id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_026c5889170908e38f8396946b6debd24f241d79_52 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.943 | Between competence and consent 51 This gives a clear scheme for identifying the domain of politics. In a social relationship where there is no pressure for a collectively binding decision underwritten by power then there is no politics, regardless of whether there is conflict. Where economic, cultural or coercive power is present, and there is conflict in which a collectively binding decision is at stake, then we have the domain of politics. Where power is present but there is no conflict, there may be suppressed or latent politics. The routines and relations of power might be uncontested because they are consensual. But they might be uncontested because of vulnerability, where people lack the resources to contest injuries or injustices, or because of hegemony, where people are under relations of domination such that they are unable to recognise themselves as being involved in relations of power. On this conception, politics has no essential or necessary boundaries. That is, conflicts of power are not always channelled through institutions, and thus cannot be defined in terms of their institutional locations (Warren 1999: 218). Furthermore, in complex contemporary societies there is an 'ever greater number of relationships that are politicized and thus require political resolutions – that is, resolutions that are negotiated, compromised, agreed, or imposed, rather than as a result of traditions, habits, or automatic structures or mechanisms such as markets' (Warren 1996a: 248). Not everything, then, is political, but anything can become political – even science and expertise (see Brown 2009). If science and expertise become political, then, it is not because values are embedded in or delegated to artefacts (Latour 1991), or because it involves the distribution of resources (Greenberg 2001; Kitcher 2001) or risks (Beck 1992), or simply because it shapes the material conditions of our lives (Kitcher 2001: 199; Winner 1986: 29; Sclove 1995: 17). Expertise becomes political to the extent that it is a site of conflict under the shadow of coercive decision. And by this definition we can see a pattern of politicisation of science. Consider some emblematic examples. In controversies over human embryo research, the stakes have been high, involving coercion in the form of legal regulation or an outright ban on practices related to human embryo research, and settlements have been provisional, fragile and hard won. |
maalfrid_c7c900263ea5e1fbc2cf85169d4206bbd4039cc0_0 | maalfrid_forbrukerradet | 2,021 | en | 0.874 | The European Supervisory Authorities (ESAs) welcome comments on this consultation paper setting out proposed amendments to Commission Delegated Regulation (EU) 2017/653 of 8 March 20171 (hereinafter "PRIIPs Delegated Regulation"). The consultation package includes: • The consultation paper • Template for comments The ESAs invite comments on any aspect of this paper. Comments are most helpful if they: • contain a clear rationale; and • describe any alternatives the ESAs should consider. When describing alternative approaches the ESAs encourage stakeholders to consider how the approach would achieve the aims of Regulation (EU) No 1286/20142 (hereinafter "PRIIPs Regulation"). In order to facilitate analysis of responses to the Consultation Paper, respondents are requested to follow the below steps when preparing and submitting their response: Insert your responses to the questions in the Consultation Paper in the present response form. Please do not remove tags of the type <ESA_QUESTION_PKID_1>. Your response to each question has to be framed by the two tags corresponding to the question. If you do not wish to respond to a given question, please do not delete it but simply leave the text "TYPE YOUR TEXT HERE" between the tags. When you have drafted your response, name your response form according to the following convention: ESA_PKID_nameofrespondent_RESPONSEFORM. For example, for a respondent named ABCD, the response form would be entitled ESA_PKID_ABCD_RE- SPONSEFORM. 1 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/653 of 8 March 2017 supplementing Regulation (EU) No 1286/2014 of the European Parliament and of the Council on key information documents for packaged retail and insurance-based investment products (PRIIPs) by laying down regulatory technical standards with regard to the presentation, content, review and revision of key information documents and the conditions for fulfilling the requirement to provide such documents 2 Regulation (EU) No 1286/2014 of the European Parliament and of the Council of 26 November 2014 on key information documents for packaged retail and insurance-based investment products (PRIIPs), OJ L 352, 9.12.2014, p. 1. Date: |
wikipedia_download_nno_Extremadura_47483 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.922 | '''Extremadura''' (ekstremaduransk ''Estremaura'') er ein autonom region vest i Spania med regionsshovudstad Mérida. Han er vidare delt inn i provinsane Cáceres og Badajoz. Extremadura grensar til Portugal i vest og er eit viktig område for dyreliv, særleg med det store reservatet i Monfragüe, som vart ein nasjonalpark i 2007. I nord ligg Castilla y León (provinsane Salamanca og Ávila); i sør ligg Andalucía (provinsane Huelva, Sevilla og Córdoba); og i aust ligg Castilla-La Mancha (provinsane Toledo og Ciudad Real). Extremadura har eit areal på 41 633 km², og er den femte største autonome regionen i Spania. Han ligg på det sørlege platået, som er ein del av Det sentrale platået i Spania. Nord i Extremadura ligg Sistema Central, som består av Sierra de Gredos, Sierra de Béjar med høgder opp mot 2401 moh, og Sierra de Gata som skil Extremadura frå Castile. Sentralt ligg Sierra de las Villuercas med høgaste punkt på 1603 moh i Pico de La Villuerca, Sierra de Montánchez og Sierra de San Pedro, som er ein del av Montes de Toledo. I sør stig Sierra Morena som skil Extremadura frå Andalucia med Sierra de Tentudía som det høgaste fjellet på 1104 moh. Det er fire store nedslagsfelt i Extremadura. * Tajo, med to store sideelvar, Tiétar og Alagón, frå høgre og Almonte, Ibor, Salor og Sever frå venstre. Sideelvane frå høgre fører med seg store vassmengder frå Sistema Central der ein får ein del regn og om vinteren store mengder snø. * Guadiana, som har sideelvane Guadarranque og Ruecas frå høgre og Zújar frå venstre. * Guadalquivir sitt nedslagsfelt dekkjer berre 1411 km² av Extremadura (2,45% av totalen). * Duero dekkjer berre 35 km² av Extremadura (0,04% av nedslagsfeltet). Extremadura har middelhavsklima bortsett frå i nrod som er meir kontinentalt og ivest der Atlanterhavet medfører mildare klima. Generelt har regionen særs varme og tørre somrar med tørke og lange, milde vintrar på grunn av nærleiken til Atlanterhavet. Den årlege normaltemperaturen varierer mellom 16 og 17 °C. Nord i Extremadura, er middeltemperaturen lågare enn i sør. Om sommaren er middeltemperaturen i juli høgare enn 26 °C, stundom opp mot 40 °C. Vintrane er milde med dei lågaste temperaturane i fjellområda. Middeltemperaturen om vinteren er 7,5 °C. I 2006 hadde Extremadura 1 086 373 innbyggjarar. Folketettleiken er låg, 25,81 menneske per kilometer, samanlikna med resten av Spania (84,42). Den mest folkerike provinsen er Badajoz, med 673 474 innbyggjarar. Med eit areal på 21 766 km² er han den største provinsen i Spania. Dei viktigaste bysentra er Badajoz (143 748 innbyggjarar), Cáceres (90 218), Mérida (53 915) og Plasencia (39 874). Lusitania, ein gamal provins i Romarriket ligg omtrent der Portugal er i dag (bortsett frå området som i dag heiter Norte) og dei vestlege områda av det sentrale Spania, inkludert Extremadura. Mérida (regionsshovudstaden i Extremadura), vart hovudstaden i det romerske Lusitania og ein av dei viktigaste byane i Romarriket. Mange av dei mest kjende conquistadorane frå Spania kom frå Extremadura, som Hernán Cortés, Francisco Pizarro, Pedro de Alvarado, Pedro de Valdivia, Inés Suárez, Francisco de Orellana, Pedro Gomez Duran y Chaves og Vasco Nunez de Balboa. |
maalfrid_df79200c451f2020df32e0704fe67d73ce408fce_15 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.717 | Nei, kravene er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Fagskolen må spesifisere hvordan undervisningen mellom samlingene skal foregå, metode (konferansesystem, møterom på nett) og omfang (antall timer per uke). Faglig ansvarlig har master fra Institutt for Bygg og anleggsteknikk ved NTNU. Andre lærere har grader i f.eks. HMS, elektro, matematikk/fysikk, og prosjektledelse. Formell utdanning i fagmiljøet ansees som tilfredsstillende Undervisningspersonalet har følgende nettpedagogiske/digitale kompetanse: to lærere har IKT for læring, resten har PPU. De fleste lærerne har MS-Office som digital kompetanse og Canvas. Noen har kompetanse på fagspesifikke digitale verktøy som Revit, Gemini, Geogebra, Canute FHC. Fagskolen har som krav at alle som underviser må ha minimum 5 studiepoeng nettpedagogikk. Dette kan vi ikke se at alle har. |
maalfrid_bd9ef188f03f9ec6a34ac5ab5d69a7ca19a09f0a_13 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.62 | kommunen bli enige om oppgavefordeling knyttet til høring og bearbeiding av planprogram for private reguleringsforslag. Det vises for øvrig til forskrift og egen veiledning. Planbeskrivelse Etter § 4-1 skal alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planbeskrivelsen må vise planens forhold til andre planer som gjelder for området. Det skal være en sammenheng i plansystemet. Det er særlig viktig at det gjøres klart om planen er i samsvar med gjeldende overordnete planer eller innebærer endringer. For enkelte situasjoner gjelder det forskjellige saksbehandlingsregler for planforslag som er henholdsvis i samsvar med og i strid med overordnete planer. Planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget når dette sendes på høring. Den skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen. Den må også vise hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. Det er dette som ligger i uttrykket «virkninger». Det er opp til planmyndighetene å vurdere om planbeskrivelsen er dekkende. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil. Planbeskrivelsen må framkomme tydelig i de dokumentene som legges fram til behandling når planen skal vedtas. For arealplaner supplerer planbeskrivelsen plankartet og de bestemmelser som skal gjelde i planområdet. Konsekvensutredning Bestemmelsene om konsekvensutredninger etter dette kapittelet innebærer en videreføring av bestemmelsene i § 16–2 og kap. VII–a i pbl.85. Sammen med ny forskrift om konsekvensutredninger trådte lovendringene i kraft 1. april 2005. Lovendringen ga de nødvendige lovmessige rammer for iverksetting av EU-direktiv om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (rådsdirektiv 2001/42/EF). EU-direktiv 85/337/EØF av 27. juni 1985 om visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger, og EU-direktiv 97/11/EF av 3. mars 1997 om endringer av direktiv 85/337/EØF, er fra tidligere av implementert i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Det vises for øvrig til ny forskrift som trer i kraft samtidig med loven her og veiledningen til denne. Kravet om konsekvensutredning gjelder for regionale planer og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette innebærer at både oversiktsplaner som avklarer hovedgrepene i den framtidige arealbruken og detaljplaner for konkrete utbyggingstiltak omfattes av kravet om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram, jf. § 4–1, og gi en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljø- og samfunnstema. Konsekvensutredningens innhold, omfang og detaljeringsgrad må tilpasses den aktuelle plantype og behov for avklaringer. For regionale planer, kommuneplanens arealdel og områderegulering med lav detaljeringsgrad vil det særlig være virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier og av de samlete virkningene av planens arealendringer som vil måtte utredes. I nødvendig grad må det likevel vurderes konsekvenser for enkeltområder. Grad og omfang av vurdering av enkeltområder vil være avhengig av forhold som størrelse, konfliktnivå og omfanget av virkninger. |
maalfrid_94abc8fac28a314a0317428f26830bb7484b3d99_27 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.782 | 8-Scenarier, alternativ spesialisering av havner 8A – Spesialisering ved effektivisering: Oslo, Moss, Larvik og Kristiansand havner blir 20 % mer effektive på containere Drammen, Borg, Brevik og Kristiansand blir 20% mer effektive på øvrig last (unntatt bulk). |
maalfrid_9e5b3df38eaf51ed83cf94e796eb357e4b8336a0_26 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.686 | Fraksjon Produktkategorier Prosent Komposterbart Matavfall Hageavfall 1,6 Gjenvinnbar Aviser 282 papp S.; Melkekarton2.er papir Kraftpapir, bok,Tepapp 1,4 Annen pappemballasje3.4 Annet papir 2,9 Ikke gjenvinnbar Torkepapir, servietter, filtre 3.:3 papp & papirBleier, bind Plast Brennbart Folie 4,7 Hard matemballasje 1,5 Annen plast 2.3 Tekstiler 4.0 Finstoff 3,7 Stovsup-,erposer 02 Annet 2,3 Glass Flasker, dass 5,8 Metaller Blikkbokser, kapsler 1,5 Folie, bokser, tuber, korker 0.9 Annet metall 0,3 Rest Annet ikke-brennbart 0,7 Problemavfall 0.2 I alt 100.0 Kilde: Det Norske Veritas Industrier Norge a/s 1996 å sortere husholdningsavfall fra leverte mengder, kan være å få inn spørsmål i SSBs levekårsundersøkelse. Hvis man her får anledning til å inkludere spørsmål om kildesortering i husholdningene, vil data herfra kunne bli svært nyttige - enten på egne ben eller sammenholdt med plukkanalysene. Ideelt sett bor slike plukkanalyser gjennomføres over fiere kortere perioder i løpet av et år på grunn av sesongmessige variasjoner i mengde og sammensetning: etter jul er det mye gavepapir, esker og drikkevareemballasje (og mye våtorganisk avfall); midt i fellesferien er det mindre husholdningsavfall. Her må man imidlertid ta vær og vind i betraktning: det er ikke spesielt hyggelig å stå ute i snøfokk og stiv kuling og sortere søppel, og resultatene blir mindre pålitelige under slike forhold. En våt regnværsdag vil dessuten papp f.eks. få en helt annen vekt enn på en tørr solskinnsdag. |
maalfrid_856421a58ac3571d99e620f5e067b471c37226eb_37 | maalfrid_luftfartstilsynet | 2,021 | en | 0.859 | 11.4.2.6 CONTROL MESSAGES 11.4.2.6.3 FLOW CONTROL MESSAGES Note 1.— Provisions governing the control of air traffic flow are set forth in Annex 11, 3.7.5 and in Chapter 3, 3.2.5.2 of this document. Attention is drawn, however, to the guidance material contained in the Air Traffic Services Planning Manual (Doc 9426) regarding flow control. Manual on Collaborative Air Traffic Flow Management (Doc 9971). 12.2.6 Phraseologies for the movement of vehicles, other than tow-tractors, on the manoeuvring area shall be the same as those used for the movement of aircraft, with the exception of taxi instructions, in which case the word "PROCEED" shall be substituted for the word "TAXI" when communicating with vehicles. |
maalfrid_7827945e62f6d84063b5fce5439d41e60b8da856_30 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.606 | Terje H Houen, Ankerringen 15, 4056 Tananger, NO Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes Tromler av metall. Montering, demontering og utleie av metalltromler. 2003.10. Strålfors AB, Långgatan 21, S-341 84 Ljungby, SE Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes Sette sammen et utvalg eller spekter av varer, fortrinnsvis kontortilbehør og -utstyr, på andres vegne. Transportvirksomhet, fortrinnsvis godsbefordring, pakking og lagring av varer. 2003.10. |
maalfrid_f55e933d5687a6a31726321d60a2e062361ec5d5_1 | maalfrid_nibio | 2,021 | en | 0.78 | Table 1. Climate change impact on yield, area and production of major crops in Tamil Nadu Production (hundred thousand tonnes) Existing 2020 % Change 2050 % Change Paddy 76.06 69.32 -8.86 66.52 -12.55 Sugarcane 275.28 215.86 -21.58 218.19 -20.74 Groundnut 22.49 19.83 -11.80 20.51 -8.81 Area (Lac Hectare) Existing 2020 % Change 2050 % Change Paddy 22.39 21.15 -5.54 20.52 - 8.35 Sugarcane 3.28 2.97 - 9.45 2.87 - 12.50 Groundnut 12.89 12.23 -5.12 12.42 - 3.65 Yield : paddy and groundnut (Kg/ha); sugarcane (t / ha) Existing 2020 % Change 2050 % Change Paddy 3397.32 3277.68 - 3.52 3241.86 - 4.58 Sugarcane 83.93 72.68 - 13.40 76.02 - 9.42 Groundnut 1745.04 1622.10 -7.04 1651.58 -5. revenue per one degree centigrade increase in maximum temperature. The ClimaAdapt program tested various climate change adaptation strategies in the two basins viz. Kalingarayan canal basin at Erode district (KB) and Ponnaniar reservoir basin (PB) at Thiruchirapalli district, Tamil Nadu, India from 2012-13with the participation of farmers and other relevant stakeholders. Kalingarayan canal is of 92 kilometres in length lying at 534 feet above mean sea level and irrigates 5269 ha of agriculture land. Out of this the project was implemented in the upper mid region in about 800 ha covering around 500 farm families with population of 12860, comprising of 6509 males and 6351 females. Ponnaniyar reservoir is situated in Mugavanur village of Manapparai Taluk, Trichy district across Ponnaniar River and the ayacut area is 840 ha. The project is operated in the entire 840 ha of area. Ponnaniar reservoir basin (PB) has 10860 people in which male and female are 5848 and 5012 respectively. Figure 1. Study location in Tamil Nadu 2.1 Adaptation to the impacts of climate change Technologies such as modified SRI for improving water use efficiency, promoting climate resilient rice varieties, Integrated Nutrient Management(INM) |
maalfrid_36ba346af59b72f405d605129d286efa491963f4_82 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.928 | 82 Privat konsum. 1. januar 1958 og en halvpart fra 1. januar 1959. For lønnsklassene under 6 ble det gitt tillegg etter nrmere bestemte regler. Avansements- # tillegget etter 12 àr i samme lønnsklasse ble gjort om til et ordinrt 5. alderstillegg etter 10 ars tjeneste. Videre ble prinsippet om gjen- # nomgäende lonnsansiennitet inrifort dvs. at ved overgang til hoyere stilling som ikke ligger mer enn 3 lonnsklasser over den tidligere stilling, beholder tjenestemannen den lønnsansiennitet han hadde i sin tidligere stilling. Avtalen fikk varighet til 1. juni 1960 med samme indeks- # bestemmelse som fellesavtalen mellom NAF og LO. Meglingsforslaget for statens veiarbeidsdrift ble vedtatt av begge parter. Den nye overens- # komsten omfatter Ca. 8 000 arbeidere. Det ble gitt et tillegg pa grunnlonnen pa 15 ore, to nye alderstillegg etter 4 og 10 àr pa henholdsvis 10 og 5 øre. Arbeidstiden skal settes ned til 45 timer pr. uke fra 1. mars 1959. De fleste tariff er for kommunale tjenestemenn lO Ut 30. juni 1958. For de fleste kommuner - nrmere 40 000 tjenestemenn og arbeidere - # ga de nye overenskomster lonnstillegg pa 9-10 prosent av regulativlønnen. De nye avtalene er 3-àrige med samme indeksbestemmelser som i fellesavtalen mellom NAF og LO. For Oslo kommunes 21 000 lonnstakere lop overens- # komstene ut 1. april 1958. Oppgjoret medførte en gjennornsnittlig stigning i regulativsatsene pa 10 prosent. Det ble ogsâ gjennomfort en del opprykk av stillinger i lonnsklasser. For flere storre byer med egne avtaler pâgikk lonns- # forhandlinger i siste del av àret. I overenskomstene for industrifunksjonrer mellom NAF og Norges Handel- #og Kontor- # funksjonrers forbund var <<den rode streken i indeksavtalen 159. Indeksen for 15. mai 1958 nãdde dette nivã, men det ble enighet mellom partene om a utsette indeksforhandlingene en máned, da en pa grunn av subsidiereduksjonene ventet at indeksen ville stige ytterligere og dermed passere 160 som var <<den røde streb i fellesavtalen mellom NAF og LO. Indeksen pr. 15. juni var 160, og det ble krevd forhand- # linger om indeksregulering for alle ansatte som hadde indeksbestemmelser som fellesavtalen. Det lyktes ikke NAF og LO a komme til enighet, og saken ble brakt inn for Rikslønnsnemnda. I hovedtrekkene gikk kjennelsen ut pa at alle normallonnssatser, minstelonnssatser og person- # lige lonninger forhoyes med 3,5 prosent, dog ikke utover 25 øre pr. time (kr. 50,00 pr. màned). Alle akkorder forhøyes med 2,5 prosent. Tilleg- # gene ble gjort gjeldende fra forste lonningsuke etter 16. juli 1958. Handels- #og kontorfunksjonrene og hotell- # og restaurantarbeiderne som ved samme kjen- # nelse fikk kompensasjon for en stigning i leve- # kostnadsindeksen fra 151 til 159, fikk lonns- # tillegg pa 4 prosent, dog ikke over kr. 57,00 pr. mâned. De ovrige tariffavtalene for handels- #og kon- # torfunksjonrene, i alt 18-20 000, lop ut hosten 1958. Ny overenskomst for bedrifter tilsiuttet Handelens Arbeidsgiverforening ble vedtatt etter megling. Det ble gitt lønnstillegg fra kr. 50,00 til kr. 95,00 pr. maned, varierende etter ansiennitet. Arbeidstiden skal fra 1. mars 1959 ikke overstige 45 timer pr. uke. Avtalen ble gjort gjeldende til 30. september 1961 med halvautomatisk indeksregulering med 164 som utgangspunkt og 170 som <<rod strek>>. For øvrig er bestemmelsene de samme som i fellesavtalen. For andre avtaler med indeksbestemmelse som i fellesavtalen, som f. eks. stat og kommune, ble Rikslønnsnemndas kjennelse fulgt med de nødvendige tillempninger. Forsikringsfunksjonrene (Ca. 3 000) har i sin avtale en indeksbestemmelse om helautomatisk % i levekostnadsindeksen. Avtalen medforte at det ble gitt lonnstillegg med virkning fra 1. mai og fra 1. juli 1958. Avtalen for Ca. 6 000 bankfunksjonrer løp Ut 31. oktober 1958. Avtalen er ikke ferdig revidert. Den tidligere avtale inneholdt bestem- # melse om helautomatisk indeksregulering hvert halvâr med full kompensasjon for indeksstig- # ningen. Etter denne avtalen ble det gitt indeks- # tillegg i mai 1958 som ble etterbetalt for det siste halvaret. I de nye overenskomster for Ca. 30 000 mann i utenriks sjøfart ble hyresatser og overtids- # satser generelt forhoyd med 8 prosent. Videre ble blant annet tilleggene for fart utenfor skandinaviske havner forhøyd. I stedet for 45 timers uke er alle mannskaper etter 12 ma- # neders tjeneste pa samme skip eller i samme rederi gitt en ekstra ferieuke, slik at ferien na blir 4 uker. Den nye avtalen er uten indeks- # reguleringsbestemmelser og gjelder I et ár fra 1. november 1958. Overenskomstene for maski- # nister og styrmerin er under revision nar dette skrives. Privat konsum. De forelopige beregninger viser at det private konsum okte med Ca. 550 mill. kr., eller vel 3 prosent, Ira 1957 til 1958. Prisene pa konsum- # varer er i gjennomsnitt steget med rundt 4 pro- # sent, og det private konsum malt i faste priser viser derfor en nedgang fra 1957 til 1958 pa knapt 1 prosent. For volumutviklingen er det sáledes et klart brudd med utviklingen i fern- # amperioden 1952-1957, da det jamt over var en ârlig oking pa 3 prosent. |
maalfrid_a80cba15f76f7f6b56fc21bbe9ef2ee8c019e1c4_204 | maalfrid_ssb | 2,021 | pl | 0.272 | ' • P.) ts.) 00 trrt 100 00 1. |
friheten_null_null_19720306_31_10_1_MODSMD_ARTICLE109 | newspaper_ocr | 1,972 | no | 0.895 | Det. spørsmål som melder seg for mange i denne sammenheng er om den samfunnsmessige om veltning nødvendigvis må skje på samme måte. Lenin, den fremragende leder av den russiske revolusjon, den fremste sosialistiske teoretiker etter Marx og Engels, besvarer spørsmålet slik: "Revolusjonene utvikler seg etterhvert som klassemotsetnin gene skjerpes . .." "Væpnet opp stand er ikke alltid og under alle forhold et absolutt vilkår for erobringen av makten." . |
maalfrid_c6417d018e79c51be80f65b1b0201d177e7189a2_18 | maalfrid_ngu | 2,021 | no | 0.911 | Etter hvert som de gamle fjordbunnsområdene ble hevet til tørt land, begynte elvene å grave seg ned i løsmassene. Jo mere landet steg, jo dypere skar elvene seg ned for å greie å senke løpet sitt ned mot havnivået. Slik elveerosjon stanser sjelden før elvene kommer ned på fast fjell. Også i områdene med fjord- og strandavsetninger har det foregått en betydelig erosjon. Når elva svinger fra dalside til dalside (meandrerer), slik Reipåga (425222) gjør, har den en spesiell evne til å grave i yttersvingene, og dermed planeres og omformes dalbunnen på lang sikt. Det materialet som elva graver ut kan enten avsettes nedstrøms der det dannes yngre terrasser og elvesletter, eller det kan føres helt ut i fjorden til avsetning der. Disse avsetningene kan senere eroderes av elva på nytt, og slik er det gjennom hele landhevingsperioden blitt dannet elveterrasser i ulike nivåer nedover dalen. |
altaposten_null_null_20180504_50_51_1_MODSMD_ARTICLE69 | newspaper_ocr | 2,018 | no | 0.89 | Årsmøtet i Samisk forfatterfore ning 2018 medførte en offentlig debatt som ble engasjerende for mange. Flere har spurt hvorfor og hvordan slikt kunne skje. Og jeg som var der, lurer også på det. En del av årsaken begynte med at tre medlemmer av Samisk forfat terforening (SGS) i styret: styre leder, Inga Ravna Eira og styre medlemmene Nils Anders Inga og Niilo Aiko satte frem forslag om vedtektsendring i styremøte 5.april. Tre uker etter den udater te innkallingen til årsmøtet' som sammen med saksliste var sendt ut. Der var fristen for innsending av forslag til årsmøtet satt til 23. mars. Påmeldingsfristen til årsmø tet sto ikke på innkallingen. Siden kom det ikke noe mer orientering før årsmøtesakene to uker før års møtet. Vedtektsendringen, sammen med årsmøtepapirer ble sendt ut dagen etter styremøtet, altså den 6. april. Dette ble gjort i pakt med vedtek tene. Men det er ingen lov som sier at de ikke kunne vært sendt ut tidligere enn to uker før årsmøtet, som er siste frist for utsending. Jeg mener derfor at de tre jeg har nevnt navnet på tok seg til rette og satte frem forslag i styret to uker et ter at datoen for innsendte forslag skulle foreligge. Man må derfor spørre om de tre nevnte medlem mer av styret hadde egne vedtekter eller egen lov til å overskride dato en for innkomne forslag, en dato som de seiv hadde satt. Forslaget om vedtektsendring kom derfor plutselig, uventet og overraskende. På et ark sammen med årsmøte papirene, da de kom, sto listet opp innkomne forslag og hvem som hadde sendt inn forslagene. Her sto heller ikke saken om vedtekt sendringen ffa flertallet i styret. Det kunne lett forstås at det ikke var flere innkomne saker til års møtet. Saken om vedtektsendring lå som eget dokument der også andre saker var med. Men i sty reprotokollen ffa 5. april, som var et eget dokument, kunne man lese om forslaget som var satt frem. Der fant jeg en saksliste der også vedtektene var oppført. Da årsmøtet var satt og konstitue ringen var over, ba Lene Westerås og Irene Larsen, årsmøtet om å godkjenne fullmakter de hadde fått av noen som seiv ikke kunne møte. Det ble avvist. Det er viktig med «god forenings skikk.» Noen synes kanskje at for melle ting, «som er så lite», bare er tull å kikke på. |
maalfrid_60582e9a4d4b9d83063c6514b5acc54f9a4d611e_49 | maalfrid_nokut | 2,021 | da | 0.191 | 60 min 09.00 Pause - 15 min 45 min 10.15 – 11. Pause - 15 min 60 min 11.15 – 12. 12.15 Lunsj - Komiteen alene 13.00 – 16. |
maalfrid_d6e1be9408b614e306d89bccf84504f3e1d406e6_171 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.832 | categories — French/civil and UK/common — the directions of association are in agreement across both systems. Unsurprisingly, the socialist legal tradition also shows evidence of a positive relationship with ESRs (with the exception of the right to land). We have no clear hypothesis regarding the correlation between ESRs and civil law countries or the seeming reluctance of common law countries to incorporate ESRs into their constitutions, even in the contemporary (ESR-friendly) era. Nevertheless, coupled with the earlier research that found a positive correlation between rights protection and common law countries, our data suggests that common law countries are not rights-friendly per se, but that they tend to endorse judicially enforceable guarantees which limit government activity, and have been more reluctant than civil law countries to embrace the so-called positive rights. This finding generally corroborates Law and Versteeg's characterisa- Table 6. Legal Tradition with Economic and Social Rights: La Porta. French, n=67 UK, n=32 Socialist, n=32 Present Justiciable Present Justiciable Present Justiciable FRWG - .176 (.174) (.310) .177 - TRDU - - - .199 - - STRK .392 .200 (.535) (.331) - - LEIS - - - (.258) .253 .236 HWRK - - - - .173 - SSEM (.183) - - - .210 .205 SSEC - - - (.238) - .227 CPRO - - (.174) - - - HLTH - - - (.282) 0.216 .289 LAND - .260 - - (.294) (.199) HOUS - - - (.232) - - FOWA - - - - - - EDUC - - - (.193) .199 .192 DEVT - - - - - - HENV - .176 (.314) (.273) - - ENVP - - - (.268) - - — sig. <.05 * sig. <.01 ** sig. <. |
maalfrid_b38bbe2ec489b62cceae0a4c95b00b072ab24d94_28 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.528 | Stikkledning Dim.imm: |Materiale: Trvkklasse; Fellessytem Dobbeltsystem Fellesledning Dim.imm; Materiale: Trykklasse: Spillvannsledning Dim.imm: Materiale: Trykklasse: Overvannsledning Dim.imm: Materiale: Trykklasse: Slamavskiller Ja Nei Våtvolumim': Antallkummer: Annet rensetiltakZ-utstyr Ja Nei Byggetsareal Bruttogolvflateim^: Leieareal(boligbygg)im^; Avgiftspliktigtillegssarealeim^: Tomteareal Arealim^: Svømmebasseng: Tillatelsetilåleggeogvedlikeholdeledninger,kummeroglignende,påannenseiendom Solidariskansvarforeiereavfellesledninger Utvidetbrukavetablertfellesanleggblirgodkjentavsamtligebrukere/eiere Rettogplikttilnødvendigserviceavpumpcanlegg,maskineltutstyrm.m. Kommunensretttilå kreveprovisoriskanleggsattutavfunksjonvedtilknytning tilkommunens ledningsnett Andreforhold,beskriv: Andreopplysninger: Utvendigstoppventil,tilkoblingssted,kummer m.v.skalvisesogmålsettesnøyaktig. Rørdimensjonerskalpåføres,ogsåforoffentligeledninger. Situasjonsplanskaltegnesnedenforeller visespåkartkopisompålimes. NB;Pblinneholderih.h.t.SAK§21ingenhjemmelforkommunentilå kreve bestemtemeldingsblanketter.Det erikkeskjemapliktiNorge. |
maalfrid_99b7621e507bf2dfaf4153203f4e93ad91f9382b_18 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.556 | (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513318 (220) 2005.11.30 (300) 2005.11.22 SE 0508751 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) NF FLEET (730) Nordea Bank AB (publ) , Hamngatan 10, 10571 STOCKHOLM, SE (740) Oslo Patentkontor AS , Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 36 Forsikringsvirksomhet; finansiell virksomhet; monetær virksomhet; forretninger med fast eiendom. (450) 28/06, 2006.07.10 (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513319 (220) 2005.11.30 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) AMUSE (730) Textile Consulting Co AS , Lerkeveien 16, 4314 SANDNES, NO (740) Håmsø Patentbyrå ANS , Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (511) 25 Klær, fottøy, hodeplagg. 35 Salg- og detaljsalgstjenester vedrørende klær, fottøy og hodeplagg. (450) 28/06, 2006.07. (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513231 (220) 2005.11.23 (300) 2005.05.25 FR 05 3361198 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) NATURAE (730) Reckitt Benckiser (Switzerland) AG , Im Holderli 19, 8405 WINTERTHUR, CH (740) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 5 Luftforfriskningsmidler (450) 28/06, 2006.07.10 (111) (151) 2006.06.30 (180) 2016.06.30 (210) 200513321 (220) 2005.11.30 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) VICOTE (730) Victrex Plc , Hillhouse International, FY54QD THORNTON CLEVELEYS LANCASHIRE, GB (740) Protector Intellectual Property Consultants AS , Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (511) 1 Dispersjoner av plast: Plast i pulver form; alt for bruk i belegg; plast i pulver form og dispersjoner av plast; plasten blir ordnet for å sammensmelte ved forhøyet temperatur for å skaffe til veie et belegg på et substrat; dispersjoner som omfatter en polyaryleterketon; polyaryleterketoner i pulver form; polyaryletherketoner i pulver form og dispersjoner som omfatter polyaryleterketoner; hver enkelt for bruk til å skaffe et beskyttende og anti-klebende belegg på et metall substrat; plast i pulver form og dispersjoner som omfatter plast; hver enkelt for bruk til å skaffe til veie et beskyttende og anti-klebende belegg på et metall substrat. (450) 28/06, 2006.07. |
wikipedia_download_nno_Mount Harker_94061 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.637 | '''Mount Harker''' er eit fjell som ligg aust for Willisbreen i Saint Johns Range i Victoria Land i Antarktis. Fjellet vart først kartlagd av Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913) leia av Robert Falcon Scott. Fjellet er kalla opp etter Alfred Harker (1859–1939), ein engelsk geolog som var spesialist i petrologi og petrografi. * Australian Antarctic Data Centre Antarktis Gazeteer entry for Mount Harker. * Consorzio PNRA Composite Gazeteer i Antarktis entry for Mount Harker. *''Denne artikkelen bygger på «Mount Harker» frå , den 26. mars 2013.'' |
maalfrid_653e25495ecc9129fec7e88cf9244928185cbe0f_10 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.812 | For hovedinntaket i Todeilselva vil det bli bygget en lav betongplatedam på om lag 3-4 meters høyde og med fritt overløp. Lengden på damkronen vil bli om lag 10 meter. På dammens vestside etableres det et inntaksarrangement med rist, ventil og lufterør. Total må inntakskulpen ha et areal på om lag 100 - 200 m. Dette for å kunne kjøre turbinen på vannstandsstyring på en teknisk sikker måte. For å begrense omfanget av konstruksjoner vil en i størst mulig grad grave ut nødvendig volum bak dammen i stedet for økning av høyden av dammen. For overføringsinntaket i Almabekken vil det bli bygget en lav betongplatedam på om lag 2-3 meters høyde og med fritt overløp. Lengden på damkronen vil bli om lag 7-8 meter. På dammens vestside etableres det et inntaksarrangement med rist, ventil og lufterør. Total må inntakskulpen ha et areal på om lag 50 m. Dette for å kunne kjøre turbinen på vannstandsstyring på en teknisk sikker måte. For å begrense omfanget av konstruksjoner vil en i størst mulig grad grave ut nødvendig volum bak dammen i stedet for økning av høyden av dammen. Fra begge inntakene vil det bli sluppet minstevannføring lik alminnelig lavvann hele året. Inntak minstevannslipp vil bli plassert i inntaksarrangementet etter rist og ført gjennom dammen. Vannmengden vil bli loggført i samsvar med krav fra NVE. Rørgate Fra hovedinntaket ledes vannet inn i et tilløpsrørsystem med innvendigdiameter 700 mm og en lengde på om lag 900 meter. Fra overføringsinntaket ledes vannet inn i et tilløpsrørsystem med innvendig diameter 300 mm og lengde på om lag 650 meter. Ved om lag kote +150 møtes tilløpsrørene fra de to inntakene og går over i et felles rør til kraftstasjonen ved kote +105. Dette røret vil få en innvendig diameter på 800 mm, og en lengde på om lag 280 meter. Plassering av trase for rørgaten er vist på vedlegg 9, vedlegg 10 og vedlegg 11 viser trase og lengdeprofil. Hele tilløpsrørsystemet skal legges i grøft, en må en påregne fjellgrøft på deler av traseen. Ved om lag kote +160 krysser tilløpsrøret fra Almabekken Todeilselva. Kryssingen vil bli utført under Todeilselva. Todeilselva vil dermed fremstå som i dag etter at kryssingen er foretatt. |
maalfrid_7a047941e33e12caf258b326615a9f07bd0c87e0_12 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.857 | fagmiljøet i Sintef og NINA, imøtekomme kommunenes krav om bedre habitatforhold for laksefisk i øvre del av Surna. En av de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjonen er perioder med lav vannføring som fører til redusert vanndekt areal og ungfiskhabitat. En måte å redusere dette problemet på er å slippe en minstevannføring i øvre deler av Surna, eventuelt i kombinasjon med de habitatforbedrende tiltak som vil diskuteres i oppfølgingen av Statkrafts skjøtselsplan (omtalt i punkt 7.4.2.). Basert på tilsigsstatistikk og habitatkartlegginger har forskermiljøet ved SINTEF vurdert minstevannføring på 3,75 om sommeren og 0,75 om vinteren, til sammen i Rinna, Bulu og Lille Bulu. Beregningene viser videre at det i 5-6 dager på sommeren ikke vil være nok vann til å oppfylle et eventuelt krav om 3,75 . Om vinteren vil det være hele 62 dager hvor et eventuelt krav om 0,75 ikke vil kunne oppfylles. Dette betyr at det på grunn av tilsigssituasjonen til Rinnainntaket og Bulu, vil være umulig å oppfylle et krav om fast vannføringsslipp i enkelte perioder, både sommer og vinter. Statkraft vil ikke foreslå konsesjonsvilkår som selv ved uregulert tilsig ikke kan oppfylles. For å oppnå størst mulig miljøgevinst anbefaler Statkraft derfor å støtte kommunens forslag om adaptivt minstevannføringsslipp. Det må diskuteres hvordan et slikt reglement skal utformes, men det vil måtte innebære at i situasjoner med tilsig under en viss verdi, skal alt vann slippes i Rinna, Bulu og Lille Bulu. Når tilsiget øker, i flommer og perioder med mye nedbør, vil man kunne overføre vannet som før. Teknisk løsning for et slikt tilsigsstyrt vannslipp vil måtte diskuteres videre. Eventuell fjernstyring av tre ulike ventiler i de utvalgte bekkeinntakene vil også bli en utfordring. Et slikt reglement vil i praksis bety at elva i lavvannsperioder vil ha vannføring som tilsvarer uregulert tilstand ned til samløpet med Folla. Vannføringen forutsettes målt ved Løsetli, hvor man eventuelt må reetablere den nedlagte målestasjonen. Krav 2: Miljøbasert vannføring nedenfor Trollheim kraftverk med sesongtilpasninger. Muligheter for selektiv tapping fra Follsjø med hensyn til vanntemperatur. Statkrafts kommentar: Kravet om miljøbasert vannføring nedenfor Trollheim kraftverk antar vi primært er knyttet til ønske om et vannføringsregime hvor man forsøker å unngå strandingssituasjoner og unødig stress for fisk i vassdraget kombinert med en tappestrategi fra inntaket i Follsjø som gjør at temperaturen i utløpsvannet er mest mulig lik naturlige temperaturforhold i elva. Tiltak for å unngå stranding og brå vannstandsvariasjoner som følge av reguleringen er kommentert under krav 3. Ungfiskproduksjonen og fiskehabitat i Surna har vært gjenstand for flere undersøkelser og prosjekter i regi av SINTEF og NINA. Undersøkelser viser at det i dag er noe lavere vekst hos fisk nedenfor Trollheim kraftverk i forhold til oppstrøms. Basert på modeller for vekst hos laksefisk, har NINA beregnet at en temperaturøkning vil kunne føre til bedre vekst hos fisk i Surna. Noe overraskende viser andre undersøkelser at smoltalderen er noe lavere nedenfor kraftverket. Disse resultatene er overraskende fordi man skulle tro at om lavere temperatur er begrensende faktor for tilveksten av fisk nedenfor kraftverket, skulle også smoltalderen være høyere. At disse undersøkelsene frembringer tilsynelatende motstridende resultater viser at det er en svært kompleks årsakssammenheng mellom de fysiske forhold i elva og fiskens liv og vekst. I tillegg til temperatur, kan også habitatforhold, tetthetsavhengige konkurransefaktorer og andre forhold påvirke tilveksten av fisk, noe som bør undersøkes nærmere. |
maalfrid_a9838b0d198de37a0608a5f7bb27e086980ab827_44 | maalfrid_skrivesenteret | 2,021 | no | 0.728 | Først, innledningsvis, i starten Vi skal finne ut hva slags liv som finnes i ferskvann - en innsjø. I starten finner vi fram utstyret: reagensrør, sil, garn, plastposer Først ror vi ut på vannet og setter garnet. Så, deretter, da, etterhvert, etterpå Deretter går vi til ulike steder langs vannet og tar prøver av vannet og planter og dyr i vannkanten. Så legges dette i ulike rør og bokser. Deretter tar vi inn garnet. Etterhvert må vi kategorisere det vi har funnet. Til slutt, avslutningsvis Til slutt vil vi sjekke om hypotesen stemmer med det vi har funnet. Avslutningsvis skriver vi en rapport. Siden, derfor, altså, slik Hypotese: siden ferskvann ikke inneholder salt, kan vi kanskje se en annen type liv enn i saltvann. Derfor vil vi undersøke livet i ferskvann og sammenlikne det med livet i saltvann. |
wikipedia_download_nbo_Thorleif Kleve_505579 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.933 | '''Thorleif Kleve''' (født 21. juli 1914 i Aker, død 25. desember 1996) var en norsk lokalpolitiker for Høyre i Oslo, kjent som «Mister Klemetsrud» for sitt langvarige engasjement for Oslos sørligste områder. Han var født på Lofsrud gård, der han bodde hele livet. Han kom fra en gårdbrukerfamilie, men gikk ikke i farens fotspor. Thorleif Kleve arbeidet først ved Peter Møllers tranfabrikk, før han i 1963 gikk over i administrasjonen til Hudtwalcker & Cos tranfabrikk. Kleve gikk inn i lokalpolitikken for Høyre i 1945, da i Aker skolestyre. Han satt senere i Oslo bystyre i 18 år, frem til han gikk av før valget i 1983. Han satt også i Søndre Nordstrand bydelsutvalg. Som formann i Oslos brannstyre fikk han åpnet for at kvinner kunne bli brannkonstabler. Han var kjent som lokalpatriot for Oslos sørligste områder, og var i alle år kjent som Klemetsruds talsmann. Han var formann eller viseformann i Klemetsrud Vel i 40 år, og ble senere æresmedlem. I 1995 mottok Kleve St. Hallvard-medaljen «for betydelig arbeidsinnsats for barn og ungdom, idrett og velarbeide». Thorleif Kleves torg på Mortensrud er oppkalt etter ham. |
haldenarbeiderblad_null_null_19621022_34_242_1_MODSMD_ARTICLE85 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.888 | (NTB) Lrann lekte seg til 3 — over Eik etter periodevis ypperlig spill i sin Liste kamp i «Maratonserien» på Brann stadion i Bergen søndag. Der med kunne lagets kaptein Odd Oppedahl motta den store po- Kalen som ?otdalltordun6et na66e satt opp spesielt for den ne serien, 03 hver av de elleve spillerne fikk festet gullmedal jen pa brystet. Det var presidenten i N.F.F., Aksel Floer, som foretok ut6el ingen. Brann fikk også pokaler fra Bergen kommune og fra Bergen fotballkrets. Hele festen ble av snittet med rungende hurraer tra 17 000 tilskuere hvoretter Branngutta tok Kaptein Oppe -6al på skuldrene og løp en æresrunde mens den ungdom melige delen av tilskuerne slut tet seg til stormløpet. Brann avsluttet serien med 46 poeng. Steinkjer knep sølv medaljene etter a na utliknet og scoret seiersmålet mot Lyn i 6e siste minuttene i Steinkjer. Og 6a hjalp det lite om Fred rikstad fikk begge poeng. Trøn derne nar tre måls bedre for nol6 enn Fredrikstad etter de 30 kampene. Altså sOlv til Steinkjer og bronse til Fredrik stad. Deretter fulgte Frigg med 40 poeng, Lyn med 37, Vaier engen me6 36, Viking ine6 35 og Skeid med 33 poeng. Beste lag under den avgj øren de «streken» ble Rosenborg, med 31 poeng. Videre: Odd 27, Eik 26, Sandefjord 25, Lisleby 19, Ørn 17, Greåker 16 og I.ar vik turn 10 poeng. Halden Fotballklubb av slutter sesongen rned ,en flomlyskamp mot Spydeberg på Spydeberg i kveld. |
maalfrid_505c021cf61a4b07f1f3961fb2ce148f1260c298_56 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.848 | hever de tvang i akutte faresituasjoner, (hvor det blir brukt fysisk makt og det gjerne er ver‐ bal, høylytt krangling), som det mest alvorlige og kritiske tiltaket som kan ramme relasjone‐ ne. Sitatene under danner et talende bilde med hensyn til hva ungdommene mener om tvang/maktbruk, og hvordan denne faktoren eventuelt rører ved og kan endre forholdet mellom ansatte og beboere. Jente, 16 år. . "Jente, 16 år. . Gutt, 17 år. Jente, 16 år. Jente, 17 år. Jente, 16 år. Jente, 16 år. Fra ungdommenes synsvinkel er det betegnende at utøvelse av tvang, og spesielt den tvang som kommer til anvendelse i situasjoner som blir tolket som akutte faresituasjoner, kan virke negativt inn på forholdet mellom personalet og ungdommen. De fleste gir uttrykk for at det er noe som endres og/eller ødelegges. Det blir ekkelt å møtes etterpå, en føler seg ikke like trygg i relasjonen lenger, en blir såret eller sur og tvangsbruken avstedkommer en rar stem‐ ning. Én informant sier at hun ikke tror tvangsbruk gjør noe fra eller til med tanke på forhol‐ det mellom ansatte og beboere. Hun tenker at dette er en del av den jobben som institusjo‐ nene er satt til å gjøre. Til tross for at hun ikke liker det de gjør i slike situasjoner, så forhol‐ der hun seg til det og stoler på at det de gjør er riktig. Utover denne forståelsen, som er svært ulik den de andre ungdommene gir uttrykk for, er det én informant som modererer betydningen av tvang. Det vil si; han generaliserer ikke, men fremhever i stedet det individu‐ elle. Hvordan tvangssituasjoner og tvangsbruk rører ved forholdet mellom ansatte og beboe‐ re er avhengig av det enkelte barn/den enkelte ungdom. Alle reagerer ikke likt. Om tvangen virker negativt inn på kontakten/tilknytningen vil være betinget av hvordan den enkelte, rent tanke‐ og følelsesmessig, takler situasjonen i etterkant, mener gutten. |
maalfrid_ce54383558d978a3341c221462c084bcb7c8f187_3 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | no | 0.617 | Mikrofonsenderen leveres med en halssnor som kan være praktisk: Dersom senderen ikke virker, bør du sjekke følgende: 1.Slå senderen på. Den grønne indikatorlampen ved av/på-knappen skal da tenne. Gjør den ikke det, må batteriet lades eller skiftes. 2.Dersom lampen lyser, bør du kontrollere om senderen og korresponderende mottaker er innstilt på samme kanal. 3.Hvis rødt og grønt lys blinker vekselvis, er A: bankvelgeren stilt utenfor området merket 1-4. Observer pilen på venderen. Still til riktig kanalbank. B: kanalvelger stilt til kanal 5-F i bank 13 eller kanal 0-F i bank 14. Still til riktig kanal eller endre kanalbank. Hvis lyden er dårlig eller det hyler i høyttaleren: 1. Tilpass mikrofonen til brukeren – bøy til nær munnviken! 2. Skru ned volumet på forsterkeren. 3. Unngå å stå rett foran en høyttaler. Mikrofon og sender kan rengjøres med myk klut oppvridd i lunkent, mildt såpevann. Hjelpemiddelet må ikke utsettes for væskesøl eller sprut med vann. Hjelpemiddelet er vedlikeholdsfritt. Oppbevares på et tørt og støvfritt sted. I fall du ikke klarer å rette feilen selv, bør du kontakte det sted hjelpemiddelsentralen eventuelt har gitt deg opplysninger om, eller til: Vestfold Audio AS 3241 Sandefjord Frekvensområde: 100 – 15000 Hz Sendereffekt: 50 mW Radio båndbredde: 823 – 832 MHz Bruksområde: Må ikke utsettes for regn / vannsøl Rekkevidde: |
maalfrid_3d14d050453ce8c2a38269fd87ab0e84bc1791a0_27 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.954 | fashion.Thus, the early 'Too Big To Fail' premiums did not carry over to the more extreme later events. Federal Reserve intervention in supplying liquidity to banks and later, broker dealers, did not lead to an increase in 'Too Big To Fail' premiums for financial firms. The programs examined in events 2 and 4 as well as the Term Securities Lending Facility (TSLF) and Primary Dealer Credit Facility (PDCF) introductions in event 7 and the weakening of broker dealer collateral requirements in event 10 were increasingly directed lending to potentially or obviously insolvent counterparties. This was in contradiction to traditional exhortations from long time "Fed watchers" to focus upon open market operations and avoid directed lending to specific institutions. Yet it did not lead investors to infer that the historical contagion fear "card" had been played by government agents via directed lending. The trouble and bailout of IKB Deutsche Industriebank (Friday, July 27, 2007 thru Friday, August 3, 2007.) This event, depicted in Table 9, is one of the richest for statistically significant results. We observe that the broad market index returns experienced declines of 3% for equity and 50 bp for debt. Excluding Westpac from the description "major", all of the major banks save for Washington Mutual displayed actual spread tightening during the event. This led to positive CARs of 60 to 112 bp all of which were strongly statistically significant at the 0.1% level. Most financial firms displayed large negative actual and abnormal equity returns, particularly surety and GSEs, most insurers and both Lehman Brothers and Bear Stearns, all with significant exposure to mortgage investments. Alternative headlines in Table 5 negatively mentioning MGIC, Radian and Bear Stearns support this conclusion. This may be interpreted as an international rescue that positively helped the debt holders of commercial banks, consistent with the application of a crisis 'Too Big To Fail' premium. For equity investors in firms exposed to mortgage investments this appeared to be a signal of losses to come. Among bank equity holders, only Bank of America and J.P. Morgan had large statistically significant positive CARs, but on small actual losses of 60 and 109 bps, respectively. |
maalfrid_78574233c0652e4c5f31d36c5014bb37196b397b_6 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.485 | Søkjar ber om løyve til å ta med følgeskuter. Forvaltingsplanen for SVR har eit eige avsnitt om bruk av følgeskuter: Forvaltingsstyresmakta har med andre ord ikkje høve til å gjeve løyve til å bruke følgeskuter på eit generelt grunnlag. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt (§8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål. Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i liten grad etterlate seg kjørespor (§9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten (§11 i Naturmangfaldlova). Ein snøskuter vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på det omsøkte tiltaket isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Det er ikkje mange hytter i området. Det blir heller ikkje gjeve mange dispensasjonar til motorferdsle i område. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område (§10 i Naturmangfaldlova). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter som det beste alternativet (§12 i Naturmangfaldlova). Den omsøkte transporten vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og transporten kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Rolf Anders Stumpf løyve til å bruke snøskuter til transport av ved, materialar, proviant, brensel og utstyr til hytte ved Øyunsbu, gnr. 61, bnr.1 i Valle kommune. |
wikipedia_download_nbo_Turn under Sommer-OL 2016 – Kvalifisering menn_425063 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.784 | '''Kvalifisering for menn''' i turn under Sommer-OL 2016 fant sted den 6. august 2016 på HSBC Arena i Rio de Janeiro. |
maalfrid_6814fcf1a5aa589b6f2d77b8cebcedd0527d85a8_3 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.787 | side 4 av 4 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Hanne Brørs oppnevnt som medlem og Arnt Roberth Leganger som varamedlem i Alumnusrådet frem til 31.7.2016. (12/6692) c) Brev av 8.9.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Johanne Vaagland oppnevnt som medlem og Arnt Roberth Leganger som hennes personlige varamedlem i styret for Senter for kvinne- og kjønnsforskning frem til 31.7.2016. (2009/3249) d) Brev av 8.10.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Ingrid Fjellberg og Nicolai Såkvitne oppnevnt som nye medlemmer i Det sentrale valgstyret. Samtidig er stipendiat Camilla Løhre, Kjemisk institutt, gjenoppnevnt som medlem. Funksjonsperioden for alle tre er frem til 31.7.2016. (2013/11454) e) Brev av 8.10.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Rikke With Bergseth oppnevnt som personlig varamedlem for Tord Lauvland Bjørnevik i Universitetets læringsmiljøutvalget frem til 31.7.2016. (2014/8130) f) Brev av 8.10.2015 I samsvar med forslag fra Studentparlamentet er Nicolai Andreas Bekkelund oppnevnt som nytt medlem i styret for Senter for kvinne- og kjønnsforskning frem til 31.7.2016. (2009/3249) Universitetsstyret tar saken til orientering. Kjell Bernstrøm universitetsdirektør 15.10. |
maalfrid_1f74ff17d84d2b7a61705d4de15d9554bdb399bd_3 | maalfrid_forskningsetikk | 2,021 | no | 0.744 | lovteksten dithen at dersom personidentifiserbart biologisk materiale innsamlet i helsetjenesten skal benyttes i forskning kan helsepersonellet anonymisere materialet og gi det videre til forsker, men anonymiseringen krever et samtykke fra giveren av materialet. Slik foreliggende forskningsprosjekt er planlagt, skal man innhente noen få opplysninger om giver (kjønn, alder og dose av aktuelle medikament) fra rekvisisjonsskjemaet som sendes med serumprøvene. Komiteen forstår fremgangsmåten dithen at materialet er personidentifiserbart i utgangspunktet, men at forskerne anonymiserer materialet underveis. Denne oppfatningen bekreftes i klagen. Komiteen mener at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken som endrer komiteens opprinnelige standpunkt. Hfl. § 20 kan ikke anvendes fordi materialet ikke er å anse som anonymt i utgangspunktet. Komiteen fastholder at hfl. § 28 er den korrekte lovhjemmel for å vurdere bruken av det biologiske materialet. Følgelig kreves det at giverne er informert og er gitt reservasjonsadgang før forskningen finner sted, jf. hfl. § 28 annet ledd. Prosjektleder har i sin klage skissert en fremgangsmåte for hvordan giverne kan informeres om forskingsprosjektet gitt at klagen ikke tas til følge. Komiteen mener den skisserte fremgangsmåten er tilstrekkelig til at vilkår i hfl. § 28 annet ledd kan sies å være oppfylt. Klagen tas ikke til følge. REK midt videresender klagen til Den nasjonale foreningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) for endelig vurdering.» NEM tok saken til behandling på komitemøtet 6.12.16. NEM oppfatter det slik at det klages på to forhold. Det er fremsatt klage på REKs lovanvendelse og på kravet til informasjon ved bruk av humant biologisk materiale innsamlet i helse- og omsorgstjenesten til forskning. Til tross for at de to forholdene må ses i sammenheng, har NEM valgt å behandle dem adskilt. NEM viser til klagers anførsler gjengitt ovenfor. Helseforskningsloven § 20 om anonymisert humant biologisk materiale og helseopplysninger, lyder: Det fremgår av paragrafen at fritaket fra samtykke omfatter biologisk materiale som allerede er anonymisert. Årsaken er at det ikke er mulig å innhente samtykke fra anonyme kilder. I dette tilfellet er komiteen opplyst om at materialet skal anonymiseres før utlevering, hvilket tilsier at det er praktisk mulig å identifisere personer som har avgitt biologisk materiale. Identifiserte kilder skal avgi samtykke før utlevering kan finne sted. NEM deler REKs syn på at riktig lovhjemmel for vurdering av søknaden er helseforskningsloven § 28. Klager gis ikke medhold i at helseforskningsloven § 20 kommer til anvendelse i dette tilfellet. |
maalfrid_965d81db3326ae6a139d97300a3d82e76d2c8482_4 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.922 | Gjennom oppgaven har vi hatt fokus på å bruke en tverrvitenskapelig metodikk. Forståelsen er forankret i tar utgangspunkt i informasjon innhentet fra mange ulike og uavhengige kilder. Informasjonen har blitt sammenstilt, vektet og analysert for å kunne forstå Omformeren og nå hovedmålene vi har satt oss. Sentralt står en undersøkelse av bygningens anatomi og virkning gjennom bygningsarkeologiske undersøkelser. Dette sammenstilles med en rekke skriftlige og muntlige kilder av ulik art. Vi har gått bredt ut og innhentet verdifull kunnskap hos fagfolk, forskjellige institusjoner og lokalbefolkning , for å sammenlagt sitte igjen med et mest mulig helhetlig materiale. Som en del av oppgaven har det i tillegg blitt utformet noen konkrete anbefalinger. Disse er av en sosial og strategisk, så vel som av en bygningsfysisk art. Metodevalget er det vi har identifisert som mest hensiktsmessig for å svare på hovedmålene vi har satt oss. |
maalfrid_660337e3f9db5d3cb1aaf5dc871e27d77d9a9e74_154 | maalfrid_husbanken | 2,021 | no | 0.81 | NIBR-rapport:2013:6 informanteneer klientenemyemer utslitte,og har brent allebroer når de kommer tilbakeetter en "runde" som bostedsløse.Det betyr at dersom man kunne sette inn tiltaksom forhindret denne typer "runder" villemangeflerekanskjeunngått å havne i bostedsløshetsstatistikken. I andre delerav hjelpeapparatetmener informanteneat det ikkeer noe som heter "ikkeå komme i posisjontil å hjelpe".Det handler, i følgeinformantene,om hvordan man selgerinn hjelpetilbudene. Personen må jo væretil stede dersom man skalhjelpe dem. Men vi må jo først og fremst se på oss selvsom hjelpere.Vimå se på hva vi kan gjørefor å komme i posisjontil å hjelpe.For eksempelkan man se på om man kan bruke en annen språkbrukfor å nå fram til dem. Spillepå lagmed den unge.Spørre dem hva man kan gjørefor å jobbe sammen.Trekkeden unge inn i prosessen.Spørre segselv;hva er det med meg så jeg kan gjørenoe annet. Vi er jo her for å bistå og væreen type veiledere. Her trekkerinformanten fram at det er hjelpernesom må forandre segdersom de ikkekommer i posisjontil å hjelpe.De to ulike holdningenetil det å komme i posisjontil å hjelpe,kan nok ha sammenhengmed arbeidsvilkårenehjelpernehar. I en del av hjelpeapparatetkan man virkeligbrenne for å hjelpede unge,men har man ikkeressurserellermuligheter,så er det vanskelig.På steder der de kan følgede unge over lengertid er dette nok enklere.Å utøve den bistanden de trenger gjennomet møte på en time en gangi blant, er en tilnærmetumuligoppgave. En annen informant peker på at ressursmangelvanskeliggjør jobben de ønsker å gjøre. Løsningener omsorg.Vi trenger flerepersoner på hver sak.Folk her er helt overarbeidet.Allforskning viserat med ungdom må man satse100 prosent ellers kan man likegjernela væreå satse.Det hjelperikkeå hjelpelitt. Det er å lure ungdommen. Informanten mener at man må satse100 prosent, ellerskan man likegjernela være. |
firdafolkeblad_null_null_19860509_81_33_1_MODSMD_ARTICLE18 | newspaper_ocr | 1,986 | nn | 0.492 | Det er med undring ein les uttale frå årsmøtet i Norsk kommunefor bund om psykiatritenesta i Sogn og Fjordane. Uttalen avslørar mang lande kunnskap om elementære til høve i den fylkeskommunale verksemda. Det er vanleg praksis at offentle ge planar /ert justerte (rullerast) og gjerne har ein i.ovudrevisjon kvart 4 år. no, tvert om skal det særs gode ar gument til for ikkje å føreta ein grundig ajourføring. Det er direkte feil når årsmøtet prøver å framstille det som om plan legging skjer i staden for drift og ut bygging. Planlegging er eit reidskap for effektiv drift og målretta utbyg ging. tet bør vere kjent med. Det viktigaste forhold er endring i den kommunale økonomien. Bety delige underskudd i den fylkeskom munale økonomien førte til nesten stopp i investeringsprogrammet, og ein særs forsiktig ekspansjon i drif ta. 1 tillegg er det ein stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Psykiatri er i dag den medisinske spesialiteten kor det er flest übesatte stillinger her i landet. Norsk kommuneforbund uttaler seg mot betre viten når de hevder at bygningsmessige tilhøve og mang lande fagpersonale ikkje har vore bestemmande for realiseringa av psykiatriplanen. I staden freistar uttala å så tvil om administrasjonens vilje til å følgje opp politisk vedtak. Dette er ein grov insinuasjon. Kan den dokumenterast, bør den få konsekvensar for dei eller den det gjeld. Dersom den ikkje kan doku mentarast, bør Norsk kommune forbund føle seg for god til den type drittkasting. |
maalfrid_815b7575bf46f34f6a40864e9648952d283b4891_12 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.686 | 2.2.3.Trinnprismarkedet: Alle beløp i 2015-kroner Trinnprissystemet trådte i kraft 1.1.2005, og fra starten omfattet det 21 virkestoff. Det har årlig litt tatt opp flere nye virkestoff og omfattet 110 virkestoff 1.1.2016. Omsetningen har økt fra 0,6 mrd. i 2005 til 2,9 mrd. i 2015, med en gjennomsnittlig realvekst på 18,9 % per år. Tilsvarende vekst for produsentene i dette segmentet er 15,3 %, for grossistene 19,7 % og for apotekene 24,8 %. I trinnprismarkedet har det vært en vesentlig forskyvning av omsetningen fra produsentene til apotekene frem til 2013. Deretter har produsentenes andel av omsetningen stabilisert seg (se Figur 4). Antall solgte pakninger i trinnprissystemet har økt fra 1,9 mill i 2005 til 17,8 mill i 2015. Generikaleverandørenes andel av volumet er nesten doblet i samme periode, fra 34 til 64 % (se tabell 4). |
maalfrid_90504a71fff635ff7a0d0e8573637a7ce09ecf79_517 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.096 | Sept. 32 (forts.). Mengde 9702. 0707. 9708.000 4 91 Kap. 97 Verdi 1000 kr. 64 36 163 479 91 162 190 240 21 39 15 61 33 258 2 064 1000 kr. 23379 31337 57 1 075 236 2 707 18429 45555 37597 64639 14622 62646 3356 15 1 100 30 1 996 136363 13 595 9801. 9807.000 41 9808. 9816.009 41 Kap. 98 1 000 kr. 94 203 112 145 258 173 121 63 53 134 54 40 149 49 2 035 1 000 kr. 11315 19 987 Sept. 1960 Varenr. Jan.-sept. 1960 Mengdel Verdi Sept. 1960 Mengdel Verdi Jan.-sept. 1960 Varenr. Mengde Verdi 9801.200 9801.201 0801.300 9801. 12558 18 1 253 9901.000 8229 9903.000 22446 Kap. |
wikipedia_download_nbo_Orkanen Ivo_120403 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.989 | Orkanen Ivo per 20. september 2007. '''Orkanen Ivo''' er en orkan som herjer i Stillehavet. Ivo ble dannet som den tropiske depresjonen 12-E 18. september 2007 om lag 1072 kilometer sør-sørøst for sørspissen av Baja California. Senere samme dag ble den oppgradert til den tropiske stormen Ivo og nådde orkan styrke neste dag. Ivo ble svekket da den svingte mot sørlige Baja California. Et stormvarsel ble sendt ut for hele den sørlige delen av halvøya 22. september, men varselet ble avblåst neste dag. Ivos bane. Ivo holdt en vindstyrke på 45 km/t, med kraftigere kast. Trykket ble beregnet til å være minimum 1007 mbar. Ivo nærmet seg land, men gikk 23. september i oppløsning. |
maalfrid_391dfe1d971d9c5e4c39e642266cf86d75e57ba5_62 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | en | 0.664 | AIBN Accident Investigation Board Norway BSL Bestemmelser for sivil luftfart (Norwegian Civil Aviation Regulations) |
maalfrid_a6b02f4d4e41f0830e6aec14a5b711ee56306df9_9 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.808 | • I noen tilfeller kan det være nødvendig med en endringssøknad – Endringssøknaden bør kategoriseres i henhold til gjeldende endringsregulativ. |
maalfrid_fa4785b919acef77252c1642e0641a06097ce7b4_84 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.292 | Transition 1, 10,000 obs loglikelihood var=0 , var=0.1 var=1 .5 1 1. AIC var=0 , var=0.1 var=1 .8 1 1.2 1. BIC var=0 , var=0.1 var=1 .7 .8 .9 1 1. HQIC var=0 , var=0.1 var=1 .6 .8 1 1. |
firdafolkeblad_null_null_19850902_80_64_1_MODSMD_ARTICLE6 | newspaper_ocr | 1,985 | no | 0.346 | Norges Friidrettsforbund har tatt ut dette laget til landskampen mot Irland og Skottland i Florø, sundag 8. september: Menn: 100 m.: Einar Sagli, Odd E. Kristi ansen. 200 m.: Einar Sagli, Odd E. Kristi ansen. 4 x 100 m. stafett: Odd E. Kristian sen, Tore Bergan, Vidar Jacobsen, Torstein Dahle. 400 m.: Atle Hjort Larsen, Sindre Ryan. 800 m.: Bo Breigan, Geir Søgne botten. 1 500 m.: Lars Strømø, Lars Stene. 3 000 m.: Eirik Hansen, Are Nak kim. 5 000 m.: Stig Roar Husby, Jarl G. Aase. 110 m. hekk: Petter Hesselberg, Per Nicolaysen. 400 m. hekk: Petter Hesselberg, Per Nicolaysen. 3 000 m. hinder: Frode Stensås, Roger Gjøvåg. Høgde: Bjørn E. Ødegård, Jan Langøy. Lengde: Einar Sagli, Lars Hansen. Stav: Ivar Moen, Dag Vidar Nil sen. Tresteg: Torstein Dahle, Birger Søyland. Kule: Jan Sagedal, Arne Pedersen. Spyd: Reidér Lorentzen, Narve Hoff. Diskos: Knut Hjeltnes, Arne Pe dersen. Slegge: Kåre Sagedal, Anders Hoff. 800 m.: Else K. Systad, Randi L. Bjørn. 1 500 m.: Anne J. Flaten, Christin Sørum. 3 000 m.: Marion Josefsen, Anita Håkenstad. 4x400 m. stafett: Astrid Brun, Anne Gundersen, Toril Lauritzen, Lisbeth Andersen, May Karin Mannes 100 m. hekk: Berit Marstein, Hilde Sveum 400 m. hekk: Anne Gundersen, Bente Liland. Diskos: Mette Bergmann, Jorunn Tangen. Kule: Stine Lerdahl, Mona Hol tvedt. Spyd: Trine Solberg, Sølvi Nybu. Lengde: Hilde Sveum, Mette Nini ve. Høyde: Ellen Aasum, Marianne Vikne. |
hardanger_null_null_19870124_75_6_1_MODSMD_ARTICLE23 | newspaper_ocr | 1,987 | nn | 0.742 | Sundag kveld kom knuseverket til Elias Bleie og Per Mage med trailer frå Nordfjordeid. No er det berre straumen dei ventar på, så truleg kan knuseverket starta opp om ca. 14 dagar. (Tekst og foto: Anne Karin Lothe) |
wikipedia_download_nno_Paris av Jay-Jay Johanson_87539 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.666 | '''«Paris»''' var eit av bidraga i Melodifestivalen 2013. Songen var skriven og framført av Jay-Jay Johanson. 19. november 2012 vart det kjend at Jay-Jay Johanson ville delta med «Paris» i den fyrste semifinalen i Melodifestivalen 2013. |
maalfrid_086d29c922baaf1318af003519deea9861875446_49 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.809 | 2017–2018 51 Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) med lavere verdi. Et annet moment kan være måten betalingen utføres på. Større kontantbeløp er alltid regnet som en risikofaktor for hvitvasking. Måten kjøp struktureres på kan også ha betydning, f.eks. ved at det kjøpes et uvanlig stort antall eksemplarer av samme vare, eller at beløp synes å deles opp på en måte som fremstår som en tilpasning til hvitvaskingslovens beløpsgrenser. For en bank vil risikovurderingen på samme måte måtte fokusere på bl.a. typen produkter. En alminnelig brukskonto eller lønnskonto der pengestrømmen følger nokså faste mønstre vil normalt innebære lav risiko for hvitvasking. Konti som opprettes og raskt stenges igjen, eller konti der det kommer større overføringer inn, vil være et produkt som kan innebære høyere risiko. «Private banking» blir ofte utpekt som en produkttype med høyere risiko for hvitvasking, se f.eks. fjerde hvitvaskingsdirektiv anneks III avsnitt 2 bokstav a. For det tredje må rapporteringspliktige kjenne hvem de forholder seg til og handler med. Dette omfatter kunder, reelle rettighetshavere og andre. Herunder er geografiske forhold av betydning. Utvalget viser til lovforslaget § 6 annet ledd bokstav d og e. Det vil kunne være relevant for rapporteringspliktig å kartlegge vedkommendes kundegrupper. Dreier det seg om kunder som er privatpersoner uten noen form for tilknytning til utlandet? Eller dreier det seg i stedet om bedriftskunder som er del av større selskapsstrukturer med forbindelser til ulike jurisdiksjoner både innenfor og utenfor EØS-området? Dette kan ha betydning for vurderingen av risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, herunder når det sees i sammenheng med andre momenter. Om en rapporteringspliktig i hovedsak har langvarige kundeforhold der vedkommende kjenner sine kunder godt, vil dette medvirke til at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering kan anses lavere enn hos en rapporteringspliktig som har mange kunder som ikke har et etablert kundeforhold, eller kundeforholdene er svært kortvarige. Om en rapporteringspliktig har en stor kundemasse som driver virksomhet i et av landene FATF har pekt ut som land uten tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, tilsier det at kundemassen innebærer en høyere risiko. Det samme gjelder om reelle rettighetshavere viser seg å være etablert i slike høyrisikoland. Rapporteringspliktiges egen lokalisering i landet kan også være relevant, f.eks. ved kjente konsentrasjoner av ulike kriminelle miljøer. Også rapporteringspliktige som ikke etablerer kundeforhold, men i stedet bare gjennomfører enkeltstående transaksjoner, må ta hensyn til dette i den virksomhetsinnrettede risikovurderingen.» Utvalget går også inn på hvilke kilder rapporteringspliktige bør benytte ved utarbeidelsen av risikovurderinger. Utvalget viser i denne sammenheng til risikovurderinger og typologirapporter utarbeidet på EU-nivå, av nasjonale myndigheter, sektormyndigheter, bransjeorgan og FATF. Dessuten må rapporteringspliktige vurdere egen virksomhet – rapporteringspliktige må vurdere hvilke egenskaper ved egen virksomhet som representerer en risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Utvalget nevner enkelte spørsmål rapporteringspliktige bør stille seg, og understreker at det er rapporteringspliktige som er best egnet til å besvare dem: Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hva slags produkter tilbyr jeg som kan benyttes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hvilke kundegrupper innebærer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering? Etter utvalgets utkast skal risikovurderingen dokumenteres, holdes oppdatert og være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten, se utkastet til § 6 tredje ledd. Om oppdatering av risikovurderingen uttaler utvalget følgende: «Risikovurderingen må oppdateres jevnlig for å kunne være et praktisk verktøy for rapporteringspliktige. Utvalget foreslår ikke uttrykkelige krav om hvor ofte den virksomhetsinnrettede risikovurderingen skal oppdateres eller revideres. Hva som er passende tidsintervaller vil variere. Relevante momenter vil være ny kunnskap om metoder og trender for hvitvasking og terrorfinansiering som tas i bruk av kriminelle, eventuelle nye produkter og tjenester rapporteringspliktig tilbyr, rapporteringspliktiges egne erfaringer gjennom arbeidet med å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering osv. Nye risikovurderinger utarbeidet av myndigheter, tilsynsmyndigheten eller bransjeorgan, bør gi rapporteringspliktig oppfordring til å revidere sin virksomhetsinnrettede risikovurdering.» Utvalget foreslår at alle rapporteringspliktige skal utarbeide og dokumentere risikovurderinger. |
maalfrid_ef1542eece492fcdce6c2038ba87441a57dbfac7_21 | maalfrid_vestlandfylke | 2,021 | no | 0.618 | BBB3 er illustrert med 1 blokk med 9 boenheter og 2 firemannsboliger, totalt 17 boenheter. Blokken er tenkt i 5 etasjer med parkering i sokkeletasje. Firemannsboligene kan enten være i tre etasjer med parkering i sokkel, eller i to etasjer med parkering på bakkeplan. Gjesteparkering må etableres på bakkeplan. Det skal også etableres en nærlekeplass innenfor feltet. BBB4 har tre terrasseblokker med 4 etasjer, pluss eventuelt parkering i en ekstra sokkeletasje eller parkering under bakken mellom blokkene. Dette gir estimert 24 enheter totalt innenfor feltet. Det skal også etableres noe gjesteparkering og lignende på bakkeplan. Nærlekeplass bør vurderes innenfor feltet. |
maalfrid_39efa9a15c6afeaf6cc55384f4b2d78afae124c3_18 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.42 | 2020 © Jan Ove Rein, The Scorpion Files Synonymization Synonymized with (Pocock, 1893) Teruel R. Los escorpiones Diplocentrinos de Jamaica (Scorpiones: Scorpionidae: Diplocentronae). Boletin Sociedad Entomológica Aragonesa. 2009; (44):103-10. Francke, 1978 New status Synonymization Revalidated as species. Synonymized with (Pocock, 1893) Santibanez-Lopez CE, Francke OF, Prendini L. Phylogeny of the North American scorpion genus Diplocentrus Peters, 1861 (Scorpiones: Diplocentridae) based on morphology, nuclear and mitochondrial DNA. Arthropod Systematics & Phylogeny. 2014;72(3):257-79. Teruel R. Los escorpiones Diplocentrinos de Jamaica (Scorpiones: Scorpionidae: Diplocentronae). Boletin Sociedad Entomológica Aragonesa. 2009; (44):103-10. (Armas, 1973) New status Cuba Raised from subspecies status. Previously (Armas, 1973). Teruel R, Rodriguez-Cabrera TM. The Missing Piece of the Puzzle Solved: Heteronebo Pocock, 1899 (Scorpiones: Scorpionidae) Occurs at Isla de Pinos, Cuba. Euscorpius. 2017(240):1-4. (Pocock, 1893) New comb. Jamaica Previous name: (Pocock, 1893) + senior synonym of Stockwell, Teruel R. Los escorpiones Diplocentrinos de Jamaica (Scorpiones: Scorpionidae: |
haldenarbeiderblad_null_null_19490117_17_13_1_MODSMD_ARTICLE56 | newspaper_ocr | 1,949 | no | 0.668 | Rettssakens mot og dødsdom men som dis telt over Jesus Kri stus var ikke partiske, erklærer en engelsk politidommer. bok, «Rettssaken mot Jesus Kri stus», at det under den første proBSB3sil< mot Jesus ikke ols lagt fram tilstrekkelig bevismateriale til at næn <loinksllslBs kunne fin ns sted. Det var som kjent Mis ns som førte den første prosessen mot ham. Den andre prosessen, som ble ført NV romerne, var fair, men den dommen som Pilatus felte var en innrømm eise til de politiske kreiter og uten hjemmel i loven. Kom grunnlag tor sin Kritikk av. Hen jødiske rettssaken druker Powell Matteus 26, vers 59 til 66, og tor sin Kritikk av Pilatus, Nar- Kus 15, vers 13 til 15. Powell har i mange ar studert bibelhistorien fra et juridisk syns punkt, og i boka si tar han opp til 'drøftelse de politiske krefter som gjorde seg gMHienHs under rettssaken, korsvar og anklage og deis Het juridiske system som sto ved makt på Hen Men. |
maalfrid_a651d150870481ced8f190dc111c11263f306959_1 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.772 | 2 / 2 © NTNU | Teknologivn. 22, 2815 Gjøvik | Tlf. 61 13 51 00 | Faks 61 13 51 70 1. 2. 3. Annet To deleksamener: Studentene kan som den ene deleksamen velge mellom enten å gjøre et gruppebasert prosjektarbeid eller skrive et individuelt essay. Dette arbeidet teller 40 % av sluttkarakter. Alle deltar på skriftlig 4-timers eksamen som teller 60 %. Begge deleksamnene må bestås for å få karakter i emnet. Bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått) Intern sensor. Ekstern ressurs evaluerer emnets oppbygging og vurderingsform hvert 4. år - avholdes studieåret 2016/17 Kontinuasjon/utsatt eksamen august 2016 for skriftlig eksamen, essay/prosjekt må tas på nytt ved neste ordinære avvikling av emnet. Høgskolelektor Tom Røise Pensumbok og digitale kilder. Tittel på pensumbok er avklart ved semesterstart. |
maalfrid_9021fbf889c89abbc2821d8a83ebd501c375a3b1_30 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.807 | språklig lovkvalitet dreier seg i praksis om hvordan man skal formulere, utforme og tydeliggjøre lovens materielle innhold. Xanthaki forklarer det jeg omtaler som teknisk og språklig lovkvalitet, bl.a. som mål for å oppnå kvalitet i lovgivningen. Hun viser med figuren nedenfor hvordan de som utarbeider lover kan bidra til at lovgiver oppnår sitt mål med loven. Målene er satt opp hierarkisk. De to nederste nivåene i figuren tilsvarer i høy grad formell lovkvalitet, i henhold til beskrivelsen ovenfor. Unntaket er efficiency/kostnadseffektivitet, som jeg ikke betrakter som spørsmål om lovteknikk eller lovspråk. De to øverste nivåene fra figuren kan trolig sammenliknes med både materiell lovkvalitet, og prinsippene som er plassert utenfor selve loven i figur 2. Figur 3: Legislative Drafting Virtues Jeg har valgt å bevare de engelske begrepene i selve figuren, da det var utfordrende å finne presise norske oversettelser som ivaretar nyanseforskjellene mellom enkelte av begrepene. I diskusjonen av figuren vil jeg likevel forsøke å 50 Xanthaki, Drafting legislation, s.5. 51 Ibid. s. 5. |
maalfrid_230352cb531b0de081545cc4759ce7dc76a92e86_55 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.855 | studiespesialisering uten å ha noen tanker om fremtidige yrkesvalg. Det synes derimot viktig for enkelte elever å ha et begrep om fritt valg som f.eks kan legitimeres gjennom hospitantordningen i vgs. Reelt valg av skolested synes bare å eksistere der elevene opplever omkostningene ved reise til flere skolesteder som likeverdige. De er rimelig å anta at ryktet en skole da har vil være av stor betydning for valgprosessen innenfor en vennekrets. Denne undersøkelsen kan bare i mindre grad bekrefte dette. Elever ser ut til å bli ved skoler av samme grunn som de velger dem. Etableringen av nye relasjoner av betydning for ens selv identitet på Vg1 kan gjøre det vanskeligere å skifte skole senere. 5.2 Konsekvenser av ufrivillig skolebytte Når en elev bytter skole brytes sosiale relasjoner opp og nye sosiale relasjoner dannes. De relasjonene som ser ut til å være mest sårbare for skolebytter er de jeg har kalt . Ser vi på forskningsdeltagerne i denne undersøkelsen hadde de fleste få venner på den nye skolen og det var for de fleste vanskelig å etablere nye nære vennskaps forhold. De lykkes i varierende grad med å etablere slike relasjoner. Hvor godt elevene lykkes har nok hatt betydning for elevenes trivsel, men ser ikke ut til å ha vært avgjørende for læringsresultatet. Det har derimot vært. Flere av forskningsdeltagerne har fremhevet hvor viktig at de har følt seg så inkludert av sine medelever at de har turt å stå frem i faglige diskusjoner og vurderingssituasjoner. Denne trygghet etableres i dialog. Som en elev sa om Bergstad videregående skole: Det er interessant at elevene som kom til Bergstad alle opplevde dette i større eller mindre grad. Dette kan selvsagt skyldes de mindre forholdene på skolen, men kan også skyldes at elevene på Bergstad i større grad lå på samme faglige nivå og at dette gjorde det enklere å føre en faglig dialog. Det synes klart at Bergstad oppfattes av de som har gått der som en skole med en inkluderende kultur. Her var synet på Steinvoll mer delt. Noen oppfattet skolen slik andre fremhevet den som elitistisk og preget av et dominerende idrettsmiljø. Det kan virke som det var vanskeligere for enkelte av mine forskningsdeltagere å akseptere den kulturelle identiteten på Steinvoll enn den på Bergstad. Men inkludering kan skje i forskjellig grad. Andre oppfattet Steinvoll som en inkluderende skole. |
maalfrid_c44dcb63979a0aa83ca886b77d5cd81f51e8182b_222 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.157 | Bearer bonds. Bonds in circulation by nominal rate of interest and by issuer sector per 31 December 1971-1973. Million kroner Nominal rate of interest Issuer sector P.C. p.c. P.C. p.c. P.C. p.c.p.c. 4,50 4,50 4. 5,42 5,62 5,77 5. Other credit institutions 534 182 61 86 31 5,08 503 232 62 105 31 5,18 C. 1. State enterprises 467 15 251 56 234 • 31 5,35 12 6 173 1 164 495 12 - 5,85 10 4 158 1 089 745 11 - 5,98 2. Other Norwegian sectors 10 2 142 980 1 050 12 - 6,06 99 238 807 594 1 076 412 6,52 91 73 195 144 726 544 529 1 168 424 1 462 1 208 697 1 103 657 400 331 6,67 6,72 oreign currency 157 480 - 52 5,25 131 449 - 48 5,24 A. 1. The Treasury 91 327 - 35 5,18 71 64 55 64 53 224 183 135 464 538 403 571 323 738 726 327 798 429 739 397 311 303 257 ' 6,94 7,05 7,08 4. Local government incl. 70 58 - 77 210 7,21 65 55 79 345 211 7,18 B. 3. 6,19 6,22 6,26 ••■ 5. Other credit institutions 8 72 306 5,83 8 71 295 - 57 6,03 C. 1. State 56 381 - 57 20 24 - 105 36 - 101 7,13 19 23 - 102 38 - 97 6,93 2. sectors 18 21 - 84 38 - 74 6,90 27 - 7,50 27 - 7,50 D. Foreign 23 - 7,50 6 415 6 185 5 884 3 170 4 095 4 346 4 384 4 775 4 955 4 030 . 1 148 657 412 400 331 5,37 5,49 5,63 Total P.C. P.C. - 6 - 5 - 3 20 289 15 283 10 269 20 189 15 194 10 195 - 78 _ 69 - 58 _ 22 - 20 - 16 1 292 1 667 980 1 532 685 1 385 1) See notes to table 105. |
maalfrid_85924b2ace0f08fa16f72fb97a5f05966111fd33_30 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.874 | Datatilsynets virksomhet kan i hovedsak deles inn i to hovedroller: Vi er et forvaltnings- og tilsynsorgan som treffer enkeltvedtak og utøver myndighet etter personvernlovgivningen. Samtidig har vi en ombudsrolle der vi skal ivareta og styrke personvernet som samfunnsinteresse. Som ledd i dette skal vi bidra til debatt og oppmerksomhet rundt personvernspørsmål, noe som også vil si å kritisere private aktører og offentlige myndigheter når de etter vår vurdering utfordrer personverninteressene. For å utføre dette har vi fire overordnede virkemidler; tilsynsvirksomheten, saksbehandlingen, kommunikasjonsvirksomheten og organisatoriske virkemidler. Organisatoriske virkemidler er for eksempel personvernombudsordningen og deltagelse i råd og utvalg. Gjennom tilsynsvirksomheten og saksbehandlingen tilegner tilsynet seg erfaring og kunnskap om hvordan personvernhensynet blir ivaretatt i ulike sektorer og bransjer. Denne kompetansen er avgjørende for en god utøvelse av ombudsrollen vår. Kommunikasjonsvirksomheten knytter seg i større grad til utøvelsen av begge rollene. Vi skal veilede og informere om personvernlovgivningen og vår forvaltningspraksis, men samtidig skal vi skape debatt og påvirke. Datatilsynets overordnede målsetning er å bidra til å ivareta og utvikle et best mulig personvern for norske borgere. Ved å analysere og planlegge ut fra kunnskapen vi får fra tilsynsvirksomheten, saksbehandlingen og publikumskontakten, kan vi iverksette spissede informasjonstiltak, ta initiativ til regelverksutvikling eller opplæringstiltak, oppfordre til debatt eller gjennomføre andre aktuelle tiltak. En kontinuerlig oppmerksomhet på hvordan vi kombinerer roller og virkemidler er derfor viktig for å oppnå et samfunn som i størst mulig grad ivaretar personvernet. Datatilsynets mål for tilsynsvirksomheten er å aktivt kontrollere at lover og regler følges ved å drive tilsynsvirksomhet av god kvalitet basert på risikoanalyse. I 2012 gjennomførte vi tilsyn innen ni ulike bransjer valgt ut ifra våre prioriterte områder. Det ble gjennomført 55 tilsyn, noe som er en økning fra 38 tilsyn i 2011. Det som regnes som tilsyn her er en kontroll med etterlevelse av regelverket, og hvor det utarbeides en rapport i etterkant. Tilsyn gjennomføres normalt med stedlig oppmøte hvor to medarbeidere fra Datatilsynet stiller. |
hardanger_null_null_19770126_65_7_1_MODSMD_ARTICLE22 | newspaper_ocr | 1,977 | nn | 0.71 | Hårteigen 4 H i Kinsarvik har hatt mange aktivitetar i året som gjekk. Laget har om lag 50 medlemer, og har gjeve oss denne meldinga: Me har lova å arbeida mot målet å verta ein ungdom med klårt hovud, varmt hjarta, flinke hender og god helse. Hårteigen 4 H vart skipa i 1968. Klubben har frå år til år hatt ymse aktivitetar utanom møta som me til vanleg har ein gong i månaden. Hovudtilskipinga til 4 H klubbane er haustfesten. Den har me i slutten av sesongen, oktober/november. Der vert re sultatet av medlemene sine ar beidsoppgåver lagt fram. premierer oppgåvene. På haus f esten har me og program, mat økt og utlodning. Det vart ein vellukka kveld i fjor haust med godt program og mange gode premiar på arbeidsoppgåvene. I år hadde 7 medlemer junior leiaroppgåve under hesteopp gåya. ein del heste - aktivitetar, måtte ein ha ein del sjølvvalde oppgåver. Det vart mellom anna laga til kanefart på Huse i januar. I samband med unghestut stillinga i Kinsarvik i mai, laga me til ei kveldseta om hest. Etter utstillinga møttest me hestafolket og 4 H-medlemer med foreldre og syskin i katina på heradshuset. Det vart fyrst premieutdeling til dei beste ung hestane. Deretter overtok 4 H klubben med program og mat økt. I år som før om åra hadde klubben ansvaret for ride- og køyreturar på 17. mai. sol og godt humør gjorde sitt til at det gjekk fint med dette. Fleire medlemer i klubben vår var med på å ta hestane til Gry ting og Grøndalen i juni. Då dei skulle ned att i september, var me og med og hjelpte til. 27. juni hadde klubben båttur til Rosendal. Det var då høve for andre enn medlemene å vera med. Me fekk leiga M/S Fjord clipper til denne turen. I Rosen dal var det omvising på Baroni et. Kvart år vert det laga til fylkesleir. På leiren er det mange tevlingar, som til dømes volleyball, friidrett, natursti og varekunnskap. Det har alltid vore medlemer frå vår klubb med på leiren. I år fekk me og skipa til ein symjedag på Kinsar vik ungdomsskule. Der var det høve til å ta ymse symjemerke. Ein av oss tok den store havhes ten, og tretten stykke tok den vesle. I år laga klubben eit ter ningsspel som heiter «Bygda rundt». Alle medlemene var med på å teikna og setja tekst til dette spelet, som er vorte ei populær gåve. (Spelet vert seld for 10 kr. ) 12. november laga me til ein eldrefest i lag med Kinsarvik bondekvinnelag. 4H medlemene stilte då ut oppgåvene sine på nytt og synte fram programmet som me hadde på haustfesten. Det var og matøkt og gratis loddtrekningar. Den 12. desember var dei yngste i klubben på aldershei men på Lofthus med noko av programmet frå haustfesten. Me hadde og med eit Lucia-opp tog med ei fint pynta Lucia med fire terner og tre stjernegutar. Me vonar denne vitjinga vår vart ei hyggestund for dei eldre. Me er nøgde med arbeidet i klubben vår det året som gjekk, og vonar på endå betre innsats i det nye året. |
maalfrid_691ad855189f66ea2c02f40807ecf6d3bee9482b_181 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.849 | markedet viktig. Som vi allerede har sett er kvinner og menn i stor grad konsentrert i ulike yrker, bran sjer og sektorer. Dette innebærer også at kvinner og menn er ulikt fordelt i de forskjellige tariffor handlingsområdene. Noen forhandlingsområder, som kommunene (KS-området), er kvinnedomi nerte, men andre forhandlingsområder, for eksem pel arbeidere i industrien, er mannsdominerte. I kapittel 11 så vi at lønnsnivået systematisk er lavere i de forhandlingsområdene hvor kvinnean delen er høyest. Dette betyr imidlertid ikke at kvin nedominerte områder har fått dårligere uttelling i lønnsoppgjør enn mannsdominerte områder det siste tiåret. Lønnsveksten har nemlig vært omtrent lik for kvinnedominerte og mannsdominerte for handlingsområder i perioden 1997–2005. I perio den 2001–2005 var det sågar en positiv sammen heng mellom kvinneandel i området og lønnsvekst. Forhandlingssystemet har en sterk tendens til å opprettholde eller reprodusere lønnsrelasjoner mellom ulike grupper. Det er mange grunner til dette. Innenfor et forhandlingsområde kan det være vanskelig å begrunne en gruppes krav fram for andres, og mellom forhandlingsområdene fører ulik lønnsvekst til økt konfliktnivå blant de som risikerer å falle etter. Selv om den overordnede forhandlingsmodel len har ligget fast i Norge, foregår det hele tiden til pasninger av den praktiske gjennomføringen av forhandlingene. Som det ble pekt på i kapittel 11, har det vært diskusjoner omkring forhandlingssys temet i offentlig sektor, særlig når det gjelder implementeringen av frontfagsmodellen. Diskusjo nen har dels dreid seg om innretningen på de sen trale generelle tilleggene, omfanget av lokale for handlinger og hvordan lønnsveksten til både arbei der- og funksjonærgruppen i konkurranseutsatt sektor kan gjenspeiles i offentlig sektor. Det ser ut til at forhandlingssystemet ikke lenger gir en ved varende sammenpressing av lønnsstrukturen i offentlig sektor, slik vi så det på 1980- og 1990-tal let, men at modellen er innrettet mot relativt stabile lønnsrelasjoner innen sektorene. At kvinnedominerte områder har like god lønnsvekst som mannsdominerte områder betyr ikke nødvendigvis at den norske forhandlingsmo dellen er kjønnsnøytral, men heller at modellen opprettholder stabile lønnsrelasjoner mellom kjøn nene. Det skjer ingen systematisk skjevfordeling av lønnsveksten til fordel for mannsdominerte for handlingsområder, men forhandlingsmodellen makter heller ikke å endre relative lønnsforskjeller. Forhandlingsmodellen vedlikeholder og vide refører altså de lønnsforskjellene som ligger der i utgangspunktet. Det er også få eksempler på at én gruppe har maktet å få gjennomslag for at de fortje ner en større lønnsøkning enn andre innenfor den koordinerte forhandlingsmodellen vi har i Norge. Erfaring har vist at slike forsøk på å løfte enkelt grupper, kan føre til at det kommer krav om tilsva rende lønnsøkninger fra andre grupper som opp fatter det som legitimt å gjenopprette situasjonen før den første endringen. En yrkesgruppe som oppfatter seg selv som underbetalt, vil dermed ha vanskelig for å endre lønnsnivået sitt i forhold til andre grupper. «Vi får ikke likelønn før menn og kvinner deler likt på ansvaret på hjemmebane», uttalte et medlem av Likelønnskommisjonens referansegruppe i et intervju på Likelønnskommisjonens nettside (Herø 2007). Vi vet at fedre og mødre fordeler betalt og ubetalt arbeid skjevt mellom seg i en fase i livet hvor mange legger grunnlag for fremtidig karriere- og lønnsutvikling. I denne sentrale fasen har mor og far ulike profiler på sine yrkesliv: Mens fedrene jobber fulltid og mye overtid, jobber mødrene deltid og er i perioder fraværende fra arbeidslivet. I kapittel 6 så vi at hele 47 prosent av mødre jobber deltid, og at småbarnsfedre er i grup pen som jobber mest overtid. Fortsatt tar 80 prosent av mødrene ett helt års foreldrepermisjon, mens fedrene i snitt tar ut 5 uker hver. Dette er forhold som har betydning for lønnsutviklingen for både kvinner og menn. Det har i flere tiår vært en viktig målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge til rette for at både kvinner og menn skal kunne kom binere familieliv og yrkesliv og at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Studiene vi har gjennomgått i denne utredningen viser imidlertid at en betydelig del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan forklares med barn. Både norsk og internasjonal forskning har vist en sterk negativ sammenheng mellom barn og kvin ners lønn. Analysene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med barn kan knyttes til tre forhold: at kvinner som får barn har lange fra værsperioder i forbindelse med foreldrepermisjon, at de velger å jobbe i «barnevennlige» stillinger med lavere lønnsnivå, og at de jobber deltid for å få bedre tid til oppgavene i familien (Hardoy og Schøne 2007). |
maalfrid_0c46f71e3558943694bcfbfbc78b408ca0870525_127 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.836 | Utlån (førstegongslån og fornying) Svalbard 5 296 4 268 3,65 2 618 1 346 1 272 2 678 335 2 343 1 To bibliotek har ikkje levert statistikk for 2008. 2 Tre bibliotek har ikkje levert tal for utlån, eitt bibliotek har ikkje utlånstal fordelt på medietypar. 3 Eitt bibliotek manglar tal for utlån. Innbyggjartal byggjer på tal 1. januar 2011, 4 920 305. Utlån inkluderer fornying. Tre bibliotek har ikkje levert statistikk, og eitt bibliotek manglar tal for utlån. To bibliotek har ikkje levert statistikk, og eitt bibliotek manglar tal for utlån. To kommunar har ikkje rapportert statistikk. Tre bibliotek har ikkje rapportert tal for utlån. Kjelde: Nasjonalbiblioteket. |
maalfrid_833cb23f006131ba7e0b2e59fff5c17b515330e3_37 | maalfrid_dsa | 2,021 | no | 0.462 | E. Referanseverdier Referanseverdiene er gitt av avlesningen av de aktuelle trinnene på referansekurven (se avsnitt 4.1.1 Sensitometri – Hele kurven). Eksempel på grafisk fremstilling av grunnslør, følsomhet og kontrast for en gitt tidsperiode for Sensitometri - # Trepunkts. |
firdafolkeblad_null_null_19660815_61_61_1_MODSMD_ARTICLE8 | newspaper_ocr | 1,966 | nn | 0.574 | I juli månad var det stor tra fikk pa Floro hamn, far Firda Folkeblad opplyst fra hamnekon toret. I alt var 609 skip innom hamnen denne månaden Øog dei representerte ein samla brutto tonnasje på 295 647. Tala for juli i fjor var 597 skip Øog 294 207 br.- tonn. ein bruttotonnasje på 275 751. I fjor var talet 552 skip med 285 890 bruttotonn. Av skip i ut anriksfart har hamnen hatt 15 anlop mot i fjor 7, Øog ein brutto tonnasje på 10080 mot 5748 i fjor. Av fiskefarty har det vore 67 anløp mot 39 førre år Øog brutto tonnasjen har auka frå 2569 til 9816. Fiskefarty til Gunhildvågen er ikkje tekne med i desse opp gåvene. Tek ein undan fiskebåtane er det nedgang i trafikken i år i hove til i fjor, men i utanriksfar ten er det stor auke. |
maalfrid_2510e80826de12a96b2d1d112a6dd22f5decb0b1_21 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.914 | Etablere salgsmetodikk og prosesser Identifisere alle viktige hovedsalgssituasjoner med underliggende prosesser Etablere metodikk med prosesser for de viktigste situasjonene Eksempel på hovedfaser i salgsprosessen i B2B-salg Interessefase (marketing, prospektering) Innsalgsfase (kundemøter, møteoppfølging) Kjøpefase (sluttføring) Etterkjøpsfase (Leveranse, gjensalg/mersalg/kryssalg) Etterkjøpsfase (Leveranse, gjensalg/mersalg/kryssalg) |
maalfrid_27fd086643eb203931a1a9ed8978d858507e297f_21 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.921 | Den andre delrapporten fra prosjektet (Møller, Prøitz & Aasen, 2009), belyste rolle- og ansvarsfordeling på tvers av nivåer, profesjonsforståelse og opplæringspraksis i skolen. Sentrale spørsmål omfattet hvordan det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer som forutsetning for Kunnskapsløftet som struktur- og innholdsreform, hvordan ulike strategier og tiltak prioriteres og gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og hvilke innvirkninger de styrings- og forvaltningsmessige endringene har på utviklingen av læringsmiljøet i relasjon til målsettingene i reformen. Skoleeiere i fire fylker og seks kommuner, rektorer og lærere ved fire videregående skoler, og rektorer og lærere ved seks grunnskoler ble valgt ut som informanter for å belyse problemstillingene. Fylkesmenn og ledere av profesjonsforeninger ble også intervjuet. I tillegg ble det gjennomført en nasjonal surveyundersøkelse. Resultatene fra fellessurveyen som ble sendt til skoleeierne, var tilstrekkelig robuste til å gi grunnlag for analyse i vårt prosjekt. Derimot kunne vi ikke anvende resultatene fra fellessurveyen til rektorer og lærere, blant annet på grunn av stor usikkerhet når det gjaldt svarprosent. For å gi et bilde på helheten i prosjektet vil vi i det videre oppsummere hovedfunn fra første og andre delrapport i prosjektet. I første delrapport ble intensjonene med reformen, basert på dokumentanalyser, oppsummert med følgende kjennetegn: Kunnskapsløftet representerte et systemskifte, og et nytt styringssystem var en av de viktigste endringene i reformen. Oppgaver og myndighet skulle desentraliseres, ansvarsplasseringen på tvers av nivåer skulle bli mer tydelig, skoleeier skal få mer frihet og ta mer ansvar, og reformen var basert på tillit til lokal kompetanse og kapasitet. Vår analyse av oppfatninger, forventninger og vurderinger til aktører på nasjonalt styringsnivå viste imidlertidrelativ stor diskrepans mellom reformens mål og intensjoner og aktørenes forståelse, forventninger og vurderinger. Våre funn slik de ble presentert i den første delrapporten, gir et bilde av en sektor preget av uklarhet når det gjelder styringsdimensjonen og ansvarsplasseringen. Sentrale myndigheter synes ikke å ha tatt et helhetlig grep om reformimplementeringen, og Kunnskapsløftet som styringsreform synes å være svakt forankret hos sentrale aktører på det nasjonale beslutnings- og forvaltningsnivået som skal gjennomføre den. Vi har også sett at sentrale aktører er opptatt av å desentralisere ansvar for oppgaver, men ikke beslutningsmyndighet. Vi understreket samtidig at fra et aktørperspektiv på sentralt forvaltningsnivå, kan de posisjoner vi avdekket, være velbegrunnede oppfatninger, forventninger og vurderinger ut fra erfaringer fra reformimplementeringsprosessen. Det kan være at verken underliggende forvaltningsnivåer eller lærerprofesjonen besitter kompetanse og endringskultur som fremmer reformimplementeringen. Det kan være innebygde spenninger og interessemotsetninger som hindrer reformimplementeringen. |
maalfrid_1f81cefb407345e96c6877aaadcf3793ece4bcbe_8 | maalfrid_varsom | 2,021 | no | 0.62 | Været lørdag 30.april var pent og varmt med kraftig solinnstråling. Flere værstasjoner i nærheten viser at det ikke var nattefrost i området natta før hendelsen. |
altaposten_null_null_20170322_49_58_1_MODSMD_ARTICLE3 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.832 | Bortsett fra et tilfelle hvor strømforsyningen gikk ned og Mikkola måtte kontakte kraft laget, har det ikke vært noen nødsituasjon som har krevd øy eblikkelig hjelp. - Takk og pris ikke, sier han og legger til at han håper ikke det er slik Telenor velger å operere. FORTVILET: Jørn Mikkola er kritisk til at Telenor brukte fem uker på å reparere telefon og internett til beboerne ute på Pollhol men. (Foto: Privat) |
maalfrid_af6eac596d9be5e9017563333e511fc062b739ce_2 | maalfrid_nav | 2,021 | pt | 0.122 | __________________________________________________________________________________________ 7.2 Gjenanskaffelse ved tyveri eller tap ......................................................................... 17 7.3 Forsikring ................................................................................................................. 17 8 Reparasjonsskjema ........................................................................................................... |
maalfrid_94f61fb1360cdce1e8541ce6332af2975a6874e4_681 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.624 | 686 Kapittel 55 Ny opplæringslov konsekvenser innføringen av et nytt regelverk får for barn og unge, er en sentral del av evalueringen. Evalueringen bør blant annet vise om elevene er blitt mer bevisste sine egne rettigheter. Utvalget viser for øvrig til anbefalingene i kapittel 4.4 om involvering av barn og unge i lovarbeid. Utvalget foreslår – at det utarbeides en overordnet plan for implementeringen av ny lov. Planen må inneholde en realistisk tidsplan samt en plan for involvering, kompetanseheving, informasjonsspredning og evaluering. |
maalfrid_16151aef0685e4859bcfbbe46635d8c0552685b4_38 | maalfrid_uis | 2,021 | no | 0.791 | drene sine eller tenke over om de ønsker å megle. Da kan forsamtalen være et møte det er avsatt tid og sted til, og den varer lenger. I tråd med tanken til grunn for skolemegling, om partenes eierskap til konflikten, er det partenes behov som avgjør dette. For de helt unge partene må oftest meglingen skje der og da. Den vanligste praksisen med de aller yngste, er at meglervaktene gjennomfører uformelle meglinger ute i skolegården, når konflikten skjer. I meglingen møtes partene ansikt til ansikt sammen med to meglere. En elevmegling varer ofte en halvtimes tid, men den kan også være kortere eller lengre og av og til må det settes opp flere møter. Dette bestemmes utelukkende av partenes behov. En voksen skal være tilgjengelig gjennom hele møtet. Den voksne kalles bakvakt og er som oftest en skolemeglingslærer. Normalt sitter bakvakten utenfor meglingsrommet, og døra er lukket. Bakvakten er dermed tilgjengelig dersom meglerne eller partene tar kontakt. Meglingsmøtet gjennomføres i henhold til et skript, med ulike faser. Disse kalles «introduksjonsfasen», «faktafasen», «opplevelsesfasen», «behovs- og ønskefasen» og «avtalefasen». Meglerne stiller spørsmål til begge parter for hver fase og oppsummerer underveis det som kommer fram. Meglingsskriptet finnes blant vedleggene til dette heftet. Meglerne åpner møtet ved å ønske velkommen, alle presenterer seg og det blir gitt informasjon om hva megling er og om meglerens rolle. Det er vanlig å sette noen regler for samtalen, for eksempel oppfordre til å lytte til den andre og at bare en snakker om gangen. Noen meglere spør partene om de har behov for slike regler og i så fall hvilke. Da har de gitt et tydelig signal om partenes ansvar og eierskap til prosessen. Det er ulike meninger på skolene om man bør ha som en regel at man ikke skal si stygge ord. Skjellsord og anklager kan hemme god kommunikasjon. Konflikt innebærer samtidig sterke følelser, som det kan være et behov for partene å «blåse ut». Meglerne har ofte meninger om dette og vil kunne etablere de rammene de mener er mest hensiktsmessig på sin skole. Her blir partene spurt om hva slags hendelser konflikten er knyttet til. Dette blir gjerne en slags ryddefase, og ofte blir det tydelig hva partene er enige og uenige om. Det den ene kan beskrive som noe faktisk, kan den andre reagere kraftig på: «Hva mener du med at jeg deg? Jeg så deg ikke engang, jeg er nærsynt og myste for å se etter en annen jeg kjenner som var der!» Det kan også bli en aha-opplevelse at den ene parten knytter problemet til én hendelse, mens den andre mener at dette har pågått lenge. Dette er en spesielt viktig del av møtet. Før meglingen har partene ofte bare tenkt på hvordan de selv har det. Her hører de den andre beskrive opplevelse og sine følelser i situasjonen. Det er viktig, både for å kunne få forståelse for at dette ofte har vært vanskelig for begge og for å forstå hvorfor den andre har handlet slik han eller hun gjorde. Det finnes mange spørsmål som gir svar knyttet til følelser og opplevelser. «Hva føler du?» er et spørsmål det for noen kan være vanskelig å svare på, det krever at man er vant til å bruke følelsesordet. |
maalfrid_0d4ec83985dc07e84c0772d34e995afbe2b4e164_0 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.746 | Denne siden beholdes av skifteretten/lensmannen på dødsstedet. Resten av blankettsettet sendes lensmannen på avdødes bopel hvis avdøde hadde bopel i lensmannsdistrikt. Hadde avdøde bopel i byområde (ikke lensmannsdistrikt), sendes blankettsettet til skifteretten på avdødes bopel. Fastsatt av Justisdepartementet (Rundskriv av 10.12.84) Avdødes slektsnavn, for - og mellomnavn Kjønn Født dag, md., år Personnr. Mann Kvinne Bosted, kommune* Dødssted, kommune* Nøyaktig adresse For døde på sykehus m.v., institusjonens navn Død dag, md. Yrke* Statsborgerskap Trossamfunn Norsk Annet: Den norske kirke Annet: Avdødes ekteskapelige status Vigselsår Ektefelles navn Født dag, md., år Personnr. 1 Ugift 2 Gift 3 Enke (mann) 4 Skilt 5 Separert Den døde ønskes i (sted) For barn døde innen 24 timer, hvor lenge begravet kremert varte livet? timer min. Legeerklæring er forevist og sendt i (sted) Dødsmelding er utfylt av lensmannen og sendt den off. lege politi den off. Førsteavdøde ektefelles navn* død - dato Avdøde satt i Avdøde hadde skiftet uskiftet bo delvis uskiftet bo helt med førsteavdødes arvinger Hvis avdøde var separert/skilt, Separert/fraskilt ektefelles navn og bopel opplyses om felleseiet er skiftet Nei Ja Opplysninger om testament* ARVINGER * (For umyndige opplyses også vergens navn og adresse) Slektskap med avdøde Navn Adresse (også postnr. og sted) Fødselsdato - personnr. Dersom plassen ikke strekker til, fortsettes på blankett GA-5210 Opplysninger om avdødes formuesforhold eller andre forhold av betydning for eventuelt skifte Blanketter til bruk for gjenlevende ektefelle og selvskiftende arvinger er utlevert/sendt til* Sendes (skifteretten/lensmannen på avdødes bopel) Dato, stempel og underskrift (fra lensmannen/skifteretten på dødsstedet) GA-5212 B (Godkj. 10.04) |
maalfrid_da6f4572bf93fe5e397d518fe10b7810cc94ac24_151 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.961 | Frogner skole utnyttelse av lærerkreftene Komme i gang med arbeidet i forkant av den utbyggingen som skal skje, slik at skolebygningene er tilpasset måten de ønsker å drive skolen på, og i tråd med L-97. løpende drift. Gode erfaringer. Organiseringen ble videreført til neste år. gjennomført uavhengig av MK, men forsøket gjorde at prosessen kom raskere i gang. G Skolen som samfunn i miniatyr. Nærmiljøprosjektet Melvold U skole. Mål: Gjøre skolen til et godt sted å være, og dermed til et godt sted å lære Gjøre skolen til en treningsarena for samfunnsdeltakelse S Ikke etablert som prosjekt, men skolene integrerer det i undervisningen der det er naturlig MK KV G Læringsmiljøprosje ktet Melvold U skole Mål: Realisere overordnet nasjonale mål (L-97) Øke elevenes ansvar i læringsarbeidet Bedre mulighetene for elevdifferensiering. F Prosjektet ble integrert i den daglige drift av skolen. MK Arbeidsmetoden ble oppfattet som genial. KV, KO, E G Alternativt tilbud på ungdomstrinnet. "Aktiv læring" Bingsfoss U skole. Mål: Prakisretta aktiviteter Mestring Fysisk utfordring F Etablert som eget tilbud , men er nå tilbakeført og integrert i ungdomsskolen igjen på bakgrunn av evaluering av tiltaket A Prosjektet ble initiert av Grunnskoleseksjonen v/ seksjonsleder. Prosjektgruppen besto av ledere og rektor. KV G Prosentvis plass i SFO, Sørumsand skole Mål: Delvis måloppnåelse MK Positivt at både ledelse og ansatte har tatt del i prosjektet sammen. Dette skaper større forståelse for struktur og organisering. KV, E, B G Utvidet åpningstid i juli, SFO Haugtun skole Mål: Brukervennlighet ved SFO Trivsel og overskudd for barn og voksne S Prosjektet er avviklet. Det jobbes med ett nytt prosjekt sammen med Fjuk skole, MK Arbeidsformen oppleves forskjellig fra person til person. |
nordlandsavis_null_null_19530922_60_71_1_MODSMD_ARTICLE4 | newspaper_ocr | 1,953 | no | 0.839 | Nordland Portland skal fordoble sement produksjonen. Narvik (NTB): Styret i Nordland Portland Sementfabrikk har i de siste dagene vært på befaring i Kjøpsvik i forbindelse med de store utvidelsesplanene som nå skal settes i verk. Etter det disponent Behrens forteller til Fremover er det avgjort at utvidelsesarbeidene skal ta sikte på å fordoble produksjonen. Det er praktisk talt i orden med finansie ringen, det gjenstår bare at Stor tinget tar endelig avgjørelse om det lånetilsagnet en har fått av Utbyg gingsfondet for Nord-Norge. |
altaposten_null_null_20000825_32_194_1_MODSMD_ARTICLE49 | newspaper_ocr | 2,000 | no | 0.828 | Furuly alders- og sykehjem inviterer lokalbefolkningen til å bidra i ut smykningen av det nye Furuly. Bygge prosjektet til 35 millioner kroner nærmer seg slutten. Innflytting i to nye fløyer skal skje 1. oktober. Furuly framstår etter hvert med 35 syke hjemplasser med enkeltromløsning. - Vi har invitert både bedrifter, lag, foreninger og enkeltpersoner til å bidra i utsmykningen. Det er jo mange som har eller har hatt en til knytning til Furuly som pårørern de, slektninger og venner, så vi har tro på at det er mange som kan ten ke seg å bidra til dette, sier Solfrid Nilsen Lund og Anen Tveit fra ut smykningskomiteen. Da Stiftelsen Betania høsten 1998 fikk klarsignal fra kommunestyret til å sette i gang sine planer for Fu ruly, var det snakk om ombygging og renovering av det gamle bygget pluss utbygging med én ny fløy. Dette vai et prosjekt til 20,5 millio ner kroner som samlet skulle gi 28 boenhettr, det vil si tre nye plasser. Nå er entreprenør Harald Nilsen og underentreprenørene i sluttfasen på byggeprosjektet, og alt ligger innenfor den opprinnelige tidsram men, men det er blitt to nye fløyer som til sammen gir 35 sykehjem plasser, samtlige med ensengløs ning og eget bad/WC. Kostnads ramma har da også blitt utvidet til omkring 35 millioner kroner. Ny byggene skal være ferdig til over takelse 18. september, og innflyt ting skal skje 1. oktober. - Så kommer en periode med re novering og ombygging av det opprinnelige bygget før hele pro sjektet er ferdig, sier Knut Klev stad, driftsledei ved Furuly. grenset i slike prosjekter, nemlig den kunstneriske utsmykningen og det omliggende parkanlegget. Der for inviterer vi altafolk til å være med på utsmykningen, sier Solfrid Nilsen Lund og Anen Tveit. smykningskomité for det nye Furu - Vi får fem forskjellige avdeling er, vi får stuer, spisestue, mange lange korridorer, en felles kafeteria og en stor hall i det nye inngangs partiet. Det er derfor mye å pynte. Vi håper derfor at det fins noen som kan bidra med noe av det vi trenger av veggtepper, målerier, fo tografier og bilder i andre teknik ker, kunsthandverk og annen kunst, sier Solfrid Nilsen Lund og Anen Tveit. noe av plassen til utstilling av lokal kunst. - Er det interesse for dette blant lokale kunstnere, er vi absolutt åpne for å diskutere en slik løsning, sier de to representantene for ut smykningskomiteen. STORT BYGG: De to nye fløyene på Furuly står snart ferdig, og Anen Tveit, Knut Klevstad og Solfrid Nilsen Lund inviterer altafolk til å bidra til utsmykningen av nye Furuly. |
maalfrid_3c3dd1519d156b92b7fccae101d2b104c74342b4_2 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | pt | 0.124 | MELDING OM HAVARIET .............................................................................................................. 3 SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 3 ENGLISH SUMMARY ....................................................................................................................... 4 1. FAKTISKE OPPLYSNINGER ........................................................................................... 4 1.1 Hendelsesforløp ................................................................................................................... 4 1.2 Personskader ...................................................................................................................... 13 1.3 Skader på luftfartøy ............................................................................................................ 13 1.4 Andre skader ...................................................................................................................... 13 1.5 Personellinformasjon ......................................................................................................... 13 1.6 Luftfartøy ........................................................................................................................... 14 1.7 Været .................................................................................................................................. 16 1.8 Navigasjonshjelpemidler .................................................................................................... 22 1.9 Samband ............................................................................................................................. 22 1.10 Flyplasser og hjelpemidler ................................................................................................. 22 1.11 Flyregistratorer ................................................................................................................... 23 1.12 Havaristedet og gyrokoptervraket ...................................................................................... 23 1.13 Medisinske og patologiske forhold .................................................................................... 25 1.14 Brann .................................................................................................................................. 25 1.15 Overlevelsesaspekter .......................................................................................................... 25 1.16 Spesielle undersøkelser ...................................................................................................... 26 1.17 Organisasjon og ledelse ..................................................................................................... 26 1.18 Andre opplysninger ............................................................................................................ 30 1.19 Nyttige eller effektive undersøkelsesmetoder .................................................................... 32 2. ANALYSE ......................................................................................................................... 32 2.1 Innledning .......................................................................................................................... 32 2.2 Planlegging av flygingen ................................................................................................... 33 2.3 Gjennomføring av flygingen fra Kautokeino ..................................................................... 34 2.4 Flygeerfaring og passasjerutsjekk ...................................................................................... 35 2.5 Overlevelsesaspekter .......................................................................................................... 36 2.6 Vurdering av iverksatte tiltak etter ulykkene ..................................................................... 36 3. KONKLUSJON ................................................................................................................. 37 3.1 Hovedfunn .......................................................................................................................... 37 3.2 Undersøkelsesresultater ..................................................................................................... 37 4. SIKKERHETSTILRÅDINGER ........................................................................................ 38 VEDLEGG ......................................................................................................................................... |
friheten_null_null_19681004_29_37_1_MODSMD_ARTICLE70 | newspaper_ocr | 1,968 | no | 0.805 | Etter den 1. verdenskrigen ble fredsavtalen mellom, an griper-staten Tyskland og de allierte landene underskrevet i den franske byen Versailles. Tyskland måtte gå med på harde betingelser. Slik appel lerer Strauss til den spesielle formen for «æresfølelse» som • ennå lever i Forbundsrepub likken og forklarer vesttysk erne at de ikke må finne seg i å bli diskriminerte. Han set ter Hkhetstegn mellom like stilling og vesttysk råderett over atomvåpen. Kansler Kiesinger motiverte nylig den vesttyske motstand mot atom sperreavtalen slik: «Forbunds republikkens stilling skiller seg ut fra andre lands stil ling. Idet vi må overvinne det man kaller status quo. Det be tyr at det er en bindende opp gave for oss å overvinna sta tus quo. Det gjelder ikke for andre land». Bonn-regjeringens erklærte mål er å endre de nåværende grensene og skape et nytt stor.Tyskland. Om nødvendig ved hjelp av atomvåpen! |
maalfrid_ee3053a1b26012490d38b080553db2a9595c5a6b_20 | maalfrid_forbrukerradet | 2,021 | en | 0.928 | The data making up consumer profiles can include data from our smartphones (such as app usage, Advertising IDs and other user identifiers, contacts, etc.), our web browsing, customer loyalty programs, social media profiles, credit card transactions, connected devices, and public records. Some specialized data brokers only process very narrow categories of personal data, while others process and combine many different categories of personal data. Usage data is an important part of creating lists or categories of consumers or audience segments, which are used to target groups of people based on common characteristics. These lists are also used to score and rank consumers according to their perceived value for advertisers, similarly to the practices used in credit monitoring. For example, as described in chapter 7, our team observed keywords such as "gay" and "bi" being transmitted during the technical tests, which is indicative of potential audience segments. Audience segments can be created based on parameters such as geographic location, demographics (age, gender, children, occupation, etc.), psychographics (interests, opinions, financial status, lifestyle, etc.), behaviour (browsing habits, user status, etc.) 36 "Networks of Control", page 85, Wolfie Christl 37 For more about the listing and scoring of consumers, see "I Got Access to My Secret Consumer Score. Now You Can Get Yours, Too" "Digital twin" |
maalfrid_cd8500fcefbd0ea5cc48f12ebc43a9b1619f9aee_85 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.965 | 87 More to gain Chapter 7 their work on what research has found to enhance student learning. Furthermore, the national education authorities must ensure that the school policy is formed and realised in such a manner that it increasingly supports the opportunities of individual students to learn and develop. Knowledge about what promotes learning, what ensures collective school development and how effective school leadership gives results has been well documented and is readily available. What must be done to ensure that the school's practice is based on what research shows gives good effect is unclear. The Committee sees that the constellation of stakeholders is complex, and it takes time to change and achieve visible results. Not least, the national vision of goals is unclear and generally dominated by descriptions of activities, and much less dominated by descriptions of the results one wants to achieve. The national authorities have the overriding responsibility for education and have an important role as the implementing body of the adopted reforms for the Norwegian school sector. The Committee addresses most of its recommendations to the national authorities to ensure better differentiated instruction for students with higher learning potential across Norway. The efforts to increase knowledge and improve practice must be coordinated nationally to ensure that this issue receives the proper amount of attention and resources and that results are attained – in other words, a common platform for creating change. On assignment from the Swedish Government, the Swedish Skolverket [national school administration] has prepared a resource site for heads of school and teachers, special-needs teachers and health staff working with children on how to work with students with higher learning potential, see Figure 7.3. The resource site with articles, research, a toolbox for teachers and various resources was up and running as of May 2015. This is a good example of how the national authorities can contribute to improving knowledge about this group of students, as we recommend in Table 1.1 in Chapter 1. Source: Børte et al. 2016 p. |
maalfrid_4e26232ab2689120101588c618500536d1063dd4_0 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.524 | Jørgen Bakke (gruppe A, leiar), Ingvar B. Mæhle (gruppe A, nestleiar), Trine Krigsvoll Haagensen (gruppe B), Mette Dalhaug (gruppe C). Fredrik Kolstad Rongved, (gruppe D), Arnhild Thorseth, sekretær/referent. Godkjent. Godkjent. Protokoll blei godkjent og underskriven. Kunngjering vil gå ut 12. juni, pr. e-post, i fakultetet sine nettsider og på Mitt UiB. Når det endelege valresultatet for gruppe A er klart etter val i fakultetsstyret 20. juni, vil valprotokollen bli utsendt til godkjenning pr. e-post-runde. ** Sekretæren orienterte om stort sett god røysteprosent i det elektroniske valet (oversikt vedlagt). Unntak er studentane. ** Etter forslag frå Trine Haagensen vil det neste valstyret diskutere prosedyre for omrokkering etter likestillingsreglementet og evt. føreslå endring. ** Etter forslag frå Fredrik Kolstad vil studentane supplere manglande varamedlemmer til fakultetsstyret med studentar frå styret i HSU. Dette er planlagt gjennomført i august-møtet haust -17. ** Ved oppstart av haustsemesteret vil sekretæren organisere nettoppslag med intervju av dei nye studentrepresentantane. Målet er å fremje interessen for studentpolitikk og gi fleire lyst til å delta i demokratiet vårt. Møtet blei avslutta med takk for godt samarbeid gjennom perioden, og ønskje om god sommar til alle! 13. |
maalfrid_7d44df51d773ea3e9c37ba2457fa0c59c734b162_0 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.775 | 12ELE, 12ELEY 13. desember 2013 09.00 —13.00 5 5 16.1.2014 Kalkulator. Skrivesaker. Personlig formelsamling på 10 ark. (Maskin eller håndskrevet.) Koplingene under benytter ideelle operasjonsforsterkere. Hva kjennetegner en ideell operasjonsforsterker? Finn et utrykk for utgangsspenningen som funksjon av spenningen inn i figurl Hva slags krets er dette? Figur 1. Op amp krets. Finn et utrykk for utgangsspenningen som funksjon av spenningen inn i figur 2 Hva slags krets er dette? |
maalfrid_07c4129bd81de8ea8f372e69631213b98ddbd064_8 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | nn | 0.473 | gjennomsnittsrente på 5,36 prosent. Totalt er det uteståande obligasjonar for 113 milliardar kroner i dei 5 tonegivande statsobligasjonslåna. Eigarstruktur Ved utgangen av andre kvartal 1999 viser tal frå Noregs Bank at forsikringsselskapa stod som den største eigaren av VPS- registrerte obligasjonar i norske kroner. Dei hadde ein eigardel på vel 40 prosent av ein samla marknadsverdi på 382 milliardar kroner. Forretnings- og sparebankane (inklusive Postbanken og Bankenes Sikringsfond) hadde på same tidspunkt ein eigardel på knapt 16 prosent, mens stats- og trygdeforvaltninga sin eigardel var vel 9 prosent. Utlendingane sin eigardel ved utgangen av andre kvartal 1999 var knapt 13 prosent. Kursutviklinga Totalindeksen ved Oslo Børs viste i løpet av fjoråret ein nedgang på nærare 30 prosent, og var dermed den europeiske børsen med svakast kursutvikling i 1998. Første halvår i 1999 har derimot Oslo Børs kunna vise til ein av dei kraftigaste kursoppgangane i Europa. Frå inngangen av 1999 og fram til veke 36 har Oslo Børs totalindeks hatt ein oppgang på over 30 prosent. Sidan byrjinga av 1995 har totalindeksen ved Oslo Børs auka med om lag 87 prosent. Finansindeksen er den av delindeksane som har vist den klårt svakaste utviklinga hittil i år, med ein vekst på litt over 13,5 prosent, jf. figur 4.4. Skips- og SMB-indeksen har styrkt seg mest, og har hatt ein vekst på høvesvis 50 og 39 prosent så langt i 1999. I same periode har industri og IT-indeksen ved Oslo Børs begge stige med om lag 30 prosent. Internasjonalt er det berre den japanske aksjemarknaden som i 1999 har auka på linje med den norske. Nikkei 225- indeksen har auka med over 28 prosent sidan inngangen av året. Den amerikanske New York Composite (NYSE)- indeksen har vist den svakaste veksten hittil i år (veke 36) med i underkant av 4 prosent. Både Frankfurt DAX og FTSE- 100 i London har hatt ein oppgang på om lag 6 prosent. Omsetning og marknadsverdi Fram til utgangen av juli 1999 er det omsett aksjar og grunnfondsbevis for om lag 228 milliardar kroner ved Oslo Børs, jf. tabell 4.2. Samanlikna med same periode i 1998 er dette ein auke på 38 prosent. Auken har vore størst for selskapa på hovudlista, og innanfor industrisektoren har veksten vore på over 85 prosent. Obligasjonsmarknaden Bruttoemisjonar av ihendehavarobligasjonar etter låntakarsektor. Milliardar kroner 1997 1998 Jan.-juli. 1998 1999 Statsforvaltninga 14,0 14,0 10,0 9,0 Statlige låneinstitutt og statsføretak 3,9 11,7 5,4 10,5 Private bankar og forsikringsselsk. 39,7 35,0 25,2 12,7 Kredittføretak og finansieringsselskap 6,1 8,3 3,8 9,0 Private føretak og kommunar 9,8 8,2 4,5 7,0 Utanlandske låntakarar 0,9 0,5 0,1 1,4 I alt 74,4 77,7 49,0 49,7 Kjelde: Noregs Bank 1) Tabell 15 i tabellvedlegget viser behaldning av obligasjonar i NOK registrert i VPS fordelt på eigarsektorar. |
maalfrid_fbbfde201c7c76495e008ea7c63a2462139a1157_6 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.679 | Compulsory units semesteroppgåve og KVIK 201 Kjønnsteori Vår: Recommended electives KVIK102 Likestilling og mangfald KVIK 206 Fordjuping i kjønnsstudium PSANA101 Innføring i psykoanalyse PSANA201 Identitet, kjønn og sjølv i moderne psykoanalysar KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse FIL234 Kjønn og filosofi KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur SOS111 Familien i endring HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie Sequential requirements, courses Haust: Eit av dei to emna KVIK 110 Innføring i kjønnsstudium med utvida semesteroppgåve og KVIK 201 Kjønnsteori (obligatorisk) KVIK102 Likestilling og mangfald (valemne) 15 stp KVIK201 Kjønnsteori (valemne) 15 stp PSANA101 Innføring i psykoanalyse (valemne) 15 stp KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur (valemne) 15 stp Vår: KVIK101 Kjønn i det moderne (obligatorisk) 15 stp KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (valemne) 15 stp HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (valemne) 15 stp KVIK206 Fordjuping i kjønnsstudium (valemne) 15 stp PSANA201 Identitet, kjønn og sjølv i moderne psykoanalysar (valemne)15 stp KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse (valemne) 15 stp FIL234 Kjønn og filosofi (valemne) 15 stp Study period abroad Studentar på årsstudiet kan ikkje ta delar av studiet ved utanlandske universitet. Årsstudium omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. |
maalfrid_2621e9cc677b0578893fb18c7079c735635cfd27_22 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.848 | Kapittel 4 23 Om lov om endringer i lov om foretakspensjon mv. tidspunktet har den gunstige tariff for den spesielle kjønnssammensetningen.» er i sin uttalelse opptatt av forholdet til likestillingsloven: «Pensjonsytelser i arbeidsforhold er omfattet av likestillingslovens lønnsbegrep i § 5, jf. Ot.prp. nr 1 1977-78 s. 19. Utkastet til lovregler for innskuddssikret foretakspensjon reiser da også spørsmål som er av likestillingsmessig betydning. Spørsmålet om forholdet til likestillingsloven reiser seg både ved fastsettelse av innskudd og utbetaling av pensjon. Kvinner har i gjennomsnitt lengre levealder enn menn. Dette tas det hensyn til i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen slik at en mann får en noe høyere utbetalt pensjon per måned enn en tilsvarende kvinne, forutsatt at det er innbetalt samme premie for kvinnen og mannen, jf. rapporten punkt 4.2.2. Forslaget åpner videre for at det ved fastsetting av innskuddspremien skal kunne tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn, jf. § 5-2 fjerde ledd. Med andre ord kan en arbeidsgiver innbetale høyere premier for kvinner i den hensikt å sikre lik månedlig pensjonsutbetaling for begge kjønn. Likestillingsombudet har tidligere stilt seg kritisk til å benytte kjønn som variabel ved risikoberegning. Det er også et spørsmål om slike ordninger er i strid med likestillingslovens diskrimineringsforbud, jf. §§ 3 og 5.» uttaler at det synes rimelig om den økte premie som kvinners lengre pensjonisttilværelse gjør nødvendig, fordeles likt mellom de to kjønn. Departementet antar at det kan være foretak som ønsker mulighet til å ha en forsikringsbasert pensjonsordning med dødelighetsarv, men uten den usikkerhet som ligger i premiene knyttet til en ytelsesordning etter lov om foretakspensjon. Departementet er av den oppfatning at arbeidsgruppens forslag fyller denne målsetningen. Dødelighetsarv innebærer at midler etter avdøde forblir i ordningen, og benyttes til videre pensjonsformål til de som lever. Dette bidrar til at en slik ordning kan bli rimeligere enn en ordning hvor midler etter avdøde utbetales til arvingene. Spørsmålet om slike bestemmelser bør innarbeides i lov om foretakspensjon eller i lov om innskuddspensjon er drøftet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Departementet legger der til grunn at en slik forsikringsordning vil ha mange fellestrekk med foretakspensjonsordninger, og at det vil være mest hensiktsmessig å innarbeide bestemmelser for den som et tillegg til lov om foretakspensjon. Dette var også lagt til grunn i det mandat som ble gitt arbeidsgruppen. Departementet er av den oppfatning at det utkast til bestemmelser som arbeidsgruppen har utarbeidet er vel tilpasset lov om foretakspensjon. Livsforsikringer med investeringsvalg kan bare tegnes i såkalte fondsforsikringsselskaper. Det har sammenheng med hvorledes forsikringsregelverket er bygd opp, bl.a. med overskuddsfordelingsreglene som skal sikre at kundene tildeles sin del av overskuddet. |
maalfrid_817c6c49597bd4519977936c1000c8bb5856b819_17 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.85 | Rapport arbeidsgruppe Skogbrannberedskap 31. oktober 2008 Side 17 av 86 De fleste brannene oppstår på våren og forsommeren. Planterester, småkvist og lyng tørker fort opp og er lett antennelig i perioder med lite nedbør. Utviklingen av en brann er avhengig av topografi, vind og andre stedlige forhold. Dersom klimaet i Norge går i retning av mindre snø i lavlandet på vinteren, mer vind, høyere temperaturer og perioder med tørke, taler dette for at både antallet skogbranner og omfanget av enkeltbranner vil øke. Faktaboks Skogbrannen på Stange i Hedmark i 2006 varte i åtte dager fra 13. til 21. juni, og involverte store styrker fra brannvesen, Sivilforsvaret og politi samt helikoptre, bondelag og skogeiere. Sterk vind bidro til rask brannspredning. Om lag 11 000 dekar ble innringet av branngate for å avgrense brannen. Hogstmaskiner, lastbærer og bergningspanser assisterte i arbeidet med å lage branngater. Samtidig var det en rekke andre skogbranner i Hedmark og på det meste brant det samtidig på 7–8 steder. Sivilforsvaret sto for den mest omfattende personell- og materiellinnsatsen, med 750 mannskapsdøgn og 13 000 meter brannslanger. Faktaboks: Skogbrannen i Froland i juni 2008 er den største skogbrannen i Norge i nyere tid. Den varte i tretten dager fra 9. til 22. juni, og involverte store styrker fra brannvesen, Sivilforsvar og Forsvaret. I tillegg til Østre-Agder brannvesen bidro 9 andre brannvesen, 7 Sivilforsvarsdistrikt, 5 Heimevernsområder, Luftforsvaret og ressurser fra Forsvarets ledelses- og støtteelementer. Skogbrannfareindeksen ved brannstart var rundt 225. Totalt brant 22 hytter og 2-3 skur/koier ned, 19 000 mål produktiv skog og brannområdets totale størrelse var på rundt 27 000 mål. I tillegg brant 450 meter høyspent og lavspentlinjer ned.14 skogeiere ble rammet av brannen. Samtidig med Frolandsbrannen pågikk flere andre skogbranner i Sør-Norge. Skogbrannhelikopterstøtte ble gitt fra dag 2. På det meste var 15 helikoptre i aksjon under brannen (dag 6). Kraftig vind vanskeliggjorde slokkingen. De totale kostnadene er ikke endelig fastslått, men foreløpige oversikter viser at utgifter knyttet til skogbrannhelikopter, Sivilforsvarets og Forsvarets innsats er anslått til 22,2 mill kroner. I tillegg kommer utgifter kommunen og brannvesenet har hatt, samt forsikringsutbetalinger til skog- og hytteeiere. |
maalfrid_e2dfd25c5ccf5b19fa3cf3820c940cd073fef3af_12 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.97 | In light of the way the judiciary on several occasions interrupted the transition process, it is interesting also to see the tendency to strengthen the independence of the judiciary in a direction that moves it closer to being, alongside the armed forces, a separate "state within the state". The 2012 constitution introduces a new article, Article 169, stating that every judicial authority has its "independent budget", and that it must be heard in connection with all law proposals relating to its organisation. There is also a small but significant change regarding the Supreme Constitutional Court. Article 176 deals with the composition of the court, then it states that "the law will clarify the authorities, judicial or otherwise, which will nominate [the members of the court], and the way to appoint them […] and a decision on their appointment will be announced from the president of the republic." On this point the previous constitution had merely stated that "the law will organise the method for forming the SCC". Given the hue and cry which was made against any attempt by Mursi to make changes in the top judicial establishment, it is natural to read this as an awkward compromise between judicial authorities pressuring (probably with army support) for greater independence, and the FJP and its allies trying to keep enough government and parliament control to make possible a future reform of the sector. Again a glance at the post-coup constitution is instructive. With the elected authority out of the way in the 2014 constitution any ambiguity is removed from the two points discussed above. It is stated there that the budget of each judicial authority should be put in the state budget as one lump sum, and for the SCC that its president will be chosen by the general assembly of the court (al-jam'iyya al-'amma), which also more generally governs the affairs of the court. Finally a central issue with regard to constitutions is the mechanisms they set up for changing the constitution. In the specimen which was finalised under Mursi's presidency change was made relatively easy. No articles were made immune to change. To pass a change merely needed a two thirds majority in both the upper and the lower house of parliament. So how should we understand the political struggle during the transitional period? Was it indeed a struggle over secularism versus a project of Islamisation? As we have seen, the dividing line between the main opposing trends roughly conformed to that of Islamist vs. more secular forces. This tells us something about the cultural self-identification of the active groups on each side, of course. But by itself it tells us fairly little about the social interests they represent, and especially about the issues they are struggling over. While we have seen that there was some disagreement over the clauses in the constitution dealing with issues related to the Islamic Sharia and its role in legislation, the amendments that were made to the constitution in this regard hardly amount to a radical strengthening of the role of the Sharia. And crucially, as pointed to, all main political groups accepted the retaining of the main formulation in Article 2, that the principles of the Islamic Sharia is the main source of legislation. It is therefore hard to see how these issues could explain the extreme polarisation of political life in the transitional period. Rather it would seem more fruitful to think of the political struggle as a three-way competition for long-term and short-term positions of power between three main groups of actors: Islamist groups, secular political groups and the apparatus of state. Of these groups the first possessed the power of its organisational strength and popular roots, crucially translated in a capacity to win elections. The last group possessed the power of the repressive force of the state, as well as the negative force of its ability to block then effectuation of any political decision not to its liking. The secular political groups, however, had no power to shape the events on its own, and could only influence things by acting in conjunction with one of the two others. It was the temporary alliance between the Islamists and the oppositional secular elite in the early months of 2011 that made possible the toppling of Mubarak. Also on some occasions later in the year these forces found together and were able to extract concessions from the then ruling SCAF, such as the dissolution of the parliament, the dissolution of the NDP, and the designing of the election law in a way not to open too much room for the old regime forces. Yet gradually, and especially after their poor performance in the parliamentary elections, the secular forces started sharply to distance themselves from the Islamists and to gradually slide towards a de facto alliance with the military and the judiciary. But even the Islamists, while far stronger than the secular groups, were not strong enough to stand on their own. Having fallen out with the secular groups on the question of the transition process, the Muslim Brothers in particular relied on the SCAF sticking to the roadmap. |
maalfrid_b21523ef52a19bf5db234e17e245ac6e20cfef05_78 | maalfrid_hivolda | 2,021 | no | 0.914 | sier ikke noe om dimensjon. Er det nok at en videregående skole i fylket tilbyr praksisbrev? I praksis betyr det at kanskje 10 elever pr fylke kan få dette tilbudet som har vist seg å være en veldig god løsning for målgruppen som er i faresonen for å droppe ut av videregående opplæring. Det finnes mange flere små og gode tiltak som er forsøkt og som kan oppdimensjoneres. Det er gjort forsøk og gjøres forsøk nasjonalt i dag, men er viljen til å gjøre nasjonale iverksettinger og implementeringer tilstede når forsøkene er over? Vi vet mye om frafall i videregående opplæring, men er viljen fra myndighetene tilstede for å skape sosiale innovasjoner som blir bærekraftig på sikt? Vi vet at det er kompliserte og sammensatte grunner til at unge ikke klarer å stå i opplæringen sin – setter myndighetene inn de riktige samordingstiltakene og holder stø kurs? For å gi barn og unge reelle muligheter til å ta utdanning, bør vi kanskje ta de unges stemmer på alvor? Da må vi kanskje lyssette hva som er utfordringen til de unge – som forsking viser er det sammensatte utfordringer som er til hinder for at mange ikke har reelle muligheter. Hva med å viske ut noen sektorgrenser – gjøre de riktige tingene i stedet for overfokus på å gjøre tingene riktig? Det er noen moment jeg har lagt merke til i denne studien, som jeg tror vil bidra til bedre gjennomføring i VGS på sikt: Samlokalisering på skolene, det vil si flere aktører inn i elevtjenesten, der roller og ansvar er tydelig avklart. «En dør inn», ungdommen møter en samlet tjeneste som jobber forebyggende og tilbakeførende ved fare for avbrudd i opplæringen sin. Verktøykassen til hjelperne kan samlet bidra til at sammensatte behov blir ivaretatt, og opplæringen kan fortsette med bakgrunn i den enkeltes behov. Uansett hvilken arena opplæringen skjer på videre. Samarbeidsprosjekt som forsøket med NAV – veileder i videregående skole, et utmerket utgangspunkt. Ved å utvikle dette tiltaket og innlemme andre aktuelle aktører, får de unge én aktør å forholde seg til. Elevtjenesten blir døren de unge går inn, og forhåpentligvis går de ut igjen med en helhetlig plan som ivaretar situasjonen og utfordringene de står i. De kan da få den tverrfaglige hjelpen de trenger samtidig. Tverrfaglighet gjør det lettere å se flere sider av en sak med en gang. At dette samarbeidsprosjektet er godt forankret i nasjonale satsninger og godt forankret i sektorenes ledelse gjør noe med felles forståelse for arbeidet mot målgruppen. For aktører som ikke er samlokalisert bør gode samarbeidsavtaler skrives, der roller og ansvar er nedskrevet. |
maalfrid_17ce67001c6309a1f788202c799ae700f08f1e9c_19 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.876 | Within the SSM, monetary policy and supervisory mandates are concentrated on the ECB (accumulation of functions/liabilities) Irrespective of the justiciability of monetary policy decision, Bergarden/Comafrica rules apply Supervision and resolution mandates imputed to two different authorities: the ECB and SRB (basically no accumulation of functions/liabilities) |
maalfrid_994a6027646c82ae4f540075ce5269e58f75c78f_11 | maalfrid_klagenemndssekretariatet | 2,021 | no | 0.788 | imidlertid fast at det for leie av bygninger ikke var nødvendig at bygningen eksisterte på kontraktsinngåelsestidspunktet. Når det gjelder det tilsvarende spørsmålet for erverv av bygninger hitsettes fra sak 2009/1 (premiss 57): "Forskriften oppstiller en hovedregel om kunngjøringsplikt for alle anskaffelser som overstiger kr 500 000, jf forskriftens § 9-1 og 2-1. Etter forskriftens § 1-3 (1) fremgår det at forskriften får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Det følger imidlertid av forskriftens § 1-3 (2) bokstav b, at forskriften likevel ikke får anvendelse ved erverv av "eksisterende bygninger". Avtaler om erverv av bygninger som ikke er oppført, omfattes således ikke direkte av ordlyden i bestemmelsen, og klagenemnda har heller ikke tidligere tatt stilling til hvorvidt unntaket er anvendelig i et slikt tilfelle. I forhold til leieavtaler har imidlertid klagenemnda i tidligere saker lagt til grunn at unntaket ikke er begrenset til leieavtaler som gjelder lokaliteter som eksisterer på avtaletiden, jf klagenemndas avgjørelser i sak i sak 2007/124, 2007/20 og 2007/112. Etter klagenemndas vurdering må unntaket for erverv forstås på tilsvarende måte som unntaket for leie. Dette innebærer at unntaket i forskriftens § 1-3 (2) bokstav b ikke prinsipielt er begrenset til erverv av bygninger som eksisterer på avtaletidspunktet." (43)Det har ingen betydning at innklagede selv har klassifisert kontrakten som erverv av parkeringskjeller i avtale 11. mai 2009, da det er kontraktens realitet som avgjørende for hvorvidt man står ovenfor en bygge- og anleggskontrakt eller erverv av bygning, sml. klagenemndas synspunkt i sak 2007/124 (premiss 36) og sak 2008/39 (premiss 71). (44)Innklagede har under henvisning til klagenemndas avgjørelse i sak 2009/1 premiss 57 anført at ettersom unntaket for erverv av eiendom må forstås på tilsvarende måte som unntaket for leie av eiendom, innebærer dette at avgjørelser vedrørende grensen mellom leiekontrakter og bygge- og anleggsarbeid vil være relevant for avgjørelsen i foreliggende sak. Til dette bemerkes at klagenemnda i sak 2009/1 premiss 57 konkluderte med at verken unntaket for erverv eller leie av fast eiendom i prinsippet er begrenset til bygninger som eksisterer på avtaletidspunktet. Dette innebærer likevel ikke at vurderingen av hvorvidt unntaket er anvendelig vil være fullt ut sammenfallende. Dette er to ulike avtaletyper med ulike særtrekk. (45)I forhåndsvarselet om ileggelse av gebyr la klagenemnda til grunn at innklagede hadde hatt en betydelig påvirkning og innflytelse på byggeprosjektet fra planleggingsfasen av. I innklagedes kommentarer til forhåndsvarselet er dette søkt tilbakevist. Slik saken er opplyst for klagenemnda må det imidlertid legges til grunn at innklagede har spesifisert som anskaffelsesbehov en parkeringskjeller på Åmothaugen. Av uttalelsen fra 3D arkitekter AS datert 23. desember 2009 ved Øystein Nordskog fremgår det at innklagede anså parkeringsbehovet som skulle dekkes til et sted mellom 110 og 150 biler. Det var videre klart at en slik parkeringskjeller ikke eksisterte når anskaffelsesprosessen ble initiert. I avtalen mellom innklagede og Fristad Eiendom AS fremgikk det også at innklagede gjennom grunnkjøp skulle sikre det området som Fristad Eiendom AS trengte til oppføring av Fristad-II bygget – og at innklagede skulle bygge en parkeringskjeller under dette bygget. På bakgrunn av disse opplysninger vil klagenemnda vurdere om hvorvidt anskaffelsen av parkeringskjelleren utgjør en ulovlig direkteanskaffelse. |
maalfrid_9a21bb8f76732e43de178e9781dcaa7605caccac_47 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.116 | 126 67 011 39 12 447 7; |
maalfrid_f10fa522f53fba391699a6eb6736f410e02c5df4_22 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.707 | Frigg area Source: The Norwegian Petroleum Directorate. Statfjord area : |
maalfrid_c0d3562c751571f842bcf1e03b69aec8383fa8af_7 | maalfrid_custompublish | 2,021 | nn | 0.607 | I Frankrike blei nyleg ein fuglefangar dømd for å ha spesialisert seg på fangst og sal av stillitsar. Han var tydelegvis overraska over kor alvorleg retten såg på lovbrotet, det same var advokaten hans. Til og med påtalemakta var overraska over straffenivået på 15 dagars fengsel utan vilkår og 30 000 kroner i bot. Retten slo fast at den illegale fangsten av stillitsar i Frankrike har nådd epidemiske nivå dei siste fem åra. Kvar stillits blir seld for 150 euro. Den lukrative handelen har difor trekt til seg organiserte bandar og kriminelle personar som ofte er kjende av politiet frå før. Blant dei kriminelle er fattige innvandrarar frå Nord-Afrika, som her ser ein sjanse til å tene pengar på å forsyne seg av freda artar. I ein aksjon mot fuglehandlarar blei det funne eit IS-flagg, og politiet seier at eit vanleg kodenamn blant dei kriminelle for stillits er osama. I Frankrike har talet på stillitsar falle med 55 % på ti år, og i dag finst 1,5 millionar par. Det er totalforbod mot fangst av stillits i EU. Politiet har kartlagt at stillitsane ofte ender opp i Belgia, eit land som er vidt kjent for ulovleg og omfattande handel med ville, levande fuglar. I Noreg registrerer vi òg sal og hold av blant anna stillitsar. Den franske fuglevernforeininga er urolege over situasjonen i landet, der stillitsen òg blir trua av intensivering i landbruket og fortetting/nedbygging. Foreininga meiner ni av ti stillitsar døyr i samband med fangsten, mens dyktige fuglefangarar med stillitslokkelydar på smarttelefonen kan tene så mykje som 800 euro på éin dag. Fuglevernforeininga fortel at det ikkje berre er stillitsar det går ut over. Det er døme på retta fangst mot hortulan der stillitsar berre blir drepne og kasta fordi dei ikkje er målart. Til saman 320 000 personar har til no skrive under opprop for å forby bruk av limpinnar i heile Frankrike. I dag er limpinnar tillatne i ti franske distrikt. Det er oppmuntrande at domstolane no tek dette meir på alvor, og at lovverket opnar for inntil eitt års fengsel for slik kriminalitet. |
maalfrid_6d74dc6540a639447f6e9dc24056e4b85e12be6c_318 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.257 | Oversigt over amt iveikassens budgetter Anlæg og omlægning av ! Vedlikehold A a y hovedveier 1 av hovedveiog opførelse av og broer. broer. Vinterveiarbeide. Bidrag til herreder til anlæg eller omlægning av bygdeveier og broer. Lønninger. Andre utgifter ved Færgevæsenet. veimsenets bestyrelse. Andre utgifter. Soin. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. hr. Kr. Kr. 15 771 06 54 479.t40 719.00 2 532.50 4 546.67 2 260 oo 425.00 2-192.10 82 926.13 13 975.92 53 607.20 719.00 11915Á)0 4380.00 2 060.00 550.00 1 124.83 88 331.95 20 1 79.26 55 109.50 719.00 6 275.00 4453.33 2 110.00 300.00 980.39 90 126.48 4 180.87 39 367.88 719.00 17 563.10 4993.33 2 160.00 300.00 839.62 90 123.so 5684.31 53 606.93 799.00 31 951.67 5093.33 2 493.33 300,00 1 195.34 121 124.11 99 791.62 256 171.31 3 675.00 70 237.27 23 466,66 11 083.33 , 1875.00 6332.28 472 632.47 , 19 958.33 51 234,26 735.00 140475 , 46933 1 221667 375. Sum Gjennemsnit pr. |
maalfrid_1f737be0621347a16b74571731cb08617db76c66_7 | maalfrid_mareano | 2,021 | no | 0.909 | Innspill MAREANO bør bidra til: – Økt forståelse av at bruk og fornuftig bruk er det beste vern – Mer kunnskap om sammenheng mellom fiskebestander og bunnforhold – Fiskerne er selvfølgelig interessert i å ta vare på: |
maalfrid_c17bd6eaeaeccc50a56375506a3cc2b8183264b8_4 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.823 | mindre god vannkvalitet vann av god vannkvalitet vann med svært god vannkvalitet Mineralressurser Mineralressurs er Alt annet Lokalt viktig/liten forekomst Regionalt viktig Nasjonalt viktig Internasjonalt viktig Pukk og grus Viktig og meget viktig Regionalt viktig Nasjonalt viktig Internasjonalt viktig Reindrift Ikke aktuelt tema i dette prosjektet. Fiskeri Ikke aktuelt tema i dette prosjektet. Påvirkning er et uttrykk for endring som tiltaket (den nye veglinja) vil påføre et delområde. Påvirkningen skal relateres til situasjonen for delområdet når vegen er ferdig bygd. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden kan beskrives separat. Vurderingsskalaen går fra Sterkt forringet til forbedret. Tiltakets konsekvens for hvert delområde framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Dette gjøres ved hjelp av den såkalte «konsekvensvifta». Dette er en matrise hvor x-aksen utgjør verdiskalaen, mens y-aksen refererer til påvirkningsgraden. |
firdafolkeblad_null_null_19840524_79_41_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,984 | no | 0.479 | Tidlegare i vår tok justiskomite en i Stortinget utkastet til lov om kredittkjøp opp med departemen tet. Komiteen ønskte ei språkleg forenkling. Departementet vurde rer no å strekkje lovforslaget til bake. Noreg står i dag utan lov om kre dittkjøp. Det er grunn til å tru at departementet sitt arbeid med å forenkle lovteksta, vil forseinke lo va. Forbrukarrådet fryktar at dette arbeidet vil ta altfor lang tid. Forbrukarrådet har teke for seg lovutkastet og lagt fram eit nytt forslag som gjer reglane lettare og forstå for den vanlege forbrukar. Ein har teke for seg dei paragrafa ne som har mest å seie for kreditt kjøparane. Samstundes har Forbrukarrådet i sitt forslag nytta høvet til å ta opp att ein del punkt som etter vår mei ning er betre utforma i kreditt kjøpslovene i Sverige og Danmark. Det gjeld i første rekkje ei utvida opplysningsplikt ved kontokredit tavtalar. Etter Forbrukarrådet si meining bør den som yter kreditt, vere pliktig til å sende kontoinne havaren månadlege kontoutdrag. Dette vil hjelpe den einskilde til å halde oversyn over sin personlege økonomi, og vil særleg få mykje å seie for forbrukarar som har inn gått fleire kontokredittavtalar. Også når det gjeld einskilde an dre reglar, foreslår Forbrukarrådet nokre endringar og tillegg til lovut kastet. |
maalfrid_012d7b0876638428973c383693b65be637022eac_34 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.466 | Statistisk Aarbok 14 191o. Tabel 14. Levendefødte barn i aarene 1899 og 1900, fordelt efter forældrenes alder og 1901-1905 efter mødrenes alder . Nés-vivants par âge des parents VIødrenes Age de la mère . Fædrenes alder . Age du fére• 7901-1905 . 40-44• 45-64. 65 aar ogderover. gIt • connu . sammen . Total . Tilmødr e Tilsamme uanset fædrenes alder . . 4 13 3 6 ! - - - - - - -1 - - - - Uopgit I 4 9 5 7 14 210 261 53 - -- 348 1 22 8 Tilsammen . Total 270 9 915 25 218 28 5 83 24 974 18 181 1 123 3 8 91 3 00 3 67 2 . Utenfor egteskap levendefødte barn . Nés-vivants illégitimes . 1899 og 1900 : Age du ~ère . 1901-1905 . Modrenes alder . Age de la mère, 15-19 . 20-24- 25-2 9 . 30-34 . 35-39 0-44 . -6 65 aa r og derover . Total. Tilsamme n mødr e fæd r uan e se alder. 2170 6 7 . Uopgit 1 6 4 I I 2 1 - 50 66 170 Tilsammen . Total 537 3 574 2 604 1 176 706 393 455 i 37 291 9 773 22 910 1 . Levendefødte egte barn . Nés-vivants légitimes . |
maalfrid_b71891f973bb4b4f6d146b8589937ef5c2a90394_8 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.934 | Details to include: Research Ethics What ethical considerations does your study raise? Identify literature that discusses ethical issues How will you address the ethical issues relevant to your research? |
altaposten_null_null_20161221_48_246_1_MODSMD_ARTICLE48 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.823 | Sjekker trafikken før gangfelt etableres. Alta kommune vil forsøke å finne ut hva som er den beste måten å sikre skolebarna på når de skal krysse Svaneveien for å komme seg til skolen. I et brev til en av foreldre ne som har henvendt seg til kommunen om saken, heter det at området er befart. - Vi har befart området og er ikke sikker på om at et gangfelt vil bedre trafikk sikkerheten ved kryssing. Vi observerte at gående i Svane veien krysser veien på mange steder, slik det ofte er i bo ligveier med fartsgrense 30 km/t. Veien har fartshumper og sideanlegg for gående. Vi vil bruke gjeldende gangfelt kriterier som er utarbeidet av Statens vegvesen til vurde ring av saken. Fartsmålinger og antall kryssende er med på å avgjøre om gangfelt skal etableres eller ikke. Sta tens vegvesen anbefaler i ut gangspunktet ikke gangfelt i boligområder med fartsgren se 30 km/t, heter det brevet. Der kommunen også åpner for andre tilretteleggings tiltak som bedre belysning, blant annet. Nå vil kommunen måle tra fikken og deretter vurdere tiltak, heter det. |
altaposten_null_null_20040814_36_185_1_MODSMD_ARTICLE49 | newspaper_ocr | 2,004 | no | 0.476 | VIKTORIA, 5 ÅR LØRDAG 14.8. Den stolte storesøstera og stor fiskeren, Viktoria Aleksander sen, fyller 5 år i dag. Vi gratule rer hjertegullet vårt så masse med den store dagen. Hilsningene kommer fra mor, far og onklene i Kaiskuru og mamma, pappa og lillesøster. ALEXANDER EK, 7 AR 14.8. Nå er du blitt 7 år, herremin hvor tiden går!. Gratulerer masse med dagen. Klemmer fra mamma, pappa, lillebror Adrian, bestemor, bestefar, Ronja, Fay og Christoffer. JOAKIM HYGGEN PEDERSEN HYGGEN, 1 AR 14.8. Vi gratulerer den lille go'gutten får md 1-årsdagen den 14. august Alltid så blid og søt, og alltid en latter på lur. Kjempeglad i deg Bursdagshilsener fra storesster Elise, mamma og pappa. MIA ALEXANDERSEN, 1 AR vil gratulere solstråla vår ned sin første bursdag, søndag 15. august. Håper du får en fin dag med nasse gode kaker. Vi er übe skrivelig glad i deg, lille venn! Vlange gode bursdagsklemmer Fra mamma og pappa. JAN-STEVE, 11 AR Med feriebildet fra Gurskøya, gratulerer vi Jan-Steve med 11- årsdagen den 14.8. Klem fra mamma, Vemund, bestemor og bestefar i Linehøyden. LARS-ERIK, 15 AR Gratulerer med dagen søndag 15.8. Stor klem fra Ingrid Johanne, Fredrik, Øystein, mamma og pappa. STIAN HAGENSEN, 18 ÅR Gratulerer med 18-årsdagen som du har 15.8. Håper du får en flott dag og lykke til med «lappen». Hilsen mamma, Kenneth og Ole- Viggo. 1 ÅR Vi ønsker å sende bursdagshilsener til Terese og Mia som begge har bursdag søndag 15. august. Masse klemmer fra oss i Aronnesveien 167. |
wikipedia_download_nbo_Grunnkretser i Nannestad kommune_77800 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.882 | '''Grunnkretser i Nannestad kommune''' er delområder og grunnkretser som seksjonerer Nannestad kommune, Akershus, for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser. |
maalfrid_02d976c4dc9c94298a866fe71c49dfae3093771a_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.436 | I n n t e k t: Beholdning fra . Innkommet medlemskontingent .. . . . ... . .. . . .. .. . Statsbidrag Sulitelmafondets bidrag . Nansen fondets bidrag Salg og abonnement av tidsskriftet .. . .... . . . ... Renter . Ut g i f t: Tidsskriftet: Klicheer, rest for bd. VI, h. kr. Trykning av bd. VI, h. . .. Klicheer, rest for bd. VI, h. Anskaffelser . .. . . . . . ... . . . .. .. . . . . . .. .. . .. . . . Ekspedisjon av tidsskriftet . . . . . . . . . . . . .. . .. . . . . Utgifter ved møtene, papir, porto, arbeidshjelp . . . . Representasjonsutgifter m. m . .. ... ... . . .... .. . . . Beholdning, overført til kr. kr. kr. |
maalfrid_c004d4d05ca4de28f9527156022148b1f6a51f4a_126 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.162 | Seifiske Vintersildfiske (stor- og vårsild) Sildefiske Sildefiske langs i Nordsjøen Skagerakog kysten Skagerak Fiske etter forfangstsild Feitsild- #og småsildfiske Farkoster Far- Uker koster Far- Uker koster Far- Uker koster Far-Far- Uker Uker Uker koster koster Nr. 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 17 5,9 22 7,0 - - 4 11,5 - - - - 22 14 6,7 111,0 - - 2 4,0 - - - - 23 125 9,0 36 7,1 10 5,3 58 7,3 - - -24 34 5 6,4 4 5,0 31 6,1 - - - - 25 3 9,7 2 9,0 1 6,0 7 5,0 _ _ _ _ 26 2 6,0 2 9,0 - - - - - - - - 27 20 5,7 60 8,8 - - 12 8,2 _ _ _ _ 28 1511,4 3 5,0 - - - - _ _ _ _ 29 - - 8 7,9 - - 1 60 - - - - 30 3 2,3 15 8,5 - - 1 7,0 _ _ _ _ 31 - - - - - - - - _ _ _ _ 32 19 6,9 5 8,4 - - 7 5,0- - - 33 - - - - - - - - - - - - 34 1 3,0 82 9,1 - - - - _ _ _ _ 35 210,0 10 9,4 - - - - - - - - 36 5 1 14,41 SI 7,8 21 19,5 _1 1561 9,9 1 1421 7,3 1 21 6,01 591 7 15,6 6 7,5 - - 1 27,0 - - - - 3 - - 162 8,0 - - 21 7,6 - - - - 4 162 9,7 - - 3 12,3 82 14,5 - -- 5 - - 3 13,0 - - 10 12,0 - - - - 6 21 8,7 82 9,1 10 6,4 - _. ..... _. ._. _ 7 - - - - - - - - - - - - 8 - - _ _ _ _ _ _ _ _ _ 9 - .... .... ._ ..... _ _ ._ .... _ .... . |
maalfrid_119e33517af114cb5ff1dd8c36266bbe623f5951_91 | maalfrid_kriminalitetsforebygging | 2,021 | no | 0.77 | NIBR-rapport: 2013:23 1. Du vet at du må igjennom noen vanskelige runder med foresatte o.l. 2. Noen ganger vet du at du møter motstand fra andre kollegaer for å melde bekymring. Det er mange som vegrer seg veldig for å melde fra, og avventer situasjonen. 3. Du er usikker på om du har nok "hold" i din bekymring og du skulle ønske du kunne drøftet saken med andre som er/har vært involvert i barnet. Ved bekymring for barn og barns omsorgsmiljø. Savner mulighet til å få konkret veiledning i enkeltsituasjoner (på avdelingsnivå). Ped.ledere: Trygghet i forhold til egen kompetanse og profesjonsrolle (ansvarliggjøring/myndiggjøring) Mange ufaglærte assistenter i barnehagen. Ofte med sterk posisjon innad i barnehagen Usikker på saken er reell – stor nok. Usikker på retningslinjene – hvem som skal kontaktes. Usikker på hva som skal skrives i en rapport Frykten for å faktisk ta feil. Frykten for samarbeidet. Frykten for at barnet vil få det enda vanskeligere hjemme om bekymringen blir meldt Er i tvil - er dette grunn til bekymring? Redd for å ødelegge et godt samarbeid med foresatte Usikker på grad av alvorlighet. Tungvint å komme i kontakt med annen tjeneste, (eks. barnevern, BUP, fastlege). Mangel på tid/kapasitet At jeg har for lite konkret informasjon til å ta det videre bekymringsmelding - dilemma omkring taushetsplikt Flere i tjenesten du skal diskutere med for å bli enig. Forskjellige grenser på hva vi synes er bekymrende. Vegring for hva det får av konsekvenser Den vanskelige samtale. Redd for reaksjonene det vil frambringe hos foreldre. |
maalfrid_94ecc573f8e5015368bcebff059ac925abf3cd84_139 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.79 | fabrics for building, not of metal or mainly not of metal, in particular stabilising fabrics. Klasse 20 Fixing materials (not of metal or mainly not of metal), in particular fixing anchors for building; bolts, plugs, pins, screws, nuts, not of metal or mainly not of metal. 2019.09.17 (450) 2019.09.23 (111) (151) 2018.11.06 (180) 2028.11.06 (210) 201901033 (220) 2019.01.24 (300) 2018.07.05, DE, 30 2018 107 496 (540) (541) (730) Herbert Waldmann GmbH & Co. KG, Peter-Henlein- Str. 5, 78056 VILLINGEN-SCHWENNINGEN, Tyskland (511) Klasse 9 Regulating and control equipment and devices for lamps and luminaires; electrical and electronical devices for operating luminaires; electronical circuit arrangements for operating luminaires; starters, ballasts and regulating and control circuits for lamps and lights; light emitting diodes. Klasse 11 Lamps and lights (luminaires), in particular standing luminaires, recessed luminaires, surface luminaires, suspended luminaires, desk luminaires, linear luminaires, spot lights; wall-mounted luminaires, ceiling-mounted luminaires; suspended linear luminaires; universal luminaires; LED-luminaires, in particular LED-spots, LED surface luminaires, LED linear luminaires, LED recessed luminaires, LED- panels; lighting elements and systems; parts and accessories of the aforementioned goods, included in this class. 2019.09.17 (450) 2019.09.23 (111) (151) 2018.10.03 (180) 2028.10.03 (210) 201901049 (220) 2019.01.24 (540) (541) (730) Sergiy Bednarskiy, 35 L Volodymyra Vernadskoho st., apt. 19, 49027 DNIPRO, Ukraina (511) Klasse 28 Arcade video game machines; video game machines; climbers' harness; tennis ball throwing apparatus; swimming pools; trampolines; billiard cues; billiard markers; billiard tables; bodyboards; punching bags; boxing gloves; rattles; building blocks; twirling batons; teddy bears; stationary exercise bicycles; shuttlecocks; fishing lines; rods for fishing; dumb-bells; needles for pumps for inflating balls for games; jigsaw puzzles; chest expanders; darts; bite sensors; hang gliders; wooden toys; joysticks for video games; bells for Christmas trees; spinning tops; discuses for sports; slides; dominoes; swimming kick boards; surfboards; sailboards; chessboards; draughtboards; drones; electronic targets; poles for pole vaulting; counters for games; swimming jackets; protective films adapted for screens for portable games; toy putty; toys for pets; stuffed toys; toys; novelty toys for parties; novelty toys for playing jokes; toy imitation cosmetics; toy vehicles; toy models; toy pistols; toy air pistols; toy robots; remote-controlled toy vehicles; toy figures; ring games; portable games and toys incorporating telecommunication functions; games; gaming machines for gambling; amusement machines, automatic and coin-operated; playing cards; building games; playing balls; play balloons; kaleidoscopes; bladders of balls for games; rosin used by athletes; edges of skis; paper party hats; carnival masks; bingo cards; skittles; mahjong; quoits; parlour games; ice skates; rocking horses; controllers for toys; controllers for game consoles; confetti; dice; kite reels; reels for fishing; marbles for games; skis; waterskis; surf skis; bows for archery; dolls; dolls' clothes; dolls' houses; dolls' rooms; dolls' beds; marionettes; masks; camouflage screens; scale model vehicles; matryoshka dolls; ball pitching machines; targets; toy mobiles; balls for games; scale model kits; swimming pool air floats; backgammon games; board games; Christmas trees of synthetic material; in-line roller skates; paddleboards; paragliders; plush toys; kites; portable games with liquid crystal displays; apparatus for games; bats for games; gloves for games; scooters; sleds; snowshoes; snowboards; bar-bells; tables for table tennis; toy dough; body-building apparatus; machines for physical exercises; appliances for gymnastics; fencing weapons; fencing masks; fencing gauntlets; foosball tables; hockey sticks; skating boots with skates attached; chess games; draughts. 2019.09.18 (450) 2019.09.23 (111) (151) 2018.11.12 (180) 2028.11.12 (210) 201901054 (220) 2019.01.24 (540) (546) (730) SOCIETE INTERNATIONALE DES MOTEURS BAUDOUIN, Technoparc du Bregadan, 13260 CASSIS, Frankrike (511) Klasse 7 Motors and engines other than for land vehicles; boat engines; electric power generation units; electricity generators; turbines; propeller brakes, inverters and reduction gears; parts and component parts of the aforesaid goods. Klasse 12 Engines for land vehicles including battle tank engines; screw-propellers for boats; parts and component parts of the aforesaid goods. 2019.09.16 (450) 2019.09. |
maalfrid_35824a412989a6753d6cc24999fca5741be4ffc3_5 | maalfrid_aldringoghelse | 2,021 | no | 0.861 | – De ansatte var så engasjert! Noe av det første jeg gjorde, i samarbeid med de ivrige sykepleierne, var å etablere internundervisning på kveldstid. Vi organiserte det selv, med godt oppmøte. Dette holdt vi på med ganske lenge. Fordi det var så stor interesse blant pleierne, ble undervisningen og kompe tansespredningen for meg litt av en oppgave. Sykehjemslegen syntes at det var særlig spennende å snakke med de gamle og brukte mye tid på å rusle rundt på avdelingene for å være sammen med dem. – Etter hvert fikk vi en egen demensavdeling på Fyllingsdalen, strømninger i tiden arbeidet for det. Erfaringene med denne avdelingen, som var stor, men likevel fungerte godt, hører til de mere givende ting. På avdelingen fikk vi for eksempel inn en gammel lærerinne som var så syk at hun ikke kunne noen ting. Den 17. mai satte hun seg plutselig til ved pianoet for å spille og synge alle versene av Ja vi elsker. Da en avdelingssykepleier roste henne for dette, så hun indignert opp og sa: «Men vet du hva? Hvis jeg som lærerinne ikke kan nasjonalsangen, hvordan kan jeg da forvente at elevene mine skal lære den?» Når man opplever slikt, glir man automatisk inn i interessen for personer med demens. Utover åttitallet ble Harald stadig mere opptatt av de pårørendes situasjon. Han bidro til etableringen av landets første Støtteforening for demente og deres pårørende i Bergen, og reiste selv rundt i landet for å holde foredrag om demens, både for medisinsk personell og pårørende. Senere var han sammen med flere lokale ildsjeler en viktig faglig drivkraft bak etableringen av en kafé for unge personer med demens i Bergen. Det sterke engasjement for pasientene og deres pårørendes beste, førte også til at han i flere avisartikler kritiserte Bergen kommune for det han mente var mangelfull eldreomsorg. – For enkelte ble jeg nærmest et hatobjekt på grunn av disse innleggene, for mange andre heldigvis det stikk motsatte. Det begynte med bydels reformen, siden ble det bare verre. Situasjonen toppet seg i 1993. Jeg hadde aldri drømt om å slutte på sykehjemmet, men sa opp fordi jeg ikke orket å være med på at kommunen etter min mening var i ferd med å ødelegge sykehjemmet vårt. Fra denne perioden stammer en av kjepphestene Harald sier at han fort satt rir: – Vi hadde søkt penger til antidecubitusmadrasser (madrasser som kan bidra til å forebygge trykksår på ryggen, seteregion og heler hos predis ponerte personer), men fikk avslag. Begrunnelsen var at man ikke kunne bevilge penger til et slikt formål fordi man ikke har pasienter på sykehjem, bare beboere. Har du hørt noe sånt? Min oppfatning var og er fortsatt at de fleste personer som innlegges i sykehjem lider av en kronisk sykdom som i vesentlig grad er medvirkende til at de ikke lenger kan bo i eget hjem, selv ikke med støtte fra hjemmesykepleien. Jeg spurte flere av pasientene våre om de var pasienter eller beboere? En dame svarte: «Selvfølgelig er vi pasi enter. Det er jo på grunn av sykdom at vi ikke kan bo hjemme!» Problem stillingen kan synes noe søkt, men en pasient har rettigheter som andre ikke har. Betegnelsen «beboer» er nok i utgangspunktet ment positivt, men fratar imidlertid enkeltindividet stundom rettigheter som det ellers har krav på. Harald gikk igjen til professor Fossan og spurte om han hadde en jobb til ham på Geriatrisk avdeling, og det klaffet. De ti neste årene jobbet Harald vekselvis som 1. amanuensis i geriatri ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, og som over lege på Haraldsplass diakonale sykehus, først ved geriatrisk seksjon (1993), så ved Medisinsk avdeling (199497). I 1998 ble han utnevnt til professor i geriatri, men han beholdt en 20 prosent stilling som overlege tilknyttet geriatrisk poliklinikk på Haraldsplass. kommer kirurgiske pasienter inn, og du selv tidligere bare har assistert ved operasjon? Ut styret var åpenbart mangelfullt, blant annet infusjonsvæsker. Ved ett tilfelle jeg hørte om hadde man punktert kokosnøtter og infunderet kokosmelk intravenøst. Vedkommende som hadde gjort det, påsto at det gikk greit. Jeg mente det var fullstendig uansvarlig. Harald søkte likevel en stilling til før han la planene på hylla for godt, denne gang for en organisasjon i Nepal. I søknaden gjorde jeg dem oppmerksom på at jeg kom som lege og ikke som misjonær, samt at min kone heller ikke skulle engasjeres i misjonerende arbeid. De svarte at det var kjekt å ha en humanistisk inn stilling til livet, men en slik lege kunne ikke de bruke. Dermed satte Harald og hans kone kursen mot Tyskland igjen. – Tiden som lege i Samnanger hadde vært veldig inspirerende. Som lege fartet du over store områder, noen steder måtte du ut med båt. Vi likte oss veldig godt, og selv om AnnaChristina gjerne ville tilbake til Tyskland var hun fortvilet da vi forlot Samnanger. Etter to år ved en barneklinikk i Mannheim søkte han seg igjen til Norge og fikk en stilling ved Medisinsk avdeling ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Her gikk Harald de neste årene gradene, fra assistent til reserve lege og så konstituert overlege, før han i 1978 79 tok sin spesialistutdanning i indremedisin. – Av en eller annen grunn endte jeg ofte opp hos de gamle pasientene, erindrer han. Da det i 1979 ble utlyst en stilling på Fyllingsdalen sykehjem, søkte han derfor og fikk den. Årene som fulgte ble travle for Harald, som ved siden av stillingen sin som sykehjems lege også fant tid til forskning. I 1991 ble han spesialist i geriatri og i 1992 tok han en doktor grad på arbeidet Omsorg for personer med demens i hjemmetjenesten (1). Harald påviste også at aldersdemens var sterkt underdiagnos tisert i sykehjem. – Jeg var opptatt av demens hele tiden, og deltok i løpet av disse årene ved flere under søkelser for å finne ut mer om legemiddelbruk på sykehjem, med hovedvekt på psykofarmaka. Jeg gjennomførte også mange intervjuer med pårørende. Etter å ha skrevet flere artikler med utgangspunkt i denne forskningen, leverte jeg en fullt ferdig avhandling til geriatriprofessor Gudbrand Fossan ved Geriatrisk avdeling på Haraldsplass, og spurte om han kunne gå god for den – noe han heldigvis gjorde. Harald snakker med stor begeistring om tiden ved, og miljøet på, Fyllingsdalen sykehjem: |
Subsets and Splits