id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
lovdata_cd_51954 | lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.655 | Forskrift om merking mv av næringsmidler. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 1993 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §33 første ledd, jf. §36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 18 (direktiv 2000/13/EF, direktiv 94/54/EF, direktiv 96/21/EF, direktiv 2001/101/EF, direktiv 2003/89/EF), nr. 33 (direktiv 83/463/EØF), nr. 41 (direktiv 87/250/EØF), nr. 47 (direktiv 89/108/EØF), nr. 54 (forordning (EF) nr. 608/2004, direktiv 2004/77/EF), nr. 54x (direktiv 1999/2/EF) og nr. 54zza (direktiv 2002/67/EF). Endret 4 april 1995 nr. 329, 6 april 1995 nr. 356, 18 feb 1996 nr. 202, 26 feb 1996 nr. 219, 20 april 1996 nr. 378, 15 jan 1997 nr. 76, 17 aug 1998 nr. 844, 22 okt 1998 nr. 997, 23 des 1999 nr. 1496, 23 april 2001 nr. 431, 27 aug 2002 nr. 940 (som endret 20 jan 2003 nr. 48), 22 mars 2002 nr. 300 (som endret 10 okt 2002 nr. 1147), 28 jan 2003 nr. 74, 22 mars 2003 nr. 424, 15 jan 2004 nr. 236 (bl.a hjemmel), 26 okt 2004 nr. 1424, 18 feb 2005 nr. 185, 18 feb 2005 nr. 186. Kapittel I. Omfang og definisjoner m v. Denne forskrift omfatter næringsmidler bestemt til omsetning, og gir bestemmelser om merking og visse aspekter ved presentasjon av, og reklame, for disse. Forskriften gjelder så langt annet ikke er bestemt i eller i medhold av lov. 0 Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 236. Forskriftens formål er å sikre forbrukerne tilstrekkelig og korrekt informasjon med hensyn til næringsmidlers art, sammensetning og egenskaper. 1. merking: enhver opplysning, produkt- eller varemerke, bilde eller symbol som gjelder et næringsmiddel og som er angitt på emballasje, dokumenter, skilt, etiketter eller halsetiketter av enhver art som følger, eller som viser til næringsmidlet. 2. omsetning: besittelse av næringsmidler med henblikk på salg, herunder utbud for salg eller hver annen form for overdragelse med eller uten vederlag, samt selve salget, distribusjonen og de andre formene for overdragelse. 3. storhusholdning: restauranter, sykehus, kantiner og andre lignende virksomheter som tilbereder og/eller omsetter mat. 4. ferdigpakket næringsmiddel: den salgsenhet som er bestemt til omsetning og som består av et næringsmiddel og den emballasje det er pakket inn i før omsetning, når emballasjen dekker varen helt, eller delvis, men likevel på en slik måte at innholdet ikke kan endres uten at emballasjen åpnes eller endres. 5. ingrediens: enhver bestanddel, herunder tilsetningsstoff, som anvendes ved fremstilling eller tilberedning av et næringsmiddel og som fortsatt er til stede i det ferdige produkt, eventuelt i endret form. Dersom en ingrediens i et næringsmiddel er fremstilt av flere ingredienser, skal disse anses som ingredienser i næringsmidlet. Som ingrediens anses ikke: d) stoffer som anvendes i strengt nødvendige mengder som oppløsnings- eller bæremiddel for tilsetningsstoffer og aromagivende bestanddeler. e) Stoffer som anvendes som teknologiske hjelpemidler og som er tilstede i det ferdige produkt i samme eller endret form. 0 Endret ved forskrifter 15 jan 2004 nr. 236, 26 okt 2004 nr. 1424 (i kraft 25 nov 2004, se note 2 til §29). Kapittel II. Generelle krav til merking. Næringsmidler skal ved omsetning merkes med: 8. alkoholinnhold som bestemt i §23. Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, gjelder ikke merkeplikten i første ledd for næringsmidler som ved omsetning til forbruker ikke er ferdigpakkede. Foretas likevel frivillig merking av disse, skal denne være i samsvar med de krav som følger av denne forskriften. 0 Endret ved forskrifter 23 april 2001 nr. 431 (i kraft 1 mai 2001), 15 jan 2004 nr. 236, 26 okt 2004 nr. 1424 (i kraft 25 nov 2004, se note 2 til §29). Ved omsetning av næringsmidler som ikke er ferdigpakkede gjelder følgende: 1. Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter skal ledsages av opplysninger om varebetegnelse og opprinnelsesland. For epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær skal dessuten sort angis. 2. Alle næringsmidler skal ledsages av opplysninger om tilsetningsstoffer som bestemt i §13. 3. Bestrålte næringsmidler skal ledsages av opplysninger som bestemt i §10a. 0 Tilføyd ved forskrift 28 jan 2003 nr. 74 (i kraft 15 feb 2003). Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 236. Merkingen skal ikke villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, særlig med hensyn til dets art, identitet, kvalitet, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelse eller opphavssted, fremstillings- eller produksjonsmåte. Det er ikke tillatt å: 4. bruke ordene «dietetisk», «til diett» eller lignende, enten alene eller i tilknytning til andre ord, med mindre dette er tillatt i henhold til forskrift om næringsmidler beregnet til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov eller forskrift om utvinning og omsetning mv. av naturlig mineralvann. Bestemmelser i denne paragraf gjelder også reklame og presentasjon av næringsmidler, næringsmidlenes eller emballasjens form eller utseende, det materiale som anvendes til emballasje og den måte næringsmidlene presenteres på. Merkingen skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner norsk. Kravet til språk kan fravikes dersom brukeren på andre måter er sikret den informasjon som kreves. Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for at det merkes på flere språk. Næringsmidler skal være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen. Merkingen skal være lett synlig, lett leselig og uutslettelig. Merkingen skal under ingen omstendigheter være skjult, tildekket eller adskilt på grunn av andre angivelser eller bilder. Merkingen skal om mulig gis samlet. Varebetegnelse, nettoinnhold, holdbarhetsdato og alkoholinnhold skal alltid gis i samme synsfelt. Det er tilstrekkelig at merkingen gis i handelsdokumenter dersom disse er kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen, og merkingen etter §4 nr. 1, 4 og 6 i tillegg gis på den ytre emballasje næringsmidlet frambys i, for følgende: 1. Næringsmidler som er bestemt til forbruker, men omsatt i et tidligere ledd enn detaljleddet. 2. Næringsmidler bestemt til storhusholdninger hvor de skal tilberedes videre. 3. Råvarer og halvfabrikata som ikke er bestemt til forbruker. Opplysningene i §4a nr. 1-2 gis på skilt, oppslag eller lignende. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til forbruker kan opplysningene gis i handelsdokumentene eller på den ytre emballasje næringsmidlet omsettes i. Ved omsetning over disk, på restaurant, catering og lignende kan opplysningene gis i menyen eller muntlig på forespørsel. 0 Endret ved forskrifter 28 jan 2003 nr. 74 (i kraft 15 feb 2003), 15 jan 2004 nr. 236. For emballasje med største enkeltflate mindre enn 10 cm2, og for glassflasker som er ment til gjenbruk og har en uutslettelig merking og som verken har etikett, halsetikett eller lignende, er det tilstrekkelig å merke med varebetegnelse, nettoinnhold og holdbarhetsdato. For glassflasker er det ikke nødvendig at disse opplysningene gis samlet. Kapittel III. Innhold i merkingen. Varebetegnelsen angis med den betegnelse som er fastsatt i eller i medhold av lov, eller som følger av sedvane. I mangel av slik varebetegnelse skal det brukes en alminnelig kjent betegnelse eller en beskrivelse av næringsmidlet og om nødvendig av dets bruk, som er så nøyaktig at kjøperen får forståelse av næringsmidlets egenart og kan skille det fra produkter som det ellers vil kunne forveksles med. For epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær skal dessuten sort angis. Et produkt- eller varemerke, eller et fantasinavn kan ikke erstatte varebetegnelsen. Lovlig varebetegnelse i et EØS-land hvor næringsmidlet produseres og omsettes, kan brukes med mindre denne varebetegnelse er å anse som villedende. I så fall skal varebetegnelsen følges av en beskrivelse som nevnt i første ledd. Lovlig varebetegnelse i et EØS-land kan ikke brukes dersom det næringsmiddel som betegnes, i forhold til et næringsmiddel som er kjent under samme navn, er så annerledes med hensyn til sammensetning eller fremstillingsmåte at en beskrivelse i henhold til første ledd ikke er tilstrekkelig til å forhindre villedning. 0 Endret ved forskrifter 23 des 1999 nr. 1496 (se note 1 til §29), 28 jan 2003 nr. 74 (i kraft 15 feb 2003), 15 jan 2004 nr. 236. Varebetegnelsen skal omfatte eller følges av en opplysning om næringsmidlets fysiske tilstand eller den særlige behandlingen som næringsmidlet har fått (f eks «i pulverform», «frysetørret», «konsentrert», «røkt»), i de tilfeller der utelatelse av en slik opplysning vil kunne skape tvil hos kjøperen. Dypfryste næringsmidler, unntatt spiseis, skal i tillegg til varebetegnelsen merkes «dypfryst». Næringsmidler som er tilsatt ett eller flere søtstoffer skal i tilknytning til varebetegnelsen merkes med «inneholder søtstoff(er)». Næringsmidler som er tilsatt sukker og ett eller flere søtstoffer skal i tilknytning til varebetegnelsen merkes med «inneholder én eller flere typer sukker samt søtstoffer». Næringsmidler som inneholder aspartam (E951) skal merkes med «inneholder en fenylalaninkilde». Varebetegnelsen på bordsøtningsmiddel skal inneholde betegnelsen «.....-basert bordsøtningsmiddel», hvor navnet på det aktuelle søtstoffet må inngå. Næringsmidler som er tilsatt mer enn 10% sukkeralkoholer (polyoler) skal merkes med «kan virke avførende ved stort inntak». Når drikkevarer som er ment til konsum uten videre bearbeidelse eller etter rekonstruksjon av konsentrert eller tørket produkt inneholder koffein, uansett kilde, i mengder som overstiger 150 mg/l, skal opplysningen «Høyt koffeininnhold» stå i samme synsfelt som varebetegnelsen. Opplysningen skal ledsages av en parentes hvor faktisk koffeininnhold angis i mg/100ml. Bestemmelsen i forrige ledd omfatter ikke produkter basert på kaffe, te eller kaffe- eller teekstrakt, dersom «kaffe» eller «te» fremgår av varebetegnelsen. 0 Endret ved forskrifter 17 aug 1998 nr. 844, 23 april 2001 nr. 431 (i kraft 1 mai 2001), 22 mars 2002 nr. 300 som endret ved forskrift 10 okt 2002 nr. 1147 (i kraft 1 nov 2002). 1 Emballasje merket i strid med fjerde, femte, sjette og syvende ledd og som er bestilt før 17 aug 1998 kan benyttes inntil emballasjen er oppbrukt. Bestrålte næringsmidler som er beregnet for omsetning til forbruker og storhusholdning skal i tilknytning til varebetegnelsen merkes med betegnelsen «bestrålt» eller «behandlet med ioniserende stråling». For næringsmidler som inneholder bestrålte ingredienser, skal opplysningen i første ledd gis i tilknytning til den aktuelle ingrediens i ingredienslisten. For bestrålte næringsmidler som ved omsetning ikke er ferdigpakket, skal opplysningen i første ledd gis på skilt, oppslag e.l. ved salgsstedet. For næringsmidler som ved omsetning ikke er ferdigpakket og som inneholder bestrålte ingredienser, skal opplysningen i første ledd gis sammen med varebetegnelsen på den aktuelle ingrediens. Tredje ledd gjelder tilsvarende. Dersom en bestrålt ingrediens inngår i en sammensatt ingrediens, skal opplysningen gis selv om den sammensatte ingrediensen utgjør mindre enn 25% av det ferdige produkt. 0 Tilføyd ved forskrift 23 april 2001 nr. 431 (i kraft 1 mai 2001). Endret ved forskrifter 22 mars 2002 nr. 300 som endret ved forskrift 10 okt 2002 nr. 1147 (i kraft 1 nov 2002), 15 jan 2004 nr. 236. §10b. Bestrålte næringsmidler og bestrålte ingredienser som ikke er beregnet for omsetning til forbruker og storhusholdning skal merkes som bestemt i §10a første ledd. I tillegg skal navn og adresse på bestrålingsanlegget eller dets registreringsnummer angis. Opplysninger om at bestråling har funnet sted skal dessuten alltid angis i de dokumenter som følger eller vedrører næringsmidlet eller ingrediensen. 0 Tilføyd ved forskrift 23 april 2001 nr. 431 (i kraft 1 mai 2001). Endret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 236. 1. Ingredienslisten skal omfatte alle ingrediensene i næringsmidlet. Disse skal angis i fallende orden etter vekt på fremstillingstidspunktet. Listen skal innledes av en tekst hvor ordet «ingrediens» inngår. 2. Ingrediensene skal angis med varebetegnelse i henhold til §9, med de unntak som følger av §12 og §13. 3. Tilsatt vann og flyktige ingredienser som overstiger 5 vektprosent i det ferdige produkt, skal angis i listen etter sin vekt i det ferdige produkt. Mengden vann tilsatt som ingrediens i et næringsmiddel, bestemmes ved at det fra det ferdige produkts samlede nettoinnhold fratrekkes den samlede mengde av de øvrige ingrediensene. 4. Ingredienser som anvendes i konsentrert eller tørket form, og som rekonstitueres under fremstillingen, kan angis i ingredienslisten etter vekt før konsentrering eller tørking. 5. Ingrediensene i konsentrerte eller tørkede næringsmidler som skal tilsettes vann, kan angis etter mengdeforholdet i det rekonstituerte produkt, dersom ingredienslisten tilføyes en opplysning som «ingredienser i det rekonstituerte produkt» eller «ingredienser i det spise-/drikkeferdige produkt». 6. Angivelse av vann er ikke obligatorisk når vann under fremstillingsprosessen utelukkende brukes til å rekonstituere en konsentrert eller tørket ingrediens, eller når det inngår i en lake som vanligvis ikke konsumeres. 7. Kinin og/eller koffein brukt som aroma i produksjon og tilberedelse av næringsmidler må nevnes med navn i ingredienslisten rett etter ordet aroma. 8. Ingredienser som utgjør mindre enn 2% av ferdig vare kan angis i tilfeldig rekkefølge etter de øvrige ingrediensene. 9. Ingredienser som kan erstatte hverandre uten å endre næringsmiddelets sammensetning, art eller oppfattet verdi kan angis i ingredienslisten med angivelsen «inneholder .... og/eller ...». Dette gjelder kun ingredienser som utgjør mindre enn 2% av ferdigvaren hvor minst én av maksimum to ingredienser forekommer i den ferdige varen. Denne bestemmelsen omfatter ikke tilsetningsstoffer eller ingrediensene som er oppført i Vedlegg IV. 10. Alle ingredienser og stoffer som er tilstede i det ferdige produkt i samme eller endret form, og som omfattes av Vedlegg IV, skal angis i ingredienslisten med en klar angivelse av ingrediensen eller ingrediensen den er fremstilt av. Produkter omfattet av §14 og som inneholder ingredienser som omfattes av Vedlegg IV skal ha en angivelse av disse ingrediensene. Angivelsen skal omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av angivelse av ingrediensen eller ingrediensen den er fremstilt av. Angivelsen i henhold til første og annet ledd er ikke nødvendig dersom varebetegnelsen klart angir den aktuelle ingrediens. 11. Sukkervarer og drikkevarer som inneholder glysirrisinsyre eller ammoniumssalt av denne, tilsatt som dette i næringsmiddelet eller er tilsatt lakrisrot fra planten glyzyrrhiza glabra, skal ha følgende merking i tilknytning til ingredienslisten relatert til næringsmiddelets art og inngående mengde: Sukkervarer og drikkevarer med 100 mg/kg eller 10 mg/l eller mer merkes med: «inneholder lakris». Merkingen er ikke nødvendig dersom ordet «lakris» allerede fremgår av varebetegnelsen eller ingredienslisten. Sukkervarer som inneholder 4 g/kg eller mer merkes med: «inneholder lakris, personer med høyt blodtrykk bør unngå for stort inntak». Drikkevarer som inneholder 50 mg/l eller mer merkes med: «inneholder lakris, personer med høyt blodtrykk bør unngå for stort inntak». Drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol skal ha tilsvarende merking som foregående ledd dersom mengden glysirrisinsyre eller ammoniumssalt av denne overstiger 300 mg/l eller mer i ferdig drikk. «Mengdeforholdet skal beregnes ut i fra drikkeferdig produkt». Opplysningene gis i tilknytning til varebetegnelsen dersom produktet ikke har ingrediensliste. 0 Endret ved forskrifter 22 mars 2003 nr. 424, 26 okt 2004 nr. 1424 (i kraft 25 nov 2004, se note 2 til §29), 18 feb 2005 nr. 186 (i kraft 20 mai 2005. Inntil 20. mai 2006 tillates omsetning av produkter i samsvar §11 slik den lød før tilføyelse av nytt nr. 11. Omsetning av produktet merket før 20. mai 2006 er tillatt inntil lagrene er brukt opp.) 1. Sammensatte ingredienser kan angis i ingredienslisten med sin varebetegnelse dersom denne er fastsatt i medhold av lov, følger av sedvane eller er alminnelig kjent. Den sammensatte ingrediensen angis etter sin vekt i produktet umiddelbart fulgt av en oppregning av ingrediensene. Oppregningen etter annet ledd er ikke obligatorisk: a) når sammensetningen er fastsatt i forskrift, forutsatt at ingrediensen utgjør mindre enn 2% av ferdig vare. b) for sammensatte ingredienser av krydderblandinger og/eller krydderurter som utgjør mindre enn 2% av ferdig vare. c) når den sammensatte ingrediensen er et næringsmiddel som det ikke kreves ingrediensliste for. Disse unntakene omfatter ikke tilsetningsstoffer eller ingrediensene som fremgår av Vedlegg IV. 2. Frukt, grønnsaker eller sopp kan grupperes under betegnelsene «frukt», «grønnsaker» eller «sopp» i ingredienslisten når de anvendes blandet som ingredienser i et næringsmiddel og ingen komponent vektmessig utgjør en hovedbestanddel. Betegnelsen skal umiddelbart etterfølges av en oppregning av de aktuelle frukter, grønnsaker eller sopp samt angivelsen «i variabelt mengdeforhold». Blandingen skal i slike tilfeller angis i ingredienslisten på grunnlag av den samlede vekten av frukt, grønnsaker eller sopp. 3. For ingredienser i krydder- eller krydderurtblandinger, der ingen krydder eller krydderurt i særlig grad vektmessig utgjør en hovedbestanddel, kan angivelse i fallende orden fravikes, dersom det tilføyes en opplysning som «i variabelt mengdeforhold». 4. Ingredienser som hører inn under en av de samlebetegnelser som er oppført i vedlegg I, kan angis med navnet på denne samlebetegnelsen. Brukes samlebetegnelsen «stivelse» og ingrediensen kan inneholde gluten, må den vegetabilske opprinnelse til ingrediensen angis. 0 Endret ved forskrifter 23 des 1999 nr. 1496 (se note 1 til §29), 26 okt 2004 nr. 1424 (i kraft 25 nov 2004, se note 2 til §29). Tilsetningsstoffer skal angis med klassebetegnelse i henhold til vedlegg II, etterfulgt av spesifikt navn eller E-nr. Hører tilsetningsstoffet inn under flere klassebetegnelser, brukes den klassebetegnelse som svarer til tilsetningsstoffets hovedfunksjon i det aktuelle næringsmidlet. Brukes klassebetegnelsen «modifisert stivelse» og tilsetningsstoffet kan inneholde gluten, skal den vegetabilske opprinnelsen til tilsetningsstoffet angis. 0 Endret ved forskrift 23 des 1999 nr. 1496 (se note 1 til §29). §13a. Næringsmidler som har fått forlenget holdbarhet ved bruk av emballasjegass, som nevnt i vedlegg II til forskrift av 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, skal merkes med «pakket i beskyttende atmosfære»1 . 1 Produkter som ikke er merket med «pakket i beskyttende atmosfære» før 1. januar 1997 kan frambys inntil lageret er oppbrukt. 0 Tilføyd ved forskrift 17 aug 1998 nr. 844, endret ved forskrift 22 okt 1998 nr. 997. Produkter oppført i pkt. 1-6 er unntatt fra kravet om ingrediensliste. Dette unntaket gjelder ikke produkter som inneholder ingredienser omfattet av Vedlegg IV. Følgende produkter er unntatt fra kravet om ingrediensmerking: 1. Frisk frukt, friske grønnsaker og poteter, som ikke er skrelt, snittet eller behandlet på lignende måte. 2. Vann tilsatt kullsyre, dersom dette fremgår av varebetegnelsen. 3. Eddik fremstilt ved gjæring, dersom den er fremstilt av en enkelt basisråvare og ikke er tilsatt andre ingredienser. 4. Ost, smør, fermentert melk eller fløte, dersom disse ikke er tilsatt andre ingredienser enn melkeprodukter, enzymer og kulturer av mikroorganismer som er nødvendige for fremstillingen, eller det salt som er nødvendig for fremstilling av annen ost enn fersk ost eller smelteost. 5. Produkter som består av en enkelt ingrediens hvor varebetegnelsen er identisk med navnet på ingrediensen, eller ingrediensens art klart kan utledes av varebetegnelsen. 6. Drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Glysirrisinsyre skal merkes etter §11 nr. 11 femte ledd. 0 Endret ved forskrifter 23 des 1999 nr. 1496 (se note 1 til §29), 26 okt 2004 nr. 1424 (i kraft 25 nov 2004, se note 2 til §29), 18 feb 2005 nr. 186 (i kraft 20 mai 2005. Inntil 20. mai 2006 tillates omsetning av produkter i samsvar med §14 nr. 6 slik den lød før tilføyelse av nytt annet punktum. Omsetning av produktet merket før 20. mai 2006 er tillatt inntil lagrene er brukt opp.) Mengden av en ingrediens eller en kategori av ingredienser som er benyttet ved fremstilling eller tilberedning av et næringsmiddel, skal angis dersom denne/disse: 3. er av betydning for å karakterisere næringsmidlet og kunne skille det fra andre næringsmidler som det vil kunne forveksles med på grunn av varebetegnelse eller utseende. Mengden skal angis som den prosentvise andel ingrediensen(-ene) utgjorde på produksjonstidspunktet og skal plasseres i varebetegnelsen, i umiddelbar nærhet av denne eller i forbindelse med den aktuelle ingrediens. Følgende tilfeller er unntatt fra bestemmelsene i §15: 1. når netto drenet vekt er angitt som bestemt i §16 nr. 6. der hvor eksakt mengde av en ingrediens eller kategori av ingredienser følger av særforskrift, uten at angivelse i merkingen kreves. Følgende tilfeller er unntatt fra bestemmelsene i §15 første ledd nr. 1 og 2: 1. Der hvor angivelsen «inneholder søtstoff(er)» eller «inneholder en eller flere typer sukker samt søtstoffer» følger varebetegnelsen til et næringsmiddel, jf. §10 fjerde og femte ledd. 2. Produkter tilsatt vitaminer og mineraler og som er merket i samsvar med gjeldende forskrift for deklarasjon av næringsinnhold. 0 Tilføyd ved forskrift 23 des 1999 nr. 1496 (se note 1 til §29). §15b. Unntak fra krav om prosentvis angivelse på produksjonstidspunktet (beregningsmåte) Følgende tilfeller er unntatt fra bestemmelsen i §15 annet ledd: 1. For næringsmidler som har hatt væsketap som følge av varmebehandling eller lignende behandling, skal den mengde som angis tilsvare mengden av ingrediensen (-ne), beregnet i forhold til ferdigvaren. Mengde skal angis i prosent. Dersom mengden av den angitte ingrediens eller den totale mengde av alle angitte ingredienser overstiger 100 prosent, skal den prosentangivelse erstattes med vektangivelse. Mengde ved fremstillingen av 100 g ferdig vare skal da angis. 2. Mengden av flyktige ingredienser angis etter vekt i ferdigvaren. 3. Mengden av ingredienser som er brukt i konsentrert eller tørket form og som rekonstitueres under fremstillingen, kan angis etter deres vekt før konsentrering eller tørring. 4. Ingrediensene i konsentrerte eller tørkede næringsmidler som skal tilsettes vann, kan angis etter mengde i det rekonstituerte produktet. 1. Nettoinnhold skal angis med volum i liter, centiliter eller milliliter for flytende produkter, og med vekt i kilogram eller gram for andre produkter. 2. Næringsmidler i fast form i en lake skal også merkes med netto drenet vekt, dersom laken ikke er avgjørende for kjøpet. Med lake menes følgende produkter eller blandinger av disse: vann, vandige løsninger av salter, saltlake, vandige løsninger av syrer, eddik, sukkerlake, vandige løsninger av sukkerarter, vandige løsninger av andre søtstoffer, og frukt- eller grønnsakssafter når det gjelder frukt eller grønnsaker. 3. For ferdigpakning bestående av to eller flere enkeltpakninger som inneholder samme mengde av samme produkt, skal nettoinnhold angis ved det samlede antall enkeltpakninger og nettoinnholdet i én enkelt pakning. Dette krav kan fravikes dersom det samlede antall enkeltpakninger og minst én angivelse av nettoinnholdet i enkeltpakningene, er klart synlig i samleemballasjen. 4. For ferdigpakning bestående av to eller flere enkeltpakninger som ikke anses som salgsenheter, skal nettoinnhold angis ved det samlede nettoinnhold og det samlede antall enkeltpakninger. Unntatt fra krav om å merke med nettoinnhold er: 3. næringsmidler, unntatt krydder og krydderurter, med nettoinnhold under 5 g eller 5 ml. Næringsmidler som fra et mikrobiologisk synspunkt er lett bedervelige og som derfor etter kort tid kan utgjøre en umiddelbar fare for menneskers helse, skal merkes med «Siste forbruksdag ...», fulgt av selve datoen eller en henvisning til det sted på pakningen datoen er påført. Datoen skal angis med dag, måned og eventuelt år i denne rekkefølge. Datoangivelsen skal følges av en oppbevaringsanvisning. Næringsmidler som ikke er lett bedervelige, skal merkes med datoen som næringsmidlet bevarer sine spesielle egenskaper til, forutsatt riktig oppbevaring, ved «Best før ...» når datoen angir dagen, og «Best før utgangen av ...» i andre tilfeller. Angivelsene skal følges av selve datoen eller en henvisning til det sted på pakningen datoen er påført. Dato i henhold til første ledd skal angis med dag, måned og år i denne rekkefølge med følgende unntak: 1. For næringsmidler med kortere holdbarhet enn 3 måneder er det tilstrekkelig å angi dag og måned. 2. For næringsmidler med holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år. 3. For næringsmidler med holdbarhet over 18 måneder er det tilstrekkelig å angi år. Datoangivelsen skal følges av en angivelse av oppbevaringsmåte, dersom denne er av betydning for næringsmidlets holdbarhet. Dypfryste næringsmidler, unntatt spiseis, som i uendret stand er beregnet på omsetning til forbruker og storhusholdning, skal i tillegg til holdbarhetsdato merkes med anbefalt oppbevaringstid ved andre aktuelle oppbevaringstemperaturer. Følgende produkter er unntatt fra krav om å merke med holdbarhetsdato: 1. Frisk frukt, friske grønnsaker og poteter som ikke er skrelt, snittet eller behandlet på lignende måte. Dette unntak gjelder ikke spirende frø og lignende produkter, f eks skudd av belgfrukter. 2. Viner, sterkviner, musserende viner, aperitiffviner og lignende produkter, som er fremstilt av andre frukter enn druer, samt drikkevarer som hører inn under posisjon 22.06 i den felles tolltariff, og som er fremstilt av druer eller druesaft. 3. Drikkevarer med mer enn 10 volumprosent alkohol. 4. Beholdere på mer enn 5 liter, med ikke-alkoholholdige leskedrikker, fruktsaft, fruktnektar og alkoholholdige drikkevarer, bestemt til storhusholdning. 5. Baker- eller konditorvarer, som på grunn av sin art normalt forbrukes innen 24 timer etter fremstilling. 6. Eddik. 7. Koksalt. 8. Sukker i fast form. 9. Sukkervarer som nesten utelukkende består av aromatiserte og/eller fargede sukkerarter. 10. Tyggegummi og lignende tyggeprodukter. 11. Spiseis i individuelle porsjoner. Navn eller firmanavn, og adresse til enten produsent, pakkevirksomhet eller en forhandler som er etablert innen EØS, skal angis. Opprinnelses- eller opphavssted skal angis i de tilfeller utelatelse av en slik opplysning kan villede forbrukeren med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelse eller opphavssted. Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter skal merkes med opplysninger om varebetegnelse og opprinnelsesland. 0 Endret ved forskrift 28 jan 2003 nr. 74 (i kraft 15 feb 2003). Dersom det er nødvendig for at næringsmidlet skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte, skal næringsmidlet ha bruksanvisning. Dypfryste næringsmidler, unntatt spiseis, som omsettes til forbruker eller storhusholdning, skal merkes med «Bør ikke fryses på nytt etter opptining». Drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol, skal merkes med faktisk alkoholinnhold angitt i volumprosent. Alkoholinnholdet angis med høyst en desimal, etterfulgt av symbolet «% vol»; betegnelsen «alkohol» eller forkortelsen «alk» kan settes foran. Tillatte toleransegrenser er angitt i vedlegg III. EØS-avtalen vedlegg II forordning (EF) nr. 608/2004 av 31. mars 2004 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er tilsatt fytosteroler, fytosterolestere, fytostanoler og/eller fytostanolestere gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 0 Tilføyd ved forskrift 18 feb 2005 nr. 185. 0 Endret ved forskrifter 4 april 1995 nr. 329, 18 feb 1996 nr. 202, 15 jan 2004 nr. 236, 18 feb 2005 nr. 185 (tidligere §24). 0 Endret ved forskrifter 4 april 1995 nr. 329, 15 jan 1997 nr. 76, 15 jan 2004 nr. 236, 18 feb 2005 nr. 185 (tidligere §25). 0 Endret ved forskrifter 15 jan 2004 nr. 236, 18 feb 2005 nr. 185 (tidligere §26). §28. (Opphevet ved forskrift 22 okt 1998 nr. 997, tidligere §27.) Samtidig oppheves generell forskrift av 25. september 1986 nr. 1917 for merking mv. av ferdigpakkede næringsmidler. 0 Endret ved forskrift 18 feb 2005 nr. 185 (tidligere §28). 1 Inntil 1. januar 2001 tillates omsetning av produkter i samsvar med forskrift av 21. desember 1993 nr. 1385 slik den lød før ikrafttredelse av endringene i forskrift av 23. desember 1999 nr. 1496. Produkter merket før nevnte dato kan dog omsettes så lenge disse produkter fortsatt finnes på lager. (Gjelder §9, §12, §13, §14, §15, §15a og §15b.) 2 Inntil 25. november 2005 tillates omsetning av produkter i samsvar med forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 slik den lød før ikrafttredelse av endringene av 26. oktober 2004 nr. 1424 (gjelder for §3 nr. 5 bokstav e, §4 nr. 2, §11 nr. 8, 9 og 10, §12 nr. 1 og 2 samt §14 nr. 6). Omsetning av produkter som er merket før 25. november 2005 er tillatt inntil lagrene er brukt opp. |
maalfrid_b35e02b0d36d4d7290f1e08165d094e97a118f05_19 | maalfrid_statsbygg | 2,021 | no | 0.815 | Bystyret behandlet saken i møte 26.10.16 og fattet vedtak med følgende hovedinnhold: Bystyret støtter hovedgrepet der størstedelen av ny bebyggelse legges mellom Grubbegata og Møllergata og der åpenhet og tilgjengelighet er viktige førende premisser. Utbyggingen må gjennomføres med høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet slik at den kan være et nasjonalt symbol. 22. juli-senteret må få en permanent plassering der det er i dag. Tilknytning til stedet der bombe bilen eksploderte er vesentlig. Det er vesentlig at planen er utarbeidet slik at den er anvendbar for saksbehandling av de enkelte byggesakene. Planforslaget har gode intensjoner og angir gode kvaliteter. Bebyggelse og utearealer må være i samsvar med kvalitetsprogrammet, og ordet «prinsippene» bør strykes i reguleringsbestemmelsenes § 3.1. Oslo kommune har ambisiøse klimamål, og ønsker å samarbeide med Staten for å få gode, bærekraftige løsninger i regjeringskvartalet. Det vises til kommunens overordnede mål for reduksjon av klimagassutslipp. Regjeringskvartalet bør være et forbildeprosjekt innenfor klima- og miljøvennlig byutvikling. Området ligger i en overgangssone mellom boligområder og forretningssentrum. Det er av stor betydning at regjeringskvartalet blir utformet slik at det blir en integrert del av byen. Hovedinngang i A-feltet fra Akersgata vil styrke gaten som en nasjonal akse. Ved påbygg vil H-blokken fortsatt være det høyeste bygget i området og vil opprettholde sin posisjon som et historisk viktig bygg med høy symbolsk og kulturhistorisk verdi. Bevaring av plassen med Lindealléen underbygger hovedgrepet. Det stilles spørsmål ved de foreslåtte etasjehøydene for de nye etasjene på H- blokken. Begrunnelsen for høydene (5,4 meter mot 4 meter ellers i planen) synes uklar. Området er presset arealmessig. Romprogrammet kan med fordel reduseres, evt. ved bruk av R5 og R6 til departementsformål, og ved å la UD forbli i Victoria terrasse. Bruk av R5/R6 må imidlertid ikke forhindre gjenåpning av Akersgata for 37-bussen. Det er positivt at det etableres offentlige torg og gatetun, og det forutsettes at disse forblir åpne og tilgjengelige for allmennheten. Utformingen er imidlertid ikke godt nok utredet eller sikret i bestemmelsene. Bestemmelsene må sikre tydelige skiller mellom gang/opphold og hovedsykkelveier. |
maalfrid_f65f08c1c0f91918527c2dfc27bb598f1bf82e4f_38 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.618 | Postadresse: Postboks 2633 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Telefon: 62 88 50 00 ISBN 978-82-537-9807-3 (elektronisk) Design: |
maalfrid_f4241c82b8b85786245a3156367a2ee764149f88_58 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.843 | sammensetning og hygienisk kvalitet. Råvaretilgang, pris og konserveringsmetoder endres, og dyrenes krav til fôrsammensetning varierer gjennom året slik at en kontinuerlig oppfølging er nødvendig. Den hygieniske kvaliteten på pelsdyrfôret er av avgjørende betydning for resultatet av pelsskinnproduksjonen. De erfaringer som er med fôrbårne sykdommer hos pelsdyr gjør at det er svært viktig å gjennomføre et forebyggende arbeid knyttet til råvarebruk. NPA ber om å få dekket 150 000 kroner av de totale kostnadene på 500 000 kroner. Sykdommer Hos både rev og mink finnes sykdommer som gir redusert dyrevelferd og produktkvalitet. Eksempler på sykdommer er skabb hos rev og plasmacytose hos mink. Det forebyggende arbeidet og oppfølging ved smitte er svært viktig. Norge er av de landene som har kommet lengst i bekjempelsen av begge disse sykdommene. Norges Pelsdyralslag planlegger også i 2016 å avholde møter med deltagelse fra Mattilsynet og med oppdrettere hvor aktuelle forholdsregler for bekjempelse av spesielt plasmacytose er tema. I samarbeid med Mattilsynet utarbeides rutiner for testing for plasmacytose. Erfaringer fra Danmark vurderes og tilpasses norske forhold. NPA ber om å få dekket 200 000 kroner av de totale kostnadene på 500 000 kroner. Helsetjenesteordning Det er etablert et system hvor alle pelsdyroppdrettere har avtale med veterinær. Skjema med tilbakemeldinger fra de tre årlige veterinærbesøkene sendes til NPA for videre gjennomgang og oppfølging. I 2016 skal ordningen med veterinærbesøk videreføres og utvikles. Kontakten med lokale veterinærer vil bli videreført. NPA ber om å få dekket 250 000 kroner av de totale kostnadene på 600 000 kroner. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrevern og dyrevelferd legger, sammen med pelsdyrutvalgets NOU om norsk pelsdyrhold og forskrift om hold av pelsdyr, føringer for det dyrevelferdsarbeidet som foregår innen pelsdyrnæringa. Ved siden av forskning gjennomføres veiledning om forskriftstilpasning og formidling av kunnskap ut til produsentene. Forskningsformidling og produsentoppfølging Forskningsformidling skjer ved deltagelse i møter, omtale i Pelsdyrbladet og direkte kontakt med den enkelte produsent eller ved fagdager. Videre tas det også i 2016 sikte på å videreføre kontakten med Mattilsynet vedrørende næringas arbeid med dyrevelferdstiltakene. Utprøvingen av de europeiske dyrevelferdsprotokollene for pelsdyr, WelFur, avsluttes og oppsummeres i 2016. NPA ber om å få dekket 350 000 kroner av de totale kostnadene på 550 000 kroner. Handlingsplan og kompetansebevis Pelsdyrnæringa har en handlingsplan for dyrevelferd som har vært viktig i gjennomføringen av tiltak for bedret dyrevelferd. En del av kravene i Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd er at den enkelte produsent må kunne vise til kunnskap om hold av dyr. Alle produsentene har vært på kurs og nye produsenter vil få tilbud om kurs. |
maalfrid_4c650f25c4ca2ed1004c891e99975b243fe50eae_41 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.85 | og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang. Det følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll at kontrollen skal være helhetlig og gjennomgående og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse. Foretaket har ikke vist til en slik praksis i sin søknad; ansvarsrett for kontroll forutsetter kompetanse til å kontrollere både prosjektering og utførelse, jf. SAK10 § 13-5 fjerde ledd bokstav a og tilhørende veiledning. Direktoratet har merket seg at foretaket tidligere har hatt sentral godkjenning for de påklagede godkjenningsområdene kontroll av våtrom i tilataksklasse 1 og kontroll av lufttetthet i tiltaksklasse 1, frem til 19.05.2020. Overgangsbestemmelsen kommer ikke til anvendelse i denne saken, jf. SAK10 § 20- 3. Overgangsbestemmelsen gjelder kun foretak som søker fornyelse av sentral godkjenning som vurderes på grunnlag av de mer lempede kvalifikasjonskrav som gjaldt før 1. januar 2016. Foretaket hadde sentral godkjenning til 19.05.2020 og sendte inn ny søknad 24.06.2020. Søknaden var dermed ikke en fornyelse og ble derfor vurdert etter de absolutte kravene til utdanningsnivå som følger av SAK10 §§ 11-2 og 11-3. På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner direktoratet at Norsk Byggsakkyndig ASverken i søknaden eller i klagesaksomgangen har dokumentert at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å få sentral godkjenning for godkjenningsområdene: Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 1 Kontroll av våtrom i tiltaksklasse 1 Kontroll av luftttetthet i tiltaksklasse 1 Direktoratet har etter dette kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Direktoratet gjør for øvrig oppmerksom på at foretaket igjen kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett når det kan dokumenteres at vilkårene i kapittel 11, og øvrige vilkår etter forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26.03.2010 nr. 488 er oppfylt.» Neste møte blir 7.desember 2020 på Gardermoen kl. 09.30 – 15.30. |
maalfrid_c766618119fca2025b123d461d744e2a816e947b_40 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.926 | Det blir veldig litt sånn «direkte initiativ» med kollegaer som kjenner hverandre. Det er enkelte personer som er veldig åpne og på tilbudssiden, mens andre er mer «negative». Man ser vel etter hvert, det er vel kanskje personer du heller vil gå til med nye ideer enn andre. Når det kommer til å dele kunnskap på tvers av divisjoner viser det seg å være noe dårligere enn innad i divisjoner og avdelinger. Her er det hovedsakelig to funn som går igjen. Den ene er at enkelte av informantene rett og slett ikke ser relevansen i å samhandle med andre divisjoner ettersom de jobber med helt forskjellige ting. Dette er det riktignok fåtallet av informantene som sier. Det andre funnet er at informantene har et ønske om å samarbeide i større grad enn de gjør i dag for å kunne dra synergier. Noen påpeker at det ikke bare er viktig internt i DFØ, men også overfor kundene. En informant påpeker at DFØ bør oppfattes som én organisasjon utad. Kundene skal oppleve ett DFØ, men så i praksis så blir det sånn at noen skriver «jaja, du får sende en ny sak», når du bare kan sette saken over, (...). Så jeg tror det er blitt bedre, men at det kan bli enda bedre. Det er gjentagende at informantene snakker om sin egen avdeling ettersom det er det de har mest grunnlag for å si noe om. Likevel ser vi en tendens til å anta hvordan det fungere i andre avdelinger, uten å være sikker. Dette tyder på at avdelinger og divisjoner gjør ting ulikt, og har lite kjennskap til hvordan de andre gjør det. Og vi har jo helt ulike begreper, tankemodeller, hvordan vi snakker om ting, hvordan vi ser på ting, hva slags roller vi har hatt og skal ha, veldig ulikt syn på ting. I tillegg viser det seg vanskelig å finne den riktige personen å ta kontakt med. Det er uoversiktlig hvem man kanskje kunne hatt nytte av å samhandle med. |
maalfrid_85b3bda0e24b2e41627c99eae1ddeb2c9ac732c8_89 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.882 | Cebe International SA, 12, avenue Charles de Gaulle, F-39400 Morez, FR Cosmetic creams, sun creams. Optical apparatus, optical goods, eyeglasses, protective eyewear, eyewear for sport, for all motor sports, for cycling and for skiing, sunglasses, eyeglass lenses, eyeglass frames, protective helmets. Watches, jewellery, chronometric instruments. Leather and imitation leather articles, particularly bags for climbers, rucksacks, and travel bags, bags for campers, school bags, handbags, suitcases, trunks. Clothing, sportswear, bonnets, pullovers, gloves, footwear, sports footwear. SA Roziere Freres, Les Caufours, Route de Mende, F-12340 Bozouls, FR Non-metallic door casings; wood staircases; wooden parquet flooring; wooden interior and exterior doors; interior doors made of plywood; doors with wood veneer; window with wood veneers; wooden windows. Volkswagen AG, D-38436 Wolfsburg, DE Apparatus for lighting, heating, steam generation, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes including pocket torches, friction lighters for igniting gas, defrosters for vehicles, heating apparatus for defrosting windows of vehicles, air conditioners for vehicles including their parts, vehicle headlights, electric coffee machines. Apparatus for locomotion by land, air or water including their parts including vehicles and their parts, automobiles and their parts, engines for land vehicles, air conditioners for vehicles including their parts. Repair and maintenance of vehicles including vehicle repair in the course of vehicle breakdown service, cleaning, repairing, maintenance and varnishing of vehicles, repair, maintenance, servicing and cleaning of air conditioners. DE, 1999.06.11, 399 33 670. |
maalfrid_ac9403b9c1bb8101e5c629530ba168b14e18b9df_5 | maalfrid_arbeidsretten | 2,021 | no | 0.964 | (15) Endringene ble deretter behandlet i møte mellom bedriften og klubben 14. februar 2019. I referatet fra møtet heter det: (16) Deretter skjedde det ikke noe før klubben våren 2020 i forbindelse med utprøving av en feilretting («bugfix»), mente endringen var en implementering av Option 3. Feilrettingen endret enkelte menyvalg for å unngå at programvaren skulle låse seg. For å reparere feilen ble programvaren justert slik at kombinerte besøk automatisk ble lagt inn i arbeidslisten. I forhold til tidligere versjon av programvaren, måtte montøren heretter avvise slike oppdrag, i stedet for å velge å legge slike oppdrag inn i arbeidslisten. Datatillitsvalgt Bauge mente dette burde følges opp av bedriften og montørklubben før implementering. (17) Tillitsvalgt Jordnes og servicedirektør Gunnar Jesnes diskuterte 30. april 2020 den videre behandlingen av justeringen av menyen i FieldLink. Partene er uenige om hva som ble avtalt i denne samtalen. Jesnes har forklart at man ble enige om at det skulle settes av et par uker til å drøfte løsningen før den ble gjennomført. Jordnes har forklart at Jesnes var enig i at FieldLink-utvalget skulle se på løsningen, før man tok stilling til en avtale om å gjennomføre løsningen. Endringene er beskrevet slik i e-post 13. mai 2020 fra FieldLinkansvarlig i Schindler Merete Endresen: |
maalfrid_c9a6ee2b66671bdfbeba00cd60c63d4fe0036f47_9 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.778 | New statistical tools Frequency counts Concordances DeepDict analysis (Bick) Word Sketch Engine (Kilgarriff) |
maalfrid_daed5be2b07151f36135c7f38590c64715fe4297_36 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.828 | Kommunestyret og administrasjonssjef i en eventuelt sammenslått kommune må avgjøre hvordan en vil løse disse oppgavene. Stikkordene nedenfor skisserer noen muligheter og kan være starten på en diskusjon. 6.1.4.1: Næringsutvikling Ingen av kommunene har dedikerte ressurser/stillinger til næringsutviklingsarbeid i dag. Samtidig kommer det signaler og føringer fra flere hold som tilsier at kommunene må prioritere dette arbeidet høyere enn i dag. Den regionale planen for verdiskaping og innovasjon (RPVI) forutsetter næringsoffensive kommuner, og Stortinget har godkjent en endring i skattesystemet for kommunene som skal belønne kommuner der det skapes nye arbeidsplasser. Potensialet for arbeidsplassvekst er stort i 4K :beliggenhet ifht sentrale kommunikasjonslinjer, variert og velfungerende eksisterende næringsliv, en landbrukskommune med framtidsrettet produksjon på en rekke felter og forventet fortsatt vekst i befolkningen. 6.1.4.2: Beredskap Fylkesmannen har pekt på svakheter i beredskapsarbeidet i mange kommuner i Vestfold, og anbefaler kommunene å styrke dette området. Kommuneoverlegen i Holmestrand og Sande peker spesielt på den samfunnsmedisinske beredskapen, og mener en større kommune gir bedre muligheter til å styrke denne (Utdypes i pkt. 6.4) 6.1.4.3: Klima- og miljøarbeid Kommunene er tillagt viktig ansvar for å få redusert klimautslippene, og kommunene i 4K har satt seg mål om å ta «sin del» for å nå de nasjonale målene. Viktige grep er allerede gjort i kommuneplanens arealdel, men det er flere oppgaver – ikke minst nødvendig informasjonsarbeid – som blir stemoderlig behandlet i dag. 6.1.4.4: Internkontroll Gjelder mange av de samme vurderingene som for beredskap, og er kommentert i flere av arbeidsgruppene. En oppgave som har en tendens til å bli nedprioritert hvis dag-til-dag-arbeidet tar all tid, og får alt fokus. 6.1.4.5: Informasjon De fire kommunene har aktive hjemmesider, men disse blir oppdatert i litt ulik grad. Det er i tillegg en rekke andre områder det er behov for å informere på: direkte til innbyggere og brukere, internt i organisasjonen og ut til regionale og sentrale myndigheter. Behovet for informasjon blir særlig tydelig når det uventede ting skjer: Skjeggestadbruas kollaps og brannen på Revac er to aktuelle, lokale eksempler. 6.1.4.6: «Selvbetjening» og ny teknologi Ny teknologi på en rekke områder vil kunne styrke de kommunale tjenestene i årene framover. |
wikipedia_download_nbo_Homoderus_279374 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.626 | '''''Homoderus''''' er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Middelsstore (ca. 30 millimeter), brungule hjortebiller. Hannene har mer eller mindre sterkt forstørrede kjever. Pronotum har fire svarte flekker. Disse artene kan skilles fra de fleste andre hjortebiller på fargen, få andre er så lyse som dette. Artene lever i tropiske områder i Vest- og Ekvatorial-Afrika. ******** ''Homoderus taverniersi'' |
maalfrid_424be514ec4398b049621d19c06042b086702ee1_12 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.846 | inntekter som knapt har dekket mer enn økte demografikostnader. Det betyr at all forbedring i standard og dekningsgrad som måtte være oppnådd i disse årene i hovedsak ikke skyldes at sektoren har fått økte inntekter, men at den har klart å utnytte ressursene mer effektivt. Kommunesektoren har i disse årene hatt en meget sterk vekst i investeringene, som i mangel av en tilsvarende inntektsvekst i stor grad har vært lånefinansiert. Veksten har ikke vært like sterk som i staten, til tross for den begge steder har vært drevet av mange av de samme faktorene, særlig sterk befolkningsvekst og et stort vedlikeholdsetterslep. Selv om kommunene kompenseres for økte demografikostnader, omfatter disse bare de økte driftsutgiftene; det betyr at investeringskostnadene først dekkes over tid, i takt med at sektoren kompenseres for økte avskrivninger av realkapitalen. Systemet forutsetter altså en stor grad av lånefinansiering av investeringene. Slik sett er den økte gjeldsoppbyggingen i sektoren et resultat av måten kommuneoppleggene er innrettet på. KS' budsjettundersøkelse i kommunene, som er basert på rådmennenes/byrådenes forslag til budsjett for 2016, viste at kommunene har budsjettert med en bedring i nettodriftsresultat for 2016, sammenliknet med vedtatt budsjett 2015. Færre kommuner foreslår å øke eiendomsskatten sammenlignet med budsjettundersøkelsene for 2014 og 2015. Budsjettundersøkelsen indikerer at driftsinntektene vil øke med 4,8 pst i 2016, mens brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger vil øke med 4,3 pst. I utvalgskommunene utgjør netto finansutgifter og avdrag i 2016 3,9 pst av driftsinntektene. Netto finansutgifter og avdrag økte med 4,1 prosent fra 2015. Undersøkelsen tyder også på at kommunene vil effektiviserer og/eller iverksette sparetiltak på i underkant av 4 mrd kr i 2016. Utgiftene innenfor sosiale tjenester og barnevern ligger an til å øke mest fra 2015 til 2016. Dette som følge av en forventet sterk vekst i antall sosialhjelpsmottakere og økt antall barn med behov for tiltak fra barnevernet. Veksten er særlig stor for de mindre kommunene. Dette er det samme bildet som i de to foregående årenes budsjettundersøkelse. KS' budsjettundersøkelse i samtlige fylkeskommuner viser at driftsinntekter samlet ligger an til å øke med 3,3 pst i 2016, mens brutto driftsutgifter har en økning på 2,0 pst. Netto finansutgifter øker med over 11 pst. Innenfor tjenesteområdene er det kollektivtrafikk som forventes å øke mest med mer enn 4 pst, mens det for regional utvikling ligger an til en klar reduksjon. Det må sees i sammenheng med reduserte regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. |
maalfrid_0a39a76631daebe6b6b0ab04d7bab32682392bfd_51 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.255 | Tabell 5 - Innmatingstariffer EVE R K INNMATINGSTARIFFER Fastledd Effektledd Energiledd Merk: kr/år Kr/kW 0re/kWh Kvikne-Rennebu Kraftlag Malvik Elverk Melhus Energi AS Oppdal Everk Orkdal Elverk Rissa Kraftlag BA Røros El.verk AS Selbu Energiverk Sør-Trøndelag Kraft.selsk. Trondheim Energiverk AS *) Tydal Komm. Kraftverk Nord-Trøndelag ELverk Andøy Energi AlS Ballangen Energi AS Bindal Kraftlag Bodø Energi AS Dragefossen Kraftanlegg AS Evenes Kraftforsyning AS Fauske Lysverk AS Hadsel Energiverk AS Helgeland Kraftlag AL Lofotkraft AS Meløy komm. ELverk . ') Narvik Energi AS *) Nord-Salten Kraftlag Ofoten Kraftlag AS '.l Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Salten Kraftsamband AS Sjøfossen Energi AS Skjerstad Kraftlag AL Sø rfold Kraftlag AL Vesterålskraft AS Nord Troms Kraftlag AS Sør-Troms Elforsyning AS Troms Kraftforsyning DA Alta Kraftlag AL Finnmark Energiverk AS Hammerfest ELverk DA Luostejok Kraftlag AL Nordkyn Kraftlag AL Repvåg Kraftlag Varanger Kraft AS Merk: * Jfr. |
haldenarbeiderblad_null_null_19630312_35_60_1_MODSMD_ARTICLE104 | newspaper_ocr | 1,963 | no | 0.537 | helst med tekjøkken, ønskes leid av ung mann. Bill. mrk. «1. april» til eksp. |
maalfrid_d4ba5b5b5eb0284319921c6cf33a37d79b1d4cc9_300 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.866 | pålegges å lagre eller på annen måte prosessere data, og fordi det er Etterretningstjenesten som vil investere i nødvendig utstyr. Potensielle kostnadsdrivere for teletilbyderne vil være vedlikehold og drift av Etterretningstjenestens utstyr, i den grad tjenesten ikke gjør dette selv. Strømutgifter er et eksempel på en slik kostnad. Videre tilkommer utgifter til eventuelle konsulentoppdrag og opplæring av relevant personell. Departementet viser til den nærmere drøftelsen i punkt 11.15. 6. Ved utformingen av bestemmelsene i forslaget til ny etterretningstjenestelov har departementet gjennomgående tatt stilling til hvor stor grad av skjønn som bør tillates i lovteksten. Fordelen med skjønnspregede bestemmelser er at det gir fleksibilitet ved lovanvendelsen. Dette kan anses som et gode i enkelte henseender, for eksempel der regelverket skal virke på et område som er i stadig utvikling og hvor det ikke er mulig å forutse de faktiske forhold på forhånd. Imidlertid kan det være vanskelig å forutberegne hvilke følger slike bestemmelser kan få, herunder rekkevidden av økonomiske og administrative konsekvenser. Generelt har departementet etterstrebet å utforme reglene om tilrettelagt innhenting så presist og uttømmende som mulig. Imidlertid er det enkelte aspekter ved lovforslaget som ikke kan konkretiseres av hensyn til den teknologiske utviklingen. Dette gjelder særlig lovforslaget § 7-2 annet ledd, som fastslår at tilretteleggingsplikten innebærer at tilbyderne skal speile og tilgjengeliggjøre kommunikasjonsstrømmene for Etterretningstjenesten. Videre skal tilbyderne tilrettelegge for utvalg, filtrering etc. Et spørsmål her har vært hvilke tiltak som kan pålegges tilbyderne innenfor rammen av denne bestemmelsen. Meningen med bestemmelsens skjønnsmessige utforming har vært å sikre at tilbyder oppgraderer de tekniske løsningene når dette er nødvendig for å speile kommunikasjonen på egnet måte. For øvrig skal tilbyder tilrettelegge på den måten som er nødvendig for at Etterretningstjenesten skal kunne gjennomføre tilrettelagt innhenting. En annen bestemmelse med skjønnsmessig utforming i forslaget om tilrettelagt innhenting er lovutkastet § 7-5 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at Etterretningstjenesten gjennom utvalg og filtrering skal sikre at lagrede metadata ikke inneholder norsk-norsk kommunikasjon. For departementet er det viktig å understreke at de skjønnsmessige formuleringene er gitt av hensyn til uforutsigbarheten som følger av den teknologiske utviklingen. I denne sammenheng finner departementet det hensiktsmessig å nevne at løsningene som velges må holdes på et så lavt utgiftsmessig nivå som mulig i den grad dette ikke gjør løsningen uforsvarlig av hensyn til sikkerhet og egnethet. Anskaffelser som vil medføre utgifter for det offentlige skal skje i henhold til alminnelige styringsprinsipper. 330 Se også Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar av 26. august 2016 s. 68, hvor det uttales at «Innføring av DGF innebærer intet pålegg til tjenesteleverandører om å lagre data. Det vil heller ikke innebære noen nevneverdige administrative eller økonomiske kostnader for tilbyderne. |
maalfrid_d44fd8d2afb2f778bc596476ca9e7d8324f4c64c_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.247 | Espeland (Kartgrunnlag: Kartverket) Spyssøyna (Kartgrunnlag: Kartverket) |
maalfrid_0ae18ceb14eb8e60e3d7f5a168767082dfd59d74_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.813 | Veksttype dekar % Innmarksbeite 2 395 9,7 Grovfôr 22 205 90,0 Korn 73 0,3 Potet 0 0 Grønnsaker 0 0 Frukt/bær 0 0 Sum 24 673 100 Kilde: Produksjonstilkudd 31.7.2013. SLF Arealressurskartet for Rindal kommune er nå oppdatert av Norsk institutt for skog og landskap. Kartet gir detaljert informasjon om areal ressursene i kom munen. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i landbruket. I kommune er det 22 946 dekar med jordbruksareal. Dette tilsvarer om lag 3 214 fotballbaner og utgjør 4 % av kommunens landareal. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon 17.1. Arealressurskartet gir informasjon om ressursgrunnlaget. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruks produksjon. Søknadene om produksjonstilskudd gir informasjon om hvordan arealene faktisk brukes. De viser blant annet at 90 % av jordbruksarealet i Rindal brukes til grovfôrproduksjon. Arealtype dekar % Jorbruksareal: Fulldyrka 22 946 3,8 Overflatedyrka 735 0,1 Innmarksbeite 3 470 0,6 Produktiv skog 133 727 21,9 Bebyggelse/samferdsel 1 833 0,3 Annet markslag 353 225 57,8 Ikke kartlagt 93 940 15,4 Sum 609 876 100 Kilde: Arealressurskart (AR5). |
maalfrid_d248dd40b55ac8416a08d9a3e4e42ec18b634204_2 | maalfrid_ptil | 2,021 | no | 0.758 | Mangelfull etablering av designlaster for brann. Det kunne ikke dokumenteres at brannskiller og struktur i prosessområdet kunne motstå de brannlastene som kan oppstå ved antent lekkasje fra det største prosessegment. Beregning av brannlasten skal benyttes for å kontrollere at brann i et segment ikke medfører mulighet for en ukontrollert spredning og/eller eskalering i området hvor lekkasjen har inntruffet i den varigheten brannen vil ha. Statoil informerte om at det ikke er gjort noen nærmere vurdering av verste prosessbrann i arbeidet som var utført med å utarbeide Sikkerhetsstrategien. Innretningsforskriften § 11 om laster, lastvirkninger og motstand jf. innretningsforskriften § 82(2) om ikrafttredelse jf. forskrift om eksplosjons- og brannbeskyttelse (2000) § 19 om generelle krav til brannbeskyttelse. Innretningsforskriften § 30 om brannskiller og § 33 om nødavstengningssystem jf. innretningsforskriften § 82(2) om ikrafttredelse jf. forskrift om sikkerhet og kommunikasjonssystemer (2000) § 18b om nødavstengningssystem. BOP kontrollsystemet er ikke blitt heloverhalt og resertifisert i løpet av de siste 5 år. BOP kontrollsystemet med sine komponenter er en integrert del av BOP systemet. Selskapet kunne ikke fremlegge dokumentasjon som viste at BOP kontrollsystem på Kvitebjørn hadde blitt heloverhalt og resertifisert i løpet av de siste fem år. Det ble bekreftet i intervjuer at BOP kontrollsystemet er identifisert som sikkerhetskritisk og nødvendig for aktivering av utblåsingssikringens ventiler og funksjoner. Statoil har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp egne ytelseskrav til alarmbelastning i sentralt kontrollrom på Kvitebjørn. |
maalfrid_e199def8d6524cbf2fe62f8d89277ac4ef2bced7_4 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.485 | Det finansielle systemet består av aktørar, mar knadsplassar der desse kan møtast, og infrastruk tur der transaksjonar kan avviklast. Hovudoppgåva til det finansielle systemet er å omforme innskot til utlån, formidle finansiering og investeringar, utføre betalingar, tilføre kapital til næringslivet og omfordele risiko på ein tilfredsstillande måte. Eit stabilt og velfungerande finansielt system legg grunnlaget for ulike spare- og investeringsal ternativ, mellom anna realinvesteringar som er finansierte med eigenkapital og gjeld, og omforde ling av risiko mellom aktørar gjennom ulike former for forsikring og handel med finansielle derivat. Betalingsformidling og prising av finansielle aktiva – til dømes på børs – er andre viktige oppgåver. Det er viktig at finansielle avtalar blir haldne, og at aktørane har tillit til at systemet fungerer. I periodar med ein god del ustabilitet i det finansielle systemet kan økonomien meir generelt bli skade lidande. Å leggje til rette for finansiell stabilitet er derfor ei viktig oppgåve for styresmaktene. Styresmaktene sitt arbeid med finansiell stabili tet er delt mellom Finansdepartementet, Kredittil synet og Noregs Bank. Finansdepartementet har eit overordna ansvar for ein velfungerande finans marknad og arbeider særleg med rammevilkåra. Kredittilsynet fører tilsyn med aktørane i den finan sielle sektoren og er gitt fullmakter til å gripe inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennom krav og pålegg til kvar einskild institusjon. Noregs Bank skal medverke til robuste og effektive betalings system og finansmarknader og er långivar i siste instans (LSI). Dette inneber mellom anna at sen tralbanken kan få eit særskilt ansvar for å bidra til å hindre ei krise gjennom ekstraordinær tilførsel av likviditet. Både nasjonale styresmakter og internasjonale organ er involverte i arbeidet med å sikre finansiell stabilitet, og internasjonalt samarbeid på området er blitt utvida. Det internasjonale valutafondet (IMF) er ein sentral aktør i det internasjonale arbeidet, og verksemda blir omtalt seinare i kapit tel 7. I dette kapitlet omtalar vi først hovudtrekka i norsk og internasjonal økonomi, og strukturen i finansmarknadene med søkjelys på dei viktigaste finansinstitusjonane. Her vil også endringar i ram mevilkår og innverknaden deira på marknaden bli omtalte i eigne temabaserte boksar. Deretter blir utviklinga i finansmarknaden og resultata til finans institusjonane omtala. Konkurransesituasjonen på skadeforsikringsmarknaden vil bli omtala. Seinare i kapitlet omtalar vi ulike slag risiko i finansmarknaden som marknadsrisiko, kredittri siko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. (Beta lingssystema blir hovudsakleg omtala i kapitlet om verksemda i Noregs Bank.) Talmaterialet og bak grunnsinformasjonen til kapitlet er i stor grad henta frå rapportar og publikasjonar frå Noregs Bank og Kredittilsynet. Prisane på bustader har den siste tida auka mykje, og prisane vil bli omtala i ein eigen temabasert boks. I Noreg har ein eit finansielt system som funge rer godt. Ei vurdering av utsiktane til vidare finan siell stabilitet handler likevel ikkje berre om å vur dere kva den framtidige situasjonen mest truleg vil bli. Det handlar òg langt på veg om å synleggjere andre moglege utfall, sjølv om desse ikkje fortonar seg som like trulege. Det er i et slik vurdering naturleg å leggje vekt på hendingar som kan true det finansielle system, fordi det særleg er slike hendingar ein bør prøve å demme opp for. Noreg er ein liten og open økonomi, og blir påverka av utviklinga i finansmarknadene interna sjonalt. For å kunne vurdere den finansielle stabili teten i den norske finansmarknaden bør ein gjere det i lys av utviklinga i konjunkturar og marknader. Resultata i finansinstitusjonane er også prega av konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar. I dette underkapitlet følgjer derfor ein kort gjen nomgang av utviklinga i norsk og internasjonal økonomi. Aktiviteten i norsk økonomi har vore høg i 2005. |
maalfrid_1fc1536d83db7688e9957e7dd89253f79ec051da_1 | maalfrid_uio | 2,021 | da | 0.164 | Hovedkontor Roaenholmvn. 25. 1410 Kolbotn, llf- 1021 W RO 00 Bergen: Dreggaalmenningen 10/12. llf. 1051 31 65 00 Stavanger: Auglendadalen 81. tlf- 1041 58 85 00 Trondheim: Kongenagt. 60, tlf. |
maalfrid_e7ab6c4a0952f4162c592d2d3918a3f59143cf33_27 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.937 | Fylkesvalgstyrets møtebok dokumenterer blant annet feil fylkeskommunene har avdekket i kontrollen av kommunenes valggjennomføring. Vi har stilt fylkeskommunene spørsmål om hvordan de opplever utfyllingen av møteboken, og opplæringen fra Valgdirektoratet. Ingen svarer «i stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålet om det oppleves som vanskelig å fylle ut møtebok 1. Spørsmålet ble stilt på en annerledes måte i 2017-undersøkelsen, men det synes likevel klart at flere kommuner syntes det var noe krevende å fylle ut møteboken i 2017 enn det som gjelder i 2019. Tre fylkeskommuner opplever at opplæringen i svært liten eller liten grad var tilstrekkelig. Det kan synes som at disse svarer på vegne av mindre erfarne valgmedarbeidere, fordi møteboken for disse oppleves som lite intuitiv. Det kommenteres også på at løsningen burde forenkles. |
maalfrid_c941c037d8347a23e1043c6869d35a003c47797b_285 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.916 | Folketrygdens stønad til helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til helsetjenester. Folketrygden gir i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Omsorgstjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden. Det vises til omtale under innledningen til Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. Refusjoner til allmennleger har økt fra 2 802 mill. kroner i 2008 til 4 720 mill. kroner i 2017, svarende til en nominell vekst på 68,4 pst., jf. figur 7.1. Det vises til omtale av allmennlegetjenesten under kap. 762 Primærhelsetjeneste og kap. 2755, post 70 Allmennlegehjelp. Refusjoner til behandling hos avtalespesialist har økt fra 1 156 mill. kroner i 2008 til 1 912 mill. kroner i 2017. Dette svarer til en nominell vekst på 65,4 pst. for hele perioden, jf. figur 7.1. Refusjonsutgiftene til avtalespesialister var stabile i begynnelsen av perioden, bl.a. knyttet til at det ble overført midler til helseforetakene for å øke spesialistenes driftstilskudd. Det vises til omtale av avtalespesialister under kap. 2711, post 70 Spesialisthjelp. Folketrygdens utgifter til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, er redusert for perioden 2008 til 2017, fra 1 799 mill. kroner til 1 545 mill. kroner. Reduksjonen fra 2009 til 2010 er en følge av omleggingen av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Omleggingen ble foretatt i takstforhandlingene 2009 og 2010 og midler ble overført fra folketrygden til det kommunale driftstilskuddet. Det var også en liten nedgang i antall utløste takster. Refusjonsutgiftene til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, viser en økning fra 2 084 mill. kroner i 2014 til 2 250 mill. kroner i 2015, tilsvarende 7,8 pst. Sykdomslisten (diagnoselisten) ble avviklet fra 2017. Om lag 55 pst. av brukere av den avtalebasert fysioterapitjenesten var sykdomslistebrukere i 2016 (brukere med rett til gratis behandling). Samtidig økte aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12–16 år og egenandelstak 2 ble redusert fra 2670 til 1990 kroner. Folketrygdens utgifter til fysioterapi var 1 974 mill. kroner i 2016 og 1 167 mill. kroner i 2017, en reduksjon på 41,9 pst. Reduksjonene er knyttet til bortfall av sykdomslisten, jf. figur 7.1. Når sykdomslistebrukerne fra 2017 måtte betale egenandel og egenandelstak 2 ble redusert, medførte dette at mange flere enn tidligere oppnådde frikort under tak 2. Dette medførte økte utgifter på takordningen. Netto besparelse ved avvikling av sykdomslisten var beregnet til 300 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 762 og kap. 2755, post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter og post 71 Fysioterapi. |
maalfrid_5e5846c7b14c0073c2ae148541f633ce8b479341_88 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.826 | Måloppnåelse tolkes likt av alle, som første ordens effekter for brukerne. Dette belyses ved hjelp av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Flere evaluatorer kunne hatt nytte av å kombinere med en teoribasert tilnærming. Alle evalueringene tolker måloppnåelse slik de skal, som første ordens effekt for brukerne. For veiprosjekter er det gjerne reisetid og ulykkesfrekvenser, og for et byggeprosjekt kan det være trivsel og produktivitet blant brukerne av bygget. Spørsmålet om kontroll for eksterne faktorer er relevant, men ingen av evaluatorene har håndtert dette på formelt vis eller med høyt presisjonsnivå. De fleste velger enkle evalueringsdesign hvor effekten sannsynliggjøres ved bruk av uformelle metoder. En søker gjerne tidsseriedata i den grad det foreligger på tilstrekkelig disaggregert nivå, og supplerer med intervjuer og andre kvalitative data. Noen få har forsøkt seg på en mer omfattende komparativ analyse. Evalueringen av Halden fengsel er et eksempel, hvor en studerte tilbakefallsprosent både for innsatte fra det aktuelle fengselet og en gruppe andre, sammenlignbare høysikkerhetsfengsler. På grunn av kort tidsserie og mangelen på gode før-data var det likevel ikke mulig å konkludere basert på disse tallene alene. Det viser at en er nødt til å være edruelig når det gjelder å dokumentere effekter kvantitativt, samtidig som evaluator kan gi et meget nyttig bidrag ved å skissere et mulig opplegg for slik evaluering, for videre oppfølging i etaten og som innspill til hva en bør utrede og samle data om i før-evalueringer i fremtiden. Vi observerer at det er ingen som har gått særlig detaljert inn på hvordan effekter skapes i møte med brukerne og deres respons på tiltaket. Dette hadde trolig vært en nyttig tilnærming i enkelte prosjekter, i det minste som en form for triangulering. Kriteriet tolkes ulikt og blandes tidvis sammen med andre kriterier. Det er kun ikketilsiktede virkninger som skal dokumenteres og vurderes. Det gjelder alt som kan tilbakeføres som resultat av prosjektet, ut over første ordens effekter (Effektmålet). Og det skal ikke være en økonomisk analyse. Evaluatorene har til dels ulike tilnærminger til hva de tar med under virkningskriteriet. Noen definerer kriteriet til å handle om samfunnsmålet eller det de anser som den «egentlige hensikten» bak prosjektet. |
maalfrid_d48b7e32cfd0de3ddf49f2f877e7888603aa97e3_7 | maalfrid_dibk | 2,021 | da | 0.229 | Gavl Gesims Vindski Valm Halvvalm Møne Rute Tverrpost (Losholt) Hjørnejernshengsel Hjørnejern Sidekarm Sprosse Kittfals Midtpost Anslagsfals Underkarm (Bunnkarm) Ramme Overkarm (Toppkarm) |
maalfrid_29ab90973ceafcd20701a9f5b6231e10e806446d_575 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.759 | Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a og c skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste. Ved en kontroll avdekkes det at det ikke er ført personalliste for tre dager den siste måneden. På kontrolltidspunktet treffer skattemyndigheten dessuten to personer som arbeider i virksomheten, men som ikke står oppført i personallisten den aktuelle dagen. I dette tilfellet skal det ilegges et gebyr på 10 ganger rettsgebyret (for manglende føring av personallisten) pluss fire ganger rettsgebyret (for de to personene som ikke er ført i listen den aktuelle dagen). Dersom en ny kontroll innen 12 måneder avdekker gjentatte mangler ved føringen av personallisten, skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Forhøyet gebyr ilegges selv om mangelen som avdekkes ved føringen er av en annen karakter enn ved første kontrollbesøk. Hvis personalliste er ført og oppbevart i tråd med bokføringsloven, men det ved kontroll blir oppdaget at én eller flere personer som arbeider i virksomheten ikke er ført inn i listen den aktuelle dagen, skal det normalt ikke ilegges ti rettsgebyr for forholdet. Gebyret i slike tilfeller beregnes til to rettsgebyr for hver person som ikke står oppført i listen. |
maalfrid_3fc53b0487d7b02ff2153302a2ac9e9a97c15127_32 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.822 | 36 2004–2005 Muligheter og utfordringer i nord esser blir direkte berørt av de fleste vedtak i Arktisk råd. Urfolksgruppene besitter også unike erfaringer. Det er derfor en vesentlig styrkefor det arktiske samarbeidet at urfolkenes representanter deltar fullt ut i samarbeidet. Regjeringen vil derfor innenfor rådets videre arbeid også prioritere saker knyttet til urfolkenes levevilkår og tradisjonelle næringer. De store utfordringer vi står overfor i Arktis kan bare løses på grunnlag av inngående kunnskap om årsaksforhold. Regjeringen vil bidra til åstyrke det internasjonale forskningssamarbeidet innenfor rammene av Arktiskråd. Regjeringen vil ta initiativ til at det innenfor rammen av Arktisk råd blir opprettet et internasjonalt forskningsfond for nordområdene. Et slikt fondvil kunne finansiere forskningsaktiviteter og mindre prosjekter innenfor avgrensede områder, med hovedvekt på klima, miljøgifter, biologisk mangfold og urfolk. Regjeringen vil oppfordre medlemslandene i Arktisk råd til å bidra til et slikt fond, og vil komme tilbake til Stortinget med forslag om norsk bidrag. Regjeringen vil arbeide for at fondetlokaliseres til Tromsø, slik at det også kan bidra til å styrke Tromsø som et senter for polarforskning. For å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet har Regjeringen besluttet å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino. Senteret skal bidra til formidling og utveksling av informasjon og faglig samarbeid. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forsknings- og universitetsmiljøer, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Det tas sikte på at senteret kommer i drift fra høsten 2005. Levegrunnlaget knyttet til havet er svært viktig for kyststaten Norge. Likevel har vi mangelfull kunnskap om havbunnen rundt Norge og tilhørende økosystemer og ressurser. Miljøet i kyst- og havområdene i nord er spesielt sårbart. Samtidig påvirkes dette miljøet av klimaendringer, miljøgifter, skipsfart, fiskeriog petroleumsaktiviteter. Kunnskapen om hvordan økosystemene fungerer og hvordan de ulike menneskelige inngrep samvirker på miljøet er mangelfull. Et godt kunnskapsgrunnlag er en betingelse for en bærekraftig, økosystembasert forvaltning av våre kyst- og havområder. Etter Norges ratifikasjon av FNs havrettskonvensjon i 1996 er det utløstfrister for fremleggelse avvitenskapelig dokumentasjon over kontinentalsokkelens yttergrense for deninternasjonale kontinentalsolkkelkommisjon i New York. Det er allerede utført et omfattende arbeidsom leddi kartleggingen av utstrekningen av norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil. Dette arbeidet må nå trappes opp dersom Norge skal kunne fremlegge fyldestgjørende informasjon for kontinentalsokkelkommisjonen før fristens utløp i 2009. Regjeringen tar sikte pååavsette midler til styrking avdet marine kunnskapsgrunnlaget gjennom økt marin kartlegging, forskning og miljøovervåking, med fokus på nordområdene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om at det avsettes midler til dette. Et viktig mål med tiltaket er ogsåå styrke det norske nærværet i nordområdene. Regjeringen vil arbeide aktivt for å videreutvikle Svalbard som internasjonal forskningsplattform. Som følge av de store infrastruktur- ogforskningsinvesteringene på Svalbard i desenere årene ønsker Regjeringen å styrkebevilgningene til norsk polarforskning. Som leddi dette vil Regjeringen foreslåfor Stortinget at det settes av midler for å styrke koordineringen av forskningen på Svalbard, styrke driftsbevilgninger til norsk forskning på Svalbard og styrke norsk-russisk samarbeid innen polarforskning. Styrket koordineringav det internasjonale forskningssamarbeidet vil måtte inngåsom et element i satsingen. Myndighetenes arbeid med nordområdespørsmål spenner over et vidt saksfelt. Mange berører vitale samfunnsinteresser og de fleste behandles i nært samråd med andre land og institusjoner. De mange og sammensatte oppgaver i nord fordrer god samordning av politikken.Det er derfor behov for tett kontakt mellom de ulike deler av sentralforvaltningen, og mellom sentralforvaltning, regionale myndigheter og ulike nærings- og samfunnsinteresser. Regjeringen vil styrke samordningen oghar besluttet å legge ansvaret for den løpende samordning av nordområdespørsmålene til en egenstatssekretær i Utenriksdepartementet. Vedkommende statssekretær vil lede arbeidet i et interdepartementalt nordområdeutvalg, der alle berørte departementer vil delta. Utvalget vil komme i tillegg til, ikke som erstatning for, Det interdepartementale polarutvalg, som fremdeles vil væreregjeringens samordnende organ for Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Nordområdeutvalgets mandat vil måtte utformes i lys av dette. |
maalfrid_b5fae1adaab23cef8422e4f3a3c9c0e38680d85d_15 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.96 | Olje- og kjem. |
firdafolkeblad_null_null_19880125_86_7_1_MODSMD_ARTICLE1 | newspaper_ocr | 1,988 | no | 0.531 | Skal Florø Lufthamn bli beredskapsbase for forsvaret? Skal Florø Lufthamn bli base for militærfly og forsvaret sine helikoptre? Rådmann Fredrik W. Rådmannen skriv: Når lokalise ring av driftsorganisasjonen for Snorre er ønskjeleg i Florø med bakgrunn i beredskapsvurdering er det enno meir naturleg at dette spørsmålet vert vurdert med omsyn til flyplass-standard. Saka skal opp i formannskapet i morgon. I forslaget til vedtak heiter det at: ★ Det er absolutt naudsynt at Flo rø Lufthamn snarast råd vert bygd ut til ein slik standard at flyplassen kan knyttast til stamrutenettet og slik at flyplassen kan ta imot dei uli ke størrelsene på fly som vert naud synt i samband med olje-charter. ★ Det bør snarast mogleg verte teke opp forhandlingar mellom Flo ra kommune, Sogn og Fjordane fyl keskommune og Den Norske stat om finansiering av utbygging av Florø Lufthamn til stamflyplass. ★ lei vidare vurdering av lengda på rullebana bør forsvaret trekkast med både i samband med lengde krav i høve forsvarets behov i ein be redskapssituasjon og i høve finan sieringsmodell. Rådmannen sluttar seg i all ho vudsak til dei analyser og tilrådin gar som følgjer av planen, men har fylgjande understrekingar: Dette samsvarar godt med dei ob servasjonar som er gjort i samband med utarbeiding av framlegg til kommuneplan for Flora der nett opp nord/syd-sambandet er foku sert med omsyn til definering av Florø Lufthamn som hovudflyplass i Sogn og Fjordane. auke i flytransporten samstundes som ein reknar med mindre flytypar og meir direkteflyging. Denne observasjonen/føresetna den gjer at ein må vurdere utbyg gingsmønsteret for flyplassane kri tisk med omsyn til kor store sam funnsmessige investeringar ein skal nytte. også chartertrafikken vil verte tra fikkert av fly som krev noko mindre lengde på rullebanene. Rutestandard Når det gjeld rutestandard kon kluderer planen med: All talar difor for at alle kortbaneplassane i fylket skal halde fram som ruteflyplassar i heile perioden 1990-97. På andre sida kan det innanfor eit tett fly plassnett, vurderast å gje einskilde flyplassar spesialfunksjonar når det gjeld ruteopplegga. Særleg ak tuelt er dette for flyplassen i Florø der både stamrute- og oljebase funksjonar må vurderast. 1 framlegget til kommuneplan for Flora er det ikkje teke stilling tii om Florø Lufthamn bør vere stam fly plass, men at lufthamna i alle fall må utbyggast slik at han funksjo nelt kan stette nettopp dei behov oljeverksemda har, dvs. både eit ve sentleg betre samband til dei andre byane langs kysten, særleg i høve Stavanger i sør og Trondheim i nord, og vidare i høve Oslo. Olje verksemda krev vidare at lufthamna har kvalitetar for å ta ned charterfly av ulik størrelse. Lufthamna er alle reie utbygd med 1. byggesteg for he likoptertransport mot Nordsjø verksemda. — Planen hevdar på side sju at si dan Bergen Lufthavn heile tida får eit betre utbygd tilbod, så reknar ein med at folk frå Sogn og Fjordane vil halde fram med å bruke Flesland for vidarereiser. Dette vil vel i stor grad vere riktig, men ved ein rask utbygging av Florø Lufthamn til stamflyplass vil nok dette kunne endrast noko. Planen problematiserer dette i for liten grad. Stamruteflyplass i Sogn og Fj. På side ni i planen er det peika på den politiske målsettinga om at: Florø skal vere lokaliseringsstad for landbasert oljeverksemd i fylket når det gjeld drift og basefunksjonar. Dette gjer at det i planen vidare heiter: «-Det er særleg i Flora det ligg til rette for ei utviding av fly plassen til stamruteflyplass. Eit slikt tiltak kan syne seg å vere viktig for utviklinga av Flora som ein kon kurransedyktig oljebase.» Rådmannen vil understreke at i høve dei opplysningar Flora kom mune har så er det naudsynt med ei rask oppjustering av Florø Luft hamn for å kunne utvikle oljeverk semda sin betydning for Sogn og Fjordane. Planen peikar vidare på at det er laga utgreiingar som syner at olje næringa kan få til store innsparin gar i helikoptertrafikken mot platt formene i Nordsjøen ved å nytte Florø meir som helikopterbase. Flo ra kommune har no investert flere millionar i helikopterbase, ved ut bygging av oppstillingsplass, taxe bane og terminal for helikopter. Rådmannen sluttar seg heilt ut til planen sine merknader om at dette må vurderast i høve dei samfunns gevinster som kan takast ut ved å se betring av flytrafikksystemet i høve helikoptertrafikk-potensialet. Plantilråding Planen konkluderar med at det i røynda berre er tre prosjekt som det kan arbeidast vidare med: A) Florø Lufthamn, utviding til 1720 m rullebane. B) Eid (Remmedalen), ny rutefly plass med 1500 m rullebane. C) Sogndal Lufthamn, utviding til 2100 m rullebane. Plantilrådinga er at det hastar mest med Florø Lufthamn. Det er all grunn til å streke under dette også frå Flora kommune. Når det gjeld å avgrense utbyg ginga til 1720 meter så er det etter rådmannen si oppfatning grunnlag for å problematisere to spørsmål: 1. Kvifor avgrense utbygginga til 1720 meter når det for Sogndal Lufthamn er føreslege ei utviding til 2100 meter med bakgrunn i reise livsnæringa sine behov? Flora kom mune er eit reiselivssenter i startgro pa, knytt til prosjekt som hav akvarium, kystmuseet m.v. Reise livsplan for Flora vil verte lagt fram til behandling i løpet av våren 88. 2. Utviding av lufthamna er ikkje vurdert i høve til beredskapen. Ein bør også ta opp spørsmålet om utvi ding utover 1720 meter i dette per spektivet. Det er naturleg at spørs målet ikkje vert gjeve nokon stor plass i ei slik utgreiing som den sam ferdslesjefen har lagt fram, men samstundes er det nok naudsynt å vurdere dette spørsmålet nærare når det gjeld samla vurdering av offent lege investeringar, skriv rådmannen og slår fast at utgreiinga av desse to problemstillingane er ikkje nokon hindring for ei heilheitleg satsing på rask utbygging av Florø Lufthamn til stamflyplass med ei banelengd på 1720 meter. |
maalfrid_6607bc029ab2985c83e26ff92571fba81f6f0c9e_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.971 | Meldt opp til emnet: 159 Godkjent obligatoriske aktiviteter: 147 Tok eksamen: 122 Karakterfordeling eksamen: 12 A, 22 B, 35 C, 17 D, 7 E, 29 F (ca. 24% stryk) 34 var meldt opp til konteeksamen i januar; 27 møtte opp til konteeksamen (sensur pågår). Emneevaluering ble gjennomført på følgende tre måter: 1) møte med studenter, studieseksjon, faglærere og datagruppe-lærere (oktober) 2) spørsmål i nettskjema (november/desember) 3) møte med lærere og gruppelærere (januar) Generelt var studentene fornøyde med emnet og spesielt med å lære evolusjon. Da dette er første gang emnet går, må det nok forventes at ikke alt fungerer helt optimalt. Mange av kommentarene gikk på savnet av kollokvier, og generelt et sted hvor de kan få svar på spørsmål. Flere mulige alternativer ble diskutert: - Ukentlige snublegrupper i resten av semesteret hvor lærere og gruppelærere er til stede, gå igjennom svar på studiespørsmålene i læreboka og besvare andre spørsmål - CANVAS-forum/diskusjon - Person som kan besvare spørsmål per e-post Det ble gjennomført 4 snublegrupper (hver på 5 timer) i løpet av den resterende del av semesteret hvor faglærer og hjelpelærere gikk igjennom fasit til studiespørsmålene. I tillegg ble det satt av 2 timer på forelesningstidpunkt (etter endt undervisning) til dette slik at det ble litt mer tid til å svare på andre generelle spørsmål. Det kom også en del feedback på dataøvelsene. Det ble blant annet trukket frem av dataøvelsene var for avanserte i forhold til studentenes forhåndskunnskaper, at det blir for mye copy-paste i løpet av øvelsene uten at de får tid til å forstå hva de egentlig har gjort, og for lite tid til å forstå formålet med R-koding. Noen studenter kunne ønske seg en forberedelse ("priming") før dataøvelsen i form av for eksempel quiz eller spørsmål (andre mente at det er fullt mulig for studentene selv å forberede seg uten et spesielt opplegg fra lærere). Basert på disse kommentarene ble dataøvelsene lagt om ved at spørsmålene ble bedre integrert slik at studentene måtte lese tutorial and skrive deres egen kode for å besvare dem. Umiddelbar reaksjon fra studentene var at dette fungerte bedre. Det var også et ønske om mer informasjon om hvordan eksamen ville bli, og om det for eksempel ville bli tale om R-koding, og om det stemmer overens med læringsmålene på emnesiden. Et eksamensprøvesett (med ulike typer spørsmål som kunne forventes på eksamen: definisjoner av ulike begrep, regneoppgave, langsvarsoppgave, og tolkning av figurer eller grafer) ble laget og gjennomgått på en av de avsluttende forelesningene. |
wikipedia_download_nno_Katastrofeteorien_70398 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.539 | '''Katastrofeteorien''' er namnet på fleire forskjellige teoriar, nytta innan forskjellige område: |
maalfrid_810fa4e9cf71def2944e21c981a41d2866db79df_8 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.355 | (51) (21) 20120487 (22) 2012.04.27 (41) 2012.04.27 (30) 2009.09.28, ZA, 2009/06726 (86) 2009.11.11 (86) PCT/IB2009/007411 (24) 2009.11.11 (71) Nils Mittet Skarbövig, 1 Prosesfontein Road, 7380 VREDENBURG, WESTERN CAPE PROVINCE, ZA (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Nils Mittet Skarbövig, 1 Prosesfontein Road, VREDENBURG, WESTERN CAPE PROVINCE, 7380, ZA (54) EN OVERDEKNING FOR RØRKOPLING (51) (21) 20101448 (22) 2010.10.22 (41) 2012.04.23 (30) Ingen (24) 2010.10.22 (71) Octagone AS, Postboks 41 Teie, 3106 NØTTERØY, NO (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Ketil Valle, Tomasjordveien 55, TOMASJORD, 9024, NO (54) (21) 20110576 (11) 331953 (22) 2011.04.14 (41) 2012.05.14 (30) Ingen (24) 2011.04.14 (71) Universel AS, Tostemveien 142, 4270 ÅKREHAMN, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Robin Tømmervik, Tostemveien 142, ÅKREHAMN, 4270, NO Jens Rune Johnsen, Vestre Karmøyvei 210, SÆVELANDSVIK, 4275, NO (54) Anordning, system og anvendelser for senking og heving av minst én strømdrevet gjenstand (51) (21) 20101490 (22) 2010.10.22 (41) 2012.04.23 (30) Ingen (24) 2010.10.22 (71) Seabox AS, Stokkamyrveien 13 Inngang vest, 4313 SANDNES, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Jan Olav Hallset, Malthaugkroken 2, HAFRSFJORD, 4046, NO (54) Teknisk system, fremgangsmåte og anvendelse for online måling og overvåking av partikkelinnholdet i en injeksjonsvannstrøm i en undervannsledning (51) (21) 20110073 (22) 2011.01.17 (41) 2012.04.12 (30) Ingen (24) 2011.01.17 (71) Sinvent AS, Postboks 4764 Sluppen, 7465 TRONDHEIM, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Lars Johnsen, Bjørnebyveien 18B, TRONDHEIM, 7025, NO Kay Gastinger, Brøsetvegen 129A, TRONDHEIM, 7046, NO (54) |
maalfrid_8a92e676f6d7ddb02d78cc17a346755d88865b47_28 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.821 | Flomverdiene som hittil er presentert representerer døgnmiddelvannføring. I små vassdrag vil kulminasjonsvannføringen være atskillig større enn døgnmiddelvannføringen. Små nedbørfelter med lav effektiv sjøprosent vil typisk ha et raskere og spissere flomforløp sammenlignet med større nedbørfelter med høyere effektiv sjøprosent. I større vassdrag er situasjonen ofte slik at avløp fra forskjellige deler av feltet ankommer et og samme punkt i hovedvassdraget på forskjellige tidspunkt. Dermed senkes forholdstallet mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring (Qmom/Qmid). Smelteflommer har en relativt lang varighet og et stort volum. Dette gir et dempet avløp, og ofte et moderat avvik mellom kulminasjon- og døgnmiddelflommen. Intens og kraftig nedbør gir derimot forholdsvis raske flommer, som i de fleste tilfeller vil gi et større avvik mellom kulminasjon- og døgnmiddelflom. Forholdet mellom Qmom/Qmid anslås fortrinnsvis ved å analysere de største observerte flommene i vassdraget. Forholdstallet beregnes da for én eller flere av de større flommene ved målestasjoner i vassdraget avhengig av hvor og når det finnes data med fin tidsoppløsning. For punktene oppstrøms kan formler for forholdstallet Qkulm/Qmid benyttes (Sælthun 1997), for så og sammenlignes med uregulerte data fra 112.8 Rinna. For vårflommer gjelder formelen: Qmom/Qmid = 1,72 – 0,17 • log A – 0,125 • ASE, mens formelen for høstflommer gjelder: Qmom/Qmid = 2,29 – 0,29 • log A – 0,270 • ASE, hvor A er feltareal og ASE er effektiv sjøprosent. Formelverket for høstflommer (regndrevne flommer) gir et forholdstall, Qkulm/Qmid, for Surna ved Rindal meieri på 1,52. Forholdstallet reduseres til 1,44 etter samløpet med Rinna og er 1,41 rett oppstrøms samløp med Folla. Målestasjon 112.8 Rinna får med formelverket et forholdstall på 1,52 og 1,3 for vårflommer. |
friheten_null_null_19680705_29_27_1_MODSMD_ARTICLE14 | newspaper_ocr | 1,968 | no | 0.709 | Adam Egede-Nissen, tidligere formann i Norges Kommunis tiske Parti og æresmedlem fra 1946, ville ha fylt 100 år den 29. juni. Gjennom sitt lange liv, han døde i 1953, 85 år gammel, spilte han en framtredende rolle i utviklingen av venstrebevegelsen i Norge. Som meget ung kom han med i aktivt politisk arbeide, som et stormvær, ivirg opptatt av sam funnsmessige spørsmål. Inspirert til det ikke minst av sinfarkorps lege Paul Egede-Nissen, og sin onkel Oscar Nissen, senere også av sin hustri Goggi, som i likhet med ham seiv hadde et hjerte som banket varmt i medkjennelse for det arbeidende folk. Fra 1900 til 1912 er han å finne som stortingsmann fra Finnmarks byene, der han virket som post mester i Vardø. De to første periodene som tingmann var han Venstres representant, senere .Ar beiderpartiets. Sendt på Stortinget av småkårsfolket i Finnmark, fis kere, småbrukere oghåndtverkere. Aldri lot han en anledning til å gå fra seg til å tale deres sak. Klart sang han ut om uretten, om den utbytning som fant sted, framfor alt av fiskerne, som helt og fullt var i hendene på væreiere og handelsmenn. Stavanger Arbeiderpartiets Stor tingsrepresentant. Ved partisplittelsen i 1923fulgte Adam Egede-Nissen Norges Kom munistiske Parti, der han i 1936 ble valgt til formann. Aldrisviktet han. Livet ut sto han som en kon sekvent forkjemper for nasjonal suverenitet, og for et sosialistisk Norge. I sin bok: "Et liv i strid" har han beskrevet sin politiske utvik ling mot venstre: |
maalfrid_2508a904d54f2e0472039e9325d6bb5d6a152d87_1 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.965 | Pyrophanite, therefore, appears to be a fairly common and wide spread1 mineral occurring in rather varied geological settings at least within this part of the Oslo area. Pyrophanite from Stoksund, Langesund-fiord was crushed to mesh. Impurities were removed with a Frantz isodynamic separator and by treatment in heavy liquids. It was analyzed by B. Bruun with the following results (Table 1). An optical spectrogram kindly taken by Professor I. Oftedal showed traces of Al, Si, Ca, Mg, and A semi-quantitative X-ray fluorescence analysis of pyrophanite from Stokø, performed by Bergstøl, gave the following results (Table 2). It would appear that the Stokø pyrophanite is doser in chemical composition to the pure Mn end member than is the Stoksund pyro phanite, which is also confirmed by measurements of unit cell sizes (see later). |
altaposten_null_null_20150907_47_170_1_MODSMD_ARTICLE111 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.57 | I strålende høstvær var det ikke bare publikum som koste seg. Artistene hadde også en minne rik kveld på Kvenvikmoen. |
maalfrid_4f44f6be5cba3df1bfe38d27fb2f87fe30335a33_191 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.507 | 574 1 0651 780 • • 25213f .. 1i' 6:4 O 9 805 487 969 142 6 233 9 597 16 2 44 126 810 • • • • 3 193 280 1 689 1 394 88 208 1 423 92 10 32 645 • • 8 548 19 6 . (forts.). Innførsel Januar—april 1961 1962 Tonn 11 000 kr. Tonn 1 000 kr. Tonn 11 000 kr. Tonn 1 000 kr. Grupper 332 Mineraloljeprodukter 341 Gass, naturlig og tilvirket . 351 Elektrisk strøm 411 Dyrefett og -oljer 421 Planteoljer, blote («soft oils0 422 Andre planteoljer og -fett 431 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 512 Organiske kjemikalier 513 Uorg. kjem.: grunnstoffer, oksyder og halogene salter 514 Andre uorganiske kjemikalier 515 Radioaktive stoffer o. 1. 521 Min. tjære og rå kjem. av kull, olje og gass 531 Kulltjærefarger og nat. indigo 532 Farge- #og garveekstrakter og synt. garvestoffer 533 Farger, malinger, fernisser o. 1 541 Medisinske og farm. prod. . . 551 Flyktige oljer og lukte- og smaksstoffer 553 Parfymer og kosmetikk 554 Såpe, rense- #og pol, rmidler . 561 Gjodningsstoffer, ikke rå 571 Sprengstoffer 581 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 599 Kjemiske produkter, i.e.n. 611 Lær 612 Varer av lær eller kunstlær . 613 Pelsskinn, beredte 621 Halvfabrikater av gummi 629 Gummivarer, i.e.n 631 Finér m v 632 Varer av tre, i.e.n 633 Varer av kork 641 Papir og papp 642 Varer av papirm., papir og papp 651 Garn og tråd 652 Metervarer av bomull 653 Metervarer, unnt. av bomull 654 Tyll, knipl., broderier m. v 655 Spesialart. av tekstilfibrer 656 Andre ferdige tekstilvarer 657 Golvtepper, -matter, linoleum o.l. 661 Brent kalk, sement og forarb. byggningsmaterialer unnt. glass og leirvarer 662 Teglverksprodukter o. I. 663 Andre varer av ikke-met. minerater, unnt. glass og leire 664 Glass 665 Glassvarer 666 Pottemakerarb., fajanse, porselen 667 Edle og halvedle steiner og perler, ubearb. og bearb. 671 Råjern, speiljern, jernsvamp, pulv. jern og stål og ferro-leg.. 672 Blokker (ingots), o. a. primære former av jern og stål inkl. «semis» for sømløse roar 673 Jern- #og stålstenger, vinkel-, seksjons- og profilstål; valsetråd av jern eller stål 674 Universalstål o. a. plater 675 Bånd av jern eller stål 676 Skinner m. v. av jern el. 677 Trukket tråd av jern el. stål . 678 Rm. og -deler av jern el. stål 679 Andre stopte eller smidde ubearb. varer av jern el. stål 681 Sølv og platinametaller 682 Kopper 683 Nikkel 684 Aluminium 685 Bly 686 Sink 687 Tinn 688 Uran og thorium 1000 kWh. kg. |
maalfrid_6cbb3aa26f3516f2b72c82e608a2a9700602812f_163 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.274 | Tabell B-k: Inntektsgarantitilskudd til kommunene 2010 Kommune 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg 1129 Forsand 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1134 Suldal 1135 Sauda 1141 Finnøy 1142 Rennesøy 1144 Kvitsøy 1145 Bokn 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1151 Utsira 1160 Vindafjord 1201 Bergen 1211 Etne 1216 Sveio 1219 Bømlo 1221 Stord 1222 Fitjar 1223 Tysnes 1224 Kvinnherad 1227 Jondal 1228 Odda 1231 Ullensvang 1232 Eidfjord 1233 Ulvik 1234 Granvin 1235 Voss 1238 Kvam 1241 Fusa 1242 Samnanger 1243 Os 1244 Austevoll 1245 Sund 1246 Fjell 1247 Askøy 1251 Vaksdal 1252 Modalen 1253 Osterøy Vekst- Korrigert Abs. korr. vekst Abs. korr. vekst tilskudd rammei rammetilskuddet i rammetilskuddet 2010 tilskudd 2009-2010 2009-2010 2010 Vektsgrense: (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr per innb) |
maalfrid_7eba3ee6ce21554a88b19993e8da33b14433e78f_183 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.855 | 182 2019–2020 Samferdselsdepartementet Tjenesten «Felles ressursregister» er et register for rednings- og beredskapsressurser, og inneholder oppdatert og samlet oversikt over relevant personell og utstyr, både offentlige og private. Registeret skal effektivisere den operative innsatsen for etater med ansvar for søk, redning og beredskap. Det ble tatt i bruk av hovedredningssentralene i 2017, og har over 7 500 registrerte ressurser. BarentsWatch har også utviklet tjenesten «Sporing og samhandling» i samarbeid med relevante operative etater. Tjenesten inkluderer en sikret samhandlingsløsning som gir mulighet til å raskere avdekke og hindre uønskede situasjoner, og gir samlet sett et felles situasjonsbilde av aktiviteten i våre havområder. Statistisk sentralbyrå reviderte i 2017 metodikken for beregning av klimagassutslipp fra innenriks sjøfart og fiske. Med ny metode ble de samlede utslippene fra sektoren beregnet til 3,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Dette utgjorde en reduksjon på 9,6 pst. eller 316 000 tonn fra 2016. De nye utslippstallene viser et jevnt fall i klimagassutslippene i perioden 2012–2017. Ifølge Havbase, Kystverkets kartløsning for havområdeovervåkning av skipstrafikk, er utslippsreduksjonen i 2016 og 2017 knyttet til lavere utslipp fra offshore forsyningsskip, andre offshoreskip, tankskip og tørrbulkskip. For alle disse skipssegmentene var det fra 2015 til 2017 også redusert aktivitet, målt som utseilt distanse. Innenriks sjøfart og fiske hadde i 2017 et NOX- utslipp på 40 000 tonn. Dette er en reduksjon på 9,1 pst. fra 2016 og er det laveste utslippsnivået som er registrert siden 1990. Sektoren stod for om lag 24 pst. av de samlede NOX-utslippene i Norge. Kystverket stiller krav til lav- og nullutslippsløsninger på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som f.eks. tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholds- og anleggsarbeid med innleide entreprenører. Fornying av fartøyer i tilbringertjenesten har ført til at 9 av 24 fartøyer er bygd etter 2016. De nye fartøyene har et drivstofforbruk som er opp mot 30 pst. lavere enn de eldre fartøyene. Ved å benytte landstrømanlegg i Måløy, Ålesund og Sortland er det anslått at drivstofforbruket til slepebåtene er redusert med om lag 300 tonn, eller snaut 1 000 tonn CO2. Det var stilt miljøkrav i anskaffelsen av det batterihybride multifunksjonsfartøyet OV Ryvingen som ble levert i desember 2018. Erfaringene fra Kystverkets første batterihybride fartøy OV Bøkfjord indikerer en drivstoffbesparelse på om lag 30 pst. Kystverket har videre arbeidet for å redusere klimagassavtrykket fra anleggsprosjekter og har utarbeidet nye krav til entreprenørene for å kunne utarbeide bedre klimaregnskap og legge til rette for målrettede nye tiltak. Undersøkelser i forkant av fiskerihavn- og farledsprosjekter avdekker ofte forurensede sedimenter fra bl.a. havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planlegging og overvåking, skånsomme metoder for gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at forurensing ikke spres, og at den fjernes på en forsvarlig måte. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne prosjekter og er i dialog om mulig samarbeid i Hammerfest. Det pågår arbeid med å fjerne mindre mengder forurensede sedimenter i prosjektene innseiling Ålesund, Gjerdsvika fiskerihavn og innseiling Bodø. Kystverket har videre igangsatt flere utredninger for å styrke kunnskapen om farledsprosjekters påvirkning på naturmangfold og vannkvalitet. Kystverket videreførte i 2018 arbeidet med å skifte til LED-lys og solceller, og automatisering og fjernovervåking av fyr. Mindre dieselaggregater byttes ut med batteri eller solceller der dette er mulig eller når aggregatene moderniseres. Dette gir redusert forbruk av energi og fossilt drivstoff. Ved utgangen av 2018 var alle Kystverkets tankanlegg over 10 000 liter modernisert i henhold til krav i forurensingsforskriften. Kystverket fjernet i 2018 kvikksølv fra mekanismene for linserotasjon på alle fyr. Kontrollmålinger av saneringene gjenstår for enkelte stasjoner. Kystverket mottar fra tid til annen informasjon om funn av gamle engangsbatterier i sjøen ved enkelte navigasjonsinnretninger. Etaten startet i 2017 en gjennomgang av alle anlegg som hadde engangsbatterier i 1995. Arbeidet vil gå over flere år og i alle regioner. Forurenset grunn etter oljeutslipp fra Vardø fyrstasjon i 2015 er nå fjernet, og etterkontroll pågår. Kystverket er forurensingsmyndighet ved akutt forurensing og fare for akutt forurensing på land og sjø, og har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensing. |
maalfrid_02dea3e47b0c65390d453f5650558c8dce2ad108_7 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.945 | large roots have not yet been formed for trees of this size. Biomass for roots ≥ 5 cm were therefore only determined for trees with dbh ≥ 10 cm. The belowground models for Norway spruce, Scots pine and birch developed by Petersson & Ståhl (2006) determine biomass for all roots down to 2 mm in diameter. These models are therefore suitable for quantification of belowground carbon in trees. Since the belowground models developed by Marklund (1987, 1988) and Petersson & Ståhl (2006) serve different purposes (i.e. assessment of biomass for energy and carbon, respectively), both sets of models were applied to provide two options for belowground biomass quantification. Marklund (1987, 1988) did not develop belowground models for birch. To determine belowground biomass for energy purposes, we therefore applied the birch models developed by Petersson & Ståhl (2006) and subsequently applied a reduction factor of 0.87 (i.e. 13% reduction). This reduction factor was based on the ratio of belowground biomass determined from the Norway spruce and Scots pine models developed by Marklund (1988) and Petersson & Ståhl (2006), respectively. Finally, volume and biomass of individual trees were summed for all plots and converted to ha values. 2.2. Development and evaluation of models The dataset comprising 7004 sample plots were first split randomly into a modelling dataset (approximately 80% of the plots) and a test dataset (remaining plots). Table 1 shows the distribution of the total number of sample plots distributed by dominating species (70% of a certain species according to volume ha) species. Plots with volume ha <70% of either species were classified as "mixed". In the variable selection phase, a Pearson correlation coefficient analysis of total biomass (tons dry weight) and candidate independent variables (Table 2) was carried out based on data from all plots in order to aid the selection of variables to be included in the models. |
wikipedia_download_nbo_Archanthemis_459425 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.815 | * ''Archanthemis calcarea'' * ''Archanthemis fruticulosa'' * ''Archanthemis marschalliana'' * ''Archanthemis trotzkiana'' '''''Archanthemis''''' er ei slekt med flerårige urter i kurvplantefamilien. De fire artene ble tidligere regnet til gåseblomslekta (''Anthemis''), men molekylære og morfologiske data viser at de utgjør en egen gruppe, adskilt både fra ''Anthemis'' i snever betydning og gulgåseblomslekta (''Cota''). Slekta er utbredt i Kaukasia og nordøstlige Anatolia. |
maalfrid_05d939417745fd7ff109559a034e4e6170c1bcd8_133 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.829 | Utover dette blir flere myndigheter involvert når akvakulturanlegg bygges og kommer i drift. Sjøbaserte anlegg har tekniske krav til utstyr og innretninger etter flere lovverk, i tillegg til krav for arbeidsfartøy og andre fartøy som brukes i havbruksnæringen. De viktigste er Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet med krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Arbeidstilsynet kontrollerer at helse-, miljø-, og sikkerhetsbestemmelsene overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver, eller mer omfattende gjennomgang av helse-, miljø-, og sikkerhetssystemet i virksomheten, og har over tid opparbeidet bred kompetanse på arbeidsmiljø innenfor havbruk. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med skipssikkerhet, dvs. alle fartøy som brukes i akvakulturnæringen og som faller inn under virkeområdet til skipssikkerhetsloven. I praksis kan dette være tilsyn med for eksempel brønnbåter. Sjøfartsdirektoratet foretar kontroll om bord, i tillegg til kontroll av dokumentasjon på overholdelse av gjeldende regelverk, som grunnlag for førstegangsutstedelse og fornyelse av fartøyets sertifikater. Sjøfartsdirektoratet gjennomfører også uanmeldte risikobaserte tilsyn. Kystverket fører tilsyn etter havne- og farvannsloven. Kystverkets tilsyn er knyttet til om anlegget er utplassert i henhold til tillatelsen og krav til merking, forankring og opprydding av anlegg med videre. Fiskeridirektoratet fører for øvrig også tilsyn med om anlegget er korrekt plassert etter akvakulturregelverket. Tilsynsmyndighetenes samordningsgruppe (TSG) er et samarbeidsforum på tilsynsområdet for HMS-etatene, der Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Miljødirektoratet er medlemmer. Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet er ikke medlemmer i denne gruppen. Formålet med samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene er at arbeidslivet blir behandlet på en enhetlig måte, og at virksomhetene møter et samordnet tilsyn fra myndighetenes side. Videre skal samarbeidet bidra til at myndighetene fremstår med en felles statlig tilsynsprofil og en effektiv utnyttelse av tilsynsressursene. HMS-etatene har inngått en samarbeidsavtale og gitt en retningslinje som skal bidra med et felles rammeverk for hvordan tilsyn skal gjennomføres og samordnes, slik at tilsyn gjennomføres med mulig enhetlig og koordinert. HMS-etatene har en felles tilsynsdatabase (FTD) som sikrer informasjonsutveksling mellom etatene. FTD viser tilsynsvirksomheten til Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Miljødirektoratet/Fylkesmannens miljøvernavdeling (HMS-etatene). Databasen inneholder opplysninger om etatenes planlagte og gjennomførte tilsyn i virksomhetene. Hensikten med FTD er bedre å kunne samordne og koordinere den samlede tilsynsvirksomheten til HMS-etatene. Basen inneholder opplysninger om tidspunkt for tilsynet, tema for tilsynet og om eventuelle reaksjoner er åpne eller lukket. Det er mulighet for å se tilsynsrapporten i felles database. Tilsynsmyndighetene skal i sin planlegging av tilsyn, kampanjer og aksjoner alltid konsultere felles tilsynsdatabase (FTD) for å identifisere om andre myndigheter planlegger tilsyn med den samme virksomheten. Når to eller flere etater registrerer tilsyn i samme virksomhet innenfor samme år, skal etatene vurdere innhenting av informasjon fra hverandre. |
maalfrid_c3e9496832b821abc19c3a80991102fc56ffe933_213 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.79 | Se videreføring av observasjoner avløp ved 139.35 Skjellbreivatn 139.24.0.1000. Se videreføring av observasjoner avløp ved 139.35 Skjellbreivatn. 139.25.0.1000.1 Innsjø 1980 139.26.0.1000. Instrumentering skiftet 27.8.2014 139.27.0.1055. OVERFØRING LIMINGEN - TUNNSJØ. VIRKNINGS-GRADKURVE 139.27.0.1055. Data fra Statkraft. Døgnverdier. Avsluttet av FRA 04.04.2010. 139.28.0.1000. Fjernavlesning fra Tunnsjødal kraftverk. 139.28.0.1000. Serie for magasinfyllingsprosjektet 139.29.0.1055. VIRNINGS-GRADKURVE 139.29.0.1055. Data fra Statkraft. Døgnverdier. Avsluttet av FRA 04.04.2010. 139.30.0.1000. AANDERAA 3010 NR. 320 1.ID-334 2.POTM-22 3.VANN-3634.LUFT-8025.NEDB-11 V= 131.4 grader , H= 0.20 139.31.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1994 1994 Fjernoverføring, overtar etter 139.6.0 Namsvatn ndf. som lå 3 km lengre ned i elven. Stasjonen har aldri fungert - feil sensorplassering og muligens problemer med logging. NTE har ingen data fra stasjonen. Satt til Starus 'uten måleserie' April '11 av FRA. 139.32.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1997 Opprettet for kontroll vannstandsvariasjon nedenfor Fiskumfoss kraftverk. Lakseinteresser. Ca 2 km2 tilsig ndf Fiskumfoss kr.v. 139.34.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1941 1976 Overtok etter nedleggelse av 139.8. Fiskumfoss da denne fossen ble utbygd i 1943. Kraftverk også i Øvre Fiskumfoss 1976. Se 139.21 Byastrupen. Nedlagt p.g.a. kraftverk i fossen 139.34.0.1008.1 Elv - naturlig profil 1976 Overtok etter nedleggelse av 139.8. Fiskumfoss da denne fossen ble utbygd i 1943. Kraftverk også i Øvre Fiskumfoss 1976. Se 139.21 Byastrupen. 139.34.0.1055.1 Elv - naturlig profil 1976 Overtok etter nedleggelse av 139.8. Fiskumfoss da denne fossen ble utbygd i 1943. Kraftverk også i Øvre Fiskumfoss 1976. Se 139.21 Byastrupen. 139.35.0.1000.1 Elv - naturlig profil 1978 Uregulert stasjon. Erstatning for 139.16 Trangen (denne lå ca 200 m lenger ned i elva). Forholdstall Qmom/Qdøgn 1.21 for Årsflommer (fra retningslinjer for flomberegninger 2011) Gamle VM og stigerørslimn. |
maalfrid_79e7c00a20c45d300af04c27a165780f1e74d861_15 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.128 | ENDRING DATO TEGNINGSSTATUS REV. TEGN OPPDRAG OPPDRAGSGIVER INNHOLD TEGNING NR. OPPDRAG NR. REV. MÅLESTOKK KONTR GODKJ BLAD NR. AV Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no 810 0 01 01 1:1000 1350014266 SITUASJONSPLAN Dreietrykksondering Prøveserie Kvikkleirekartlegging Mosby - Strai NVE 00 14.10. |
maalfrid_bd0b29792296be3feef33fc791d531c22a1a820c_10 | maalfrid_udi | 2,021 | en | 0.966 | N/a N/a N/a Germany Yes In addition to official documents which in particular serve as a proof of identity with evidence, we also consult other documents and certificates - if required. The contents and nature of these documents can at least be regarded as a piece of circumstantial evidence and they can be used in order to set up an overview over documents in a logical order. The family reunification in case of beneficiaries of international protection will only then be rejected if none of the options mentioned in the answers to questions no. 1 and 3 can lead to the identification of a family relationship, even if we take into account the general difficulty of refugees to provide documentary evidence , something which is quite typical and which can be assumed in relation to refugees. The principal person of a family and those family members willing to immigrate are - if required - # given the opportunity to be heard in person in an ID interview and they will also be informed on the possibility to order an expertise based on a DNA research on family descent. In such a case, a plausible explanation is not mandatory as we assume in the case of refugees in principle that there are general difficulties to provide documentary evidence, something which is quite typical and which can be assumed in relation to refugees and which will be taken into account in their favour. In addition, the information provided in an ID interview can only serve as a piece of circumstantial evidence, whereas an expertise based on a DNA research on family descent is regarded as an evidence in itself which is not less important than documentary evidence. The fact that family members of a beneficiary of international protection first approach the authorities in their country of origin, can only then be requested if we can assume that such an approach is not linked to any exposure of threat for that specific person. |
maalfrid_3444531e61c90b32ebb458a51d9facf260d38d98_64 | maalfrid_matematikksenteret | 2,021 | no | 0.79 | 2 Vi konstruerer så vinkel ved å først tegne to sirkler med lik radius og sentrum i hunholdsvis og. På figuren nedenfor har har vi tegnet to sirkler med radius 8. Vi finner skjæringspunktet mellom sirklene ved å bruke verktøyet skjæring mellom to objekter . Vi trekker så en stråle gjennom dette skjæringspunktet. Merk at GeoGebra kaller dette punktet for. Dette er noe vi må endre på når figuren er ferdig, siden dette ikke er hjørnet som vi skal finne. 3 Vi konstruerer ved å halvere vinkel (husk at vi skal endre navn på til slutt). Dette gjør vi ved å konstruere to sirkler med samme radius gjennom henholdsvis og «». Om du konstruer en sirkel med sentrum i, så kan du bruke verktøyet Passer til å tegne en sirkel med samme radius i. Velger du dette verktøyet er det bare å klikke på sirkelen med sentrum i og deretter på punktet (som da blir sentrum til den «kopierte» sirkelen). Merk at vi har skjult de to sirklene fra konstruksjonen av. Dette gjør du ved å høyreklikke på sirklene og hake vekk «Vis objekt» . 4 Finner et av skjæringspunktene mellom de to sirkelen og tegner en stråle gjennom og dette punktet. Punktet i oppgaven vil da være skjæringspunktet mellom de to strålene: |
maalfrid_b9af8d45df7ba35a414c6aad3b3757ca2d3585ab_35 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.56 | Forvaltningsplan For verneforslagene som ligger i reinbeitedistrikt så skal det etter § 10 lages forvaltningsplan, som er et viktig instrument i forholdet mellom reindrift og verneforvaltningen. Forvaltningsplanen vil også være et instrument for smidig forvaltning, som Sametinget etterlyser. Oppsummering Reindrift presses av en rekke arealinngrep og forstyrrelser (hytter, hogst, vindkraft, skogsveger). Urørt beiteland, uforstyrret beiting og gammelskog er viktig for reindrifta. Vern vil sikre arealgrunnlaget for reindrift i de områder som vernes. I forskriftsforslagene er det samiske naturgrunnlaget med i formålsparagrafen (§1), og samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Fylkesmannen legger til grunn at reindriften skal kunne foregå rasjonelt på vanlig måte i de aktuelle områder, og distriktsplaner/bruksregler vil i utgangspunktet være en basis i forhold til barmarksferdsel. Et vern ut fra slike forutsetninger vil ikke redusere, men styrke og sikre arealgrunnlaget for reindrift. Fylkesmannen tilrår verneforslagene, med noe ulike tilpasninger i de større og i de små områdene. |
maalfrid_145fa24368125b67cba88d5e25986609c1b6d2b6_24 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.484 | Tabell 11. Utenriksregnskapet 1.-3. kvartal 1966 og 1967. Foreløpige tall. Mill. kr. 1967 1.-3. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 1966 1.-3. kv. I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester 1. Eksport Varer fob.' Bruttofrakter opptjent i skipsfart . . . . . . Reisetrafikk Andre tjenester I alt 2. 3. Eksportoverskott (1-2) B. Renter og stønader 1. Fra utlandet Renter Stønader I alt 2. 3. Rente- og stønadsoverskott (1-2) C. Overskott på driftsregnskapet (A 3 B 3) II. Kapitalregnskap A. Langsiktige kapitaltransaksjoner 1. (i) Offentlig forvaltning a. Lån fra utlandet, staten b. Lån fra utlandet, kommuner • • • • C. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Offentlige foretak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge3 C. Avdrag på lån til utlandet d. 2 248 4 211 1 931 2 793 185 240 2 220 177 514 6 129 4 195 875 1 065 146 303 6 584 — 455 103 67 170 250 55 305 -- 135 — 590 21 21 20 14 6 1 142 1 127 142 878 107 45 38 — 68 2 518 55 305 2 725 307 502 6 412 3 831 807 1 210 223 296 6 367 45 110 69 179 251 58 309 — 130 —85 104 17 86 1 65 58 7 928 724 607 117 69 41 94 1 183 1 097 Omfatter også varer utenom handelsstatistikken. 2 Inklusive lønn til mannskaper i utenlandsk valuta. Inklusive lån og aksjer m. v. Inkluderer salg av aksjer i A/S Årdal og Sunndal Verk. Inkluderer A/S Borregaards salg av aksjer og eiendom i Sverige. (Fortsettes neste side) |
maalfrid_d3de834346502f84dee3e45ed062f0e154bebc16_104 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.162 | Verdi 228 77 773 340 495 104 778 3 600 I 200 I" 355 34 878 255 811 30 221 6 600 46 449 ro 259 345 773 7 259 13 121 289,3 349,3 12,0 3,0 428,3 116,8 909,4 75,6 30,0 I 21 34845, 1 : 182 469 Verdi 23 647 8 505 2 500 2 500 4 1 480 1 43 540 30 090 214 789 467 051 128 708 23 997 ro 929 240 889 2 150 167 913 800 595 26 I 528 480 15 000 15 000 2 400 2 400 Sei forts. Dønnes . . - Nesna . . . • Hemnes . S.-Rana . Lurøy . . . • Træna Rødøy . . . Meløy N.-Helgel. Bodø. Gildeskål • Bodin . .. Skjerstad • Sørfold .. Nordfold • • Salten-Folla Narvik . Leiranger . Hamarøy . Tysfjord . . Ankenes . . Evenes . Ballangen Lødingen . Tjeldsund Steigen- Ofoten Svolvær . Vågan Gimsøy . Borge sogn Hol Flakstad . Moskenes Værøy. Rost Lofoten Hadsel . . • • Bo Øksnes . . • • Langenes • • Sortland . • • Dverberg • • Bjørnskinn . Andenes . . . Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland fylke Harstad . . . . Kvæfjord .. Trondenes Bjarkøy . . • • Ibestad . . • • Dyrøy . . . • • Sørreisa . Tranøy . . • • Mengde 78,6 10,1 105,9 3,0 7,0 379,2 29,8 48,4 277,6 138,5 999,5 2 460,1 48 7,6 314,9 308,5 2,0 14,6 78,4 3 133,2 6 799,3 5 083,7 258,1 14,4 265,8 70,6 129,0 7,4 4,0 3,0 Sei forts. Berg Torsken . Vågsfjord- Senja Hillesøy . . . . Lenvik . . . . Målselv . . . . Tromsøys. . Tromsø . . . . Kvaløy- Malangen Lyngen . . . Ullsfjord . . Karlsøy . . Helgøy . . . Skjervøy . Nordreisa . Kvænangen Lyngen- Kvænangen Uoppg. herredsv. Troms Finnmark f Alta Talvik Loppa- Oksfj ord . Hasvik . . . . Alta-Hasvik Hammer fest Sørøysund . . Kvalsund Måsøy. Sørøysund- Måsøy Nordkapp . Kistrand Lebesby og Kjøllefj. . Porsanger- Laksefjord Gamvik . . . Berlevåg . Tana i alt . . . . Rogaland f. Sokndal by og herred (Jæren og Dalane) Skudenesh. Åkra Utsira Haugesund N.-Rogaland Hordaland f. Herdla . . . Fedje Nordhordl Sogn og Fjordane I. Askvoll .... (Sognekyst) Bremanger Selje S.-Vågsøy . N.-Vågsøy Davik . . . . Fjordane More og Romsdal f. Sande Haram . . . Sunnmøre N.-Aukra .. Sandøy . . . . Romsdal Bremsnes . . Kornstad .. Aure Valsøyfjord Edøy Brattvær . Hopen . . . Nordmøre S.-Trondel.f. S.-Frøya . N.-Frøya Kvenvær .. Fillan Heim Snillfjord Vinje Frøya-Skeia 38 229 3 490 36 284 970 I 750 61 oo8 7 755 12 096 83 280 37 3 87 94, 8 24,8 5,0 5,0 122,0 48 7,0 100,3 I 190,0 2 028,9 876,6 88,5 30,4 0,8 6,3 8,6 I 011,2 2,0 1,7 0,I 5,6 1,2 30,0 30,0 4,0 4,0 244 020 405 5 1 4 131 652 88 812 92 563 800 3 085 19 289 845 967 I 587 682 Tana Vardø by .. Vardø herr. Vardø Nesseby . 70 950 Vadsø . . . . . 4 668 N .-Varanger 71 766 S.-Vara nger 16 467 Varanger 25 617 2 o66 Uoppgitt I 120 herredsvis 840 Finnmark . . |
maalfrid_fbb79d4f5175846d0db05b6db4223e2d01717582_185 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.765 | Pårørende Frivillige organisasjoner/interesseorganisasjoner Pasientforeninger 13b. Er det andre aktører du ønsker å samarbeide med som ikke er nevnt på listen? 14b. Andre? Via telefon/videokonferanse Konsultasjon med pasient og annet helsepersonell Nettverksmøter med involvert behandlingsteam På planleggingsmøter i forbindelse med utskrivning Via elektronisk meldingsutveksling (PLO-meldinger) 15b. På andre måter? 16. [nummerer fra 1-5 hvor ofte du du informerer om dette, der 1 er svært sjelden og 5 er svært ofte) |
maalfrid_7c238e5d303ff3efcd4a18e5f4704589053e0a41_40 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.792 | Også records med ugyldige fødselsnumre er inkludert. Sosialhjelpskoden sier noe om hendelsen, jf. kodelisten. Regdato fungerer som en siste oppdateringsdato. Startdato for mottak av økonomisk sosialhjelp. Sluttdato for mottak av økonomisk sosialhjelp. Opprettes ved tilrettelegging av miniregisteret med utgangspunkt i variabelen FNR. Ikke benyttet. Opprettet ved tilrettelegging av miniregisteret. Dersom kodeverdien = 1, jf. kodeliste, er forrige års registreringer nyttet. Dersom kodeverdien = 2 utbetalingsmåned satt til februar. |
maalfrid_3ca4b0914214cfc67a4920408fa59ac9e6176909_220 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.964 | the decade 1881-1890, the average length of life in Norway for the male sex was 48.7, and for the female sex 51.2 years. Our country in this respect still ranks among the first, though, in the above-mentioned period, Sweden surpassed us. The longevity has been increasing steadily, and is now 5 years more for males, 4 for females, than during the period 1821 —1850. At the same time, the mortality has decreased. During the 10 years 1881-1890, the average was 1.7 per cent (1.83 for men and 1.65 for women). Of the 331,509 deaths entered during this ten years, 8927, or 2.69 per cent, are due to accidents, and of these, .6047, or about 68 per cent, to drowning. On account of the large coast population, and the active share they take in shipping and in the fisheries, deaths from drowning are comparatively more numerous in Norway than in most other countries. This affects especially the male part of the population, whose percentage of deaths from accidents is therefore much larger than that of the women, the two being respectively 4.54 and 0.83 per cent of the entire number of deaths of each sex. For a number of years the sanitary condition has been satisfactory, without any alarming spread of epidemic or endemic diseases. The geographical situation and climate are in themselves a protection against many diseases. Yellow fever does not occur, nor has the plague visited us in recent times ; Asiatic cholera has not been known for a long time, and ague and dysentery very seldom occur. The most frequent epidemic diseases with us are acute bronchial catarrhs (more than 40 per cent). |
maalfrid_cb8b9f54626aea6d498640c3f322634215f56703_70 | maalfrid_ssb | 2,021 | ru | 0.083 | 37,55 13,11 3,40 197,07 462,00 26,36 20,75 168,52 536,85 53,97 17,41 26,29 179,28 57,38 15,83 25,53 3,40 231,76 516,33 35,98 11,84 17,88 4,00 445,88 16,05 24,57 3,80 305,76 13,25 4,00 309,62 14,98 22,58 3,20 3,60 18,52 4,00 61,69 16,75 27,30 3,60 80,08 4,00 579,3' 4,00 68,84 4,001 57,52 4,001 6874 59,81 25,08 4,00119,50 169,77 47,77 16,67 28,69 4,0o 19,00 100,41 50,37 13,45 26,61 4,00 15,501 133,82 12,36 21,22 4,00 16,501149,28 13,86 21,72 4,00 16,50;123,53 43,11 12,23 20,92 4,00 17,7 599 , 95 39, 7512,94 23,78 4,00 18,70 144,97 508,19 55,84 16,57125,02 4,00 '19,90 141,98 442,74 34,82 15,44 4,00 17,30 204,16 543,06 45,56 15,43 23,03 4,00 19,0 0 135,39 321,09, 75,24 14,39 24,85 19,5o 114,68 307,01 60,79 15,15 26,42 17,5o 452,97 60,91 15,34122,40 19,50 104,38 335,32 98,38 14,29 23,47 16,50 142,03 355,49 51,85 13,22 ' |
maalfrid_a74dba2b51734b3a6db1d81f65f7c905559b3bb7_6 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.761 | Hovedalternativ Nedbørfelt* km 13,6 Årlig tilsig til inntaket mill.m 15,57 Spesifikk avrenning l/s/km 36,3 Middelvannføring l/s 494 Alminnelig lavvannføring l/s 16 5-persentil sommer (1/5-30/9) l/s 43 5-persentil vinter (1/10-30/4) l/s 14 Restvannføring** Magasinvolum mill. m - HRV moh 805 LRV moh 805 Naturhestekrefter nat. Produksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 1,07 Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) Utbyggingskostnad (år) mill.kr 24,1 Utbyggingspris (år) Kr/kWh 5,87 *Totalt nedbørfelt, inkl. overføringer, som utnyttes i kraftverket **restfeltets middelvannføring like oppstrøms kraftstasjonen. *** |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19510320_80_23_1_MODSMD_ARTICLE26 | newspaper_ocr | 1,951 | nn | 0.362 | Vestlandske Kjøpelag. Årsmøte i Vestlandske Kjøpe lag vart halde 14. mars i Ber gen. Som styrelemer vart attvalde bonde Hans N. Liland Øog land bruksskulestyrar Lars Hustveit. Med i styret er elles bonde Jacob N. Vik, bonde T. Hjellum Øog dis ponent Odd Omholt. Statsauto risert revisor, oberstløytnant C. T. Lund, var attvald som revi sor. |
wikipedia_download_nbo_Palmas (andre betydninger)_116732 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.673 | Navnet eller begrepet '''Palmas''' har flere betydninger: * Palmas – hovedstad og kommune i den brasilianske delstaten Tocantins. * Palmas (Paraná) – en brasiliansk kommune i delstaten Paraná. * Palmas (Aveyron) – en kommune i det franske ''département'' * Las Palmas de Gran Canaria – en by på Kanariøyene i Spania. * Palmas (Sardinia) – en landsby i Sardinia i Italia. * Palmas – tidligere navn på den lille indonesiske øya Miangas, som var bakgrunn for Palmasøyasaken. * Palmas Futebol e Regatas – en brasiliansk fotballklubb. * Palmas (musikk) – klapping som er basis for improvisasjon i Flamenco. |
maalfrid_2c86aec19b37de3910e8a638a94e72bd35ecb539_13 | maalfrid_nysgjerrigper | 2,021 | no | 0.781 | Vi fikk ikke svar på eposten vår. Vi forsøkte derfor å ringe kommunen, men de hadde ikke tid til å hjelpe oss. Derfor ble ikke test 2 noe av. Det synes vi er dumt, siden dette er et hus som er gammelt, men som det ikke bor mennesker i. Vi dro til mormor til Dennis sitt hus. Mormor til Dennis bor i et nytt hus. Hun er gammel, men ikke over 80 år. Da vi kom fram kom mormor og morfar og sa at vi bare kunne gå inn. Vi gikk inn og satte oss i sofaen og prøvde å kjenne om det var en egen lukt. Morfar sa at vi kunne gå inn i gjesterommet og lukte der. Vi registrerte lukt i et skjema: Adresse: Hvem bor her? (Navn og alder) Lukter nøytralt Lukter gammelt Sluppvegen. Mormor til Dennis, 65 år. Morfar til dennis, 70 år. Dennis sine gamle naboer, Kari og Erick. De bor i et hus som er 75 år gammelt, men de er unge mennesker i 30 årene. Her kan vi sjekke om det lukter gammelt, i huset, selv om det er unge folk som bor der. Vi dro hjem til Dennis sine gamle naboer, Kari og Erick. De er unge, men bor i et gammelt hus. Når vi kom dit så var døren åpen for oss fordi de ikke var hjemme. Vi hadde avtalt på forhånd, derfor kunne vi bare gå inn. Når vi kom inn i gangen så luktet vi. Etter det så gikk vi opp i 2.etasje og luktet der. De hadde et fancy bad med en himmelsk lukt. Og vi var også inne på soverommet og luktet der. Så gikk vi ned igjen og skrev inn i skjemaet vårt. Så tok vi på oss skoene og gikk tilbake til skolen. Adresse: Hvem bor her? (Navn og alder) Lukter nøytralt Lukter gammelt Pramvegen. Kari og Erick, hus 75 år. Besøket hos mormor til Gabriel. Vi dro fra skolen klokka 9. Moren til Gabriel kjørte oss til Hundvåg hvor mormor til Gabriel bor. Da vi kom inn i gangen merket vi at det luktet rart allerede. Mormoren til Gabriel ga oss en god velkomst og så gikk vi rundt og forsket og fant ut at huset luktet gammelt. Vi noterte dette i skjemaet vårt. Det som var litt spesielt hjemme i Kamskjellveien 4, var at vi kunne telle oss fram til 153 ulike blomster. Det er kanskje ikke så vanlig å ha så mange blomster hjemme. |
maalfrid_686ea2decc2bda0e8a2d96deb5ed327982dafbb6_170 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.885 | 174 2014–2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet I 2013 ble det åpnet for at også helseforetak kan disponere omsorgsplasser som får investeringstilskudd. Det forutsettes at tilbud om heldøgns helse- og omsorgstjenester knyttet til disse plassene skjer i samarbeid med kommuner. Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for DiBK. Direktoratet har kontorer i Oslo og Gjøvik. Bevilgningen dekker også utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 11,5 mill. kroner til 85 mill. kroner. Dette omfatter en styrking av tilsynet med sentralt godkjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirke byggfeil og til økt seriøsitet i byggenæringen. Satsingen finansieres med økt gebyr, jf. kap. 3587, post 4. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3587, post 4, jf. forslag til romertallsvedtak II. Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer og finansierer utredninger, kunnskapsgrunnlag og DiBKs eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Dette skal bidra til flere og bedre boliger og bygg som møter framtidens behov, og til mer forenkling og innovasjon i bolig- # og byggsektoren. I 2013 ble bevilgningen økt med 14,9 mill. kroner til 32,5 mill. kroner, blant annet for å etablere Bygg21, der DiBK har ansvar for sekretariatet, og for å starte arbeidet med ByggNett. Av bevilgningen ble 2,4 mill. kroner brukt til utredninger i forbindelse med Bygg21 og 9,4 mill. kroner til utredninger i forbindelse med digitalisering og ByggNett. Resten av bevilgningen ble brukt til blant annet konsekvensutredning av forskriftendringer, støtte til utgivelse av byggdetaljblader, støtte til standardisering nasjonalt og internasjonalt, informasjonsformidling og kompetanseutvikling for bedre eiendomsforvaltning. Programmet ble opprettet høsten 2007, og er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen. Fra 2013 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet det statlige koordineringsansvaret for programmet som formelt eies av Byggenæringens Landsforening. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2013 Saldert budsjett 2014 Forslag 2015 01 Driftsutgifter 67 147 73 500 85 000 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 32 659 47 500 57 700 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet 6 000 6 200 6 400 Sum kap. |
maalfrid_4363c8e310dce52f223670f504f0962ae0ead36d_8 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.805 | Vi korrigerer for hvor mye mer eller mindre rammevilkår et selskap har i forhold til mønsterselskapet. For å finne hvor stor betydning eller «pris» hvert rammevilkår har, benytter vi regresjonsanalyse. DEA-resultatet er avhengig variabel og differansen i rammevilkår mellom mønsterselskap og hvert enkelt selskap er de uavhengige variablene. Figurene under viser resultatene fra regresjonsanalysene i trinn 2. Beregningene som ligger til grunn for geografiindeksene og for trinn 2 vil bli oppdatert før vedtak om inntektsrammer for 2020 fattes. For enkelte små og spesielle selskaper har vi utarbeidet alternative måter for å beregne kostnadsnormen. 4.3.1 Selskaper som holdes utenfor evaluering i DEA Selskaper som holdes utenfor DEA vil få en kostnadsnorm lik kostnadsgrunnlaget. |
maalfrid_e549afe13b72e9345c01328d20ecfe34eb313e1d_1 | maalfrid_medietilsynet | 2,021 | no | 0.152 | 1 Vurdering av Radio Norges programvirksomhet i 2011 ....................................... 2 1.1 Vurderingsgrunnlag ...................................................................................... 2 1.2 Programkravene i Radio Norges konsesjon ................................................. 4 1.2.1 Spesifikke krav til sendingene – Medietilsynets vurdering .............................. 4 1.2.1.1 Nyhetsdekning ...................................................................................................... 4 1.2.1.2 Kulturprogrammer ................................................................................................. 7 1.2.1.3 Barneprogrammer ............................................................................................... 12 1.2.1.4 Ungdomsprogrammer ......................................................................................... 14 1.2.1.5 Programmer for det flerkulturelle Norge ............................................................. 16 1.2.1.6 Livssynsprogrammer .......................................................................................... 18 1.2.1.7 Programmer særlig rettet mot den samiske befolkning ...................................... 20 1.2.1.8 Programmer for "de nye eldre" ........................................................................... 21 1.2.1.9 Programmer om natur, vitenskap og teknologi ................................................... 23 1.2.1.10 Programmer om forbrukerstoff ............................................................................ 25 1.2.1.11 Programmer om sport og idrett ........................................................................... 26 1.2.1.12 Musikkprofil ......................................................................................................... 28 1.2.1.13 Verbalinnslag ...................................................................................................... 32 1.2.2 Overordnede krav til sendingene – Medietilsynets vurdering .........................34 1.2.2.1 Tematisk og sjangermessig bredde .................................................................... 34 1.2.2.2 Tilbud for både brede og smale grupper ............................................................ 37 1.2.2.3 Styrke norsk språk, identitet og kultur ................................................................ |
maalfrid_607be2f8b993bbb1bccdb9c4b2714347ec46d56d_8 | maalfrid_nbim | 2,021 | no | 0.606 | Forventninger til selskaper om anti-korrupsjon Publisert 13. |
maalfrid_042e68f8ba7395f397723fd483ab33efb2f77609_2 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.839 | Statens vegvesen har utarbeidet forslag til planprogram for E6 Manglerudprosjektet i Oslo kommune. Prosjektet er prioritert i Nasjonal transportplan 2014-2023 og er en del av Oslopakke 3. Reguleringsplanen omfattes av «Forskrift om konsekvensutredninger (KU) for planer etter PBL». Tiltaket skal konsekvensutredes i henhold til fastsatt planprogram (dette dokumentet). Planprogram er utarbeidet etter Plan- og bygningsloven (PBL) § 4-1 og KU-forskriften § 12 annet ledd. Planprogrammet gjør rede for formålet med planen, planområdet, behovet for nødvendige utredninger, forhold som en tar sikte på å belyse i konsekvensutredningen og opplegg for informasjon og medvirkning. Det vil bli utarbeidet flere reguleringsplaner innenfor planområdet. KU skal gjelde for alle planene og fokusere på de overordnete grepene i prosjektet. Mer lokale forhold vil inngå i de enkelte reguleringsplaner. Planprogrammet lå ute til høring og offentlig ettersyn i henhold til § 12-9 i PBL i perioden 14. august – 25. september 2015. Det ble samtidig varslet oppstart av detaljregulering av prosjektet. Åpne informasjonsmøter er avholdt: Torsdag 27. august kl. 18-20 på Høyenhall skole, Traktorveien 15, 0678 Oslo Onsdag 9. september kl. 18-20 på Høyenhall skole, Traktorveien 15, 0678 Oslo Fastsatt planprogram og informasjon om prosjektet finnes følgende steder: www.vegvesen.no/e6manglerud http://innsyn.pbe.oslo.kommune.no, sak 201103217 Kontaktpersoner: Planleggingsledere i Statens vegvesen Jan Terje Løitegård og Petter Skjelsbæk, telefon 02030 eller epost . |
maalfrid_3552d6904a7c06078fd36dee227c24464de370ce_2 | maalfrid_uio | 2,021 | es | 0.99 | En cada uno de estos ejemplos, aparece subrayada una estructura introducida por : explica la relevancia de estas estructuras como criterio clasificador de las oraciones compuestas; explica las características propias de cada una de estas estructuras a partir de la función sintáctica que cada una desempeña en su oración y la clase de palabra a la que pertenece en cada caso. Fíjate en la estructura subrayada en el segundo de los ejemplos. En su interior aparece el infinitivo : ¿qué tipo de unidad sintáctica forma este infinitivo junto con su complemento? ¿qué función sintáctica desempeña esta unidad sintáctica de la que el infinitivo forma parte? Analiza sintácticamente la oración identificando las unidades sintácticas y estableciendo las funciones sintácticas tanto a nivel de grupo como a nivel oracional. Clasifica la oración por su estructura. Responde en español, , a la siguiente pregunta. Según podemos ver en el ejemplo, el verbo presenta unos complementos obligatorios: señala estos complementos en el ejemplo noruego y analiza su estructura; señala la función que estos complementos realizan y las características formales que presentan en tu traducción al español. |
maalfrid_2ff8ff4ecf7cce0024d99e0c71368f1ed6e65c8d_127 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.416 | 2020–2021 129 Endringar i statsbudsjettet 2020 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2020 m.m.) |
wikipedia_download_nbo_Klassisk arkeologi_70847 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.773 | Fil:Heinrich-Schliemann-1. '''Klassisk arkeologi''' er den delen av arkeologien som beskjeftiger seg med den klassiske perioden innenfor middelhavsarkeologien. Med klassisk regnes hovedsakelig gresk og romersk historie mellom ca. 700 f.Kr. til ca. 700 e.Kr., eller til slutten på det vestromerske imperiet i 476 e.Kr. Tidsperioden er anslagvis da det ikke er mulig å sette et konkret årstall for hva som var starten og slutten. Ofte omtales perioden som antikken. Middelhavsarkeologi er et overordnet begrep som ikke er avgrenset til en tidsmessig avgrenset periode, men som i realiteten kan være hvilket som helst felt innenfor dette geografiske området. For eksempel mykensk og minoisk kultur i Hellas og etruskisk kultur i Italia, samt den tidligste delen av Det bysantinske rikets historie. Klassisk arkeologi oppstod som en egen gren av arkeologien i det 19. århundre, da personer som Heinrich Schliemann og andre begynte å lete etter sporene fra de sivilisasjoner de hadde lest om i studiet av latin og gammelgresk. De var langt fra de første som hadde beskjeftiget seg med studiet av antikken gjennom oldtidsfunn, men det var først på denne tiden av studiet ble systematiser, og at man gikk fra å se gjenstandene løsrevet fra kontekst til å dokumentere utgravninger og dermed kunne sette gjenstander og strukturer i relasjon til hverandre. * Alcock, Susan E. og Robin Osborne (2012). ''Classical Arcaheology, 2nd. ed''. Wiley-Blackwell, West Sussex. Serie: Blackwell Studies in Global Arcaheology. * Dyson, S. L. (2006). ''In Pursuit of Ancient Pasts. A history of Classical Archaeology in the Nineteenth and Twentieth centuries''. Yale University Press, New Haven. * Schaps, David M. (2011). ''Handbook for Classical Research''. Routledge, London and New York. * Shanks, M. (1996). ''Classical Archaeology. Experiences of the Discipline''. London, Routledge. |
maalfrid_bab4a767a93e7c1aab00fa3d7fc885f8f4399191_168 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.934 | Imagine a laboratory tank of isothermal (constant temperature) water. Then imagine that we start cooling the sea surface in one end of the tank, say in the 'northern' end. The water there becomes colder and denser and starts to sink and slide underneath the warmer water and 'southward'. And warmer water flows northward along the surface to replace the cold water which has sunk. An overturning circulation is formed and the circulation extends to the bottom of the tank since nothing prevents the cooled water from sinking all the way down (it is the densest water after all). Now repeat the same thought experiment, but imagine that instead of cooling in the north we warm the sea surface in the southern end of the tank, say with a strong infrared lamp. What happens? The warmed-up water gets more buoyant and flows northward to spread itself on top of the rest of the water in the tank. But how deep does the circulation reach now? If the warming in the south only acts on the water molecules at the very surface, so that only the top few millimeters or centimeters of the surface waters are getting lighter, then the northward surface flow will be super-thin. In fact, if one warms the surface in the south and cools the surface in the north of the tank (as we observe on a real planet) the northward surface flow would still be super thin. But when oceanographers go out and observes the poleward flow of buoyant water in the real oceans they find that it extends over hundreds of meters of depth. J. W. Sandström, a Sweedish oceanographer, actually studied such buoyancy-driven flows in his laboratory in the first decade of last century. After conducting a set of experiments where buoyancy was controlled by heating and cooling, he concluded that "a circulation [of any significant strength] can develop from thermal causes only if the level of the heat source lies below the level of the cold source" (see Figure 84). Surely, if the heating in the south took place through the bottom of the tank while the cooling in the north continued to take place at the surface, a vigurous circulation could be maintained. But on the real Earth heating of the ocean at low latitudes does take place through the surface (heating from geothermal vents is tiny in comparison). So what is going on? |
maalfrid_caafdad2b92625af0b93e69d574b9f7fae893f1c_18 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.877 | Styresak 117/18 Styresak 5/19 Universitetsstyret vedtok i møte 21.02.19, sak 5/19, UiBs reviderte strategi Kunnskap som former samfunnet 2019 – 2022. Strategien setter ambisiøse mål for UiB og gir viktige rammer for utvikling av universitetets virksomhet de neste årene. Universitetets strategi skal realiseres gjennom styrets føringer, ressursfordeling og i prioriteringer nedfelt i handlingsplaner og enkeltprosjekter. En forutsetning for å realisere strategiens mål er at planen for oppfølging forankres ved alle enheter og nivå ved universitetet. Den reviderte strategien vil legges til grunn i arbeidet med å videreutvikle organisasjonen. Lederutvikling og medarbeidertiltak, utvikling av attraktive læringsmiljøer, og arbeid med omdømmebygging skal bidra til bevissthet om UiBs samfunnsrolle, stimulere til kritisk refleksjon og stolthet over UiB som samfunnsinstitusjon. Som del av strategien for perioden 2019-2022 er det vedtatt en rekke aktiviteter og virkemidler som skal realiseres for å bidra til måloppnåelse. Universitetsledelsen har utformet tidsplaner for de ulike aktivitetene og det kan skilles mellom gjennomgående aktiviteter som vil foregå i ulike prosesser gjennom hele perioden, og avgrensede tiltak som skal realiseres innen gitte tidsrammer. I saken gis det en oversikt over tidsplanene for de ulike tiltakene. Omfang og innretning av handlingsplaner som er utformet i tidsrommet fra 2016 og til i dag skal gjennomgås slik at de ivaretar nye delmål og ambisjoner. På noen områder er det behov for utvikling av nye planer. På andre felt er plan og analysegrunnlag allerede utviklet og vil danne et godt utgangspunkt for utvikling og iverksetting av konkrete tiltak. Den reviderte strategien skal kommuniseres tydelig til organisasjonen og omverden, og danne utgangspunkt for dialog og samspill. Et viktig ledelsesarbeid er knyttet til kommunikasjon og aktiv involvering for å engasjere og mobilisere til innsats for ambisjonene UiB har satt seg. I denne saken presenteres en overordnet plan for hvordan universitetet vil arbeide gjennom ulike virkemidler og aktiviteter for å nå strategiens mål og ambisjoner. 14.05.2019 2018/1797 Universitetsstyret 44/19 29.05. |
wikipedia_download_nbo_Tusculum College_169922 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.874 | ''' Tusculum College ''' er et privat, uavhengig kristent universitet i Greenville i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1794. Ved universitetet var det 2 923 studenter og 150 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 215 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til mastergradsnivå. |
maalfrid_35da03f89f40c597a0cd5471be5b269c1dddae32_23 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.727 | otalantallet individer: T angitt tidspunkt: er hvor mange som får sykdom i en gitt periode, for eksempel va er sannsynligheten for at en person som virkelig er syk viser en (PPV): antall per år. H positiv test ? det mer sannsynlig at en person av den samme tankegangen i en 2x2 ontingenstabellll som angir relasjonen mellom hva forskning viser (sann For en sykdom med høy prevalens er som tester positivt virkelig er syk, sammenlignet med en sykdom med lav prevalens. er den uoppnåelige sanne verdi som man aldri kan vite med 100% sikkerhet. |
maalfrid_bd113643ca9d8394a01a4038ab6da4a11fc07f88_60 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.793 | - 60 - Astas nedbørfelt er generelt ikke spesielt rikt på interessante våtmarkslokaliteter. Imidlertid finnes det en del partier av interesse i denne sammenheng. De viktigste lokalitetene synes å være fra sør mot nord: Lavsjøen (Bekken, 1983), Harasj ømyra , Endelausmyrene, Kjerringtjern, Helgetjern, Lyngsjøområdet og TautertjernjTittertjørnan (Maartmann, 1987). Når det gjelder sammensetningen av områdets fuglefauna forøvrig synes denne å være forholdsvis ordinær og representativ for tilstøtende arealer innen regionen. Asta må i hovedsak karakteriseres som et ørretvassdrag. Fiskebestanden i elva består for en stor del av stasjonær, småvokst elveørret, men det forekommer også grovere fisk som vandrer opp fra tilgrensende deler av Glomma idet det ikke finnes spesielle vandringshindre i noen del av hovedvassdraget. De nedre delene av Asta har også betydelig innslag av harr og andre arter fra Glommasamfunnet - lake, ørekyte, steinsmett m.v. Flere av Astas sideelver har i dag fine bestander av delvis storvokst bekkeørret og tjernene i nedbørfeltet har også ørretbestander av vekslende kvalitet og størrelse. Dette gjelder for områdene både i Hedmark og Oppland. Spjeldsjøen i den søndre delen av nedbørfeltet i Vang kommune har utenom ørret også en bestand av røye som opprinnelig er satt ut. |
maalfrid_f72d15e4d91c1a54a53c51cb8b00e5499b079857_25 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.774 | muliggjøre kommunikasjon med andre systemer og registre. Gitt disse forbeholdene, indikerer beregningene et nyttepotensial på vel 400 mill kr/år fordelt på kommuner (om lag 220 mill kr/år eller anslagsvis 370 årsverk) og brukere (om lag 185 mill kr/år). Med de forutsetningene som der ble gjort, beregnet vi at en kommune med 2 000 byggesaker/år kan spare om lag 4 mill kr/år (sju årsverk kan fristilles til andre oppgaver), mens en kommune med 800 byggesaker/år kan spare om lag 1,6 mill kr/år (knapt tre årsverk kan fristilles til andre oppgaver). Det er viktig at planer for gevinstrealisering inngår i prosjektplanen. Slike planer bør omfatte både hvilke gevinster som forventes og hva som kreves teknologisk og organisatorisk for å hente ut gevinstene. Disse planene må imidlertid ikke bli en "tvangstrøye" som hindrer at man ser nye muligheter underveis i et prosjekt, muligheter som kanskje ville kunne gi andre, men viktige gevinster. Det er også behov for hjelp og utvikling når det gjelder å vurdere gevinster knyttet til kvalitative forhold. I en eventuell videreføring av Høykomprogrammet bør dette prioriteres. Ulike typer maler og eller verktøy kan også eventuelt ses i sammenheng med etablering av en type database for sammenliknende analyse /benchmarking. SINTEF STEP konkluderte i sin evaluering med at Høykom i praksis hadde vært et anvendelses- og kompetansehevingsprogram. Dette er nok også Statskonsults inntrykk. Samtidig er det viktig å ha klart for seg at utbygging av infrastruktur er en helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for elektronisk kommunikasjon og datautveksling. Mange informanter – også blant dem som er skeptiske til dreiningen av programmet i retning av ren infrastrukturstøtte – gir uttrykk for at det gir liten mening å se det ene uavhengig av det andre. Det synes også å være bred enighet om at bredbånd er en viktig forutsetning for utvikling av offentlig sektor, og at dette ikke bare er knyttet til utveksling av geodata, medisinske data m.m. F.eks. er mange informanter svært bekymret over mangelfullt utbygde nett til skolene. Dreiningen av programmet, har gjort det mulig å si noe om effekten av tilskudd på utbyggingen. Effekten av ekstrabevilgningen sommeren 2006 har vært større enn mange ventet. Man regner med at bevilgningen på 50 mill. kroner vil generere investeringer på 100 - 150 mill kroner, dvs. at gjennomsnittlig tilskuddsandel ligger godt under 50 pst. Antall husstander uten tilbud om bredbånd vil gjennom denne satsningen kunne reduseres fra om lag 100 000 til om lag 70 000 husstander. Dette indikerer en gjennomsnittlig samlet kostnad på 5000 - 6700 kr/tilknytningspunkt. Statskonsult rapport 2006: |
maalfrid_b2fa821dcae2b690c57ae19544a4db00ef03b220_57 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.717 | enkelt: Vet ikke. Jeg vandret på intuisjon, på tematikk. Dette henger sammen med essayets subjektivitet, boken er ikke en faglitterær artikkelsamling der kjønnsperspektivet burde ha vært med. Kanskje er det en bok full av tekster der jeg går opp min ungdoms følgesvenner, både filosofiske og skjønnlitterære, og at boka er et forsøk på å systematisere min egen tenkning og lesning, først og fremst for min egen del? Jeg kunne også tenke meg å snu på det hele og si til Gunnes: Hvorfor er hennes kritikk av min bok bare basert på en feministisk teologi, og ikke politisk frigjøringsteologi eller «black theology»? De mennene jeg har lest er alle hvite og velstående (om de da ikke er døde). Hvordan hadde hennes kritikk sett ut om hun hadde inkorporert disse korrigerende teologiene? Jeg kverulerer selvfølgelig, men oppfatter nok Gunnes dit hen at hun gjør min lesning av mannlige forfattere til et litt større poeng enn nødvendig. Som skribenter tar vi med hele vår kropp inn i skrivingen. Det er mitt beste svar på alle mannsskikkelsene i boken; det er jakten på mannlig gjenkjennelse, mannlig forståelse, løsninger på problemer og fortvilelsen hos den unge mannen. Slik sett har Gunnes rett i at det er en kobling mellom meg som mannlig forfatter og de mannlige forfatterne jeg leser. Gunnes spør om hvordan en bok om den svake Gud ville sett ut dersom den forholdt seg utelukkende til kvinnelige tenkere. Det høres veldig spennende ut, og Gunnes bør absolutt ta sin egen utfordring. Gunnes kritiserer at jeg har gått til Bibelen for å lete etter hvilke gudsbilder som finnes der. Hun forsøker å bestemme dette som et normativt anliggende i mitt prosjekt, men det er det ikke. Det er et rent deskriptivt anliggende og hennes kritikk bommer følgelig på målet. At jeg skulle undersøkt de «teologiske og spirituelle utfordringene» som er i spennet mellom bilder av Gud som sterk og svak kan godt hende, men igjen, det har jeg ikke gjort. Her har Gunnes selv interessante tanker knyttet til at den sterke Gud løfter opp og bekrefter det svake mennesket, en teologisk påstand som åpner teologien mot relevante etiske problemstillinger, både innenfor aktuelle politiske og sosiale spørsmål. Grunnen til at jeg låste begrepet svak til Gud er muligens at jeg har jobbet som prest i Nord-Norge der forestillingen om Guds allmakt og transcendens står utrolig sterkt, og der spørsmål knyttet til den konkrete personen Jesus og en her-og-nærværende Helligånd blir for spesielt for den ensidige og allmenne skapelsesteologien som ligger som en klam hånd over landsdelen. Jeg har således nettopp gjort som Gunnes etterlyser: |
maalfrid_2b70b3020ce3600cb61be9bf31e717bea8786d55_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.548 | Besvarelser som er detaljerte og har en analytisk tilnærming under ett eller flere av punktene, bør premieres. Pensumdekning: Kropp (2010), samt flere av de andre pensumbidragene om tysk politikk. Valgsystemet til Bundestag Hovedelementene er her at velgerne har to stemmer. Valgordningene for hver av stemmene som velgerne avgir, er svært forskjellige. Sperregrenser og forholdet mellom de to stemmene, samt systemet med overskuddsmandater () fra og med 2013, bør være med i gode og meget gode besvarelser. Andrekammeret: Bundesrat Representerer regjeringene i delstatene og det er delstatenes regjeringsmedlemmer som møter. Forholdet mellom de to kamrene i beslutningsprosessene bør framkomme i meget gode oppgaver. Det bør også framkomme at beslutningsprosessene i forhold mellom de to kamrene er komplisert og konsensuspreget. Sentralt for forståelsen av dynamikken i beslutningsprosessen er skillet mellom: R-länder (Regierungs-länder) O-länder (Oppositions-länder) M-länder (Mixed-länder). Besvarelser som viser kunnskap om detaljer og meget god forståelse for valgsystemet og beslutningsprosessen i tokammersystemet, bør premieres. Pensumdekning: Daniels (1999). Pensumdekningen er kanskje ikke omfattende, men det er forelest relativt grundig om tema. Oppgaveteksten spør om tre forhold: 1) |
maalfrid_7ab1143bb4efdc292f7997fc9b0735c089927a40_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.685 | Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 § 11 jfr. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 11.06.09 samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 2 til og med side 14. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 3 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedrift Hermod Teigen AS avd Egersund Beliggenhet/gateadresse Kaupanes, Eigerøy Postadresse Postboks 486 Brakerøya, 3002 Drammen Kommune og fylke Eigersund, Rogaland (1101) Org. nummer (bedrift) 916 263 775 Gårds- og bruksnummer Gnr. 8, bnr. 22 NACE-kode og bransje 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall for metallgjenvinning NOSE-kode(r) 105. |
maalfrid_37b2410c6327aa5e58f8c69cc6856aeb5ead5055_218 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.137 | rg . 2 c--5 tan ev .4 253. 355.9 - - 37.1 - 55.0 375.7 - 2.4 93.1 7.0 3 6, 55.3 106. 518.6 - 66.6 29.5 - 12.4 - i8 10.7 255.2 - 902.5 13 405.7 - 416.4 7.0 66.o - 7.9 - - - - 34. 1 17 133.3 221.8 - 22.6 • - - 168.3 5.0 154.5 20.5 51. 5.o - 6.5 - 5 177.5 - 54.4 7.0 6.7 177.5 - 130.0 • - 7. |
maalfrid_7660eb87a351ade9e8c3ae7f93a1ffeb44693468_4 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.857 | nådd, og næringslivet gjør det særlig bra. Med oppstart av Horisont Europa i 2021, er ambisjonsnivået økt til 2,5%. Horisont Europa starter januar 2021 med et foreslått totalbudsjett på 4 milliarder euro. Prioriteringer knyttet til industri og tjenester vil i all hovedsak befinne seg i søyle 2 og 3, hhv mot samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv og mot Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). EIC skal gi støtte til banebrytende og disruptiv innovasjon med oppskaleringspotensial, hvor risikoen er for høy for private investorer. Dette omfatter støtte til avansert forskning innenfor ny teknologi (Pathfinder), finansiering til innovative oppstartsbedrifter (Accelerator) og hjelp til å utløse private investeringer (venturekapital, InvestEU). Forskningsrådet har et særlig ansvar for Pathfinder og ordningen må ses i sammenheng med Forskningsrådets satsing på kommersialisering. Også innenfor European Research Council (ERC, Horisont Europa søyle 1) tilbys det kommersielle verifiseringsmidler (ERC PoC) til de beste og forskerprosjektene, for å innledende avklare kommersielt potensial. I eget vedlegg blir det gitt en mer utfyllende presentasjon av mulighetene i Horisont Europa med fokus på det som vil være relevant for denne porteføljen. Samfunnsutfordringene knyttet til utvikling mot et mer bærekraftig samfunn, herunder en sirkulær økonomi med fokus på null-/¬lavutslipp og gjenbruk, representerer både utfordringer og muligheter for næringslivet. Porteføljens midler skal innrettes slik at de skal bidra til det grønne skiftet, og/eller til å nå ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Satsning på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever åpenhet for alle fagfelt og insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Radikale og grensesprengende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes. Dedikerte virkemidler for særlig dristig forskning og radikal innovasjon med høy risiko kan dermed være nødvendig. Norsk næringsliv og offentlig sektor innoverer mye, men innovasjonsarbeidet er i stor grad erfaringsbasert og involverer fortrinnsvis samarbeid med partnere som deler de samme problemene og erfaringene. Slik innovasjon er effektiv for å gjennomføre mindre, inkrementelle endringer, men for å skape de mer radikale transformasjonene som de globale samfunnsutfordringene krever trengs mer målrettet forskningsstøttet innovasjon. Porteføljen skal sikre at Forskningsrådet har tilbud om innovasjons- og kompetanserettede virkemidler til hele bredden av industri- og tjenesteområder, på tvers av bransjer, sektorer, fagområder og langs verdikjeder. Ved tildeling av midler vil det bli bestrebet å få til balanse mellom store, middels store og små bedrifter, bedrifter eller samarbeidskonstellasjoner som ikke tidligere har hatt støtte i Forskningsrådet samt næringsområder og regioner som er svakt representert i Forskningsrådet. Det er et mål å sikre geografisk bredde i porteføljen og inkludere den regional dimensjon som en del av porteføljevurderingen. Ved karakterlikhet prioriteres prosjekter fra regioner som er svakt representert i porteføljen slik at hele landet er godt representert. God kunnskapsspredning og tett verdikjedesamarbeid mellom kunder, leverandører og forskningsorganisasjoner er viktige forutsetninger for omstilling og transformasjon. Klynger og næringsmiljøer er eksempler på viktige arenaer som bidrar til dette. Digitalisering og økende tilgang til data representerer mange positive muligheter, både for offentlige og private aktører, men representerer samtidig store utfordringer knyttet til sikkerhet. Sikker bruk av data god samhandling mellom teknologi og mennesker er en viktig prioritering. Investeringsmålene består av hovedmål og delmål. Hovedmålene er av typen samfunnsmål, mens delmålene er av typen brukermål iht DFØ sine retningslinjer. Porteføljeplanen for Industri og Tjenestenæringer har identifisert/formulert følgende samfunnsmål: 1. Fornyelse av etablert næringsliv og etablering av nytt næringsliv i hele landet 2. |
maalfrid_c254a090f6a1c83803696b7167f9be3e819b9357_32 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.529 | – Ford, Cecilia. E., 2008. Women Speaking up. Getting and Using Turns in Workplace Meetings. New York, Palgrave. Garfinkel, Harold, 1967. Studies in Ethnomethodology. Polity Press, Cambridge, UK. Heritage, John, 1984. Garfinkel and Ethnomethodology. Polity Press, Cambridge, UK. Heritage, John, 2012. Epistemics in action: Action formation and territories of knowledge. Research on language and social interaction 45(1), 1–29. Kangasharju, Helena, 2007. Interaktion och inflytande. Finländare och svenskar vid mötesbordet [Interaction and influence. Finns and Swedes meet at the meeting table]. In Kangas, O. & Kangasharju, H. (Eds.), Ordens Makt och Maktens Ord [The power of words and the words of power]. Svenska Litteratursällskapet i Finland, Helsinki, pp 341–377. Markaki, Vassiliki & Mondada, Lorenza, 2012. Embodied orientations towards coparticipants in multinational meetings. Discourse Studies 14, 31–52. Rossi, Giovanni, 2012. Bilateral and unilateral requests: The use of imperatives and Mi X? interrogatives in Italian. Discourse Processes, 49(5), 426–458. Sacks, Harvey, 1987. On the preferences for agreement and contiguity in sequences in conversation. In: Button, G. & Lee, J.R. (Eds.), Talk and Social Organisation. Multilingual Matters, Clevedon, pp. 54–69 Sacks, Harvey, 1992. Lectures on Conversation. Blackwell Publishing, Oxford, UK. Schegloff, Emanuel A., 1992. Repair after next turn: The last structurally provided defense of intersubjectivity in conversation. |
maalfrid_6d63727fbaebb8d2e6076d4099ffdfa954f87425_6 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.724 | Ringeriksbanen, Detaljplan og teknisk plan Fagrapport overvann Side: Dok.nr: Rev: Dato: 7 av 27 FRE-00-A-25360 04A 24.08. Strekningen er en jernbanetrase fra Sandvika til Sundvollen i tunnel. På Jong nær Sandvika kobles tunnelen til eksisterende kulvert for Askerbanen. På Sundvollen går tunnelen direkte inn på Sundvollen stasjon i strekning 3. Det er 3 permanente og 3 midlertidige tverrslag på tunnelen. Det er adkomstveger til tverrslagene. For de permanente tverrslagene er vegene prosjektert med fall vekk fra portalen. Dette for ikke å få regnvann inn i tunnelen. Vegene krysser noen bekkeløp. De midlertidige tverrslagene må stenges etter bruk slik at evt. dagsonevann ikke trenger inn i tunnelen. På Lorangmyr, sør for Sollihøgda, er det viktig å opprettholde avrenningen i forhold til nye og eksisterende deponier. Det er anlagt rensedammer for eksisterende deponier, og de må opprettholdes og evt. utvides. For de øvrige tverrslagene etableres det overvannssystem som kobles på eksisterende og nytt overvannsanlegg. Eksisterende overvannsanlegg på Reverud må sjekkes for kapasitet. Det er overvannledninger i fotgjengerundergangen under Tanumveien. Det må evt. legges til rette for infiltrasjon i grøfter. På Sundvollen etableres det nytt overvannssystem som har utløp i Tyrifjorden. |
wikipedia_download_nbo_Alexander Rybaks diskografi_458986 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | en | 0.203 | '''Alexander Rybaks diskografi''' er en oversikt over Alexander Rybaks plateutgivelser fra 1999. ; *''Fairytales'' (2009) *''No Boundaries'' (2010) *''Visa vid vindens ängar'' (2011) *''Christmas Tales'' (2012) *''Fairytale'' (2009) *''Funny Little World'' (2009) *''Abandoned'' (2009) *''Roll With the Wind/No Milk Today'' (2009) *''I Don't Believe in Miracles/Superhero'' (2009) *''Fela igjen'' (2010) *''Europe's Skies'' (2010) *''Oah'' (2010) *''Resan till dig'' (2011) *''I'll Show You'' (2012) *''Into a Fantasy'' (2014) *''Leave Me Alone'' (2014) *''What I Long For'' (2014) *''Kotik'' (2015) *''Blant fjell'' (2015) *''Typisk norsk'' (2015) *''Люблю тебя как раньше'' (2016) *''I Came to Love You'' (2016) *''5 to 7 Years'' (2016) *''Return'' (2016) *''Foolin'' (2016) *''Miracles'' (2017) *''Fever'' (2017) *''Looking My Way'' (2017) *''Til Julie'' (2017) *''Fairytale'' (2017) *''Det vakreste som fins'' (2017) *''That's How You Write a Song'' (2018) *''En julefortelling'' (1999) *''En søndagsfortelling: Salomos høysang'' (2001) *''Zimnyaya Skazka'' (2009) *''Swinging Home for Christmas'' (2010) *''Nebesa Evropy'' (2011) *''Trolle og den magiske fela – Sangene fra eventyret'' (2015) * Stephen Ackles: ''Stephen Ackles'' (2005) * Ung Symfoni: ''Live fra Grieghallen'' (2007) * Eurovision Song Contest: ''Eurovision Song Contest 2009'' (2009) * The Playtones: ''Fairytale'' (2010) * The Playtones: ''Rock'n'Roll Dance Party'' (2010) * Timoteij: ''Längtan'' (2010) * Sing Huang: ''Heaven and Earth'' (2010) * Mikael Tariverdiev: ''Ностальгия По Настоящему'' (2011) * Keep of Kalessin: ''The Divine Land'' (2011) * Oslo Strykekvartett: ''Jumping Wide'' (2011) * Monica Strand: ''Maria'' (2011) * Jørn Atle Støa: ''Trolltjern'' (2011) * Peter & Matilda: ''Sommaren 2012'' (2012) * Thorbjørn Egner: ''Vi har den ære – en hyllest til Thorbjørn Egner'' (2012) * Annsofi Pettersen: ''I'm with You'' (2013) * Melodi Grand Prix: ''Melodi Grand Prix 2013'' (2009) * Alyona Lanskaya: ''Solayoh'' (2013) * ЦЗК: ''Соло'' (2014) * Marija Šerifović: ''Hrabro'' (2014) * John Powell: ''How to Train Your Dragon 2'' (2014) * Andrei Lugovski: ''Reason to Believe'' (2014) * Milki: ''Accent'' (2015) * Marian Aas Hansen & Zelimir: ''Made in America'' (2016) * Cornelis Vreeswijk-hyllest: ''Dansa samba med mig'' (2017) * Superbarna: ''Kaninen min'' (2017) * Fred Astaire-hyllest: ''Puttin' on the Ritz – A Tribute to Fred Astaire'' (2017) |
bruvik_null_null_19610203_10_5_1_MODSMD_ARTICLE24 | newspaper_ocr | 1,961 | nn | 0.512 | Vert Sjur Lindebrække tingmann att ? Det heiter at Høgre i Oslo vil frei sta å få banksjef Sjur Lindebrække til å stilla seg som fyrstemann på lista si til stortingsvalet til hausten. Etter at Hambro slutta som ting mann har Høgre i Oslo vore på lei ting etter ein tingmann som ruvar. Til denne tid har det ikkje lukkast for partiet å finna ein slik kandidat. Men Høgre i Bergen er og ute et ter Lindebrække. So spørs det då 0111 Lindebrække vil verta Oslo tingmann eller Bergenstingmann, eller tingmann i det heile. So vidt me har sett har ikkje han sjølv sagt noko avgjort endå. |
maalfrid_de3f68192401f0021fdf8e1c516b1b50d09490f1_9 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.929 | (1956) describes conjugate folds in association with an orthorhombic movement picture in the Loch Carron district of north west Scotland, developed during movements on the Moine Thrust. The orthorhombic symmetry pattem, Johnson points out, occurs beyond the limits of a single exposure or set of exposure as on a regional scale "the monoclinic folds are not consistently overtumed in a single direction". Axial planes with northerly as well as southerly dips are recorded so that no consistent sense of translation can be deduced. In the Sandøfjord area of Sørøy conjugate F2 folds are concentrated in the axial regions of the major F2 folds. In terms of the fold-producing shear planes the symmetry of the movement picture is orthorhombic. The intersections of the complementary axial planes of the conjugate folds (the kinematic b-axis), concentrate in a maximum plunging to the SW (Fig. 5b). This maximum does not coincide with the layering so that folds produced by each set of conjugate shears have diverging trends (Fig. Sa). Geometrically then the conjugate folds have triclinic symmetry and not orthorhombic. The conjugate fold pairs form two systems F2' and F2"1 which show considerable divergence in trend and in the angle of plunge (Fig. Sa). The folds overtumed northwards (F2') with southerly in clined axial-planes plunge westwards on the western side of the fjord and to the east on the eastem side. The complementary set (F2") which is composed of asymmetrical folds overtumed towards the south and with northerly dipping axial-planes is usually less signi ficant megascopically and generally develops as a crumpling on the limbs of the F2' folds and has a less precise south-westerly trend. |
maalfrid_1d5a4711bce789ab9e0658c028e11dab724bd8e8_55 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | nn | 0.595 | 2013–2014 57 Statsrekneskapen 2013 utgifter og inntekter. Dei likvide midlane til verksemdene er plasserte i Noregs Bank og auka med knapt 1,4 mrd. kroner. Midlane utgjer 14,4 mrd. kroner ved utgangen av året. Staten kan nytta denne likviditeten, som vert notert som gjeld i kapitalrekneskapen. Eit meir detaljert oversyn over midlane i desse verksemdene står i tabell 3.1 og tabell 3.10 i vedlegg 3. Note 16. Deposita og avsetjingar minka med 13,8 mrd. kroner. Avsetjinga for mellomvære med Statens pensjonsfond utland minka med 13,4 mrd. kroner. Avsetjing i statsgjelda (konto 84 00 16) minka med 223 mill. kroner, medan samla avsetjing i Statens vegvesen og Jernbaneverket minka med 179 mill. kroner. Avsetjingar under Olje- og energidepartementet for Enova SF og Gassnova auka med 2,3 mill. kroner. Avsetjinga i Svalbardrekneskapen (konto 84 50 04) auka med 0,9 mill. kroner. Detaljar om Svalbardrekneskapen står i tabell 5.1–5.3 i vedlegg 5. Note 17. Unytta løyvingar som vert overførte til neste budsjettår, er registrerte som gjeld i statsrekneskapen. Overføringane frå 2013 til 2014 utgjer til saman 14,2 mrd. kroner, som er 766 mill. kroner meir enn overført løyving frå 2012 til 2013. Note 18. Avslutningskontoen syner at statens eigenkapital i 2013 auka med 1 254,0 mrd. kroner, frå 4 431,5 mrd. kroner til 5 685,5 mrd. kroner. Brutto endring i statens eigedelar og gjeld går fram av tabell 4.1 og note 1–17 ovanfor. Netto endring i konto for forskyving i balansen, som syner endring i eigenkapitalen som skriv seg frå transaksjonar som ikkje er førte frå 90-postar, går fram av tabellen nedanfor. Sjå òg tabell 1.13 i vedlegg 1. Staten hadde i 2013 renteinntekter på 15,0 mrd. kroner og renteutgifter på 12,3 mrd. kroner. Netto renteinntekter vart dermed 2,8 mrd. kroner, jf. tabell 4.2. Frå 2012 til 2013 gjekk renteutgiftene ned med 0,6 mrd. kroner, medan renteinntektene gjekk ned med 1,7 mrd. kroner. Endring i eigenkapitalen over konto for forskyving i balansen (mill. kroner): Brutto finansieringsbehov, jf. kap. 5999 -136 089 Netto lånetransaksjonar (post 90–99) 136 975 99. Overskot før lånetransaksjonar 885 87. Auka avsetjing av overførte midlar -766 61. Auka verdi Statens pensjonsfond 1 230 529 Andre endringar: 23 376 61. Auka verdi Norfund 564 62. Nettovinst vedipapir 2 758 63. Netto endring investeringslån til helseføretaka (post 0732,82–83 / 3732,85) 1 894 63. Lån administrerte av Norfund -6 63. Lån statleg eksportfinansieringordning -16 63. Netto avdrag lån TCM (post 1833,72 / 4833,86) -903 63. Tilbakeført driftskredittramme, helseføretaka (post 3732,86) -1 050 64. Inneståande fond, ikkje ført 90-post 3 825 65. Endring i avsetjing av forskot under Statens vegvesen -627 68. Auke i fast kapital i forvaltningsverksemdene 15 901 70.–72. Korrigering av mellomvære etter fullmakt -14 80. |
maalfrid_eddbd6256354591ac4389aeec6e4b9618011cc98_17 | maalfrid_vetinst | 2,021 | no | 0.989 | Overspyling av bredder i det indre bassenget i Gjettjønna. Foto: Veterinærinstituttet. Dagen etter dosering ble det tatt vannprøver for rotenonanalyser på for hver meter på det dypeste punktet i det vestre og østre bassenget i Gjettjønna. Rotenonkonsentrasjonene var relativt homogene, bortsett fra det dypeste punktet i hvert basseng, hvor det i det vestre bassenget lå lavt og i det østre bassenget lå høyt. Dette skyldes nok at det fremdeles var ujevn innblanding i dypet, hvor det er dårligst sirkulasjon i vannmassene. Nye prøver ble tatt 17. oktober, like etter at Gjettjønna gikk i overløp i terskelen ut fra tjønna. Overraskende nok ble det funnet svært lite rotenon i prøvene, i snitt 3,2 µg/l, og det er ikke tidligere erfart en så høy forsvinningsrate for rotenon. Fortynning som følge av at nivået i tjønna ble hevet med 27 cm utgjør bare en mindre del. Trolig skyldes den raske forsvinningen av rotenon at store deler av tjønna er grunn med mye bunnvegetasjon og at rotenon kan binde seg til organiske partikler og vannvegetasjon. pH og kalkinnhold i Gjettjønna er også høyst, pH er målt til 7,11-7,35 (Tangerud mfl. 2018), noe som også bidrar til raskere nedbryting. Uttak av vannprøver og bunnvegetasjon til rotenonanalyse 7.2.18 viste innhold av rotenon i bunnvegetasjon selv om det ikke ble påvist rotenon i vannet. Nye prøveuttak 21.06.18, noe tid etter at isen var gått, viste at vegetasjonsprøvene også var frie for rotenon. Det ble gjort en avtale med Røros jeger og fisk for innsamling av død fisk. De stilte med mannskap og båter, og Veterinærinstituttet stilte med stamper og plukkeutstyr. Innsamlingen av død fisk var mest intensiv på behandlingsdagen i Gjettjønna, og fortsatte så lenge det var nødvendig. Det ble plukket død fisk de tre påfølgende dagene også, og deretter med jevne mellomrom så lenge det fremdeles fløt opp død fisk. Innsamlingen ble avsluttet etter to uker. Død fisk ble deponert i utkjørt container ved Gjettjønna, og ble sendt til godkjent avfallsmottak av lokalt avfallsfirma. All fisk ble sortert på art, og antall kilo ble registrert (tabell 2). I alt ble det samlet inn 1007,8 kg dødfisk. Det ble funnet to individer av mort (figur 13). |
maalfrid_13dbaab9511e60f2b8a341555bba8369d0bafdee_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.226 | 1 7* (tab. E 2 i stat. for 1904/06). Décès pendant le traitement medical 1895-1911. Dødsaarsak, Causes des did's. Ulykkens art. Genre de lésion. Sum. Totaux. 1895-1910 Antal Sum. Nombre, Totaux. 1911 1 8 9 5 - 1 9 1 1 Hjernesygdom. Vitium cerebri 2 Hjernesvulst, — Tumor cerebri 3 Hjernebetændelse. - »- - » - - D - 5 Hjernerystelse. — Commotio cerebri 6 Brudd av hjerneskallen. — Fractura crainii . . 7 Brudd av halshvirvlen. —»— vertebrar 8 Brudd av brystbenet.— »— sterni . 9 Brudd av rygraden. — —»-- #vertebrar dorsi 10 Lammelse s. fig. av rygskade. — Paraplegia . I I Rygmarvsygdom. Vilium medullae spinalis . 12 Hjertelammelse. — Paralysis cordis -»- » - 13 Hjertesygdom. — Vitium cordis . 14 Bronkit. — Bronchitis Lungebetændelse. _Pneunomia. . 16 Lungeabees. Absc. pulmonis 17 Blodstyrtning. — .1-Lemoptysis aut Hcemateniesis -»- - D - 18 Lungetuberkulose. Tuberculosis pulmonum . — • . • Tuberkulose utenf. lungerne. — Tub. extra pulm . 20 Blodsygdom. Dyscrasia 21 Blodforgiftning. Pycemi 22 Kræft. — Cancer et sarcoma 23 Mavesvulst. — Tumor abdoMinis 24 Tarmoverrivning o, 1. — Ruptura intestinorum 25 Nyresygdom. — Nephritis . »——»— 26 Blærekatarrh. — Cystitis 27 Blære- #og nyrebetændelse. — Nephritis et cystitis 28 Svulst. — Tumor . . 29 Koldbrand. Gangrcena 3 0 Rosen. — Erysipelas —»— — »— 31 Betændelse i ben eller benhinde. — Ostitis etperiostitis 32 Krampeanfald. — Convulsiones 33 Alderdomssvækkelse i forb. m. forskj. tilstøtende omstændigheter. — Debilitas senilis . . . 34 Autres causes 35 Selvmord. — Suicidum . Forfrysning — Congélation Slag eller støt i hodet. — Coups dans la tête Oieriskade. Lésion des yeux..... . . Hodeskade ved fald, stot eller saar. Lésion de la tête par chutes, coups ou blessures . . . Slag i hodet. Coup dans la tête Forslaaet lemmerne. — Contusion des membres . • Ophold i for høi temperatur. — Séjour dans tempirature trop lev é Støt. — Coups . ...... . . . Klemning av hodet. — Contusions de la tête . Brudd. Fracture Fald. — Chute . ........... Fald, slag eller støt. — Chutes, coups ou contusions Slag eller stot i ryggen. — Coups dans épine dorsale Støt eller forstrækning. — Coups ou élongations . . Klemning, skrubning, slag, støt. — Contusions, écorchures, coups Elektrisk strøm. — Courant électrique . . . . Overanstrengelse, kontusion. — Fatigue excessive, contusion . ...... Brudd av ribben — Bris de cites Forkj ølelse (Refroidissement Støt i brystet. — Coup dans la poitrine . . . Indaanding av giftige dampe. — Aspiration de gaz toxique Forløftning. — E_g'ort Slag, støt eller forstrækning. — Coups, contusions ou élongations . . Overanstrengelse, forløftning. Fatigue excessive, effort Støt. — Coups. . . Støt. — Coups ... • • Brudd av ben m. m., slag ; saar. Eris de membres etc., coups, blessures . Støt. -- Coups ......... . Slag i underlivet. — Coups dans abdomen Underlivsskade. Lésion de abdomen Benbrudd. — Pris de membres Forkjølelse (faldt i vandet). Refroidissement Forstuvning av ben og ryg. — Torsion des jambes et de I' épine dorsale Lammelse av underlivet. — Paralysie de abdomen Brudd av ryggen. — Bris épine dorsale . . Slag eller støt — Coups ou contusions Knusning. — Contusions . . . .... bensplintring. Blessures, bris de membres Forbrænding. — Briz.lure Støt, forvridning. Coups, torsion Hodeskade — Lésion de la tête Støt, slag. — Coups . . ........ Slag, støt, forbrænding, drukning. |
maalfrid_bf2a7c6e545caef23fb4d79fc74125233fa36e46_344 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.864 | Saken gjaldt bl.a. tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på grunnlag av at det kun forelå fakturakopier. Fylkesskattekontoret anførte at det bare er originalfakturaer som kan danne grunnlag for fradrag for inngående avgift. Skattedirektoratet fant at klager i det foreliggende tilfellet hadde fremskaffet dokumentasjon som gjorde at fradragsretten for inngående avgift burde godtas. fradragsførte beløp refererte seg til avgiftspliktige ytelser fra forbundet, fant Skattedirektoratet etter en konkret vurdering å kunne godta fradragsføringen. Saken gjaldt bl.a. etterberegning av inngående avgift med kr 55 423 som ikke var legitimert tilfredsstillende med bilag. Skattedirektoratet viste bl.a. til at klager med bilag må sannsynliggjøre at han har hatt utgifter i forbindelse med næring og at det ikke foreligger fare for at andre kan ha fratrukket den samme avgiften. Etter å ha gjennomgått klagers i ettertid innsendte bilag fant Skattedirektoratet å kunne endre inngående avgift med kr 4 199 i klagers favør. Flere av de øvrige fakturaer var stilet til andre enn klager og direktoratet viste bl.a. til at det forelå fare for dobbel fradragsføring. Klagenemnda var enig i direktoratets innstilling. Saken gjaldt tilbakeføring av fradragsført inngående avgift i forbindelse med oppusning av et hotell. Fakturaene var ikke stilet til klager som drev hotellet, men til eiendomsselskapet som eide hotellet og leide det ut til klager. Skattedirektoratet opphevet vedtaket. Det ble lagt til grunn at fakturaene gjaldt vedlikeholdsutgifter som ifølge leieavtalen skulle betales av klager. Arbeidene skulle således vært belastet klager direkte. Det ble også lagt vekt på at selskapene hadde tatt skritt for å få omfakturert arbeidene i samsvar med dette, og at selskapene kort tid etter ble fusjonert. Det er satt som vilkår for fradragsføring av innførselsmerverdiavgift at avgiften kan dokumenteres ved original tollregning, dvs. importørens eksemplar av tolldeklarasjonen. Skattedirektoratet har uttalt at det av revisjons− og kontrollmessige grunner ikke kan fravikes fra prinsippet om at originale tollregninger skal foreligge til legitimasjon av merverdiavgift på importørs hånd. (U 1/72 av 7. januar 1972 nr. 7) Klageren hadde fradragsført innførselsmerverdiavgift til tross for at innførselsdokumentene var stilet til et annet firma. Fylkesskattekontoret godtok ikke en bekreftelse eller nye fakturaer fra de utenlandske vareleverandørene. Det ble påpekt at det er tollvesenet som beregner innførselsmerverdiavgift. Direktoratet og klagenemnda var enig med fylkesskattekontoret. Overgang til innebærer at importører med tollkreditt ikke lenger mottar original tollregning idet det isteden tas utskrift av tolldeklarasjon i eget system. Dette betyr at det er mulig å endre på beløpet på tolldeklarasjonen og/eller ta flere utskrifter. Finansdepartementet uttalte i brev av 10. september 1998 til Riksrevisjonen at dette bør løses ved at også utskriften fra tollkassereren gjøres oppbevaringspliktig for importører under TVINN−systemet. Inngående avgift som fradragsføres hos vareeier vil da kunne kontrolleres opp mot både tolldeklarasjonen og utskriften. Finansdepartementet la videre til grunn at fortollingsdatoen på deklarasjonen er avgjørende for periodiseringen av fradragsretten. Riksrevisjonen hadde i brev av 31. januar 2000 ingen merknader til Finansdepartementets løsning. Innførselsmerverdiavgift kan først fradragsføres Dette gjelder selv om innførselen foretas i en tidligere termin. (Av 6/92 av 30. april 1992) |
maalfrid_02e15f19a5ddd21a633ce40bb661403172c8b012_69 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | nn | 0.494 | Landskapsbilete er eit uttrykk for eit område sitt visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjonar innan landskapsarkitekturen. Temaet tek føre seg korleis landskapet vert opplevd romleg ut i frå omgjevnadane. Landskapsbilete omfattar alle omgjevnader, frå det tette bylandskap til det urørte naturlandskap. Inndeling av landskapet i delområde er eit utgangspunkt for å vurdere verdi, tåleevne og verknad av nye tiltak. For Hordaland fylke er det gjennomført heildekkande klassifisering og verdisetting av landskapet på eit geografisk landskapsområdenivå (LO). Dette nivået er utgangspunkt for konsekvensanalysen på tema landskapsbilete. Optimal visuell landskapstilpassing skal vektleggast. I dette ligg ei heilskapsvurdering av inngrep i nye område, og ny terreng- og landskapsforming. Utforming av nye element og tiltak skal tilpassast landskapet, og understreke landskapet sine kvalitetar og verdiar. Val av tekniske løysingar, landskapsvurderingar, og vektlegging av god arkitektur skal sjåast i ein heilskap. I tillegg til det visuelle, vil også landskapsøkologiske vurderingar vere viktige, knytt opp mot landskapsinngrep og -endringar i kultur- og naturlandskapet. Handbok V712 Konsekvensanalyser Landskapstypeklassifisering 3D-visualisering er sentralt som analyseverktøy, og skal nyttast til vurdering av: veglinjer og kryss med sideterreng, vertikal- og horisontal tilpassing særleg utfordrande strekningar og punkt fjern- og nærverknad av veganlegget, inkl. Europeisk landskapskonvensjon (ELK) Puschmann, O., 2004: Landskapstyper langs kyst og fjord i Hordaland. NIJOS rapport 10/2004 Puschmann, O., 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Skildring av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005 Uttakleiv, L. A., 2/2009: Landskapskartlegging av Hordaland fylke. Landskapstypeklassifisering av innland. Aurland Naturverkstad rapport 02-2009 Clemetsen M., L.A. Uttakleiv, I.B. Skjerdal 2011: Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Med utgangspunkt i Nasjonalt referansesystem for landskap. Aurland Naturverkstad rapport 07- 2011. Stangnes, F, 1998: Kyststamveg Stord-Halhjem. Konsekvensutgreiing. Deltema – landskapsbilete. |
maalfrid_7430c8057dbf703fcca50c113efe7ee67eb3daf1_34 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.92 | Erfaringene så langt, etter to utlysninger med utgangspunkt i den strategiske planen for PraksisVEL, viste at det var få relevante og gode prosjektsøknader på velferdstjenesteområdet, selv om det finnes gode miljøer. PraksisVEL har en portefølje på åtte forskerprosjekter og ni forprosjekter per juni 2015. Både høyskoler, universiteter og institutter står som ansvarlig for prosjektene. Av de åtte forskerprosjektene har tre prosjekter høyskoler som kontraktspartner, og tre prosjekter høyskoler som samarbeidsparter. Av de ni forprosjektene kommer fire av de bevilgede prosjektene fra høyskolene. I programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) har høyskolene siden oppstarten i 2009 bidratt med 77, eller om lag 20 %, av de totalt 500 søknadene. Nesten halvparten av disse, 43 totalt, kommer fra AFI og NOVA som i 2014 ble fusjonert med HiOA. Av alle innvilgede prosjekter utgjør høyskoleprosjektene 17 % inkludert AFI/NOVA, og 4,3 % uten de to instituttene. Det er kun HiOA som har fått bevilgning fra VAM. NIFU-rapport 7/2006, som var en statusrapport om FoU i statlige høyskoler, viste at blant personalet i helse- og sosialfagutdanningene oppgir mange at deres FoU-arbeid springer ut av egne erfaringer fra praksisfeltet. Den peker i retning av at en stor del av fagpersonalet har nær kontakt med praksisfeltet. 13 av de 19 statlige høyskolene tilbyr teknologiutdanning. Teknologifagene spenner bredt, hvilket gjenspeiles i høyskolenes forskningsprofil og søkemønster i Forskningsrådet. Selv om ingeniørfagene har solide FoU-tradisjoner, gjelder dette ikke alle høyskoleutdanningene innenfor teknologi. De varierer betydelig i FoU-intensitet og i kvalitet. Høyskolene henter prosjektmidler fra et bredt spekter av Forskningsrådets programmer. Foruten SHP er det programmene innenfor marin- og offshoreteknologi som har det største volumet, og det er særlig høyskolene på Vestlandet som har profilert forskningen sin innenfor dette feltet. Men også andre høyskoler har kommet langt i å utvikle en klar forskningsprofil innenfor teknologi. Figur 22. Forskningsrådets bevilgninger til teknologiprosjekter 2010–2014, millioner kroner. |
maalfrid_fef1ba7befcb291d77f432d411b4bb0079d36978_9 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.591 | E18 KNAPSTAD-AKERSHUS GRENSE 11 l:\1090503\7-prod\s-samf-areal\planprogram\planprogramsalternativer\091218 - planprogram e18 knapstad-akershus grense. Det er m.a.o. ingen ting som tydelig peker på et krav om konsekvensutredning. Planprogramsfasen kan komme til en annen konklusjon, noe avhengig av hvilke alternative løsninger som kommer opp til drøftelse. Planområdet er avgrenset innenfor tynn, stiplet strek, som vist på kart. Innenfor denne avgrensningen skal aktuelle løsninger finnes. Vei-trasé fra vedtak i 2001 er vist med stiplet, tykk strek. Dette er kjøreregler gitt av staten som planleggingen må forholde seg aktivt til. Løsninger som velges bør i størst mulig grad være i tråd med de nasjonale retningslinjene. Hvis løsningene tydelig bryter med nasjonale retningslinjer, kan planen stoppes med innsigelse fra de myndigheter som forvalter retningslinjene. RPR for samordnet areal- og trafikkplanlegging, T-5/93. RPR for vernede vassdrag, T-1078. Veileder til "Forskrift om konsekvensutredninger – planlegging etter plan- og bygningsloven", samt veiledningsnotat av 16. oktober 2009 vedr. endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009. |
wikipedia_download_nbo_Sambandet_62411 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.771 | '''Sambandet''' er Åge Aleksandersens faste band som han startet i 1976 etter han hadde flyttet til Trondheim. Hans andre album, ''Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten'' fra 1976 var det første som ble gitt ut under navnet «Åge Aleksandersen med Sambandet». Sammen vant de Spellemannprisen 1980 i klassen rock for albumet ''Ramp''. Sambandet var med på alle hans album fram til og med ''Eldorado'' i 1986 og ble oppløst etter turneen året etter. I 2003 ble Sambandet gjenforent og i 2005 ble livealbumet ''To Skritt Frem – Fire Skritt Tilbake'' gitt ut. Besetningen har variert gjennom årene, noen av medlemmene har vært Steinar Krokstad, Skjalg Raaen, Terje Tranaas, Bjørn Røstad og Gunnar Pedersen. *Skjalg Raaen – gitar (2005–) *Steinar Krokstad – trommer (2003–) *Gunnar Pedersen – gitar (1982–) *Terje Tranaas – keyboard (1985–) *Bjørn Røstad – saksofon (1980–) *Morten Skaget (Morty Black) – bassgitar (2004–) Skjalg Raaen Stavernvestivalen (191224). Gunnar Pedersen Stavernvestivalen (190452). Terje Tranaas Stavernvestivalen (191022). Bjørn Røstad Stavernvestivalen (190932). Morten Skaget Stavernvestivalen (191412). *Gunnar Andreas Berg – gitar (1978–1979) *Tor Evensen – bassgitar (1978–1986) *Lasse Hafreager – tangenter (1980–1986) *Bill Booth – mandolin, fele (1985–1987) *Per Christian Lindstad – gitar (1978) *Lars Kim Moe – gitar og mandolin (1977) *Geir Myklebust – gitar og piano (1976) *Alf E. Skille – keyboard og trekkspill (1978) *Christian Schreiner – bass (1976) *Kaare Skevik jr. – trommer (1982–1986) *Knut Stensholm – trommer (1978–1986) *Bård Svendsen – keyboard (1978–1979) *Kjetil Sandnes – bass (2000–2003) *Andreas Aase – gitar (2003–2004) *Arne Jacobsen – gitar (1976–1977) *Tore Elgarøy – gitar (1985) *Carl Haakon Waadeland – trommer (1985–1987) |
maalfrid_4e960f518721bbb5eb13e622ced6178f0f5cb052_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.534 | 42 stk maskinelt utplukk 11 stk etter manuell gjennomgang (brev) 3 av føretaka slutta med mjølk 2 av føretaka over 3500 liter mjølk pr.ku 6 av føretaka under 3500 liter mjølk pr.ku 3 av 6 var over 3500 liter i høve til årskyr 3 framleis under 3500 liter (brev) |
maalfrid_eb40824f50fcc11dfadeadb7d78bf4d722ecde69_4 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.821 | Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/10784-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 24.05. Arbeidsutvalg for nasjonalparkstyret Skarvan og Roltdalen og Sylan 8/2018 14.06. Vedlegg 1 Søknad om å få arrangere Storsylen opp 2018 fra Hovedkomitè Storsylen Opp 2 Vedlegg til søknad: Sikkerhetsdokument Storsylen Opp 2018 3 Vedlegg til søknad: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Hovedkomitè for Storsylen Opp tillatelse til gjennomføring av motbakkeløpet Storsylen Opp, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for gjennomføring av «Storsylen Opp» 3.-4. august 2018. 2. Antall deltagere på «Storsylen Opp Expedition» 3.-4. august skal ikke overstige 30. Det forutsettes at deltagerne benytter samme sti som løpet og at det ikke legges opp til annen turaktivitet rundt leirområdet. Båndtvang for hund må overholdes. 3. Antall deltagere på «Storsylen Opp» 4. august skal ikke overstige 450 stk. 4. Løpet skal følge eksisterende turiststi fra Nedalshytta til Storsylen, slik som omsøkt. 5. Det skal ikke være tilrettelegging i form av høytaleranlegg eller andre større installasjoner inne i verneområdet. Enkle væskestasjoner er tillatt, samt nødvendig førstehjelpsutstyr. 6. Det må legges vekt på å unngå forurensning og forsøpling. Eventuelt søppel og avfall skal fjernes fra området etter løpet, og tas med ut av landskapsvernområdet, og deponeres på godkjent mottak. 7. Det skal ikke brukes motorisert kjøretøy i verneområdet i forbindelse med arrangementet med mindre det oppstår en akutt skadesituasjon. 8. Løpet skal gjennomføres i dialog med Saanti sijte/Essand reinbeitedistrikt v/ leder Lars Aage Brandsfjell, tlf 917 56 702. |
maalfrid_29cd27284d4a278527569a315fff514a81cb065f_34 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.951 | Consequences of non-compliance with this policy can include any measure allowed by the Financial Administration Act that the Treasury Board would determine as appropriate in the circumstances. If the Secretary of the Treasury Board determines that a department has not complied with the requirements of this policy or its supporting directive or standard, the Secretary of the Treasury Board may request that the deputy head take corrective actions and report back on the results achieved. Both the previous and current governments have had plans to remove the evaluation function from the budget office and to create an independent agency. However, the Ministry of Finance has rejected this proposal. The legislation is not linked to budgetary, financing or auditing processes. There is no agency responsible for enforcing evaluation recommendations but two offices do have relevant responsibilities. SISCONPES is a system designed by the National Planning Department to monitor responses to recommendations made in CONPES documents. The Directorate for Evaluation of Public Policies monitors compliance in accordance with agreed improvement plans. There are no mechanisms to identify actions based on evaluation recommendations. Legislation does not stipulate how evaluation results should be used by decision makers. The IES is mandated to make evaluation results publicly available. Data must also be made available to external researchers undertaking their own evaluations. Evaluations undertaken by the IES are not intended – and not designed – to include policy recommendations. Deciding how to respond to the results is left up to policymakers and forms part of the wider political process. The IES does not include policy recommendations in evaluation reports because these may undermine the perceived objectivity of evaluations through the introduction of values and political standpoints. |
maalfrid_1934935b17f7cfa9491c057a13d8e5174e8efd84_18 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.697 | Pendlere Transport mellom forsyningsbase i Sandnessjøen og heliport i Brønnøysund Styrke næringslivets forutsetninger Effektiv og raskest mulig transport fra A til B Skoleskyss Styrke BAS‐regioner Bygge bruer/tunneler Kortere tid mellom ferjeavganger God brøyting og strøing av vegnettet Incitament til kommunesammenslåing Kjøring uavhengig av ferje Regularitet tilpasset behov i dag og i framtiden Reiseliv Transportløsninger som sikrer regionens konkurransekraft og utviklingsmuligheter Bo‐ og arbeidsregion. Kompetansearbeidskraft krever ofte interessante jobber til to personer (Ole Bernt, Harald Jakobsen, Børge Toft, Ken Richard Hansen, Knut Horn, Edmund Dale, Kyrre Pettersen, Aina Melstein) Fra presentasjonen: Hvor skal folk bo, hvordan komme til jobb og skole Må kortere reisetid gå ut over noen, f eks lokalsamfunn Kostnadseffektivitet, korrespondanse mellom ferger, oppgradering fergeleier Frekvens, regularitet Havbruk/landbruk Reisetid mellom basebyene Det bor 3000 mennesker på Herøy og Dønna. Også behov for persontransport. (Anne Sofie Strand Mathisen, Tor Henning Jørgensen, Stig‐Gøran Olsen, Gunn Schultz, Erling Solvang, Tor Arne Bakke, Sissel Hesjedal, Arve Smedseng) Fra presentasjonen: Skole, helse, rask næringstransport, aktiv transport. Behov knyttet til turisme dekkes av øvrige behov. Samordning mellom kommunikasjonsmidlene. (Johnny Hansen, John Arne Warholm, Arnt Frode Jensen, Bård Anders Langø, Roy Skogsholm, Andre Møller, Paul Birger Torgnes) |
maalfrid_0117684805654d5970ac8ce702e8a0fe34eb5d25_94 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.527 | Overført fra 2017 til 2018: Post 01: 11 410 000 kroner Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids- og velferdspolitikken. Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover og annet regelverk. (i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 Pst. endr. 18/19 600 Arbeids- og sosialdepartementet 221 816 219 567 215 613 -1,8 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 250 155 266 686 272 840 2,3 Sum kategori 09.00 471 971 486 253 488 453 0,5 (i 1 000 kr) Post-gr. Betegnelse Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 Pst. endr. 18/19 01-24 Statens egne driftsutgifter 275 183 272 602 270 713 -0,7 50-59 Overføringer til andre statsregnskap 159 440 162 841 166 730 2,4 70-89 Andre overføringer 37 348 50 810 51 010 0,4 Sum kategori 09.00 471 971 486 253 488 453 0,5 (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 01 Driftsutgifter 221 816 219 567 215 613 Sum kap. |
maalfrid_3bcea399b808776bd0c13c482f1d72eae46e0706_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.803 | Den enkelte søkers andel ble videre foreslått beregnet ut fra verdien av importen, ikke importert kvantum. Dette var ment å stimulere til import av ost av høy kvalitet som et supplement i det norske ostemarkedet, og dermed bidra til økt produktmangfold i ostedisken. Departementet foreslo videre et krav om import av minst 15 tonn ost i kvalifiseringsperioden. Formålet med å sette et slikt minimumskvantum var å unngå et uforholdsmessig stort antall søkere med påfølgende tildeling av små kvoteandeler. Tildeling av tollfrie kvoteandeler innebærer fordeling av rettigheter av betydelig økonomisk verdi for osteimportørene. For å hindre at enkeltaktører på sikt skulle få en uforholdsmessig stor andel av dette godet, foreslo departementet at ingen foretak skulle kunne få en større andel av kvoten enn 30 prosent. For å sikre dynamikk i markedet for importost foreslo departementet at tildelte kvoteandeler skulle gjøres omsettelige frem til kvoteårets slutt. Departementet foreslo videre en avvikling av dagens nykommerkvote på 730 tonn, slik at hele delkvoten på 4 500 tonn skulle fordeles etter den nye fordelingsmodellen. Etter departementets oppfatning hadde fordelingen av nykommerkvoten fungert lite tilfredsstillende. Det ble tildelt svært små kvoteandeler, og det ble antatt at en betydelig andel av "nykommerne" handlet på vegne av andre osteimportører. For å sikre en smidig innføring av den nye fordelingsmekanismen, foreslo departementet overgangsordninger på tre områder: Kvoten for 2014 fordeles på bakgrunn av importen i hele 2012 og de sytten første ukene i 2013, dvs. en kvalifiseringsperiode på 16 måneder istedenfor 22 måneder. Kravet til minsteimport i kvalifiseringsperioden trappes gradvis opp fra 5 tonn første kvoteåret til 10 tonn i 2015 og 15 tonn fra 2016. Osteprodusentene TINE SA, Synnøve Finden ASA og O. Kavli AS (heretter Kavli) beholder en kvoteandel tilsvarende sine historiske kvoter i kvoteårene 2014 og 2015, slik at de får tid til å omstille sin importvirksomhet. I tillegg foreslo departementet enkelte andre justeringer i tollkvoteforskriften som berører forvaltningen av ostekvotene. Høringsbrevet ble sendt til i alt 32 høringsinstanser. Departementet har mottatt høringssvar fra 20 av disse, hvorav 5 ikke hadde merknader til forslagene. Uttalelsene er tilgjengelige på departementets nettsider. Høringsinstansene støtter i all hovedsak grunnprinsippene i departementets forslag til ny fordelingsmodell, men har fremmet synspunkter på ulike elementer i forslaget. I det følgende redegjøres for innspillene i høringen og departementets vurdering av disse. |
maalfrid_bd90142edf614141ed9eb5cf0e7ec25481a089dd_108 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.991 | Manglende kapasitet til å dra i gang prosjektet Hva er oppsiden for medlemmene? Hvor er tiden til å gjøre dette arbeidet? |
maalfrid_1f5afa5df4d7f7e7f76159ac75ce680f2740ec74_3 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.849 | Som fagdirektorat for de sosiale tjenester innenfor arbeids- og velferdspolitikken skal direktoratet følge med på og vurdere forhold som påvirker levekår for utsatte grupper og utviklingen i de sosiale tjenestene. Vi utarbeider derfor hvert år på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet denne rapporten om tilstanden på fattigdoms- og levekårsområdet i Norge. I årets rapport har vi oppdatert analysen av fattigdomsutviklingen basert på utvalgte oppdateringer av SSBs inntektsstatistikk etter skatteoppgjøret for 2015. Analysene er hentet fra SSBs statistikkbank og utvalgte statistikkjøringer fra SSB. I tillegg har vi gitt en presentasjon av utviklingen i levekårsutfordringene knyttet til helsesituasjonen i befolkningen og befolkningens boforhold og bomiljø. Dette kapitlet er i hovedsak basert på levekårsundersøkelsene som er utarbeidet og publisert av SSB. Som ved tidligere år har vi også gjennomført analyser av sosialstatistikken basert på de nye KOSTRA-dataene fra 2016. Ved siden av levekårsdataene bygger rapporten i stor grad på litteraturoversikter og forskningsresultater som løpende publiseres fra ulike forskningsmiljøer. Årets rapport har et eget temakapitel om effekter av kommunenes praktisering av vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Vi har også laget en utdypende drøfting av definisjons- og måleutfordringer knyttet til fattigdomsbegrepet. Rapporten er utarbeidet ved Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Stein Langeland har hatt ansvaret for publikasjonen, mens Jorunn Furuberg har gjennomført analysene fra inntekts- og sosialstatistikken. Ivar Andreas Åsland Lima har skrevet årets teamakapittel, drøftingen av fattigdomsbegrepet og kommet med innspill til øvrige deler av rapporten. Arbeids- og tjenesteavdelingen har kommet med nyttige kommentarer og egne tekstinnspill til rapporten. |
maalfrid_344e785cc4ed2278077134d5034143fcd4db62bd_150 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.276 | 152 2014–2015 Statsrekneskapen 2014 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt........................... 0 730 000 730 000 724 552 5 448 0 Sum kap 2711 0 4 852 000 4 852 000 4 842 222 9 778 0 2751 Legemidler mv.: 70 Legemidler.................................. 0 8 800 000 8 800 000 8 874 191 -74 191 0 71 Legeerklæringer......................... 0 6 000 6 000 6 310 -310 0 72 Medisinsk forbruksmateriell .... 0 1 765 000 1 765 000 1 747 067 17 933 0 Sum kap 2751 0 10 571 000 10 571 000 10 627 569 -56 569 0 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Egenandelstak 1......................... 0 3 980 000 3 980 000 4 098 503 -118 503 0 71 Egenandelstak 2......................... 0 165 000 165 000 154 311 10 689 0 Sum kap 2752 0 4 145 000 4 145 000 4 252 813 -107 813 0 2755 Helsetjenester i kommunene mv.: 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71............. 0 318 000 318 000 306 938 11 062 0 70 Allmennlegehjelp ....................... 0 4 295 000 4 295 000 4 257 088 37 912 0 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62............. 0 1 835 000 1 835 000 1 776 639 58 361 0 72 Jordmorhjelp............................... 0 52 000 52 000 50 102 1 898 0 73 Kiropraktorbehandling.............. 0 139 000 139 000 137 228 1 772 0 75 Logopedisk og ortoptisk behandling .................................. 0 106 000 106 000 106 219 -219 0 Sum kap 2755 0 6 745 000 6 745 000 6 634 214 110 786 0 2756 Andre helsetjenester: 70 Helsetjenester i annet EØS-land 0 11 000 11 000 10 523 477 0 71 Helsetjenester i utlandet mv. .... 0 325 000 325 000 327 555 -2 555 0 72 Helsetjenester til utlandsboende mv. .................... 0 170 000 170 000 171 522 -1 522 0 Sum kap 2756 0 506 000 506 000 509 600 -3 600 0 2790 Andre helsetiltak: 70 Bidrag.......................................... 0 195 000 195 000 190 256 4 744 0 Sum kap 2790 0 195 000 195 000 190 256 4 744 0 Sum Stønad ved helsetjenester 0 27 014 000 27 014 000 27 056 674 -42 674 0 Sum Folketrygden 111 465 389 418 820 389 530 285 389 927 981 -397 696 168 518 2800 Statens pensjonsfond utland: 50 Overføring til fondet .................. 0 308 944 000 308 944 000 311 666 577 -2 722 577 0 Sum kap 2800 0 308 944 000 308 944 000 311 666 577 -2 722 577 0 Sum Statens pensjonsfond utland 0 308 944 000 308 944 000 311 666 577 -2 722 577 0 Sum utgifter 14 247 242 1 625 429 427 1 639 676 669 1 631 620 529 8 056 140 12 366 104 Kap. Post (tal i 1 000 kroner) Overført frå 2013 Løyving Samla løyving Rekneskap Meirutgift (-) |
firdafolkeblad_null_null_19870507_85_35_1_MODSMD_ARTICLE26 | newspaper_ocr | 1,987 | nn | 0.788 | Ei gruppe frålndre Sunnfjord spelemannslag skal delta på den in ternasjonale Babylon-festivalen i oktober. Gruppa reiser saman med dansarar frå Sogn og Fjordane ringen i Oslo. Dei seks felespelarane frå Førde og Jølster kjem i godt sel skap, mellom anna stiller Sovjet med Leningrad-balletten og tyska rane med Flamburg Kammerorke ster. Festivalen samlar meir enn 20 nasjonar, og vi får vone dei gje noppbygde murane i gamle babylon set pris på Sunnfjord-fela. |
maalfrid_987d833eef2e4135dda4b66ab85bff6fcacf24e3_118 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.842 | Nordisk samarbeid bare til å løse konflikter. De skal også brukes til humanitære oppbyggingsog bistandsopp drag. – Den sivile beredskap for krisehåndtering må utvikles slik at den kan utnyttes parallelt eller separat med militær krisehåndtering. Bered skapen for dette innen FN, EU og andre regio nale organisasjoner er for dårlig. – Man må forberede seg på at dette vil koste mer penger enn man har basert seg på så langt. Man kan for eksempel ikke bruke pengene på bistandsbudsjettet til å løse krisen i Afghani stan. Her trengs det mer penger, også mer enn de 0,7% av BNP EU har oppfordret til å sette av til bistand. Tuomioja pekte så på de positive sidene ved globa liseringen, men at vi må jobbe videre for en mer rettferdig fordeling og utvikling av demokratiet. Utenriksministeren gikk så inn på Nordens forhold til EU og spesielt Sveriges formannskapspe riode første halvår i 2001. Han mente Sverige hadde oppnådd sine ambisiøse mål innen utvidelses prosessen, ved fastsetting av dato for når utvidel sen skal finne sted (2004). Videre pekte utenriksministeren på det økte nordiske samarbeidet innen EU, og at samarbeidet mellom utenriksministrene i Baltikum og Norden var økt i forbindelse med den forestående utvidel sen av EU og NATO. Den finske utenriksministeren pekte videre på de fremskritt Estland og Latvia hadde gjort i forhold til OSSEs krav til behandling av minoriteter, før han understreket betydningen av en fortsatt ut vikling av samarbeidet med Russland. Tuomioja redegjorde videre for den positive ut viklingen av miljøspørsmålene innenfor rammen av den Nordlige Dimensjon innen EU. EBRD (Eu ropean Bank for Reconstruction and Develop ment) og NIB (Den nordiske investeringsbanken) har sammen og hver for seg fått til viktige prosjekt for et bedre miljø, spesielt i Russland. Videre un derstreket han utfordringene man står overfor i helsesammenheng, og det viktige arbeidet den norsk-ledede arbeidsgruppen innenfor Østersjørå det gjør på dette feltet. Utenriksministeren understreket betydningen av innsatsen til de andre regionale organisasjone ne som Barentsrådet og Arktisk Råd gjør i de nord lige områdene. Tuomioja pekte videre på den positive utviklin gen på Balkan, og det nordiske samarbeidet med det vestre Balkan blant annet i form av seminarer om nordiske samarbeidsområder. Avslutningsvis uttrykte utenriksministeren be kymring for situasjonen i Midtøsten, og at de nor diske land var beredt til å bistå med den hjelp par tene ville ha i den videre prosessen. Finlands forsvarsminister Jan-Erik Enestam infor merte om dagens situasjon og fremtidsutsiktene for det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Tyngdepunktet i dert nordiske forsvarssamar beidet har ligget på materiellsiden, spesielt ved innkjøp av nye helikoptre, hvor Norge, Sverige og Finland har kjøpt inn samme helikoptertype. Ut viklingen av samarbeidet har også funnet sted ved etableringen av den nordiske krisehåndterings styrken NORDCAPS (Nordic Coordinated Arran gement for Military Peace Support), hvor man in nen år 2003 skal kunne stille inntil en brigade for internasjonale oppdrag. Dette må sees i sammen heng med den generelle omstruktureringen av de nasjonale forsvar i de nordiske land. Forsvarsministeren pekte på at gamle trussel bilder erstattes med nye, hvor evnen til sivil og mi litær krisehåndtering er viktig. Enestam redegjor de så for EUs og NATOs roller innen krisehåndte ringen. Han pekte videre på det vellykkede nordis ke samarbeidet i SFOR og KFOR. For fremtiden fins det nye felles prosjekter på materialsiden og innen forsvarsindustrien. Avslutningsvis pekte forsvarsminister Enestam på det nye forholdet mellom EU og NATO, og Russland, blant annet sett i lys av hendelsene 11. september 2001 i USA. Generaldebatten ble holdt etter redegjørelsen av statsminister, utenriksminister og forsvarsminis ter. Det var i alt 22 innlegg og av disse var fire inn legg av norske representanter og ett av samar beidsminister Svein Ludvigsen. Han la vekt på vik tigheten av Nordisk Råd som møteplass for politi kere i Norden. Han presenterte også det han så som de viktigste områdene i handlingsprogram met for det norske formannskapet i Nordisk Minis terråd «Morgendagens Norden». Samarbeidsmi nisteren la vekt på arbeidet i forhold til barn og unge, nærområdene, samarbeid med frivillige organi sasjoner, herunder også innvandreres organisasjo ner. Inge Ryan tok til orde mot sentralisering på Nordkalotten, Island og andre steder i Norden, og etterlyste en ny regionalpolitikk i Norden. |
maalfrid_4e9bda18101d7d8e6bb17d83870d71cda9bf77c3_19 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.674 | 20 01.12. : Bosetting og integrering av familier med flyktningebakgrunn krever kraftig mobilisering i stat og kommune. En rekke må sees i sammenheng; Bolig Introprogram Kvalifisering til arbeid Utdanning Helse Barnas fritid Bolig som flaskehals! Husbankens ordninger, private leiemarked, ulike leie-til eie modeller. |
Subsets and Splits