Datasets:

marcuskd

/

reviews_binary_not4_concat

like 0

Ikke engang Beyoncé greide det i ” Dreamgirls ” .

Shaiman greier det heller ikke , og låtene blir derfor litt anonyme og sjelløse .

Sorgløst sukkerspinn

Historien er sorgløst sukkerspinn , selv når det brygger opp til rasebråk med Tracy i fokus .

Men ” Hairspray ” er for søt til å skildre det for alvorlig og seriøst .

Det hadde kanskje heller ikke fungert i denne filmen .

Det rykker i både fot og smilebånd !

Et fantasiens mesterverk

"Her kommer skildringen av en farefull stillehavsseilas som fullstendig danker ut vår egen "" Kon-Tiki "" -film ."

Lee har laget et mesterverk med stor skjønnhet og filosofisk dybde .

"Der har han nå fått filmatisere , "" Historien om Pi "" , en prisbelønnet roman av Yann Martel med et budsjett stort nok til å lage spektakulære scener med villdyr , eksotisk natur og et stormfylt osean ."

Hurtig og muntert viser Ang Lee hvordan hovedpersonen fikk døpenavnet Piscine Patel , ble ledd ut på skolen som Pissing Patel , men tok innersvingen på mobberne ved å kalle seg

Regissøren må ha tryllet rikelig digitalt for å få scenene med glefsende rovdyr til å se svært overbevisende ut .

For en gangs skyld bidrar 3D-filmingen til økt spenning .

Ang Lee lykkes best fordi menneskets sjanse til å overleve med villdyr om bord virker minimal .

Pi Patels utrettelige oppfinnsomhet er imponerende .

Dertil skaper regissøren en følelsesmessig utvikling mellom gutt og dyr som rører .

"Enn videre er scenen da Pis livbåt møter hvalen – nesten identisk med tilsvarende episode i "" Kon-Tiki "" – enda vakrere ."

Ang Lee formidler med en overveldende skjønnhet hvordan gutten opplever en uendelig himmel og et omskiftelig hav hvor døden synes å bli eneste utgang .

Lee er flertydig og gåtefull nok til at kinogjengere av alle slags livssyn kan føle seg komfortable .

Løp og se .

Kopien er bedre enn originalen !

Menn som hater kvinner , ville The Girl With The Dragon Tattoo kanskje vært årets mest interessante krimthriller .

Men , med Niels Arden Oplevs svenske original relativt friskt i minne , er det ikke til å unngå at denne amerikanske versjonen mister litt av sin appell .

En slags blåkopi

David Fincher tilfører sin karakteristiske filmatiske virtuositet , mens manusforfatter Steven Zaillian med hell har finjustert flere elementer i Stieg Larssons historie .

Samtidig tas det overraskende få sjanser her .

Filmen føles som en slags blåkopi av sin svenske forgjenger .

Det forundrer meg at dette prosjektet tiltalte Fincher .

The Girl With The Dragon Tattoo er svært godt fortalt .

Også denne versjonen avhenger av litt for mange sammentreff og tilfeldigheter .

Men jeg godtar det , for kvaliteten er så høy på alt det andre , både bildene , lyden , musikken og , ikke minst , skuespillet .

Men Mara gjør en utmerket innsats i sin tolkning av figuren .

Jeg likte sistnevnte bedre .

Likevel , hatten av for Mara !

Ved siden av Craig og Mara , finner vi solide skuespillere som Stellan Skarsgård , Robin Wright , Steven Berkoff og Christopher Plummer i de største rollene .

Miljøskildringen er upåklagelig svensk , og alle nordmenn som elsker at Norge blir nevnt i enhver internasjonal sammenheng , får sitt , også .

Kan ikke lage dårlig film

The Girl With The Dragon Tattoo er nok en kvalitetsfilm fra David Fincher , som ikke ser ut til å være i stand til å lage dårlig film .

Jeg håper det skjer , for de to oppfølgerne trenger virkelig forbedringer !

En forvirrende frisk øyenfryd

Anmelder Arild Abrahamsen sammenligner den siste piratfilmen med et fiske-koldtbord , og gir terningkast fem .

Hjernen min er lat .

SYMPATI-MUSKLENE mine er også late .

« At world's end » har minst tre hovedpersoner , og rundt dem myldrer det en bivånelsesverdig bråte sterke personligheter som gjør at du får følelsen av å være til stede da « Titanic » gikk ned med Oscar-publikummet .

Har du tatt vitaminene dine , har du sovet godt ut etter natt til 17. mai , har du spist lite kullhydrater og spasert rundt Stokkavannet , er det absolutt en sjanse for at formen holder i to og en halv time .

STARTEN er klassisk .

Verbinski ironiserer over amerikansk paranoia og vestlig terrorist-lovgivning og lar skurkene synge i et medrivende slavekor :

Stemningen er mørk og velgjørende da Keira Knightley ror rundt i Singapores brakkvann , og sjørøvere i US-marine-aktige hjelmer ramboer sjøen .

Keira er filmens Pippi , og starten med Sao Feng er fiks og forventningsfull .

Det er også overraskende surrealistisk å følge en litt chapliniøs kaptein Sparrow i en alternativ-sartresk Intethet der samværet med seg sjøl er helvete , ikke de andre .

Det er fantastisk når sjørøverne seiler over Verdens Ende og driver mellom isfjellene i det evige ødeland .

Veldig mye er bra .

MEN ALLE har forskjellige ting fore :

SETT BITVIS er filmen glimrende .

Alt er visuelt imponerende i « At world's end » .

Alt skvetter friskere enn før .

Sjøslagene flerrer flere trefliser enn en gammeldanslørdag på piggsko ( sjelden ting ) .

Men det er en form for filmunderholdning som forutsetter at man liker handlinger som beveger seg i episoder og får deg til å føle at filmen begynner fem ganger .

Etter det har han gjort så fantastiske roller at de ikke kan oppsummeres .

Intens Oscar-favoritt

"Jeg har alltid , i alle fall siden jeg så "" Haisommer "" som 13-åring , tenkt at den verst tenkelige måten å vite at du kanskje skal dø på , er plaskende i dypt vann med en haifinne som stadig kommer nærmere ."

""" Gravity "" inntok 1. plassen på kinotoppen i USA , og det er ikke tvil om at den svever inn som en soleklar Oscar-favoritt i flere kategorier ."

Og jeg er stort sett enig i at dette er en veldig bra film , og en av de få filmene du bare må se i 3D .

Det eneste som trekker litt ned for min del , er at det til tider blir noe overdrevent og usannsynlig .

Jeg sier ikke mer i fare for å røpe for mye av handlingen , og jeg har valgt å ikke dvele for mye ved det negative siden det positive er så overveldende .

En blir sugd inn i filmen som i et svart hull .

Ekte astronauter har også sett filmen og skryter hemningsløst av dens autentisitet .

Det er bare å hoppe på og nyte turen , for den er intens .

I X-serien som er på vei til markedet nå , er skjermen blitt 3 tommer og bygger på OLED-teknologi .

Det merkes godt under videoavspilling , og ved utendørs bruk , blant annet .

Men når det gjelder innsyn fra alle kanter vinner Sony .

Her ser du bildet klart fra nærmest død vinkel , men hvor viktig dette er blir en individuell sak .

Skjermen er trykkfølsom , og har like knallhard glassoverflate som på iPod Touch .

Det meste av betjeningen foregår direkte ved å bruke pekefingeren , men i motsetning til iPod Touch ( og iPhone for den saks skyld ) kan kun én finger brukes om gangen .

Responsen er imidlertid overbevisende , minst like bra som på konkurrenten fra Apple .

I tillegg har spilleren også knapper på toppen for Play , Pause og navigering mellom spor , slik at du kan styre den uten nødvendigvis å måtte se på skjermen .

Den har også knapper for justering av volum på høyre side , og Home-knappen under skjermen tar deg alltid tilbake til hovedmenyen .

I likhet med iPod Touch har X1050 innebygd nettleser , og kan streame innhold fra YouTube samt laste ned podcaster direkte , uten å gå via PC-en .

Når du spiller musikk finner du direktelenker til YouTube-videoer av artisten , samt et søk på artisten via Yahoo .

Vi setter imidlertid et lite spørsmål med nettleseren , som vi opplever som langt mindre velutviklet enn Safari på iPod Touch , og mer på linje med nettleseren på Sony Ericssons mobiltelefoner .

Vi synes dessuten at inntasting av nettadresser er i overkant tungvint , noe som til syvende og sist er med på å gjøre at vi ikke finner det fristende å surfe på denne spilleren .

YouTube-trøbbel

Forhåpentligvis er det knyttet til at vårt testeksemplar er av den tid , for feilmeldingen gav oss få ledetråder :

For øvrig har spilleren også innebygd FM-radio , med relativt sterk mottaker .

Gromlyd fra medfølgende plugger

Vi har tidligere berømmet Sonys spillere for god lydkvalitet , og dette er videreført og utvidet i den nye serien .

Du har et hav av forskjellige innstillinger å velge mellom , og i tillegg skal nye teknologier sørge for å fylle inn de tonene som forsvinner under filkomprimering .

De medfølgende ørepluggene er en variant av in-ear-prinsippet , og vi ser ingen grunn til å bytte dem ut dersom du liker denne typen lytteløsninger .

God bass , fyldig mellomtone og klar diskant er på plass .

De samme pluggene har dessuten en annen funksjon .

Sammen med spilleren danner de grunnlaget for digital , aktiv støydemping .

Dette fungerer faktisk overraskende bra .

Sitter du for eksempel på en buss eller andre steder der dype frekvenser romler i bakgrunnen , kan du være sikker på at de blir mer eller mindre helt borte - og du behøver av den grunn ikke skru musikken særlig høyt .

Effekten er faktisk forbløffende god , her har konkurrentene noe å strekke seg etter !

Windows 7-vennlig

Vi koblet spilleren til en PC med Windows 7 installert , og den dukket straks opp som en egen enhet :

På PC-en hadde vi liggende en del videoklipp i forskjellige formater som vi ønsket å overføre , og for første gang slapp vi å tenke på kompatibilitet over hodet .

Windows 7 bare konverterte de klippene som ikke var kompatible :

På lydsiden støtter imidlertid X1050 de aller mest aktuelle formatene direkte , inkludert WMA , AAC ( M4A ) og MP3 .