (fraktur), mens annonser var med latinske typer. Det var lite bruk av bilder og abonnement kostet i 1912 80 øre kvartalet. Fra 1912 utga han i tillegg ukeavisen Romsdal (nyhets- og avertissementsblad) som i tillegg til vanlige abonnenter også ble sendt til abonnenter på Jordbrugeren. Lerheim la ned begge publikasjonen i 1928 etter å ha fått konkurranse av Åndalsnes Avis i 1926. Han engasjerte seg sterkt i utbygging av jernbane til Åndalsnes og han så for seg at Åndalsnes med Veblungsnes skulle vokse frem til en stor by.
Jordbrugeren vil arbeide for Fædrelandets frihed, Selvstendighed og Forsvar, men for bandlysning af den saa let indsnigende Militarisme. Den vil ogsaa tale for, at ret skal træde istedetfor Magt mellem Stater som mellem borgere.
== Referanser == | Erik Lerheim (født 14. februar 1859 i Veøy,Folketellingen 1900 for Eid herred, oppslag i Digitalarkivet 19. | 3,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Brass_Band_and_Jesper_Riis | 2023-02-04 | Bergen Brass Band and Jesper Riis | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2015', 'Kategori:Musikkalbum fra 2019', 'Kategori:Norske musikkalbum'] | Bergen Brass Band and Jesper Riis er et musikkalbum utgitt av Bergen Brass Band den 18. april 2015 og i 2019. Albumet ble spilt inn på The Village Recording i København den 5. oktober 2014 og 6. oktober 2018. Dirigent er Sturle Berntsen. Trompetsolist er Jesper Riis.
| Bergen Brass Band and Jesper Riis er et musikkalbum utgitt av Bergen Brass Band den 18. april 2015 og i 2019. Albumet ble spilt inn på The Village Recording i København den 5. oktober 2014 og 6. oktober 2018. Dirigent er Sturle Berntsen. Trompetsolist er Jesper Riis.
=== Oppfølger ===
Andre del av dette albumet inneholder fire nye låter (5-8). De ble innspilt på det samme lydstudioet den 6. oktober 2018 og publisert i 2019 sammen med første del. Dirigent og trompetsolist er også denne gang Sturle Berntsen og Jesper Riis. Vokalist er Webjørn Sæther.
== Sporliste ==
«Salutatio Sonans» (Jesper Riis) - 2:55
«Aftensang» (The Evening Song) (trad Sov Mitt Barn, Sov Længe, arr. + add. comp. Jesper Riis) - 5:19
«Råsa» (Webjørn Sæther) - 7:10
«Kaule!» (Webjørn Sæther) - 6:09
«Vals Skjør (vokalversjon)» (Webjørn Sæther) - 4:44
«Nøringen» (trad., arr Jesper Riis) - 4:10
«Gullbrudevals» (Webjørn Sæther) - 2:39
«Vals Skjør (instrumentalversjon)» (Webjørn Sæther) - 3:51
=== Salutatio Sonans ===
«Salutatio Sonans» er inspirert av middelaldermusikk. Den ble opprinnelig skrevet til den danske Holmboe-konkurransen for komposisjon i 2006. Stykket ble fremført av The Prince of Danmarks Brass Ensemble som vant publikumsprisen. «Salutatio Sonans» ble omarrangert for Bergen Brass Band og fremført på underholdningskonkurransen Siddis Brass i 2010. Innspillingen ble kringkastet første gang av NRK på P2 den 5. mai 2015.
=== Aftensang (The Evening Song) ===
«Aftensang» er basert på vuggevisen «Sov Mitt Barn, Sov Længe» fra Voss. Visen er overført gjennom sang i generasjoner og er notert etter sang av Anna Hernes og publisert i samlingen «Solé mi sæla». «Aftensang» ble spilt på «Sommerbåten 2015» til NRK på vei til Bekkjarvik klokken 13.05.25. Den ble også spilt på «Se Monsen minutt for minutt» den 27.august 2018.
=== Råsa ===
«Råsa» ble skrevet til Bergen Brass Band i 2014 som et bestillingsverk i forbindelse med jubileet i 2015. Stykket er inspirert av norsk folkemusikk. Ordet råsa er dialekt fra nordvestkysten av Norge og betyr stien eller veien.
=== Kaule! ===
«Kaule!» ble skrevet til Damsgård og Kjøkkelvik Skolers Musikkorps i 2004. Stykket har sin inspirasjon fra norsk folkemusikk. Ordet kaule er dialekt fra nordvestkysten av Norge og kan bety fest eller eventuelt en fest som utarter. Boken «Fole kaule : ord og uttrykk frå Ålesund og bygdene rundt - med ei lita forklaring» beskriver ordet som «bråkete moro, oppstyr». «Kaule» ble sammen med «Gullbrudevals» og «Nøringen», spilt av NRK i programmet «Messing og Treblås» 27. april 2019
=== Vals Skjør ===
=== Nøringen ===
«Nøringen» er basert på den norske folkesangen med samme navn fra vestlandet, og spesielt Voss. «Nøringen» som er en ganger, er således en oppfølger til vuggesangen «Aftensang» fra første del av albumet. Denne folkesangen har tradisjonelt vært brukt i bryllup og ordet nøring kommer fra ordet næring (mat). «Nøringen» ble sammen med «Gullbrudevals» og «Kaule», spilt av NRK i programmet «Messing og Treblås» 27. april 2019.
=== Gullbrudevals ===
Webjørn Sæther komponerte «Gullbrudevals» til gullbryllupet til sine gode venner Sigrid og Kåre Lange i 2017. Valsen er en feiring av den spesielle dagen, med innslag av lett melankoli som kan oppstå når man ser tilbake på et langt liv sammen. «Gullbrudevals» ble sammen med «Kaule» og «Nøringen», spilt av NRK i programmet «Messing og Treblås» 27. april 2019.
== Medvirkende på første del (2014) ==
== Medvirkende på andre del (2018) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen Brass Band
The Village Recording
Jesper Riis
Webjørn Sæther | Bergen Brass Band and Jesper Riis er et musikkalbum utgitt av Bergen Brass Band den 18. april 2015 og i 2019. | 3,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lionel_Charbonnier | 2023-02-04 | Lionel Charbonnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for FC Lausanne-Sport', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Franske fotballtrenere', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Poitiers', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Æreslegionen'] | Lionel Charbonnier (født 25. oktober 1966) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Rangers.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
| Lionel Charbonnier (født 25. oktober 1966) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Rangers.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
== VM-medaljer ==
1998 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lionel Charbonnier – FIFA
(fr) Lionel Charbonnier – LÉquipe
(en) Lionel Charbonnier – Transfermarkt
(en) Lionel Charbonnier – Transfermarkt (manager)
(en) Lionel Charbonnier – national-football-teams.com
(en) Lionel Charbonnier – WorldFootball.net
(en) Lionel Charbonnier – FootballDatabase.eu
(en) Lionel Charbonnier – EU-Football.info
(en) Lionel Charbonnier – PlaymakerStats.com
(en) Lionel Charbonnier – PlaymakerStats.com (manager) | Lionel Charbonnier (født 25. oktober 1966) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Rangers. | 3,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Diom%C3%A8de | 2023-02-04 | Bernard Diomède | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Ajaccio', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for Clermont Foot', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for US Créteil-Lusitanos', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Bernard Diomède (født 23. januar 1974) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AJ Auxerre.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
| Bernard Diomède (født 23. januar 1974) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AJ Auxerre.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
== VM-medaljer ==
1998 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bernard Diomède – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bernard Diomède – FIFA
(fr) Bernard Diomède – LÉquipe
(en) Bernard Diomède – Transfermarkt
(en) Bernard Diomède – Transfermarkt (manager)
(en) Bernard Diomède – national-football-teams.com
(en) Bernard Diomède – WorldFootball.net
(en) Bernard Diomède – Soccerbase.com
(en) Bernard Diomède – FootballDatabase.eu
(en) Bernard Diomède – Soccerway
(en) Bernard Diomède – EU-Football.info
(en) Bernard Diomède på worldcup-history.com
(fr) Bernard Diomède Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. på Fédération Française de Football
(en) Bernard Diomède på worldfootball.net
(en) Bernard Diomède – på LFChistory.net
«Bernard-Thierry Diomède» (fransk). Histoire de l'A.J. Auxerre / www.histoaja.free.fr. Arkivert fra originalen 17. september 2010. Besøkt 25. april 2015.
(en) Bernard Diomède på FootballDatabase.eu
(fr) Offisielt nettsted for Academy Bernard Diomede med nettsider også på katalansk, engelsk, tysk, italiensk, japansk, brasiliansk og spansk. | Bernard Diomède (født 23. januar 1974) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AJ Auxerre. | 3,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_Boghossian | 2023-02-04 | Alain Boghossian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Istres', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fotballspillere for RCD Espanyol', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Alpes-de-Haute-Provence', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Æreslegionen'] | Alain Boghossian (født 27. oktober 1970 i Digne i Frankrike) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Sampdoria.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
| Alain Boghossian (født 27. oktober 1970 i Digne i Frankrike) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Sampdoria.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alain Boghossian – FIFA
(en) Alain Boghossian – Transfermarkt
(en) Alain Boghossian – Transfermarkt (manager)
(en) Alain Boghossian – national-football-teams.com
(en) Alain Boghossian – WorldFootball.net
(en) Alain Boghossian – FootballDatabase.eu
(en) Alain Boghossian – EU-Football.info | Alain Boghossian (født 27. oktober 1970 i Digne i Frankrike) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Sampdoria. | 3,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A9phane_Guivarc%E2%80%99h | 2023-02-04 | Stéphane Guivarc’h | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for EA Guingamp', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Brestois 29', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Rennais FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Finistère', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Æreslegionen'] | Stéphane Guivarc'h (født 6. september 1970) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Auxerre.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
| Stéphane Guivarc'h (født 6. september 1970) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Auxerre.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1998, der laget hans vant gull på hjemmebane .
== VM-medaljer ==
1998 Frankrike - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Stéphane Guivarc'h – Munzinger Sportsarchiv
(en) Stéphane Guivarc'h – FIFA
(fr) Stéphane Guivarc'h – LÉquipe
(en) Stéphane Guivarc'h – Transfermarkt
(en) Stéphane Guivarc'h – national-football-teams.com
(en) Stéphane Guivarc'h – WorldFootball.net
(en) Stéphane Guivarc'h – FootballDatabase.eu
(en) Stéphane Guivarc'h – EU-Football.info
(en) Stéphane Guivarc'h – PlaymakerStats.com | Stéphane Guivarc'h (født 6. september 1970) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Auxerre. | 3,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Candela | 2023-02-04 | Candela | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotometri', 'Kategori:Grunnleggende SI-enheter'] | Candela (latin for stearinlys) er den grunnleggende SI-enheten for måling av lysstyrke.
Symbolet for candela er cd.
Definisjonen ble besluttet i en resolusjon av den 16. generalkonferansen for mål og vekt i 1979: Én candela er lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 000 GHz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt per steradian.Referansefrekvensen tilsvarer en bølgelengde på 555 nm, ved standard trykk og temperatur i luft. Ved denne frekvensen, grønt lys, har menneskeøyet den høyeste følsomheten i dagslys.
Definisjonen avløste definisjonen fra 1946, som var basert på en referanselyskilde.
Tidligere var 1 cd gitt ved lysstyrken fra ett stearinlys.
| Candela (latin for stearinlys) er den grunnleggende SI-enheten for måling av lysstyrke.
Symbolet for candela er cd.
Definisjonen ble besluttet i en resolusjon av den 16. generalkonferansen for mål og vekt i 1979: Én candela er lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 000 GHz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt per steradian.Referansefrekvensen tilsvarer en bølgelengde på 555 nm, ved standard trykk og temperatur i luft. Ved denne frekvensen, grønt lys, har menneskeøyet den høyeste følsomheten i dagslys.
Definisjonen avløste definisjonen fra 1946, som var basert på en referanselyskilde.
Tidligere var 1 cd gitt ved lysstyrken fra ett stearinlys.
== Referanser == | Vincent Candela (født 24. oktober 1973) er en fransk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for AS Roma. | 3,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2000 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2000 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2000', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2000', 'Kategori:Sport i Tynset', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hedmark'] | Allround-NM på skøyter junior 2000 ble avholdt 29. og 30. januar 2000 på Savalen kunstisbane, Savalen i Tynset.Teknisk arrangør var Savalen Sportsklubb.Norgesmestere ble Helene Tveter, IF Fram for damene og Mikael Flygind Larsen, Holmestrand og Botne SK for herrene, som begge forsvarte sine mesterskap fra 1999 i Bergen.
| Allround-NM på skøyter junior 2000 ble avholdt 29. og 30. januar 2000 på Savalen kunstisbane, Savalen i Tynset.Teknisk arrangør var Savalen Sportsklubb.Norgesmestere ble Helene Tveter, IF Fram for damene og Mikael Flygind Larsen, Holmestrand og Botne SK for herrene, som begge forsvarte sine mesterskap fra 1999 i Bergen.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 174. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. april 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 132. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. april 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2000, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2000, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 3,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Naurin | 2023-02-04 | Tommy Naurin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Falkenbergs FF', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Qviding FIF', 'Kategori:Fotballspillere for Örgryte IS', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Tommy Naurin (født 17. mai 1984) er en svensk tidligere fotballspiller. Naurin har tidligere spilt for Örgryte IS i Allsvenskan, samt landslagsfotball for aldersbestemte lag for Sverige.
| Tommy Naurin (født 17. mai 1984) er en svensk tidligere fotballspiller. Naurin har tidligere spilt for Örgryte IS i Allsvenskan, samt landslagsfotball for aldersbestemte lag for Sverige.
== Klubbkarriere ==
=== Tidlig karriere ===
Naurin startet karrieren i Lundby IF. Han spilte for Örgryte IS fra 2002 til 2004, med første kamp i Allsvenskan i 2003. Fra 2005 til 2009 spilte Naurin i Superettan, for henholdsvis Falkenbergs FF og Qviding FIF.
=== GIF Sundsvall ===
Naurin gikk til GIF Sundsvall, som spilte i Superettan, i 2010. Etter to sesonger var klubben og Naurin i 2012 klar for Allsvenskan. Naurin var imidlertid rammet av en skade som holdt ham av banen store deler av sesongen, og klubben rykket ned igjen etter en sesong. Naurin ble med på nytt opprykk igjen etter 2014-sesongen. Naurin er kaptein på GIF Sundsvall.
== Landslagskarriere ==
Naurin spilte en kamp for Sverige U16 i 1999, samt en kamp for Sverige U19 i 2003.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tommy Naurin – Transfermarkt
(en) Tommy Naurin – Soccerway
(en) Tommy Naurin – FBref | | fsted = Sverige | 3,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans-Georg_Schwarzenbeck | 2023-02-04 | Hans-Georg Schwarzenbeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1976', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Hans-Georg Schwarzenbeck (født 3. april 1948) er en tysk tidligere fotballspiller som spilte hele sin karriere for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Hans-Georg Schwarzenbeck (født 3. april 1948) er en tysk tidligere fotballspiller som spilte hele sin karriere for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georg Schwarzenbeck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georg Schwarzenbeck på Internet Movie Database
(en) Georg Schwarzenbeck hos The Movie Database
(en) Georg Schwarzenbeck på Discogs
(de) Georg Schwarzenbeck – Munzinger Sportsarchiv
(en) Georg Schwarzenbeck – FIFA
(en) Georg Schwarzenbeck – UEFA
(en) Georg Schwarzenbeck – Transfermarkt
(en) Georg Schwarzenbeck – national-football-teams.com
(en) Georg Schwarzenbeck – WorldFootball.net
(en) Georg Schwarzenbeck – FootballDatabase.eu
(de) Georg Schwarzenbeck – fussballdaten.de
(en) Georg Schwarzenbeck – EU-Football.info
(de) Georg Schwarzenbeck – Tysklands fotballforbund | Hans-Georg Schwarzenbeck (født 3. april 1948) er en tysk tidligere fotballspiller som spilte hele sin karriere for Bayern München. | 3,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horst-Dieter_H%C3%B6ttges | 2023-02-04 | Horst-Dieter Höttges | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for SV Werder Bremen 1899', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mönchengladbach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Horst-Dieter Höttges (født 10. september 1943) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Werder Bremen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Horst-Dieter Höttges (født 10. september 1943) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Werder Bremen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1966 England - Sølv i fotball
1970 Mexico - Bronse i fotball
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Horst-Dieter Höttges – Munzinger Sportsarchiv
(en) Horst-Dieter Höttges – FIFA
(en) Horst-Dieter Höttges – Transfermarkt
(en) Horst-Dieter Höttges – national-football-teams.com
(en) Horst-Dieter Höttges – WorldFootball.net
(en) Horst-Dieter Höttges – FootballDatabase.eu
(de) Horst-Dieter Höttges – fussballdaten.de
(en) Horst-Dieter Höttges – EU-Football.info
(de) Horst-Dieter Höttges – Tysklands fotballforbund | Horst-Dieter Höttges (født 10. september 1943) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Werder Bremen. | 3,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Wimmer | 2023-02-04 | Herbert Wimmer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Liège', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1976', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Herbert Wimmer (født 9. november 1944) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Herbert Wimmer (født 9. november 1944) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Herbert Wimmer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Herbert Wimmer – FIFA
(en) Herbert Wimmer – UEFA
(en) Herbert Wimmer – UEFA
(en) Herbert Wimmer – Transfermarkt
(en) Herbert Wimmer – national-football-teams.com
(en) Herbert Wimmer – WorldFootball.net
(en) Herbert Wimmer – FootballDatabase.eu
(de) Herbert Wimmer – fussballdaten.de
(en) Herbert Wimmer – EU-Football.info | Herbert Wimmer (født 9. november 1944) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach. | 3,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Cullmann | 2023-02-04 | Bernhard Cullmann | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Köln', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Birkenfeld', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Bernhard «Bernd» Cullmann (født 1. november 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for 1. FC Köln.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Bernhard «Bernd» Cullmann (født 1. november 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for 1. FC Köln.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Bernhard Cullmann – Munzinger Sportsarchiv
(en) Bernhard Cullmann – FIFA
(en) Bernhard Cullmann – UEFA
(en) Bernhard Cullmann – Transfermarkt
(en) Bernhard Cullmann – national-football-teams.com
(en) Bernhard Cullmann – WorldFootball.net
(en) Bernhard Cullmann – FootballDatabase.eu
(de) Bernhard Cullmann – fussballdaten.de
(en) Bernhard Cullmann – EU-Football.info
(de) Bernhard Cullmann – Tysklands fotballforbund | Bernhard «Bernd» Cullmann (født 1. november 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for 1. | 3,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHornelen%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Hornelen» | ['Kategori:Pekere'] | MS «Hornelen» har flere betydninger:
MS «Hornelen» (1952)
MS «Hornelen» (1978) | MS «Hornelen» har flere betydninger:
MS «Hornelen» (1952)
MS «Hornelen» (1978) | MS «Hornelen» har flere betydninger: | 3,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Flohe | 2023-02-04 | Heinz Flohe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Köln', 'Kategori:Fotballspillere for TSV 1860 München', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Euskirchen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1976', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1978', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Heinz Flohe (født 28. januar 1948 i Euskirchen, død 15. juni 2013 samme sted) var en tysk fotballspiller som blant annet spilte for 1. FC Köln.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull.
| Heinz Flohe (født 28. januar 1948 i Euskirchen, død 15. juni 2013 samme sted) var en tysk fotballspiller som blant annet spilte for 1. FC Köln.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull.
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Heinz Flohe – Munzinger Sportsarchiv
(en) Heinz Flohe – FIFA
(en) Heinz Flohe – Transfermarkt
(en) Heinz Flohe – national-football-teams.com
(en) Heinz Flohe – WorldFootball.net
(en) Heinz Flohe – FootballDatabase.eu
(de) Heinz Flohe – fussballdaten.de
(en) Heinz Flohe – EU-Football.info
(de) Heinz Flohe – Tysklands fotballforbund | Heinz Flohe (født 28. januar 1948 i Euskirchen, død 15. | 3,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dieter_Herzog | 2023-02-04 | Dieter Herzog | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Düsseldorfer TSV Fortuna 1895', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oberhausen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Dieter Herzog (født 15. juli 1946) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayer 04 Leverkusen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Dieter Herzog (født 15. juli 1946) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayer 04 Leverkusen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Dieter Herzog – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dieter Herzog – FIFA
(en) Dieter Herzog – Transfermarkt
(en) Dieter Herzog – national-football-teams.com
(en) Dieter Herzog – WorldFootball.net
(en) Dieter Herzog – FootballDatabase.eu
(de) Dieter Herzog – fussballdaten.de
(en) Dieter Herzog – EU-Football.info
(de) Dieter Herzog – Tysklands fotballforbund | Dieter Herzog (født 15. juli 1946) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayer 04 Leverkusen. | 3,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jupp_Kapellmann | 2023-02-04 | Jupp Kapellmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Köln', 'Kategori:Fotballspillere for Alemannia Aachen', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for TSV 1860 München', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Region Aachen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Jupp Kapellmann (født 19. desember 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Jupp Kapellmann (født 19. desember 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Hans-Josef Kapellmann – Munzinger Sportsarchiv
(en) Hans-Josef Kapellmann – FIFA
(en) Hans-Josef Kapellmann – UEFA
(en) Hans-Josef Kapellmann – Transfermarkt
(en) Hans-Josef Kapellmann – national-football-teams.com
(en) Hans-Josef Kapellmann – WorldFootball.net
(en) Hans-Josef Kapellmann – FootballDatabase.eu
(de) Hans-Josef Kapellmann – fussballdaten.de
(en) Hans-Josef Kapellmann – EU-Football.info
(de) Hans-Josef Kapellmann – Tysklands fotballforbund | Jupp Kapellmann (født 19. desember 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München. | 3,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHornelen%C2%BB_(1978) | 2023-02-04 | MS «Hornelen» (1978) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske lasteskip', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1978', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Hornelen» er et lastefartøy, bygget i 1978. I 1990 ble skipet kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane for hvem det gikk i fraktfart frem til 2001. Skipet går nå i Fransk Polynesia i Stillehavet.
| MS «Hornelen» er et lastefartøy, bygget i 1978. I 1990 ble skipet kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane for hvem det gikk i fraktfart frem til 2001. Skipet går nå i Fransk Polynesia i Stillehavet.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 1978
Bygget av: Johan Drage A/S, Rognan (byggenummer 377)
Brutto RT: 299
Netto RT: 156
Lengde: 45,67 meter
Bredde: 11,02 meter
Motor: 16cyl. 4T DM (Caterpillar Tractor Co., Peoria IL), 1125 bHK
== Historie ==
1978: Juni: Levert som «Coaster Emmy» for K/S A/S Coaster, Bergen
1979: Forlenget: 476 brt, 317 nrt, 1150 t.dw. 63,26 x 11,02 x 2,65
1980: Overtatt av A/S Nor-Coast (Forsikringsselskapet Vesta), Bergen
1981: Solgt til K/S A/S Sætreship (Harald Sætre), Bergen. Omdøpt «Bremer Norden»
1990: Mars: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø. Omdøpt «Hornelen»
1994: Juli: Ommålt: 1264 BT, 407 NT, 1150 t.dw.
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2001: Mars.: Solgt til Société de Navigation des Tuamoto S.A.R.L, Mahina/Papeete, Fransk Polynesia. Omdøpt «Saint Xavier Maris Stella III»
2011: Fremdeles i fart.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 17. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) MS «Hornelen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Hornelen» er et lastefartøy, bygget i 1978. I 1990 ble skipet kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane for hvem det gikk i fraktfart frem til 2001. | 3,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmut_Kremers | 2023-02-04 | Helmut Kremers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for Calgary Boomers', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for Kickers Offenbach', 'Kategori:Fotballspillere for Rot-Weiss Essen', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mönchengladbach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Tyske tvillinger', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Helmut Kremers (født 24. mars 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for FC Schalke 04.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull . Hans tvillingbror, Erwin Kremers, var også profesjonell fotballspiller med landskamper for Tyskland.
| Helmut Kremers (født 24. mars 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for FC Schalke 04.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull . Hans tvillingbror, Erwin Kremers, var også profesjonell fotballspiller med landskamper for Tyskland.
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Helmut Kremers – Munzinger Sportsarchiv
(en) Helmut Kremers – FIFA
(en) Helmut Kremers – Transfermarkt
(en) Helmut Kremers – national-football-teams.com
(en) Helmut Kremers – WorldFootball.net
(en) Helmut Kremers – FootballDatabase.eu
(de) Helmut Kremers – fussballdaten.de
(en) Helmut Kremers – EU-Football.info
(de) Helmut Kremers – Tysklands fotballforbund | Helmut Kremers (født 24. mars 1949) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for FC Schalke 04. | 3,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norbert_Nigbur | 2023-02-04 | Norbert Nigbur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for Hertha BSC Berlin', 'Kategori:Fotballspillere for Rot-Weiss Essen', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gelsenkirchen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Norbert Nigbur (født 8. mai 1948) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for FC Schalke 04.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Norbert Nigbur (født 8. mai 1948) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for FC Schalke 04.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Norbert Nigbur – Munzinger Sportsarchiv
(en) Norbert Nigbur – FIFA
(en) Norbert Nigbur – Transfermarkt
(en) Norbert Nigbur – national-football-teams.com
(en) Norbert Nigbur – WorldFootball.net
(en) Norbert Nigbur – FootballDatabase.eu
(de) Norbert Nigbur – fussballdaten.de
(en) Norbert Nigbur – EU-Football.info
(de) Norbert Nigbur – Tysklands fotballforbund | Norbert Nigbur (født 8. mai 1948) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for FC Schalke 04. | 3,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Kleff | 2023-02-04 | Wolfgang Kleff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for Düsseldorfer TSV Fortuna 1895', 'Kategori:Fotballspillere for Hertha BSC Berlin', 'Kategori:Fotballspillere for KFC Uerdingen 05', 'Kategori:Fotballspillere for Rot-Weiß Oberhausen', 'Kategori:Fotballspillere for Vfl Bochum 1848', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Unna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Wolfgang Kleff (født 16. november 1946) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia Mönchengladbach.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
| Wolfgang Kleff (født 16. november 1946) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia Mönchengladbach.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1974, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1974 Vest-Tyskland - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wolfgang Kleff på Internet Movie Database
(en) Wolfgang Kleff hos The Movie Database
(de) Wolfgang Kleff – Munzinger Sportsarchiv
(en) Wolfgang Kleff – FIFA
(en) Wolfgang Kleff – UEFA
(en) Wolfgang Kleff – Transfermarkt
(en) Wolfgang Kleff – national-football-teams.com
(en) Wolfgang Kleff – WorldFootball.net
(en) Wolfgang Kleff – FootballDatabase.eu
(de) Wolfgang Kleff – fussballdaten.de
(en) Wolfgang Kleff – EU-Football.info
(de) Wolfgang Kleff – Tysklands fotballforbund | Wolfgang Kleff (født 16. november 1946) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia Mönchengladbach. | 3,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_Reuter | 2023-02-04 | Stefan Reuter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballspillere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1992', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Stefan Reuter (født 16. oktober 1966) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia Dortmund.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Stefan Reuter (født 16. oktober 1966) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia Dortmund.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Stefan Reuter – Munzinger Sportsarchiv
(en) Stefan Reuter – FIFA
(en) Stefan Reuter – UEFA
(en) Stefan Reuter – Transfermarkt
(en) Stefan Reuter – Transfermarkt (manager)
(en) Stefan Reuter – national-football-teams.com
(en) Stefan Reuter – WorldFootball.net
(en) Stefan Reuter – FootballDatabase.eu
(de) Stefan Reuter – fussballdaten.de
(en) Stefan Reuter – EU-Football.info | Stefan Reuter (født 16. oktober 1966) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Borussia Dortmund. | 3,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_Augenthaler | 2023-02-04 | Klaus Augenthaler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballtrenere for Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballtrenere for Grazer AK', 'Kategori:Fotballtrenere for SpVgg Unterhaching', 'Kategori:Fotballtrenere for VfL Wolfsburg', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Passau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Klaus Augenthaler (født 26. september 1957 i Fürstenzell i Bayern i Tyskland) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Klaus Augenthaler (født 26. september 1957 i Fürstenzell i Bayern i Tyskland) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Sølv i fotball
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Klaus Augenthaler – Munzinger Sportsarchiv
(en) Klaus Augenthaler – FIFA
(en) Klaus Augenthaler – Transfermarkt
(en) Klaus Augenthaler – Transfermarkt (manager)
(en) Klaus Augenthaler – national-football-teams.com
(en) Klaus Augenthaler – WorldFootball.net
(en) Klaus Augenthaler – FootballDatabase.eu
(de) Klaus Augenthaler – fussballdaten.de
(en) Klaus Augenthaler – EU-Football.info
(de) Klaus Augenthaler – Tysklands fotballforbund | Klaus Augenthaler (født 26. september 1957 i Fürstenzell i Bayern i Tyskland) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München. | 3,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_skeptisisme | 2023-02-04 | Vitenskapelig skeptisisme | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vitenskapsteori'] | Vitenskapelig skeptisisme (også omtalt som kun skeptisisme) er en metode for å tilnærme seg virkeligheten som bidrar til å sile bort påstander som er uten vitenskapelig grunnlag. Skepsis, som vitenskapelig fundert tvil, er en grunnholdning, et utgangspunkt, for å møte og vurdere påstander med. Skepsis er å spørre om påstander er støttet av empirisk forskning og kan reproduseres som del av en metodisk standard for å etterstrebe «forlengelsen av sertifisert kunnskap». Eksempelvis har den amerikanske sosiologen Robert K. Merton (1910–2003) slått fast at alle ideer må bli undersøkt og underkastet streng, strukturert gransking av fellesskapet.Vitenskapelig skeptisisme er ikke det samme som filosofisk skeptisisme. Sistnevnte stiller spørsmål til vår mulighet til å hevde å ha noen som helst kunnskap om verdens vesen og hvordan vi oppfatter den. Metodologisk skeptisisme er også lik, men også forskjellig. Den er særlig knyttet til metodene, filosofien og forfatterskapet til René Descartes (1596–1650) og handler den systematiske prosessen å være skeptisk (eller betvile) sannheten i ens tro. Den nye skeptisisme beskrevet av livssynshumanisten og skeptikeren Paul Kurtz (1925–2012) er derimot vitenskapelig skeptisisme.Et berømt sitat av Margaret Mead er at «barn må lære hvordan å tenke, ikke hva de skal tenke.» På samme vis er vitenskapelig skeptisisme en metode som baserer seg på vitenskapelige forskning og kunnskap. En definisjon på vitenskapelig skeptisisme er: «En skeptiker er en som foretrekker oppfatninger og konklusjoner som er pålitelige og gyldige framfor de som beroligende eller praktiske, og derfor strengt og åpent bruker fremgangsmåtene ifølge vitenskap og fornuft for alle empiriske påstander, særlig sine egne. En skeptiker aksepterer midlertidig enhver påstand som er logisk gyldig og rimelig og er grundig sikret av tilgjengelig kunnskap, og studerer fallgruvene i menneskelig fornuft og mekanismene for bedrag for å unngå å bli lurt av andre eller seg selv. Skeptisisme verdsetter metode over enhver bestemt konklusjon.»Vitenskapelig skeptisisme er ikke et trossystem. Det er ingen læresetning eller faste dogmer som forteller hva man skal tro på. Tvert imot bidrar vitenskapelige metoder til at selv det som kan virke sikkert og overbevisende, som eksempelvis nye forskningsresultater, til gjennomgå resultatet på nytt for å forsikre at det etablert kunnskap er sikret. En skeptiker er således en som utøver vitenskapelig skepsis, stiller spørsmål, sjekker referanser, vurderer om påstandene som hevdes er sannsynlige ut fra den kunnskap vi allerede har. Vitenskapen forholder seg til sannsynligheten for at en påstand er korrekt. Eksempelvis, er det noe som helst grunnlag for at spøkelser finnes og at hus er hjemsøkt ut ifra den kunnskap som allerede eksisterer? Om det er veldig lite sannsynlig at en påstand kan være riktig, er den i praksis «usann». Spøkelser finnes ikke. Skulle det derimot dukke opp god vitenskapelig forskning som utover enhver tvil beviser at det unaturlige faktisk eksisterer, må også skeptikeren endre oppfatning. En skeptiker kan ikke selv velge hva man tror eller ikke tror på. Det er ikke et nederlag å ta feil så lenge man tar konsekvensen av det og retter opp feilen. Et gammel ordtak sier: «Å forsvare en feil er å feile igjen».
Vitenskapelig skeptisisme er ikke ateisme. Man kan utmerket være både religiøst troende og ha en skeptisk holdning til påstander som er tvilsomme. Man kan be for en venn på sykeleie og samtidig stille seg tvilende eller avvisende til religiøs helbredelse og alternative mirakelkurer. Man kan tro på en guddom uten å akseptere alle som hevder å være guddommens profet.
Skepsis er et middel til å velge den beste behandlingen som eksisterer mot en lidelse, det er en metode for å skaffe den mest korrekte forståelsen av historien, og det er en forsvarsmekanisme mot dem som er ute etter pengene, tankene og tiden din.
| Vitenskapelig skeptisisme (også omtalt som kun skeptisisme) er en metode for å tilnærme seg virkeligheten som bidrar til å sile bort påstander som er uten vitenskapelig grunnlag. Skepsis, som vitenskapelig fundert tvil, er en grunnholdning, et utgangspunkt, for å møte og vurdere påstander med. Skepsis er å spørre om påstander er støttet av empirisk forskning og kan reproduseres som del av en metodisk standard for å etterstrebe «forlengelsen av sertifisert kunnskap». Eksempelvis har den amerikanske sosiologen Robert K. Merton (1910–2003) slått fast at alle ideer må bli undersøkt og underkastet streng, strukturert gransking av fellesskapet.Vitenskapelig skeptisisme er ikke det samme som filosofisk skeptisisme. Sistnevnte stiller spørsmål til vår mulighet til å hevde å ha noen som helst kunnskap om verdens vesen og hvordan vi oppfatter den. Metodologisk skeptisisme er også lik, men også forskjellig. Den er særlig knyttet til metodene, filosofien og forfatterskapet til René Descartes (1596–1650) og handler den systematiske prosessen å være skeptisk (eller betvile) sannheten i ens tro. Den nye skeptisisme beskrevet av livssynshumanisten og skeptikeren Paul Kurtz (1925–2012) er derimot vitenskapelig skeptisisme.Et berømt sitat av Margaret Mead er at «barn må lære hvordan å tenke, ikke hva de skal tenke.» På samme vis er vitenskapelig skeptisisme en metode som baserer seg på vitenskapelige forskning og kunnskap. En definisjon på vitenskapelig skeptisisme er: «En skeptiker er en som foretrekker oppfatninger og konklusjoner som er pålitelige og gyldige framfor de som beroligende eller praktiske, og derfor strengt og åpent bruker fremgangsmåtene ifølge vitenskap og fornuft for alle empiriske påstander, særlig sine egne. En skeptiker aksepterer midlertidig enhver påstand som er logisk gyldig og rimelig og er grundig sikret av tilgjengelig kunnskap, og studerer fallgruvene i menneskelig fornuft og mekanismene for bedrag for å unngå å bli lurt av andre eller seg selv. Skeptisisme verdsetter metode over enhver bestemt konklusjon.»Vitenskapelig skeptisisme er ikke et trossystem. Det er ingen læresetning eller faste dogmer som forteller hva man skal tro på. Tvert imot bidrar vitenskapelige metoder til at selv det som kan virke sikkert og overbevisende, som eksempelvis nye forskningsresultater, til gjennomgå resultatet på nytt for å forsikre at det etablert kunnskap er sikret. En skeptiker er således en som utøver vitenskapelig skepsis, stiller spørsmål, sjekker referanser, vurderer om påstandene som hevdes er sannsynlige ut fra den kunnskap vi allerede har. Vitenskapen forholder seg til sannsynligheten for at en påstand er korrekt. Eksempelvis, er det noe som helst grunnlag for at spøkelser finnes og at hus er hjemsøkt ut ifra den kunnskap som allerede eksisterer? Om det er veldig lite sannsynlig at en påstand kan være riktig, er den i praksis «usann». Spøkelser finnes ikke. Skulle det derimot dukke opp god vitenskapelig forskning som utover enhver tvil beviser at det unaturlige faktisk eksisterer, må også skeptikeren endre oppfatning. En skeptiker kan ikke selv velge hva man tror eller ikke tror på. Det er ikke et nederlag å ta feil så lenge man tar konsekvensen av det og retter opp feilen. Et gammel ordtak sier: «Å forsvare en feil er å feile igjen».
Vitenskapelig skeptisisme er ikke ateisme. Man kan utmerket være både religiøst troende og ha en skeptisk holdning til påstander som er tvilsomme. Man kan be for en venn på sykeleie og samtidig stille seg tvilende eller avvisende til religiøs helbredelse og alternative mirakelkurer. Man kan tro på en guddom uten å akseptere alle som hevder å være guddommens profet.
Skepsis er et middel til å velge den beste behandlingen som eksisterer mot en lidelse, det er en metode for å skaffe den mest korrekte forståelsen av historien, og det er en forsvarsmekanisme mot dem som er ute etter pengene, tankene og tiden din.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil, red. (2012): Skepsis. Guide til kritisk tenkning, Humanist forlag, ISBN 978-82-92622-84-1
Carroll, Robert Todd (2003): The Skeptic's Dictionary: A Collection of Strange Beliefs, Amusing Deceptions, and Dangerous Delusions. John Wiley & Sons. ISBN 0-471-27242-6.
Randi, James (Juni 1982): Flim-Flam! Psychics, ESP, Unicorns, and Other Delusions. Prometheus Books. ISBN 0-345-40946-9. s. 342
Randi, James; Arthur C. Clarke (1997): An Encyclopedia of Claims, Frauds, and Hoaxes of the Occult and Supernatural. St. Martin's Griffin. ISBN 0-312-15119-5. s. 336.
Sagan, Carl; Ann Druyan (1997): The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark. Ballantine Books. ISBN 0-345-40946-9. s. 349.
Gardner, Martin (1957): Fads and Fallacies in the Name of Science. Dover Publications. ISBN 0-486-20394-8. s. 373
Shermer, Michael (1997): Why People Believe Weird Things. St Martins Griffin and Company. ISBN 978-0-8050-7089-7. s. 349
== Eksterne lenker ==
(en) Skepticism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
SKEPSIS - kritisk undersøkelse av det uforklarlige, utrolige og marginale
«Skeptic Links», skeptiske lenker, ressurser for vitenskapelig skeptisisme
«The Skeptic's Dictionary» - mange artikler om vitenskap, alternativ medisin, pseudovitenskap, og lignende | Vitenskapelig skeptisisme (også omtalt som kun skeptisisme) er en metode for å tilnærme seg virkeligheten som bidrar til å sile bort påstander som er uten vitenskapelig grunnlag. Skepsis, som vitenskapelig fundert tvil, er en grunnholdning, et utgangspunkt, for å møte og vurdere påstander med. | 3,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guido_Buchwald | 2023-02-04 | Guido Buchwald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillere for Karlsruher SC', 'Kategori:Fotballspillere for SV Stuttgarter Kickers', 'Kategori:Fotballspillere for Urawa Red Diamonds', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Stuttgart 1893', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Alemannia Aachen', 'Kategori:Fotballtrenere for Stuttgarter Kickers', 'Kategori:Fotballtrenere for Urawa Red Diamonds', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1984', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1992', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Guido Buchwald (født 24. januar 1961) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for VfB Stuttgart.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Guido Buchwald (født 24. januar 1961) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for VfB Stuttgart.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Guido Buchwald – Munzinger Sportsarchiv
(en) Guido Buchwald – Olympedia
(en) Guido Buchwald – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Guido Buchwald – FIFA
(en) Guido Buchwald – UEFA
(jp) Guido Buchwald – J.League Data
(jp) Guido Buchwald – J.League Data (manager)
(en) Guido Buchwald – Transfermarkt
(en) Guido Buchwald – Transfermarkt (manager)
(en) Guido Buchwald – national-football-teams.com | Guido Buchwald (født 24. januar 1961) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for VfB Stuttgart. | 3,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Mill | 2023-02-04 | Frank Mill | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for Düsseldorfer TSV Fortuna 1895', 'Kategori:Fotballspillere for Rot-Weiss Essen', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Frank Mill (født 23. juli 1958) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Rot-Weiss Essen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Frank Mill (født 23. juli 1958) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Rot-Weiss Essen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Frank Mill – Munzinger Sportsarchiv
(en) Frank Mill – Olympedia
(en) Frank Mill – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank Mill – FIFA
(en) Frank Mill – Transfermarkt
(en) Frank Mill – national-football-teams.com
(en) Frank Mill – WorldFootball.net
(de) Frank Mill – fussballdaten.de
(en) Frank Mill – EU-Football.info
(de) Frank Mill – Tysklands fotballforbund | Frank Mill (født 23. juli 1958) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Rot-Weiss Essen. | 3,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raimond_Aumann | 2023-02-04 | Raimond Aumann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Beşiktaş JK', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Raimond Aumann (født 12. oktober 1963) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Raimond Aumann (født 12. oktober 1963) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Raimond Aumann – Munzinger Sportsarchiv
(en) Raimond Aumann – FIFA
(en) Raimond Aumann – Transfermarkt
(en) Raimond Aumann – national-football-teams.com
(en) Raimond Aumann – WorldFootball.net
(en) Raimond Aumann – FootballDatabase.eu
(de) Raimond Aumann – fussballdaten.de
(en) Raimond Aumann – EU-Football.info
(en) Raimond Aumann – Tyrkias fotballforbund
(de) Raimond Aumann – Tysklands fotballforbund | Raimond Aumann (født 12. oktober 1963) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München. | 3,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Berthold | 2023-02-04 | Thomas Berthold | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Adanaspor', 'Kategori:Fotballspillere for Eintracht Frankfurt', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Hellas Verona FC', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Stuttgart 1893', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hanau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Thomas Berthold (født 12. november 1964) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Eintracht Frankfurt.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Thomas Berthold (født 12. november 1964) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Eintracht Frankfurt.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1986 Mexico - Sølv i fotball
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Thomas Berthold – Munzinger Sportsarchiv
(en) Thomas Berthold – FIFA
(en) Thomas Berthold – Transfermarkt
(en) Thomas Berthold – national-football-teams.com
(en) Thomas Berthold – WorldFootball.net
(en) Thomas Berthold – FootballDatabase.eu
(de) Thomas Berthold – fussballdaten.de
(en) Thomas Berthold – EU-Football.info
(en) Thomas Berthold – Tyrkias fotballforbund
(de) Thomas Berthold – Tysklands fotballforbund | Thomas Berthold (født 12. november 1964) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Eintracht Frankfurt. | 3,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Steiner | 2023-02-04 | Paul Steiner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Köln', 'Kategori:Fotballspillere for MSV Duisburg', 'Kategori:Fotballspillere for SV Waldhof Mannheim', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2017-05', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Paul Steiner (født 23. januar 1957) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for 1. FC Köln.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Paul Steiner (født 23. januar 1957) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for 1. FC Köln.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Paul Steiner – Munzinger Sportsarchiv
(en) Paul Steiner – FIFA
(en) Paul Steiner – Transfermarkt
(en) Paul Steiner – national-football-teams.com
(en) Paul Steiner – WorldFootball.net
(de) Paul Steiner – fussballdaten.de
(en) Paul Steiner – EU-Football.info
(de) Paul Steiner – Tysklands fotballforbund | Paul Steiner (født 23. januar 1957) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for 1. | 3,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Pfl%C3%BCgler | 2023-02-04 | Hans Pflügler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Freising', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2017-06', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Hans Pflügler (født 27. mars 1960) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Hans Pflügler (født 27. mars 1960) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Hans Pflügler – Munzinger Sportsarchiv
(en) Hans Pflügler – FIFA
(en) Hans Pflügler – Transfermarkt
(en) Hans Pflügler – national-football-teams.com
(en) Hans Pflügler – WorldFootball.net
(de) Hans Pflügler – fussballdaten.de
(en) Hans Pflügler – EU-Football.info
(de) Hans Pflügler – Tysklands fotballforbund | Hans Pflügler (født 27. mars 1960) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Bayern München. | 3,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnter_Hermann | 2023-02-04 | Günter Hermann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Hannoverscher SV 1896', 'Kategori:Fotballspillere for SG Wattenscheid 09', 'Kategori:Fotballspillere for SV Werder Bremen 1899', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Nienburg/Weser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Günter Hermann (født 5. desember 1960 i Regburg) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Werder Bremen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
| Günter Hermann (født 5. desember 1960 i Regburg) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Werder Bremen.
Han ble tatt ut til VM i fotball 1990, der laget hans vant gull .
== VM-medaljer ==
1990 Italia - Gull i fotball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Günter Hermann – Munzinger Sportsarchiv
(en) Günter Hermann – FIFA
(en) Günter Hermann – Transfermarkt
(en) Günter Hermann – Transfermarkt (manager)
(en) Günter Hermann – national-football-teams.com
(en) Günter Hermann – WorldFootball.net
(en) Günter Hermann – FootballDatabase.eu
(de) Günter Hermann – fussballdaten.de
(en) Günter Hermann – EU-Football.info
(de) Günter Hermann – Tysklands fotballforbund | Günter Hermann (født 5. desember 1960 i Regburg) er en tysk tidligere fotballspiller som blant annet spilte for Werder Bremen. | 3,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABAlden%C2%BB_(1987) | 2023-02-04 | MS «Alden» (1987) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brødrene Aa', 'Kategori:FSF-skip', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip fra 1987', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Alden», tidligere «Senjahamn» og «Landøy», er en hurtiggående ambulansebåt, bygget i 1986. Båten ble kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 1990 og gikk for rederiet frem til 2003. Gått som ambulansebåt i Harstad-området fra 01.07.2009-01.01.2019.
I opplag på Rødskjær (Arctic Selfa) til 05.2019 da båten ble forflyttet til sognefjorden. Benyttet i sommerrute Flåm - Balestrand 2 mnd, 2019/2020.
| MS «Alden», tidligere «Senjahamn» og «Landøy», er en hurtiggående ambulansebåt, bygget i 1986. Båten ble kjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i 1990 og gikk for rederiet frem til 2003. Gått som ambulansebåt i Harstad-området fra 01.07.2009-01.01.2019.
I opplag på Rødskjær (Arctic Selfa) til 05.2019 da båten ble forflyttet til sognefjorden. Benyttet i sommerrute Flåm - Balestrand 2 mnd, 2019/2020.
== Historie ==
1987: Jan.: Levert som «Senjahamn» for P/R Traust (Olav Garfors, Oslo), Harstad
1989: Juni: Solgt til K/S A/S Lundøy, Florø/Harstad
1989: Okt.: Reg.havn endret til Florø. Omdøpt «Landøy»
1990: Juli: Innkjøpt av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Florø. Omdøpt «Alden»
1998: Ny motor: MAN DM (MAN-B&W DM, Augsburg), 850 bHK
1997: Aug.: Rederiet omdøpt Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø
2003: April: Solgt til Sogneskyss Astrid Vindedal, Undredal (Svein Rune Vindedal, Aurland), Florø.
2003: Des: Solgt til Svein Rune Vindedal, Aurland/Florø
2015: Fremdeles i fart. Som ambulansebåt i Harstad-regionen siden 2009.01.2019- Avsluttet ambulansetjeneste. I opplag ved Arctic Selfa (Rødskjær) til 05.2019. Så forflyttet til sognefjorden. Sommerrute Flåm- Balestrand 2 mnd hver sommer 2019/2020.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
MarineTraffic (2016). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 2. februar 2016. | Harstad1989 – : Florø | 3,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bagn | 2023-02-04 | Bagn | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Sør-Aurdal', 'Kategori:Bygder i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Innlandet'] | Bagn er ei bygd, et delområde, en grunnkrets, og et tettsted som er administrasjonssenteret i Sør-Aurdal kommune Innlandet. Tettstedet har 626 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger langs elva Begna nord i Begnadalen og sør i Valdres.
Veidele mellom Europavei 16 og fylkesvei 220 på østsiden av elva som går nordvestover gjennom Reinli mot veidele tilbake til Europavei 16 ved Aurdal og vei videre til Leira. Veien i Reinli deler seg og går innover mot Stavedalen. Veidele med fylkesvei som går nordøstover mot Breidablikk, Leirskogen, Tonsåsen og Bruflat. Veien over Leirskogen kommer ned i Høljarast. Veidele mot sørvest er en privat bomvei som går opp vestre Bagn til Island og videre til Nesbyen og Gol. | Bagn er ei bygd, et delområde, en grunnkrets, og et tettsted som er administrasjonssenteret i Sør-Aurdal kommune Innlandet. Tettstedet har 626 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger langs elva Begna nord i Begnadalen og sør i Valdres.
Veidele mellom Europavei 16 og fylkesvei 220 på østsiden av elva som går nordvestover gjennom Reinli mot veidele tilbake til Europavei 16 ved Aurdal og vei videre til Leira. Veien i Reinli deler seg og går innover mot Stavedalen. Veidele med fylkesvei som går nordøstover mot Breidablikk, Leirskogen, Tonsåsen og Bruflat. Veien over Leirskogen kommer ned i Høljarast. Veidele mot sørvest er en privat bomvei som går opp vestre Bagn til Island og videre til Nesbyen og Gol.
== Krigshistorie ==
Under den andre verdenskrig ble fremrykkende tyske styrker under Operasjon Weserübung stoppet i Bagn, og en rekke andre steder opp gjennom Ådalen og Valdres. Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres ble omfattende, og Landvernbataljonen av Vestoppland infanteriregiment nr. 6 og senere det meste av 4. brigade var i strid mot Gruppe Adlhoch som bestod av fire bataljoner og spesialtropper.
Inne i et gjel nordvest for berghammeren rett nord for sentrum er det som kalles Gråbeinhølen. Her støtte et norske kompani sammen med et tysk og forfulgte det til Bagnsbergatn gård hvor det senere ble nedkjempet. Kampen i Gråbeinhølet og den senere kampen om Bagnsbergatn gård er et av flere eksempler på at en norsk utrenet avdeling nedkjempet tyske styrker.
== Næringsliv ==
Bagn er administrativt kommunesentrum for Sør-Aurdal og har de fleste primærfunksjoner for et handelssted. Det er post i butikk i Valdrestunet kjøpesenter samt bank i et nærliggende bygg. Det er matbutikk i kjøpesenteret og i et bygg ved kommunehuset. Spiseri i kjøpesenteret og i det gamle sentrumet ved Storefoss bro, blant annet i Fossen kro. Lege er i kommunehuset. Sommerstid er det turistinformasjon i en tømret hytte ovenfor bensinstasjonen ved kjøpesenteret.
Oppe på åsen innenfor Island er det tre overnattingsbedrifter, Ellingsæter Sport- og Turistsenter, Hellebekken Ride- og Turistsenter og Høvreslia hytter.
Bagn møbelindustri AS holdt til i teglstensbygget til gamle Bagn tresliperi nede ved fossen. Litt lengre ut langs elven er det hvite bygget til Bagn kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 200 meter inne i fjellet. Kraftstasjonen produserer rundt 310 GWH årlig.
== Severdigheter ==
På Bagnsmoen ved siden av Bagn kirke er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretningen i Valdres. Bagnsmoen med Vangen foran kirken (kirkevangen) er kommunens tusenårssted som brukes under feiringer. Butikken er åpen i sommerferien og før jul. I første etasje er det peisestue, kjøkken og historielagsrommet. I andre etasje finnes husflidslagsrommet og blårommet, i tillegg til et galleri.
Bagnsmoen var ekserserplass for Det ytre Valdredske Kompani fra 1813 til 1962. Telthuset fra Bagnsmoen er flyttet til Bagn Bygdesamling. På Bagnsmoen var det også en tingstue, og denne ble brukt av kirken i forbindelse med barnedåp. Denne tingstuen ble revet allerede i 1845, og erstattet med et kommune- og skolehus.
Litt lengre opp i lia ovenfor kirka ligger Ulekjørketomta ved Sagbekken.På Prestgar'n i svingen ved kirka bodde Hans Jacob Stabel, lokal prest og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.
Andre severdigheterVeståskapellet
Bagnsbergatn gård
Olavskjelda på Leirskogen
Små Vesen Bryggeri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
bagn.no
Ein historisk rusletur i Bagn sentrum (turbeskrivelse) | Bagn og Reinli delområde ligger nordvest i Sør-Aurdal kommune, i Innlandet fylke. De andre delområdene i kommunen er Begnadalen delområde og Hedalen delområde. | 3,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2007 | 2023-02-04 | EM i friidrett innendørs 2007 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 2007', 'Kategori:Friidrett i 2007', 'Kategori:Friidrett i Storbritannia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2007', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Sport i Birmingham', 'Kategori:Sport i England i 2007', 'Kategori:Sport i Europa i 2007', 'Kategori:Sportsarrangementer i England'] | Det 29. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 2. til 4. mars 2007 i National Indoor Arena i Birmingham i England.
| Det 29. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 2. til 4. mars 2007 i National Indoor Arena i Birmingham i England.
== Menn ==
=== 60 m ===
Dato: 4. mars, 16:20
=== 400 m ===
Dato: 3. mars, 16:20
=== 800 m ===
Dato: 4. mars, 15:10
=== 1500 m ===
Dato: 4. mars, 15:50
=== 3000 m ===
Dato: 3. mars, 15:40
=== 60 m hekk ===
Dato: 2. mars, 18:30
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 4. mars, 16:45
Det tyske stagettlaget vant opprinnelig, med tiden 3:06,26, men ble diskvalifisert fordi Bastian Swillims hadde hindret Artem Sergejenkow.
=== Høydehopp ===
Dato: 4. mars, 14:00
=== Stavsprang ===
Dato: 5. mars, 17:30
=== Lengdehopp ===
Dato: 4. mars, 15:00
=== Tresteg ===
Dato: 3. mars, 13:35
=== Kulestøt ===
Dato: 2. mars, 16:50
=== Sjukamp ===
Dato: 3.–4. mars
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Dato: 4. mars, 16:05
=== 400 m ===
Dato: 3. mars, 16:10
=== 800 m ===
Dato: 4. mars, 14,55
=== 1500 m ===
Dato: 3. mars, 15:55
=== 3000 m ===
Dato: 4. mars, 15:25
=== 60 m hekk ===
Dato: 2. mars, 18:20
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 4. mars, 16:30
=== Høydehopp ===
Dato: 3. mars, 13:15
Wenelina Wenewa (1,96 m) kom opprinnelig på 3.-plass, men ble diskvalifisert etter en positiv dopingprøve.
=== Stavsprang ===
Dato: 4. mars, 14:05
=== Lengdehopp ===
Dato: 3. mars, 15:15
=== Tresteg ===
Dato: 4. mars, 13:15
=== Kulestøt ===
Dato: 4. mars, 12:45
=== Femkamp ===
Dato: 2. mars
Der Fünfkampf besteht aus den Disziplinen 60-Meter-Hürdenlauf, Hochsprung, Kugelstoßen, Weitsprung und 800-Meter-Lauf.
== Medaljeoversikt ==
== Forkortelser ==
CR: Europarekord innendørs
EL: Årsbestenotering i Europa
DQ: diskvalifisert
NM: Ingen gyldige forsøk
NR: Nasjonal rekord
PB: Personlig rekord
SB: Personlig sesongbestenotering
== Eksterne lenker ==
European Athletics - 29th European Athletics Indoor Championships, National Indoor Arena Birmingham GBR 2 - 4 March | Storbritannia | 3,199 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.