Datasets:

marcuskd

/

reviews_binary_not4_concat

like 0

Nå hylles de nybakte VM-vinnerne av tidligere tyske helter .

- Et sensasjonelt mål av Götze !

Disse ungdommene fortjente å bli verdensmestere .

De er våre verdige etterfølgere , sier Andreas Brehme til den tyske avisen Bild .

- Vi hadde spilt to ekstraomganger og vi hadde en dag mindre hvile .

Generelt er jeg veldig stolt .

Guttene har spilt en ekstraordinær VM-turnering .

De har lagt igjen alt de har på banen .

Tyskland har hatt et fantastisk mesterskap og de fleste så på « Die Mannschaft » som den store favoritten til VM-gullet etter den vanvittige 7-1-seieren over Brasil i semifinalen .

Den spådommen ble ikke gjort til skam .

Ekspertene i VGs VM-studio mente perlemålet var en av tidenes vakreste scoringer som har avgjort et VM .

- Det er så perfekt utført !

Han legger den perfekt til rette med kassa , og smeller den i lengste hjørne , sier talentspeider Stig Thorbjørnsen .

- Det ble tøffere enn forventet .

En åpen kamp , sånn man ønsker at en slik stor finale skal være .

Lionel Messi mottok Gullballen , prisen for VMs beste spiller , etter kampslutt , men Argentinas store stjerne rikket ikke på smilebåndet da han gikk opp podiet og mottok prisen fra FIFA-president Sepp Blatter .

En som derimot smilte fra øret til øret var Tyskland-keeper Manuel Neuer , som både kunne innkassere VM-gullet og Gullhansken , prisen for mesterskapets beste keeper .

Først stoppet keeper Sergio Romero et André Schürrle-skudd på mesterlig vis fra fem-seks meter .

Den andre omgangen bød ikke på fantastisk angrepsspill fra noen av lagene , og det som satte mest støkk i publikum var en stygg episode mellom Gonzalo Higuaín og Manuel Neuer .

- Det er livsfarlig spill av Neuer , sa fotballekspert Bernt Hulsker i VGs VM-studio .

Enorm Argentina-sjanse

Argentina fikk en vanvittig gratismulighet etter 20 minutter .

Argentina-stjernen Lionel Messi flikket ballen elegant ut på høyrekanten til en ledig Ezekiel Lavezzi .

Tyskland fikk to gode muligheter de siste fem minuttene av omgangen , først ved Toni Kroos .

Etter 43 minutter fikk Tysklands pasningskonge stå alene å skyte fra rundt 16 meter , men skuddet var unormalt svakt til han å være .

Innholdsrik piano-konsert

Det er mye spennende musikk , og Horn viser seg som en veldig nennsom og innsiktsfull pianist .

Dusiks wienerklassisistiske løp er lette og flatterende , men det er først hos Rachmaninov at man kan merke det dypere uttrykket .

Horn får musikken til å virke nesten impresjonistisk i det lette , før han trår til med romantisk makt , som hos Prokofiev .

Hos Grieg er det nok av folkemusikalsk snert , før han gjør de svakere partiene nesten dvelende , duse og lekre å lytte til .

En innholdsrik plate fra en pianist det er spennende å følge med .

Verre kunne ikke lanseringstidspunktet bli .

Mannen er forferdelig .

Dermed starter filmen som et nedstemmende pysestyr .

Når Thurman har sex med en gutt som bærer hårstjert i stedet for lugg , skriker du i smerte :

Nei !

Macaulay Culkin ville vært bedre .

Litt vittig er det selvsagt når den uvitende Uma snakker med Streep om at hun gjerne ville strikke hatt til kjærestens penis , antakelig fordi den er omskåret og ser sørgelig skalla ut .

HIM maler med vannfarger - men med for mye vann og for lite farge .

En ekspertise som har som har gitt dem horder av tilhengere både i hjemlandet , USA og i sær England .

BredbeintKatalogen har riktig nok vært ujevn , men har likevel bydd på nødvendige mengder melodisterke semiballader , gratinert i smaksrikt keyboardkrydder og velkalibrerte Valo-fraser til at HIM-karriereren har vært i stadig ekspansjon .

Låter som « Rip Out the Wings of a Butterfly » og « Burried Alive By Love » er gode eksempler på hvordan overnevnte bestanddeler har skapt bredbeint og fengende sukkerspinnrock med appellnedslag et sted mellom Depeche Mode og Nine Inche Nails .

Dessverre kommer ikke disse grepene helt gjennom på « Screamworks » .

Tross uttallige gjennomlyttinger , er det minimalt som fester seg etter endt lytt .

Det blir litt som å male med vannfarger med for mye vann og for lite farge .

RepeterendeMelodiene sklir over i hverandre og blir utydelige , mens Valos bilder om maktesløshet og hans tilnærmet sadomasochistiske forhold til kjærlighetstrøbbel og lengsel føles repeterende og blasse .

« In the Arms of Rain » drar HIM langt inn i 80-tallets synthtåke med melodlinjer som ligger faretruende nær Hot Butter-klassikeren « Popcorn » .

Da er fusjonen av Kraftwerk-minimalisme og store gitarvegger på « Heartkiller » langt mer tiltalende .

Merkeligere ting har skjedd enn om « Screamworks » skulle løfte HIM ytterligere et par steg på karrierestigen .

Men dømt ut ifra bandets egen målestokk , er platen verken oppe blant de beste eller nede ved de svakeste .

Velspilt komedie med alvorlige undertoner .

Regidebutantene Julian Hagemann og Andreas Lisberg stuper inn i tematikken med fin sans for timing og typetegning .

I en særdeles effektiv åpningssekvens settes både rammen og personene .

Utagerende og rølpete Lasse ( Simen Aurstad Gjernes ) , som fortsatt bor hjemme hos mamma .

Hagemann og Lisberg etablerer raskt en frisk og lekende tone , full av autentiske dialoger og gjenkjennelige situasjoner .

Her er mye å le av .

« Å begrave en hund » er ingen ambisiøs eller dristig film , verken formmessig eller i måten temaet behandles på .

Men den preges av en fin blanding munter ærlighet og vilje til å stå lenge nok i alvoret til at tøyset får en nødvendig klangbunn .

Dessuten er den velspilt .

Vogt og Gjernes har de mest takknemlige rollene , og fyller dem med stort nærvær og mye komisk talent .

Små , innklippede videosnutter skaper god rytme og nærhet , og fungerer som en enkel , men fiffig tematisk kommentar .

Filmen flyter ellers litt vimsete hit og dit , i tråd med både typer og vekslende stemningsleier .

Filmen borer ikke dypt nok til at det vonde kjennes virkelig vondt .

En vakker film med skuespill av høyt kaliber .

Om ikke alt kan forstås ved første gangs påsyn , er det mye å beundre i denne filmens vakre bilder og flotte skuespill .

Regissert med en veterans tålmodighet

Kanskje er det en fordel med forhåndskunnskap om Turner for å ha fullt utbytte av filmen .

Jeg føler det er flere referanser til hans kunst her som går meg hus forbi .

Men det er en interessant figur .

Spall spiller ham med utstudert bruk av kroppsspråk og stemmeleie .

Mike Leigh regisserer filmen med en veterans tålmodighet .

Ingen av scenene har det travelt med å forlate oss , men utspilles i et rolig og bedagelig tempo .

Flere bifigurer får tid til å markere seg , og er med på å beskrive Turners plass i hans samtids kulturlandskap .

Regissøren observerer figurene og lar dem få nok tid til å synke inn hos tilskueren .

Treffende sort humor

Timothy Spall er litt av et syn i hovedrollen .

Han skaper en figur som har sine hemmeligheter , som det ikke alltid er like enkel å forstå , men som har trekk og nykker som gjør ham interessant å oppleve .

Hans anstrengte forhold til egen familie beskrives med treffende sort humor , og hans nye og hemmeligholdte forhold med Sophia Booth ( Marion Bailey ) skildres med skjønne øyeblikk , der figurenes sårbarhet er godt synlig .

En spesielt sterk scene viser hvordan han gråter , og man skjønner umiddelbart hvor vanskelig det er for ham å uttrykke følelser .

Kunsten står ofte i fokus i Mr. Turner , og vi får et godt inntrykk av hvordan samtiden benyttet seg av den , og hvorfor Joseph Turner huskes som en av periodens store malere .

Historien er særdeles vakkert filmet , har skuespill av høyt kaliber og mange enkeltscener som er dyktig regissert .

Bra fyr , og en strålende gitarist .

Tradisjonalist , men ingen museumsvokter .

Eller bedrar skinnet ?

Baksiden er sort , blank og skinnende , med et deksel som skjuler kontakter og kabler .

God betjening

En mer allsidig og tilkoblingsvennlig skjerm har vi knapt sett .

Skjermen kan bare vippes , ikke heves / senkes eller dreies .

Vi ble positivt overrasket over bildekvaliteten .

Spesielt fargedynamikken var klart over gjennomsnittet .

Det er flere faste fargeprofiler med forskjellige temperaturer å velge mellom , i tillegg til manuell innstilling .

Justeringsområdet er stort , så det er svært gode tilpasningsmuligheter til forskjellige omgivelser .

Responstiden var ikke av de aller raskeste , det var etterslep å se på testmaterialet .

Men i praktisk spillsammenheng var det helt uproblematisk .

Betraktningsvinkelen fra sidene var meget bra , du kan godt invitere 4 venn( inn ) er til å sitte ved siden av deg og se på skjermen uten at noen på sidene vil få dårligere bilde .

Vertikalt er det derimot ikke spesielt imponerende , her forsvant rødt med det samme vi reiste oss opp og så ned på skjermen .

Vi ble ikke imponert over lydstyrken .

Ut fra størrelsen på subwooferen og de fire høyttalerene i skjermen hadde vi ventet oss en noe kraftigere lydstyrke .

Den sliter litt også før den kommer opp i nærheten av maksområdet .

Skjermen er spesiell , men den er god å betjene og har bildekvalitet godt over gjennommsnittet .