Datasets:

marcuskd

/

reviews_binary_not4_concat

like 0

Men de som gjør mest inntrykk , er Markus Rygaard og William Jøhnk Juels Nielsen .

Rygaard kunne vært den norske skuespilleren Henrik Mestads sønn , med det samme såre uttrykket i øynene som Mestad kan ha .

Nielsen er overbevisende som tøffing under press , som bærer på skjult smerte .

I en bedre verden er nok en flott film fra Susanne Bier , som markerer seg som en av Nordens beste regissører .

Hun trekker lekkert i de riktige trådene , så øyet innimellom blir riktig så vått .

Samtidig har filmen noe viktig å si om menneskets natur .

Ikke rart Hollywood hanket henne inn til å lage Things We Lost In The Fire i 2007 .

Nytt navn - gamle sleivspark

« Football Manager 2005 » er utvilsomt den beste managersimulatoren på markedet .

Men det er likevel mye å sette en kritisk pekefinger på .

« Football Manager 2005 » er etterfølgeren til den svært populære « Championship Manager » -serien , som har eksistert siden tidlig på 90-tallet .

Naturlig nok bærer « Football Manager 2005 » preg av at mye er likt forgjengeren « Championship Manager 4 » .

Den største synlige forandringen er oppbygningen av menyene i spillet , som er blitt til det bedre .

Når man først er kommet inn det nye opplegget er det veldig greit å finne fram til alt man trenger for å gjøre en skikkelig managerjobb .

I « Football Manager 2005 » kan du boltre deg i 51 spillbare nasjoner , 158 forskjellige ligaer , 2352 spillbare lag og vanvittige 235.000 ekte navn på spillere og ansatte .

Derfor kan det være en større skuffelse enn fornøyelse når du går lagene du kjenner godt litt etter i sømmene hva spillermateriale og detaljer angår .

Men det er nok å ta av , og i de største klubbene og ligaene er det mer enn bra nok nivå på databasen .

Det største problemet med « Football Manager 2005 » er at jeg ikke tør stole på « flyten » i spillet og venter hele tiden på at jeg skal oppdage ting som ødelegger moroa .

Flere små , men likevel irriterende , feil og detaljer gjør at summen kanskje blir i overkant av det man klarer å overse for å kunne kose seg med spillet .

Det blir ganske meningsløst så lenge skalaen går fra 1 til 10 .

Jeg har fortsatt til gode å se at en spiller som har scoret , til og med på straffe etter å ha spilt kun ett minutt , får dårligere enn 7 .

Det blir for dumt .

Andre ting som er med på å ødelegge realismen i spillet , er at det svært ofte skapes vanvittig mange sjanser i løpet av 90 minutter .

Det kan jo selvfølgelig skje i virkeligheten at man er vitne til et fyrverkeri av en fotballkamp , men gjennom en lang sesong skal det tross alt tilhøre sjeldenhetene .

Det gjør det ikke i dette spillet .

Det er også en tendens til at det er altfor enkelt å oppnå suksess med de aller største og mektigste klubbene .

Men som en « småklubbenes venn » har jeg mer enn nok med utfordringene i andre klubber enn Barcelona , Arsenal og Juventus .

Uansett burde det også være en vanskelig jobb å lede de store gigantene - hvis « Football Manager 2005 » virkelig tar mål av seg til å gjenspeile den virkelige fotballverden .

Det er småartig å f.eks . kunne si til Alex Ferguson eller Frank Riijkard at du ikke er spesielt imponert over jobben de gjør .

Men jeg savner at mediedelen i spillet tar mer tak i tingene du selv gjør som manager .

Har du vraket midtbanemotoren eller satt stjernespissen på transferlisten , bør ikke det gå upåaktet hen i den kritiske og nådeløse sportspressen .

Det er også altfor lite å få to spørsmål fra pressen gjennom en lang Premier League-sesong .

Det skal ikke rare journalisten til for å hoste opp mer enn det .

Bare så det er sagt : det er derimot ikke noe problem å bli hekta på « Football Manager 2005 » .

Å drømme seg bort i en hel ferieuke man strengt tatt burde brukt til noe mer sosialt , er skremmende lett .

For ikke å snakke om det å komme over et totalt ukjent kjempetalent i en sølepytt av en klubb .

Det er herlig , fengslende og vanedannende .

Å ta seg tid til å bygge opp taktikken rundt spillerne man etter hvert lærer å kjenne , gir faktisk resultater .

Den taktiske delen av spillet er med andre ord mer enn bra nok .

Og den 2-dimensjonale visningen av kampene kombinert med informativ tekst fungerer fortsatt særdeles godt .

Du ser og får med deg akkurrat det du trenger .

Der har rett og slett serien tapt seg siden et par gyldne utgaver av « Championship Manager » som så dagens lys rundt tusenårsskiftet .

Etter maaaaaaaaaaange timer foran skjermen er konklusjonen derfor at Football Manager 2005 har mye å gå på .

Noe blir forhåpentligvis rettet opp med offisielle oppdateringer du kan laste ned gratis , men de er per idag ikke tilgjengelige og blir naturlig nok umulige å forholde seg til .

Det er lov å håpe på at et par offisielle oppdateringer i løpet av kort tid gjør susen og hever spillet et hakk eller to .

Delvis vellykket om Stoltenberg

Aslaug Holms dokumentar om politikeren Jens Stoltenberg og det rike oljelandet Norge er blitt et solid og traust stykke arbeid .

Jeg skulle ønske hun hadde appellert mindre til de spesielt interesserte hoder og enda mer til følelser vi alle kan kjenne oss igjen i .

Men åpningen er knallbra .

Taust talende bilder fra Mehamn , der et flunkende nytt fiskemottak har gått konkurs , blir en slående kontrast til politikerkontorene i Oslo .

Grepet med å la ei småjente fra fiskeværet drømme om en framtid i utkant-Norge rører hjerterøtter .

Slik framstår han som troverdig og medmenneskelig , og første halvtime fungerer utmerket .

Å være flue på veggen under et slikt møte er interessant .

Et sted midtveis i dokumentaren faller temperaturen .

Det er her følelsene kobles av og jeg må bestemme seg for å være interessert , fordi jeg jo vet fra før at han vant .

Filmen er dypt berørende og ytterst skremmende .

Fortellerteknikken er rendyrket :

Selv terroristene er mennesker som skal dø , uansett deres for oss ubegripelig djevelske agenda .

Én symbolhandling kan kritiseres - den er dog ytterst trolig :

Det er det grusomme og altomfattende paradoks i svært mye av den moderne terrorismen :

Den barmhjertige .

« United 93 » slik sett også en intelligent og tvers igjennom forferdelig belysning av viktige sider ved selve terrorens anatomi .

Sportslig kjøreglede

Hvis Audi er det beste valget for familien er BMW 520d bilen som virkelig setter føreren i sentrum .

Maken til kjøreglede finner du ikke hos noen av konkurrentene .

Den direkte styringen , den litt lave sitteposisjonen og fart og akselerasjonsdata som også slår Audis splitter nye modell , imponerer .

0 - 100 km/t på 8,9 sekunder med den manuelle girkassevarianten er faktisk et halvt sekund raskere enn A6 stasjonsvogn med nøyaktig like mange hestekrefter .

Tittelen som Norges mest sportslige stasjonsvogn beholder den også etter dette møtet med Audi A6 .

For dem som ikke spretter ut og inn av en så vidt lav bil , scorer BMW litt lavere .

Vel inne i kupeen er også sikten rundt bilen noe dårligere i BMW-en .

Bilen føles også noe mindre letthåndterlig , spesielt i lave hastigheter , sammenlignet med den nye A6en .

Plassen i baksetet er noe dårligere enn i Audien .

En stor mellomakselstunnel stjeler også en del gulvplass for de bak .

Bagasjeplassen er også marginalt dårligere i 520en .

Støy ved kjøring er , som i konkurrenten , ikke noe stort spørsmål på denne klasse biler .

Her er stort sett alt av sikkerhetsutstyr , underholdningssystemer og annen teknologi tilgjengelig .

Den bakhjulsdrevne BMW-en blir derimot levert standard med luftfjæringer på bakakselen , så her er det mer smaken for forskjellig type ekstrautstyr som skiller .

Bare en grunn koppholder foran ved manuelt gir .

I litt fart er BMW-en i en klasse for seg i dette prissegmentet .

Mindre i baksetet , lavere sittehøyde , ikke fullt så bra som konkurrenten på dette punktet .

Tatt i betraktning en motor på 163 hestekrefter er et forbruk på 0,49 l / mil meget bra .

Toppscore for sedan i EuroNCAP .

Alt mulig sikkerhetsutstyr tilgjengelig .

Norges mest fornøyde bileiere kjører BMW ifølge NAFs eiertilfredshetsundersøkelse , AutoIndex .

Det borger for en attraktiv og lettsolgt bil i bruktmarkedet .

Jeg liker musikaler .

Så da vil det ikke komme som en overraskelse at jeg også liker ” Hairspray ” , den nye musikalen basert på en sceneversjon av John Waters-filmen fra 1988 !

2007-utgaven bobler av tonelykke og satte meg i et sorgløst 60-talls-univers .

Men låtene burde vært bedre og handlingen litt frekkere .

Nykommer Nikki Blonsky stråler som en sol i hovedrollen !

” Hairspray ” vekker automatisk assosiasjoner til ” Grease ” , og derfor er det nesten genialt å få oppleve John Travolta i drag !

Han er utrolig morsom som en smule overvektig Edna Turnblad .

Stort pluss i margen til Travolta , og ikke minst de som står for maskeringen av ham !

Michelle Pfeiffer er også veldig god som tv-produsent med spisse albuer .

Hennes første hovedrolle var for øvrig i kalkunfilmen ” Grease 2 ” i 1982 , og hun har aldri gjort en musikal siden .

Ingen hits

Regissør Adam Shankman har laget en leken , fartsfylt og musikalsk musikal .

Marc Shaiman har komponert et godt soundtrack , som effektivt kanaliserer det glade 60-tallet , blant annet inspirert av Phil Spectors musikk .

Men filmen har ingen hits .

Ingen låter som jeg brenner etter å høre om igjen .