url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_statsledere_i_195
|
2023-02-04
|
Liste over statsledere i 195
|
['Kategori:195', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske hendelser etter år', 'Kategori:Lister over statsledere etter år']
|
Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 195.
|
Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 195.
== Europa ==
Romerriket
Monark – Septimius Severus, romerrikets keiser (193–211)
Konsul –
Publius Julius Scapula Tertullus Priscus, Romersk konsul (195)
Quintus Tineius Clemens, Romersk konsul (195)
Statsminister – Flavius Juvenalis og Decimus Veturius Macrinus, praefectus praetorio (193–197)
Athen
Øverste dommer – Aurelius Philisteides, eponymos arkon av Athen (194–195)
Bithynia et Pontus
Guvernør – Lucius Fabius Cilo, legatus augusti pro praetore av Bithynia og Pontus (194–195)
Romersk Britannia
Guvernør – Clodius Albinus, prokonsul av Britannia (191–197)
Dakia
Guvernør –
Publius Septimius Geta, legati augusti pro praetore trium Daciarum (195)
...ronius Antonia[nus], prokurator av Dacia Apulensis (195–198)
Gallia Lugdunensis
Guvernør – Titius Flavius Secundus Philippianus, prokonsul av Gallia Lugdunensis (195–198)
Germania Inferior
Guvernør – Virius Lupus, prokonsul av Germania Inferior (193–197)
Hispania Tarraconensis
Guvernør – Lucius Novius Rufus, prokonsul av Hispania Tarraconensis (192–197)
Lusitania
Guvernør – Gaius Caesonius Macer Rufinianus, legatus Augusti pro praetore av Hispania Lusitania (193–197)
Moesia
Guvernør –
Pollienus Auspex, prokonsul av Nedre Moesia (194–195)
Cosconius Gentianus Ge..., prokonsul av Nedre Moesia (195–198)
== Midtøsten og Nord-Afrika ==
Adiabene
Monark – Narsai, konge av Adiabene (191–200)
Kongedømmet Iberia
Monark – Rev I, konge av Iberia (190–216)
Kongedømmet Kusj
Monark – Teritedakhatey, konge av Kusj (194–209)
Osroene
Monark – Abgar VIII, konge av Osroene (177–212)
Romerriket
Arabia Petraea
Guvernør – Quintus Scribonius Tenax, legatus augusti pro praetor Arabiae (195–196)
Det bosporanske rike
Monark – Tiberius Julius Sauromates II, arkont av Bosporos (174–210)
Aegyptus
Guvernør – Marcus Ulpius Primianus, praefectus Alexandreae et Aegypti (195–196)
Galatia
Guvernør – Lucius Fabius Cilo, prokonsul av Galatia (190–197)
Mauretania
Guvernør – Gnaeus Nunnius Martial, procurator Augusti pro legato Mauretaniae (194–195)
Syria
Guvernør –
Judea
Høyesteprest – Jehuda ha-Nasi, sanhedrins nasi (166–217)
== Asia ==
Anuradhapura
Monark – Cula Naga, konge av Anuradhapura (194–195)
Arakan
Monark – Sanda Thuriya, konge av Arakan (mytisk) (146–197)
Baekje
Monark – Chogo, konge av Baekje (166–214) Burma
Monark – Pyusahti, konge av Pagan (mytisk) (168–242)Champa
Monark – Khu Liên, konge av Lin-yi (192–220)
Chera-dynastiene
Monark – Cenkuttuvan, Chera perumal (189–212)
Funan
Monark – Hun Pan-huang, maharaja av Funan (185–197)
Goguryeo
Monark – Gogukcheon, konge av Goguryeo (179–197)
Indo-partiske rike
Monark – Sanabares II, autokrator (160–230)
Indoskytere
Monark – Miratakhma, parataraja (186–200)
Japan
Monark – Chūai, keiser av Japan (mytisk) (191–200)
Kina
Monark – Xìandì, Kinas keiser (189–220)
Chouchi
Monark – Yáng Téng, chouchistammens høvding (184–210)
Donghai
Monark – Liu Zhi, fyrste av Donghai (156–200)
Hejian
Monark – Liu Gai, wáng av Hejian (180–221)
Ji
Guvernør – Yuan Shao, guvernør av Ji (191–202)
Jibei
Monark – Liu Luan, wáng av Jibei (163–198)
Jingzhou
Guvernør – Liu Biao, guvernør av Jingzhou, generalen som vokter Syden (190–208)
Kuaiji
Guvernør – Wang Lang, guvernør av Kuaiji (192–196)
Liang
Monark – Liu Mi, wáng av Liang (181–221)
Vestlige Yan
Monark –
Budugen, xianbeistammens høvding (187–234)
Kebineng, xianbeistammens høvding (195–235)
Kusjanriket
Monark – Vasudeva I, Basileus Basileuon av Kusj (191–230)
Persia
Monark – Vologases V, Kongenes konge (191–208)
Charakene
Monark –
Attambelos VIII, konge av Charakene (180–195)
Maga, konge av Charakene (195–210)
Sātavāhanariket
Monark – Yajna Sri Satakarni, satavahanadynastiets raja (172–201)
Vestlige satraper
Monark –
Jivadaman, kṣatrapa (178–199)
Rudrasimha I, kṣatrapa (178–197)
Silla
Monark – Beolhyu, isageum av Saro-guk (184–196)
Xiongnu
Monark – Chizhi Shizhu Hou, chanyu av det sørlige Xiongnu (188–195)
== Eksterne lenker ==
A.M.H.J. Stokvis (Leiden,1889): (fr) «Manuel d'Histoire, de Généalogie et de Chronologie de tous les états du globe»
http://my.raex.com/~obsidian/regindex.html Arkivert 26. mai 2010 hos Wayback Machine.
|
== Europa ==
| 3,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercure_de_France
|
2023-02-04
|
Mercure de France
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nedlagte tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert på 1600-tallet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Mercure galant (iblant stavet Mercure gallant, fra 1724 Mercure de France) var opprinnelig et innflytelsesrikt franskspråklig tidsskrift som kom ut i årene 1672 til 1674 og fra 1678 til 1714. Temaene var en blanding av politikk, poesi, musikk, men også anekdoter, sladder, småskandaler, motestoff og lignende.
|
Mercure galant (iblant stavet Mercure gallant, fra 1724 Mercure de France) var opprinnelig et innflytelsesrikt franskspråklig tidsskrift som kom ut i årene 1672 til 1674 og fra 1678 til 1714. Temaene var en blanding av politikk, poesi, musikk, men også anekdoter, sladder, småskandaler, motestoff og lignende.
== Utgivelsesperioder ==
I første periode kom utgivelsene med ujevne mellomrom. I denne perioden var Claude Barbin, Theodore Girard og H. Loyson i Paris utgivere, den sentrale redaktøren var Jean Donneau de Visé (1638–1710).
I andre periode var bladet et månedstidsskrift. Sentrale redaktører var Jean Donneau de Visé, Thomas Corneille og Charles Du Fresny. Underveis skiftet tidsskriftet navn til Nouveau Mercure galant og endelig til Mercure de France i 1724. Under denne tittelen har tidsskriftet blitt gitt ut fram til i dag, om enn med mange opphold. I dag gis Mercure de France ut av forlagsgruppen Éditions Gallimard.
== Utgaver ==
Le Mercure galant: contenant plusieurs histoires veritables… Paris: C. Barbin/ Theodore Girard/ H. Loyson (1672–1674). Gallica
Mercure Galant (Paris au Palais, 1678/ 1682–1714). Gallica, Utgaver fra årene 1678 og 1682
=== Utgaver åpent tilgjengelig (1672–1791) ===
Mercure Galant, de 1672 à 1674 (Gallica)
Mercure Galant, de 1678 à 1682 (Gallica)
Mercure Galant, de 1672 à 1709
Mercure Galant, de 1710 à 1714
Nouveau Mercure Galant, de 1714 à 1716
Nouveau Mercure, de 1717 à 1721
Mercure, de 1721 à 1723
Mercure de France, de 1724 à 1778
Mercure de France, de 1778 à 1791
== Litteratur ==
Joan DeJean: The Essence of Style. How the French Invented Fashion, Fine Food, Chic Cafés, Style, Sophistication, and Glamour. Free Press, New York 2005, ISBN 978-0-7432-6414-3.
Patrick Dandrey (red.): Dictionnaire des lettres françaises. Le XVIIe siècle (Collection La Pochothèque). Fayard, Paris 1996, ISBN 2-253-05664-2.
== Eksterne lenker ==
(en) Mercure de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Mercure galant (iblant stavet Mercure gallant, fra 1724 Mercure de France) var opprinnelig et innflytelsesrikt franskspråklig tidsskrift som kom ut i årene 1672 til 1674 og fra 1678 til 1714. Temaene var en blanding av politikk, poesi, musikk, men også anekdoter, sladder, småskandaler, motestoff og lignende.
| 3,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebba_Busch
|
2023-02-04
|
Ebba Busch
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn av svensk opphav', 'Kategori:Personer fra Uppsala', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske partiledere', 'Kategori:Svenske politikere', 'Kategori:Svensker av norsk opphav']
|
Ebba-Elisabeth Busch, tidligere Busch-Christensen, (født 11. februar 1987 i Uppsala) er en svensk politiker som representerer Kristdemokraterna. Fra 18. oktober 2022 er hun energi- og næringsminister og visestatsminister i Ulf Kristerssons regjering.
Hun er siden 25. april 2015 partileder for Kristdemokraterna. Hun har tidligere vært kommunepolitiker i Uppsala kommune. Hun har statsborgerskap i både Norge og Sverige, ettersom hennes far kommer fra Norge. Hun er også etterkommer av Aksel Gresvig.Ebba Busch giftet seg i 2013 med Niklas Thor, fotballspiller i Uppsalalaget IK Sirius FK, og ektefellene kalte seg etter giftemålet for Busch Thor, men dette er ikke ført i folkeregisteret. Hun og hennes ektemann skilte lag i 2020, og hun heter etter dette Ebba Busch.
|
Ebba-Elisabeth Busch, tidligere Busch-Christensen, (født 11. februar 1987 i Uppsala) er en svensk politiker som representerer Kristdemokraterna. Fra 18. oktober 2022 er hun energi- og næringsminister og visestatsminister i Ulf Kristerssons regjering.
Hun er siden 25. april 2015 partileder for Kristdemokraterna. Hun har tidligere vært kommunepolitiker i Uppsala kommune. Hun har statsborgerskap i både Norge og Sverige, ettersom hennes far kommer fra Norge. Hun er også etterkommer av Aksel Gresvig.Ebba Busch giftet seg i 2013 med Niklas Thor, fotballspiller i Uppsalalaget IK Sirius FK, og ektefellene kalte seg etter giftemålet for Busch Thor, men dette er ikke ført i folkeregisteret. Hun og hennes ektemann skilte lag i 2020, og hun heter etter dette Ebba Busch.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ebba Busch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Ebba Busch på Twitter
(sv) Ebba Busch på Facebook
(sv) Ebba Busch på Instagram
(sv) Ebba Busch på YouTube
(sv) Ebba Busch hos Sveriges riksdag
|
Ebba-Elisabeth Busch, Upplysning.se|besøksdato=2022-04-29|dato=2015-02-11|verk=archive.
| 3,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%BCrbe
|
2023-02-04
|
Türbe
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islamsk arkitektur', 'Kategori:Mausoleer', 'Kategori:Tyrkiske ord og uttrykk']
|
Türbe (tyrkisk) er et gravtårn eller gravmonument som ble bygd av seldsjukkene i Iran fra midten av 1000-tallet og som senere kom i bruk i Det osmanske rike. Bygningen etterlignet de seldsjukkiske sylinder- og koniskformede telt og kunne være opptil seksti meter høye.
|
Türbe (tyrkisk) er et gravtårn eller gravmonument som ble bygd av seldsjukkene i Iran fra midten av 1000-tallet og som senere kom i bruk i Det osmanske rike. Bygningen etterlignet de seldsjukkiske sylinder- og koniskformede telt og kunne være opptil seksti meter høye.
== Eksterne lenker ==
Encyclopedia Brittannica
|
Türbe (tyrkisk) er et gravtårn eller gravmonument som ble bygd av seldsjukkene i Iran fra midten av 1000-tallet og som senere kom i bruk i Det osmanske rike. Bygningen etterlignet de seldsjukkiske sylinder- og koniskformede telt og kunne være opptil seksti meter høye.
| 3,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rothera_Point
|
2023-02-04
|
Rothera Point
|
['Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Verneområder i Antarktis']
|
Rothera Point er et nes ved østsiden av innløpet til Ryder Bay, på sørøstkysten av Adelaide Island i Antarktis. Det ligger på Wright Peninsula og ble kartlagt av en fransk antarktisekspedisjon (1908–10) under ledelse av Charcot. Neset ble omdøpt av United Kingdom Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) i 1960 til ære for John Rothera, en landmåler i Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS) ved stasjonen på Horseshoe Island i 1957 og ved Detaille Island i 1958. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte dette navnet i 1947. Argentina, som gjør krav på denne delen av Adelaide Island, kaller neset Punta Rothero.
|
Rothera Point er et nes ved østsiden av innløpet til Ryder Bay, på sørøstkysten av Adelaide Island i Antarktis. Det ligger på Wright Peninsula og ble kartlagt av en fransk antarktisekspedisjon (1908–10) under ledelse av Charcot. Neset ble omdøpt av United Kingdom Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) i 1960 til ære for John Rothera, en landmåler i Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS) ved stasjonen på Horseshoe Island i 1957 og ved Detaille Island i 1958. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte dette navnet i 1947. Argentina, som gjør krav på denne delen av Adelaide Island, kaller neset Punta Rothero.
== Verneområde ==
Neset er fredet som et spesielt landskapsvernområde i Antarktis (eng. Antarctic Specially Protected Area, ASPA), slik at det kan fungere som et biologisk forskningsområde og kontrollområde der de miljømessige konsekvensene av den nærliggende forskningsstasjonen Rothera kan bli overvåket i et typisk antarktisk økosystem.
== Referanser ==
Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «Rothera Point» som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
|
Rothera Point er et nes ved østsiden av innløpet til Ryder Bay, på sørøstkysten av Adelaide Island i Antarktis. Det ligger på Wright Peninsula og ble kartlagt av en fransk antarktisekspedisjon (1908–10) under ledelse av Charcot.
| 3,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thala_Hills
|
2023-02-04
|
Thala Hills
|
['Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Enderby Land', 'Kategori:Åser i Antarktis']
|
Thala Hills er noen lave, runde kyståser beliggende mellom Freeth og Spooner Bay i Enderby Land i Antarktis. Åsene ligger bak Molodjozjnaja-stasjonen og ble kartlagt fra flyfoto tatt av Antarctic Names Committee of Australia (ANCA) i november 1956. De ble oppkalt av ANCA etter skipet «Thala Dan» hvis besetning var en del av ANARE (Australian National Antarctic Research Expeditions) som besøkte åsene i februar 1961. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte navnet i 1947. Åsene gir kystlinjen et rødbrunt og steinete preg.
|
Thala Hills er noen lave, runde kyståser beliggende mellom Freeth og Spooner Bay i Enderby Land i Antarktis. Åsene ligger bak Molodjozjnaja-stasjonen og ble kartlagt fra flyfoto tatt av Antarctic Names Committee of Australia (ANCA) i november 1956. De ble oppkalt av ANCA etter skipet «Thala Dan» hvis besetning var en del av ANARE (Australian National Antarctic Research Expeditions) som besøkte åsene i februar 1961. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte navnet i 1947. Åsene gir kystlinjen et rødbrunt og steinete preg.
== Referanser ==
Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «Thala Hills» som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
|
Thala Hills er noen lave, runde kyståser beliggende mellom Freeth og Spooner Bay i Enderby Land i Antarktis. Åsene ligger bak Molodjozjnaja-stasjonen og ble kartlagt fra flyfoto tatt av Antarctic Names Committee of Australia (ANCA) i november 1956.
| 3,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fatih-mosk%C3%A9en
|
2023-02-04
|
Fatih-moskéen
|
['Kategori:28°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Istanbul', 'Kategori:Moskeer i Tyrkia', 'Kategori:Sider med kart']
|
Fatih-moskeen (tyrkisk: Fatih Camii; «Erobrer-moskeen») er en moské i Istanbuls bydel Fatih. Den er oppkalt etter Konstantinopels erobrer (1453), sultan Mehmed II, som har tilnavnet «erobreren».
På denne dominerende høyde i byen stod Apostelkirken, Konstantinopels nest største kirke, som var det bysantinske patriarkatets hovedsete i de første årene etter den tyrkiske erobring. På sultanens ønske ble patriarkatssetet flyttet til Pammakaristos-kirken, og Apostelkirken ble revet i 1461. Deretter begynte man å bygge Fatih-moskeen.
Sultan Mehmed II ligger begravd i moskékompleksets türbe.
|
Fatih-moskeen (tyrkisk: Fatih Camii; «Erobrer-moskeen») er en moské i Istanbuls bydel Fatih. Den er oppkalt etter Konstantinopels erobrer (1453), sultan Mehmed II, som har tilnavnet «erobreren».
På denne dominerende høyde i byen stod Apostelkirken, Konstantinopels nest største kirke, som var det bysantinske patriarkatets hovedsete i de første årene etter den tyrkiske erobring. På sultanens ønske ble patriarkatssetet flyttet til Pammakaristos-kirken, og Apostelkirken ble revet i 1461. Deretter begynte man å bygge Fatih-moskeen.
Sultan Mehmed II ligger begravd i moskékompleksets türbe.
== Eksterne lenker ==
(en) Fatih Mosque – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fatih Camii Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine.
|
Fatih-moskeen (tyrkisk: Fatih Camii; «Erobrer-moskeen») er en moské i Istanbuls bydel Fatih. Den er oppkalt etter Konstantinopels erobrer (1453), sultan Mehmed II, som har tilnavnet «erobreren».
| 3,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pralin
|
2023-02-04
|
Pralin
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Søtsaker', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
En pralin er en konfektbit med sjokoladeskall og forskjellig fyllmasse. Skallet av sjokolade støpes enten i former, eller lages ved å dyppe konfektbiten i flytende sjokolade som deretter avkjøles.
|
En pralin er en konfektbit med sjokoladeskall og forskjellig fyllmasse. Skallet av sjokolade støpes enten i former, eller lages ved å dyppe konfektbiten i flytende sjokolade som deretter avkjøles.
== Referanser ==
|
En pralin er en konfektbit med sjokoladeskall og forskjellig fyllmasse. Skallet av sjokolade støpes enten i former, eller lages ved å dyppe konfektbiten i flytende sjokolade som deretter avkjøles.
| 3,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ganache
|
2023-02-04
|
Ganache
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Franske ord og uttrykk', 'Kategori:Sjokolade']
|
Ganache er en blanding av fløte og sjokolade som anvendes som fyll eller glasur i praliner og kaker. Ganache kan dessuten være smaksatt, for eksempel med kaffe eller likør. Ganache skal være slettere og mindre søt enn fudge.
Normalt sett holder man den oppvarmede fløten over den finhakkede sjokoladen og rører til jevn smete. Forholdet er 1:1–1:2 for fløte og sjokolade, avhengig av hvor tykk en vil at den skal bli. Om en tilsetter honning eller smør så blir ganachen mer glanset, hvilket kan være ønskelig på for eksempel kaker.
|
Ganache er en blanding av fløte og sjokolade som anvendes som fyll eller glasur i praliner og kaker. Ganache kan dessuten være smaksatt, for eksempel med kaffe eller likør. Ganache skal være slettere og mindre søt enn fudge.
Normalt sett holder man den oppvarmede fløten over den finhakkede sjokoladen og rører til jevn smete. Forholdet er 1:1–1:2 for fløte og sjokolade, avhengig av hvor tykk en vil at den skal bli. Om en tilsetter honning eller smør så blir ganachen mer glanset, hvilket kan være ønskelig på for eksempel kaker.
== Galleri ==
|
Ganache er en blanding av fløte og sjokolade som anvendes som fyll eller glasur i praliner og kaker. Ganache kan dessuten være smaksatt, for eksempel med kaffe eller likør.
| 3,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turanisme
|
2023-02-04
|
Turanisme
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalisme']
|
(Pan-)turanismen (tyrkisk: turancılık) er en ideologi som legger til grunn et felles folkeopphav for de tyrkiske folk og dessuten for ungarerne, finnene, esterne, mongolene, mandsjuene og jakutene. Det spekulative opprinnelige hjemland for disse «turanere» eller denne «turanske rase» var Turan, et mytisk landskap i Sentral-Asia, hinsides floden Oxus.
Samtidig betegner turanismen bestrebelsen om å gjenforene disse folk til en åndelig og kulturell enhet. Den har også, som blant en del av ungtyrkerne, vært en mer konkret politisk ambisjon, i alle fall hva gjelder tyrkerfolkene.
Turanismen har irredentistiske trekk og tilhører de såkalte panbevegelser.
|
(Pan-)turanismen (tyrkisk: turancılık) er en ideologi som legger til grunn et felles folkeopphav for de tyrkiske folk og dessuten for ungarerne, finnene, esterne, mongolene, mandsjuene og jakutene. Det spekulative opprinnelige hjemland for disse «turanere» eller denne «turanske rase» var Turan, et mytisk landskap i Sentral-Asia, hinsides floden Oxus.
Samtidig betegner turanismen bestrebelsen om å gjenforene disse folk til en åndelig og kulturell enhet. Den har også, som blant en del av ungtyrkerne, vært en mer konkret politisk ambisjon, i alle fall hva gjelder tyrkerfolkene.
Turanismen har irredentistiske trekk og tilhører de såkalte panbevegelser.
== Referanser ==
|
(Pan-)turanismen (tyrkisk: turancılık) er en ideologi som legger til grunn et felles folkeopphav for de tyrkiske folk og dessuten for ungarerne, finnene, esterne, mongolene, mandsjuene og jakutene.J.
| 3,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cloquet-brannen_1918
|
2023-02-04
|
Cloquet-brannen 1918
|
['Kategori:1918 i USA', 'Kategori:46°N', 'Kategori:92°V', 'Kategori:Katastrofer i 1918', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skogbranner i Minnesota']
|
Cloquet-brannen 1918 – eller Cloquet–Moose Lake–brannen – herjet øst i Minnesota 12. oktober 1918. Den var blant USAs mest dødbringende skogbranner, med minst 453 og kanskje over 500 omkomne. Tapet av menneskeliv var altså større enn ved den langt mer kjente bybrannen i Chicago 1871. Ca. 2 100 mennesker ble mer eller mindre skadet (hvorav 85 alvorlig), og minst 12 000 ble husville. Brannen utviklet seg til en ildstorm og utslettet byen Cloquet og flere småbyer og landsbyer vest og nord for Duluth, særlig i fylkene Carlton og St.Louis. Ilden nådde også Duluth og rammet flere forsteder. Antagelig ble over 1 000 km² ødelagt. I virkeligheten omfattet katastrofen en rekke atskilte branner, hvorav minst fem store.
|
Cloquet-brannen 1918 – eller Cloquet–Moose Lake–brannen – herjet øst i Minnesota 12. oktober 1918. Den var blant USAs mest dødbringende skogbranner, med minst 453 og kanskje over 500 omkomne. Tapet av menneskeliv var altså større enn ved den langt mer kjente bybrannen i Chicago 1871. Ca. 2 100 mennesker ble mer eller mindre skadet (hvorav 85 alvorlig), og minst 12 000 ble husville. Brannen utviklet seg til en ildstorm og utslettet byen Cloquet og flere småbyer og landsbyer vest og nord for Duluth, særlig i fylkene Carlton og St.Louis. Ilden nådde også Duluth og rammet flere forsteder. Antagelig ble over 1 000 km² ødelagt. I virkeligheten omfattet katastrofen en rekke atskilte branner, hvorav minst fem store.
== Ikke områdets første katastrofebrann ==
Både Cloquet (som nå hadde ca. 12 000 innbyggere) og de andre brannherjede områdene hadde hatt føling med den mer kjente Hinckley-brannen 1894, som også krevde over 400 menneskeliv. Den gang lå røyken tett over Cloquet, med bare 20 fots sikt – og også resten av området var plaget av tett og helseskadelig røyk. De sørligste områdene ble også rammet av selve brannen.
== Tørken ==
Som alle skogbranner av betydning inntraff Cloquet-brannen etter langvarig tørke, selv om tørken neppe var så ekstrem som den hadde vært før Hinckley-brannen. Som f.eks. Peshtigo-brannen, Baudette-brannen 1910 og Miramichi-brannen 1825 brøt Cloquet-brannen ut i første del av oktober. Tørken i Cloquet kan ha begynt allerede høsten 1916. Både 1917 og de ni første månedene av 1918 var tørrere enn normalt. I Duluth var perioden februar–september den tørreste som var registrert i værstasjonens første 96 år, og i Cloquet den nest tørreste. Begge steder hadde litt over halvparten av normal nedbør de siste åtte månedene før brannen. Sommeren hadde angivelig også vært varm. Dette stemmer dog ikke med værobservasjonene, som viste at den hadde vært kjøligere enn normalt, og den siste måneden før brannen var uvanlig kjølig. Men mye solskinn kan ha gitt inntrykk av varm sommer – offisielle temperaturmålinger avleses jo i skyggen.
De siste fire dagene før brannen var uvanlig varme og tørre for årstiden, noe som ser ut til å ha stor betydning for skogbrannfaren. Dagtemperaturer var på 20–25 grader – bortsett fra at en kaldfront i Duluth, men ikke i Cloquet, gav forbigående kjølig og fuktig vær den 11.. Den 12. var den alminnelige (synoptiske) vinden vestlig og ganske sterk, trolig stiv kuling, ca. 50 km/t. Skogbrannfaren var altså svært stor. Som før f.eks. Hinckley-brannen og Peshtigo-brannen brant det flere steder i dagevis før katastrofen, så også Cloquet-brannen var antagelig én eller flere gamle branner, som blusset opp fordi sterk vind pustet til ilden. Værutviklingen tyder på at den som Hinckley-brannen kan ha fått hjelp av en temperaturinversjon.
== Forløpet ==
=== Brannen ved jernbanen ===
Om ettermiddagen 10. oktober gikk bonden Steve Koskela og John Sundstrom og sanket ved langs et vikespor ved en jernbanelinje 25 km nordvest for Cloquet. Etter at et passasjertog hadde kjørt av gårde, steg hvit røyk og deretter flammer opp av gresset. De to forsøkte å få kontroll over brannen. Etter hvert fikk de hjelp av naboer og jernbanefolk – og fortsatte arbeidet utover kvelden og natten til neste morgen. Forgjeves. Dette kan ha vært begynnelsen på brannen som utslettet Cloquet. I så fall virker gnister eller glør fra toget som en sannsynlig brannårsak.
Etter en annen versjon hadde Cloquet-brannen opphav i gamle småbranner som i ukevis hadde ligget og ulmet ved Bemidji, nesten 200 km vestnordvest for Cloquet. Iallfall vokste én eller flere branner til en ildstorm, som rykket hurtig østover langs en front som kan ha vært opptil 80 km bred. Langs sidene ble den stanset av ulike vassdrag, og enkelte landsbyer ble reddet av tapre frivillige og gunstig vind. Men i hovedretningen utslettet brannen alt på sin vei. Enkelte steder ble den først stoppet av Lake Superior. Nord for Duluth rykket den et stykke videre langs sjøen. Det stemmer ikke med vindretningen at brannen ved jernbanen også gav opphav til atskilte branner i sør og sørvest, deriblant brannen ved Moose Lake. Men også denne brannen skal ha vært forårsaket av gnister fra tog.
=== Omfanget ===
Omfanget av Cloquet-brannen oppgis svært forskjellig i kildene, fra vel 1 000, vel 4 000 til 5 000 km². Det skyldes iallfall delvis at flere atskilte områder både i Minnesota og Wisconsin ble rammet av brann denne dagen, og det varierer hvor mye av dette som medregnes. I hvilken grad disse brannene påvirket hverandre – ved direkte spredning og/eller ved at de bidrog til vindøkning i omegnen – er ikke kjent.
Den mest dødbringende brannen oppstod trolig nordvest for landsbyen Moose Lake, som ligger sørvest for Duluth, og bare 50–60 km nord for Hinckley. Den krevde flest menneskeliv i landsbyens omegn. Et sted søkte 17 menn, kvinner og barn tilflukt i en rotkjeller. Varmen var så voldsom at de nærmest ble kremert. I selve landsbyen reddet de fleste innbyggerne seg ut i sjøen. I det langt større Cloquet, med ca. 12 000 innbyggere, klarte alle å komme seg unna. Men byen ble praktisk talt utslettet; bare fem sagbruk stod igjen. Cloquet var blant de største byene som noensinne er utslettet av en skogbrann (flere storbyer har vært truet, men i verste fall har ilden herjet i forstedene). Litt lenger sørpå utslettet branner flere landsbyer i et område som hadde vært rammet av Hinckley-brannen.
Ildstormer skaper pr. definisjon sin egen vind; så også Cloquet-brannen: Værstasjonen i Duluth registrerte opptil full eller sterk storm. Ved flammefronten var vinden oppe i 130–140 km/t (80–90 mph), dvs. vind som kan rykke opp trær med rot og blåse taket av hus, og hvor det neppe er mulig å stå oppreist. Grensen for orkan er 118 km/t.
Cloquet-brannen er blant de skogbranner i Nord-Amerika som har gjort flest mennesker husville, men også her spriker kildene mye. Brannen skal ha ødelagt 4 089 hus, 6 366 låver og uthus, 41 skolebygninger – og gjort over 11 000 husville.. En annen kilde oppgir at 52 000 hjem ble ødelagt, men det virker overdrevent hvis en sammenligner med folketallet i byene og landsbyene som ble utslettet. På den annen side er «over 11 000» for lavt hvis Cloquet alene hadde 12 000 innbyggere.
=== Evakuering med tog og biler ===
Som ved Hinckley-brannen i 1894 – og i atskillig større målestokk enn da – ble togene redningen for mange. I Cloquet ble alle forsøk på slukking snart oppgitt som håpløse. Minst tolv tog av alle slag ble brukt til å evakuere byen. Som i 1894 tok flere vogner fyr, og flere vinduer i personvognene sprang i heten. Men togene var raskere nå, og 8 000 mennesker ble reddet på den måten. Togene ble kjørt østover til Duluth – til dels på den samme strekningen som var blitt brukt til evakuering under Hinckley-brannen. Noen rømte i biler og hestevogner, men datidens veier var dårlig egnet for stor fart, og 15 bilister kjørte utfor veien i en kurve som ble kalt Dead Man’s Curve. 25 personer omkom da de ble innhentet av flammene der. Kort etter brannen ble antall omkomne oppgitt til over 1 000, men dette var en overdrivelse, kanskje fordi mange savnede senere kom til rette. Flere kilder oppgir at 453 omkom. Brannen var Minnesotas dødeligste eller nest dødeligste (Hinckley-brannen krevde kanskje flere menneskeliv).
=== Brannårsaken ===
I 1917–1918 var USA med i første verdenskrig, og sabotasje ble nevnt som en mulig brannårsak. Om togene hadde reddet mange, så startet minst én brann da tørr vegetasjon langs jernbanen ble antent av gnister fra skorsteinen til et damplok. Togene skal også ha stiftet de andre brannene. De største og dødeligste brannene startet da også påviselig i nærheten av jernbanelinjer (mens en rekke mindre branner ikke gjorde det. Jernbaneselskapene hadde altså ikke – eller iallfall ikke i tilstrekkelig grad – tatt hensyn til vitenskapsmannen Increase Allen Laphams forslag fra 1873 om å gjøre tiltak nettopp mot slike gnister. Det katastrofale omfanget skyldtes en kombinasjon av langvarig tørke og en meget tørr og sterk, varm vind – og kanskje store mengder hogstavfall.
=== Ikke en etterhogst-brann? ===
Rovhogst, med mengder av knusktørt hogstavfall som utgjør et utmerket brensel, spilte en stor rolle for f.eks. Hinckley-brannen og Peshtigo-brannen. Store hogstflater tørker lett ut, og de er mer utsatt for vind. Også rundt Cloquet fantes slike hogstflater. De skal ha spilt en viktig rolle for utviklingen av brannen, mens en annen kilde oppgir at dette neppe var tilfelle.
== Etter brannen ==
Som etter Hinckley-brannen fikk en stor del av de hjemløse husly i Duluth – men også i Superior på Wisconsin-siden. Delstatsmyndighetene, Røde Kors, nasjonalgarden og heimevernet sendte et redningstog og ambulanser til de herjede områdene, særlig Moose Lake. En del skadede ble sendt til et sykehus i St.Paul. Gjenoppbyggingen av Cloquet tok flere år. I dag finnes en 52 km lang sykkelvei mellom Hinckley og Moose Lake, og hver av disse byene har reist et museum til minne om de to katastrofebrannene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Donald A. Haines & Rodney W. Sando 1969: Climatic Conditions Preceeding Historical Great Fires in the North Central Region. North Central Experimentation Forest Service; US Department of Agriculture.
H. W. Richardson, 1919: The northeastern Minnesota forest fires of October 12, 1918. The Geogr. Rev. (April) 220-232.
S.H.Holbrook 1960. Burning an empire. 229 s. The MacMillan Co.
|
Cloquet-brannen 1918 – eller Cloquet–Moose Lake–brannen – herjet øst i Minnesota 12. oktober 1918.
| 3,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Resen_(Makedonia)
|
2023-02-04
|
Resen (Makedonia)
|
['Kategori:21°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Nord-Makedonia', 'Kategori:Sider med kart']
|
Resen (makedonsk: Ресен) er en by som ligger i den sørvestlige del av Nord-Makedonia, mellom Galicica og Babafjellet, halvveis på veien mellom Ohrid (35 km) og Bitola (31 km), og 198 km fra hovedstaden Skopje. Byen nevnes første gang som bebyggelse under navnet Rosne i 1337.
Slottet Resen ble bygd av den osmanske offiseren Ahmed Nijazi Beg som bodde i Resen og som var en av lederne under den tyrkiske revolusjon i 1908. Prespaområdet (omkring Prespa-sjøen) er kjent for fruktproduksjon, og Resen er kjent for epledyrking.
|
Resen (makedonsk: Ресен) er en by som ligger i den sørvestlige del av Nord-Makedonia, mellom Galicica og Babafjellet, halvveis på veien mellom Ohrid (35 km) og Bitola (31 km), og 198 km fra hovedstaden Skopje. Byen nevnes første gang som bebyggelse under navnet Rosne i 1337.
Slottet Resen ble bygd av den osmanske offiseren Ahmed Nijazi Beg som bodde i Resen og som var en av lederne under den tyrkiske revolusjon i 1908. Prespaområdet (omkring Prespa-sjøen) er kjent for fruktproduksjon, og Resen er kjent for epledyrking.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Resen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Resen (makedonsk: Ресен) er en by som ligger i den sørvestlige del av Nord-Makedonia, mellom Galicica og Babafjellet, halvveis på veien mellom Ohrid (35 km) og Bitola (31 km), og 198 km fra hovedstaden Skopje. Byen nevnes første gang som bebyggelse under navnet Rosne i 1337.
| 3,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandatfordeling
|
2023-02-04
|
Mandatfordeling
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Valgordninger', 'Kategori:Valgterminologi']
|
Mandatfordeling er fordelingen av mandater til et beslutningsorgan eller annen forsamling. Mandater kan fordeles etter geografi, politisk overbevisning og partitilhørighet, popularitet, kjønn eller andre kriterier. I dagligtale brukes ordet om fordelingen av Stortingsplasser etter geografi eller parti, og brukes både om prosessen med å fordele , og om resultatet av prosessen .
Innen spillteori om valgordninger er mandatfordeling det systemet som fordeler et gitt antall mandater etter et valg til de ulike aktørene som stiller (vanligvis politiske kandidater eller partier) innenfor en valgkrets). Valgordninger inndeles gjerne i to hovedgrupper: Flertallsvalg der det er ett mandat i hver valgkrets, og (2) forholdstallsvalg der det er flere mandater i hver valgkrets. Mandatet kan være et parlamentsmedlem (som stortingsrepresentant), president eller andre. Når så minst to kandidater stiller til valg må det vurderes hvem av dem som får det ene mandatet, eller fordelingen av mandatene til alle kandidatene basert på stemmer gitt til kandidatene.
Mandatfordelingen er altså utdeling av mandater til politiske kandidater/lister basert på et valgresultat. Dette står i kontrast til kandidatkåring der vurderingen av hvilke(n) kandidat/kandidater som skal få mandatet først etter at det er tildelt partiet (kun hvis valgordningen benytter partilister).
|
Mandatfordeling er fordelingen av mandater til et beslutningsorgan eller annen forsamling. Mandater kan fordeles etter geografi, politisk overbevisning og partitilhørighet, popularitet, kjønn eller andre kriterier. I dagligtale brukes ordet om fordelingen av Stortingsplasser etter geografi eller parti, og brukes både om prosessen med å fordele , og om resultatet av prosessen .
Innen spillteori om valgordninger er mandatfordeling det systemet som fordeler et gitt antall mandater etter et valg til de ulike aktørene som stiller (vanligvis politiske kandidater eller partier) innenfor en valgkrets). Valgordninger inndeles gjerne i to hovedgrupper: Flertallsvalg der det er ett mandat i hver valgkrets, og (2) forholdstallsvalg der det er flere mandater i hver valgkrets. Mandatet kan være et parlamentsmedlem (som stortingsrepresentant), president eller andre. Når så minst to kandidater stiller til valg må det vurderes hvem av dem som får det ene mandatet, eller fordelingen av mandatene til alle kandidatene basert på stemmer gitt til kandidatene.
Mandatfordelingen er altså utdeling av mandater til politiske kandidater/lister basert på et valgresultat. Dette står i kontrast til kandidatkåring der vurderingen av hvilke(n) kandidat/kandidater som skal få mandatet først etter at det er tildelt partiet (kun hvis valgordningen benytter partilister).
== Norsk politikk ==
I Norge var den geografiske mandatfordelingen til Stortinget fra 1814 slik at hver by eller amt hadde mellom ett og fire mandater avhengig av folketall. Denne ble endret flere ganger, og fra 2005 har Norge hatt en mandatfordeling der hvert fylke får et antall mandater basert på folketall og areal, samt at ett utjevningsmandat gis til hvert fylke for å gi en mer proporsjonal representasjon i Stortinget. Fordelingen av mandater til hvert fylke gjøres etter Sainte-Laguës metode, mens fordelingen av mandater til hvert parti innen fylket gjøres etter Sainte-Laguës modifiserte metode.I Norge må mandatfordeling basert på kjønn, alder eller popularitet ivaretas gjennom nominasjonsprosessen til hvert parti ettersom Stortingsvalg bruker delvis lukkede lister der man i liten grad kan endre rekkefølge på kandidatene til hvert parti. Ved kommunevalg brukes åpne lister slik at velgerne direkte kan påvirke mandatforedlingen også etter andre kriterier enn parti og geografi.
== Referanser ==
|
Mandatfordeling er fordelingen av mandater til et beslutningsorgan eller annen forsamling. Mandater kan fordeles etter geografi, politisk overbevisning og partitilhørighet, popularitet, kjønn eller andre kriterier.
| 3,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_Gatsby
|
2023-02-04
|
Den store Gatsby
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1925', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Romaner fra USA']
|
For filmen fra 1974, se Den store Gatsby (film). For filmen fra 2013, se Den store Gatsby (2013)Den store Gatsby (engelsk originaltittel: The Great Gatsby) er en roman av den amerikanske forfatteren F. Scott Fitzgerald. Den utkom for første gang i USA i 1925.
Boken ble filmatisert i 1974 med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene, og igjen i 2013 med Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan og Joel Edgerton.
|
For filmen fra 1974, se Den store Gatsby (film). For filmen fra 2013, se Den store Gatsby (2013)Den store Gatsby (engelsk originaltittel: The Great Gatsby) er en roman av den amerikanske forfatteren F. Scott Fitzgerald. Den utkom for første gang i USA i 1925.
Boken ble filmatisert i 1974 med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene, og igjen i 2013 med Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan og Joel Edgerton.
== Handlingsreferat ==
Våren 1922 reiser Nick Carraway – en Yale University-student fra Midtvesten og en veteran fra første verdenskrig – til New York City for å få jobb som obligasjon-selger. Han leier en bungalow i landsbyen West Egg på Long Island, ved siden av en luksuriøs eiendom bebodd av Jay Gatsby: en gåtefull mangemillionær som arrangerer blendende fester på eiendommen sin. En kveld spiser Nick sammen med en fjern slektning, Daisy Buchanan, i den fasjonable byen East Egg. Daisy er gift med Tom Buchanan, en tidligere Yale-fotballstjerne som Nick kjente i studietiden. Paret har nylig flyttet fra Chicago til et herskapshus, på den andre siden av bukten fra Gatsbys eiendom. Der møtes Nick og Jordan Baker, en barndomsvenn av Daisy. Jordan betror Nick at Tom har en elskerinne, Myrtle Wilson.
Ett par dager senere følger Nick motvillig en full og opphisset Tom til New York City med tog. Underveis stopper de ved en garasje bebodd av mekaniker George Wilson og hans kone Myrtle. De fortsetter til en liten leilighet i New York, som Tom har leid for å prøve seg på Myrtle. Flere gjester ankommer, men Tom slår Myrtle og brekker nesen hennes etter at hun nevner Daisy. En morgen mottar Nick en formell invitasjon til en fest ved Gatsbys herskapshus. Når han først er der, begynner han å drikke tungt til han møter Jordan. Men når Nick prater med henne, blir han oppsøkt av en mann som presenterer seg som Jay Gatsby og insisterer på at både han og Nick tjenestegjorde i 3. infanteridivisjon under første verdenskrig. I slutten av juli spiser Nick og Gatsby lunsj, og Gatsby forsøker å imponere Nick med historier om hans heltemot under krigen og tiden hans ved Oxford University. Etterpå møtes Nick og Jordan på Plaza Hotel. Jordan avslører at Gatsby og Daisy først møttes når Gatsby var offiser i American Expeditionary Force. De ble forelsket.
Men etter at Gatsby ble utplassert i utlandet, giftet Daisy seg motvillig med Tom. Gatsby håper at hans nyvunne rikdom og blendende fester vil få Daisy til å revurdere forholdet deres. Gatsby bruker Nick til å iscenesette en gjenforening med Daisy, og de to innleder en seksuell affære. Tom oppdager denne affæren i september. Gatsby insisterer på at Daisy aldri har elsket Tom. Men Daisy sier at hun elsker både Tom og Gatsby, noe som opprører begge to. Tom avslører at Gatsby er en svindler, og at alle pengene hans egentlig kommer fra å selge hjemmebrent. Etter å ha hørt dette velger Daisy å bli hos Tom. Tom ber hånlig Gatsby om å kjøre henne hjem, vel vitende om at Daisy aldri vil forlate ham.
Når de returnerer til East Egg, kjører Gatsby og Daisy forbi Wilsons garasje, og bilen deres treffer Myrtle ved et uhell og dreper henne umiddelbart. Gatsby avslører for Nick at Daisy kjørte bilen, men at han har til hensikt å ta på seg skylden for ulykken for å beskytte henne. Nick oppfordrer Gatsby til å flykte for å unngå straffeforfølgelse, men han nekter. Etter at Tom har fortalt George at Gatsby eier bilen som traff Myrtle, antar en fortvilet George at eieren av kjøretøyet må være Myrtles kjæreste. George skyter Gatsby i herskapshusets svømmebasseng, og begår deretter selvmord.
== Eksterne lenker ==
Den store Gatsby i bokhylla.no, oversatt til norsk av Peter Magnus
|
Gatsby er en sandwich som består av lange rundstykker delt på langsiden og åpnet til en slags krybbe, som fylles med diverse fyll, typisk pommes frites, biffkjøtt eller kyllingkjøtt, curry og egg. Sandwichen har tradisjoner i Syd-Afrika, især provinsen Western Cape.
| 3,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fartsgrenser_i_Liechtenstein
|
2023-02-04
|
Fartsgrenser i Liechtenstein
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fartsgrenser', 'Kategori:Transport i Liechtenstein']
|
Fartsgrenser i Liechtenstein er 50 km/t innen tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.Motortrafikkveier og motorveier finnes ikke i Liechtenstein, og er dermed ikke aktuelle for egne, høyere fartsgrenser.
|
Fartsgrenser i Liechtenstein er 50 km/t innen tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.Motortrafikkveier og motorveier finnes ikke i Liechtenstein, og er dermed ikke aktuelle for egne, høyere fartsgrenser.
== Referanser ==
|
Fartsgrenser i Liechtenstein er 50 km/t innen tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.«Liechtenstein».
| 3,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prime_Head
|
2023-02-04
|
Prime Head
|
['Kategori:57°V', 'Kategori:63°S', 'Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nes i Antarktis']
|
Prime Head er et markant, snødekt nes som ligger helt nord på Antarktishalvøya. Neset reiser seg til omtrent 50 meter over havet og utgjør det nordligste punktet på både Trinityhalvøya og Antarktishalvøya. Navnet Siffrey ble gitt til et nærliggende nes av Den franske antarktisekspedisjonen (1837–40) under ledelse av kaptein Jules Dumont d'Urville i februar 1838, og var trolig gitt til dette neset som i dag er kjent som Prime Head. D'Urvilles «Cap Siffrey» har siden vært identifisert av UK-APC som et nes 4 km mot sørøst og som nå blir kalt Siffrey Point. Navnet Prime Head, som ble gitt av UK-APC i 1963 etter nye kartundersøkelser, kommer av at neset er det første eller nordligste neset på det antarktiske kontinentet.
|
Prime Head er et markant, snødekt nes som ligger helt nord på Antarktishalvøya. Neset reiser seg til omtrent 50 meter over havet og utgjør det nordligste punktet på både Trinityhalvøya og Antarktishalvøya. Navnet Siffrey ble gitt til et nærliggende nes av Den franske antarktisekspedisjonen (1837–40) under ledelse av kaptein Jules Dumont d'Urville i februar 1838, og var trolig gitt til dette neset som i dag er kjent som Prime Head. D'Urvilles «Cap Siffrey» har siden vært identifisert av UK-APC som et nes 4 km mot sørøst og som nå blir kalt Siffrey Point. Navnet Prime Head, som ble gitt av UK-APC i 1963 etter nye kartundersøkelser, kommer av at neset er det første eller nordligste neset på det antarktiske kontinentet.
== Referanser ==
Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «Prime Head» som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
|
Prime Head er et markant, snødekt nes som ligger helt nord på Antarktishalvøya. Neset reiser seg til omtrent 50 meter over havet og utgjør det nordligste punktet på både Trinityhalvøya og Antarktishalvøya.
| 3,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siffrey_Point
|
2023-02-04
|
Siffrey Point
|
['Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nes i Antarktis']
|
Siffrey Point er et lavt, steinete nes som stikker ut fra nordkysten av Trinityhalvøya i Antarktis. Det ligger 11 km vest-nordvest for Cape Dubouzet, 4 km øst-sørøst for Prime Head og 9 km nordvest for Mount Bransfield. Det ble navngitt som Cap Siffrey av kaptein Jules Dumont d'Urville i 1838. Han oppkalte neset etter M. Sifray, rektor ved Collège de Toulon, der Dumont d’Urvilles sønn Jules var student.Etter en undersøkelse utført av FIDS fra Base D i oktober 1946, ble navnet Kapp Siffrey feilaktig brukt om Prime Head, og denne feilen ble oversett først av britiske UK-APC i 1949 og senere også av amerikanske US-ACAN i 1952. Ved hjelp av nye flyfoto tatt av FIDASE i 1956–57 klarte imidlertid landmålere i FIDS å identifisere Dumont d’Urvilles nes (som ikke var Prime Head), og i 1964 aksepterte både UK-APC og US-ACAN navnet Siffrey Point. På to argentinske kart eksisterer punktet som Punta Black og Punta Negra, mens på et annet kart fra 1958 har det fått navnet Cabo Negro. Sistnevnte er den varianten som ble akseptert av Argentinas geografiske leksikon utgitt i 1970. Det chilenske kartleksikonet fra 1974 brukte navnet Punta Negra.
|
Siffrey Point er et lavt, steinete nes som stikker ut fra nordkysten av Trinityhalvøya i Antarktis. Det ligger 11 km vest-nordvest for Cape Dubouzet, 4 km øst-sørøst for Prime Head og 9 km nordvest for Mount Bransfield. Det ble navngitt som Cap Siffrey av kaptein Jules Dumont d'Urville i 1838. Han oppkalte neset etter M. Sifray, rektor ved Collège de Toulon, der Dumont d’Urvilles sønn Jules var student.Etter en undersøkelse utført av FIDS fra Base D i oktober 1946, ble navnet Kapp Siffrey feilaktig brukt om Prime Head, og denne feilen ble oversett først av britiske UK-APC i 1949 og senere også av amerikanske US-ACAN i 1952. Ved hjelp av nye flyfoto tatt av FIDASE i 1956–57 klarte imidlertid landmålere i FIDS å identifisere Dumont d’Urvilles nes (som ikke var Prime Head), og i 1964 aksepterte både UK-APC og US-ACAN navnet Siffrey Point. På to argentinske kart eksisterer punktet som Punta Black og Punta Negra, mens på et annet kart fra 1958 har det fått navnet Cabo Negro. Sistnevnte er den varianten som ble akseptert av Argentinas geografiske leksikon utgitt i 1970. Det chilenske kartleksikonet fra 1974 brukte navnet Punta Negra.
== Referanser ==
|
Siffrey Point er et lavt, steinete nes som stikker ut fra nordkysten av Trinityhalvøya i Antarktis. Det ligger 11 km vest-nordvest for Cape Dubouzet, 4 km øst-sørøst for Prime Head og 9 km nordvest for Mount Bransfield.
| 3,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fartsgrenser_i_Bulgaria
|
2023-02-04
|
Fartsgrenser i Bulgaria
|
['Kategori:Fartsgrenser', 'Kategori:Transport i Bulgaria']
|
Fartsgrenser i Bulgaria er 50 km/t innen tettbygd strøk og 90 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.For motortrafikkveier kan fartsgrensen være skiltet opp til 120 km/t, mens motorveier har 140 km/t som høyeste fartsgrenser. Tidligere var høyeste fartsgrense på bulgarske motorveier bare 130 km/t, men dette ble i 2012 økt til 140 km/t, dog kun på de beste og nyeste motorveistrekningene.For tyngre kjøretøy, motorsykler, kjøretøy med slep og visse andre spesielle grupper kjøretøy, gjelder ytterligere fartsbegrensninger.
|
Fartsgrenser i Bulgaria er 50 km/t innen tettbygd strøk og 90 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.For motortrafikkveier kan fartsgrensen være skiltet opp til 120 km/t, mens motorveier har 140 km/t som høyeste fartsgrenser. Tidligere var høyeste fartsgrense på bulgarske motorveier bare 130 km/t, men dette ble i 2012 økt til 140 km/t, dog kun på de beste og nyeste motorveistrekningene.For tyngre kjøretøy, motorsykler, kjøretøy med slep og visse andre spesielle grupper kjøretøy, gjelder ytterligere fartsbegrensninger.
== Referanser ==
|
Fartsgrenser i Bulgaria er 50 km/t innen tettbygd strøk og 90 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.«Bulgaria».
| 3,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fartsgrenser_i_Danmark
|
2023-02-04
|
Fartsgrenser i Danmark
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fartsgrenser', 'Kategori:Transport i Danmark']
|
Fartsgrenser i Danmark er 50 km/t innen tettbygde strøk, 80 km/t utenfor tettbygde strøk og 130 km/t på motorveier, med mindre noe annet er skiltet.For tyngre kjøretøy, kjøretøy med slep og visse andre spesielle grupper kjøretøy, gjelder ytterligere fartsbegrensninger.
|
Fartsgrenser i Danmark er 50 km/t innen tettbygde strøk, 80 km/t utenfor tettbygde strøk og 130 km/t på motorveier, med mindre noe annet er skiltet.For tyngre kjøretøy, kjøretøy med slep og visse andre spesielle grupper kjøretøy, gjelder ytterligere fartsbegrensninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bekendtgørelse af færdselsloven. retsinformation.dk
|
Fartsgrenser i Danmark er 50 km/t innen tettbygde strøk, 80 km/t utenfor tettbygde strøk og 130 km/t på motorveier, med mindre noe annet er skiltet.«Denmark».
| 3,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98st-Ongul
|
2023-02-04
|
Øst-Ongul
|
['Kategori:39°Ø', 'Kategori:69°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dronning Maud Lands geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Antarktis']
|
Øst-Ongul er ei ca. 2 km lang øy som ligger like øst for den nordlige delen av Ongul, ved nordøstsiden av innløpet til Lützow-Holmbukta og utenfor Kronprins Olav Kyst. Den japanske forskningsstasjonen Syowa ligger her. Øya ble opprinnelig kartlagt som en del av Ongul av norske kartografer som arbeidet med flyfoto tatt under Lars Christensen-ekspedisjonen (1936–37). Et sund mellom denne øya og Ongul, Nakano-seto-sundet, ble oppdaget i 1957 av Japanese Antarctic Research Expedition (JARE). De navnga denne lille øya Higasi-Ongul-to (Øst-Ongul) etter dens beliggenhet i forhold til Ongul. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte navnet i oversatt form (East Ongul Island) i 1971.
|
Øst-Ongul er ei ca. 2 km lang øy som ligger like øst for den nordlige delen av Ongul, ved nordøstsiden av innløpet til Lützow-Holmbukta og utenfor Kronprins Olav Kyst. Den japanske forskningsstasjonen Syowa ligger her. Øya ble opprinnelig kartlagt som en del av Ongul av norske kartografer som arbeidet med flyfoto tatt under Lars Christensen-ekspedisjonen (1936–37). Et sund mellom denne øya og Ongul, Nakano-seto-sundet, ble oppdaget i 1957 av Japanese Antarctic Research Expedition (JARE). De navnga denne lille øya Higasi-Ongul-to (Øst-Ongul) etter dens beliggenhet i forhold til Ongul. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte navnet i oversatt form (East Ongul Island) i 1971.
== Se også ==
Liste over øyer i Antarktis
== Referanser ==
Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «East Ongul Island» som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
|
Øst-Ongul er ei ca. 2 km lang øy som ligger like øst for den nordlige delen av Ongul, ved nordøstsiden av innløpet til Lützow-Holmbukta og utenfor Kronprins Olav Kyst.
| 3,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karhum%C3%A4ki_Karhu_48B
|
2023-02-04
|
Karhumäki Karhu 48B
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Finland', 'Kategori:Sportsfly']
|
Karhumäki Karhu 48B var en finsk-bygget fire-seters høyvinget endekker fra 1950-tallet bygget hos Brødrene Karhumäki. Bedriften, som var blitt etablert i 1924, hadde konsentrert seg om å bygge fly på lisensens. Et mindre antall ble bygget som sjøfly, utstyrt med flottører. Et eksemplar av flyet finnes på Finlands luftfartsmuseum
|
Karhumäki Karhu 48B var en finsk-bygget fire-seters høyvinget endekker fra 1950-tallet bygget hos Brødrene Karhumäki. Bedriften, som var blitt etablert i 1924, hadde konsentrert seg om å bygge fly på lisensens. Et mindre antall ble bygget som sjøfly, utstyrt med flottører. Et eksemplar av flyet finnes på Finlands luftfartsmuseum
== Spesifikasjoner ==
=== Dimensjoner ===
Besetning: 1
Passasjerer: 3
Lengde: 7,85 m.
Vingespenn: 11,54 m.
Vingeareal: 17,31 m².
Max. vekt: 1 310 kg.
Motor: Aveco Lycoming luftkjølt rekkemotor, 190 h/k.
=== Ytelse ===
Max. fart: 229 km/t.
Marsjfart: 186 km/t.
Rekkevidde: 700 km.
Max. høyde: 4 800 m.
|
Karhumäki Karhu 48B var en finsk-bygget fire-seters høyvinget endekker fra 1950-tallet bygget hos Brødrene Karhumäki. Bedriften, som var blitt etablert i 1924, hadde konsentrert seg om å bygge fly på lisensens.
| 3,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_2000
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 2000
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 2000', 'Kategori:Friidrett i 2000', 'Kategori:Friidrett i Belgia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2000', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Belgia', 'Kategori:Sport i Belgia i 2000', 'Kategori:Sport i Gent']
|
Det 26. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 25. til 27. februar 2000 i Gent i Belgia.
|
Det 26. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 25. til 27. februar 2000 i Gent i Belgia.
== Menn ==
=== 60 m ===
Dato: 27. februar
=== 200 m ===
Dato: 26. februar
=== 400 m ===
Dato: 27. februar
=== 800 m ===
Dato: 27. februar
=== 1500 m ===
Dato: 26. februar
=== 3000 m ===
Dato: 27. februar
=== 60 m hekk ===
Dato: 26. februar
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 27. februar
=== Høydehopp ===
Dato: 27. februar
=== Stavsprang ===
Dato: 26. februar
=== Lengdehopp ===
Dato: 26. februar
=== Tresteg ===
Dato: 27. februar
=== Kulestøt ===
Dato: 27. februar
Oleksandr Bahatsch (21,18 m) vant opprinnelig, men ble diskvalifisert på grunn av doping.
=== Sjukamp ===
Dato: 25. og 26. februar
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Dato: 27. februar
=== 200 m ===
Dato: 26. februar
=== 400 m ===
Dato: 27. februar
Daniela Georgiewa ble diskvalifisert, fordi hun fikk Claudia Marx til å falle.
=== 800 m ===
Dato: 27. februar
=== 1500 m ===
Dato: 26. februar
=== 3000 m ===
Dato: 27. februar
=== 60 m hekk ===
Dato: 26. februar
=== 4 x 400 m stafett ===
Dato: 27. februar
=== Høydehopp ===
Dato: 26. februar
=== Stavsprang ===
Dato: 27. februar
=== Lengdehopp ===
Dato: 27. februar
=== Tresteg ===
Dato: 26. februar
=== Kulestøt ===
Dato: 26. februar
=== Femkamp ===
Dato: 25. februar
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - 26. Hallen-Europameisterschaften 25.-27.02.2000 in Gent / BEL (resultater)
|
| arena = Flanders Sports Arena
| 3,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_luftskip_fra_Italia
|
2023-02-04
|
Liste over luftskip fra Italia
|
['Kategori:Luftskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Liste over luftskipene fra Italia er en liste over alle italienskbygde luftskip fra 1905 til 1931. Italia som konstruerte 98 luftskip i løpet av en periode på 25 år, var en ledende nasjon i den aeronautiske historien omkring luftskipsteknologien, kun overgått av Tyskland i den første halvdelen av det tjuende århundret. De meste kjente luftskipene fra Italia er «Norge» og «Italia» med sine polarekspedisjoner i 1926 og 1928. Flere land, deriblant Storbritannia og USA, kjøpte italienskbygde luftskip som fremdeles er ansett som de beste halvrigide luftskip i historien med en kjølkonstruksjon som eneste rigide struktur i luftskipsskroget.
|
Liste over luftskipene fra Italia er en liste over alle italienskbygde luftskip fra 1905 til 1931. Italia som konstruerte 98 luftskip i løpet av en periode på 25 år, var en ledende nasjon i den aeronautiske historien omkring luftskipsteknologien, kun overgått av Tyskland i den første halvdelen av det tjuende århundret. De meste kjente luftskipene fra Italia er «Norge» og «Italia» med sine polarekspedisjoner i 1926 og 1928. Flere land, deriblant Storbritannia og USA, kjøpte italienskbygde luftskip som fremdeles er ansett som de beste halvrigide luftskip i historien med en kjølkonstruksjon som eneste rigide struktur i luftskipsskroget.
== Luftskipene før krigsutbruddet i 1915 ==
== Luftskipene under Første verdenskrig ==
== Luftskipene etter 1918 ==
== Designede luftskip som ikke ble bygget ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Giuseppe Pesce, The Italian Airships - English Photographic Edition Mucchi Editore juni 1983 (engelsk-italiensk) ISBN 88-7000-056-7
|
Liste over luftskipene fra Italia er en liste over alle italienskbygde luftskip fra 1905 til 1931. Italia som konstruerte 98 luftskip i løpet av en periode på 25 år, var en ledende nasjon i den aeronautiske historien omkring luftskipsteknologien, kun overgått av Tyskland i den første halvdelen av det tjuende århundret.
| 3,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apollo_Computer
|
2023-02-04
|
Apollo Computer
|
['Kategori:Apollo Computer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12']
|
Apollo Computer Inc. er et tidligere amerikansk IT-selskap som ble grunnlagt i 1980 i Chelmsford, Massachusetts av William Poduska. Selskapet er bl.a. kjent for utviklingen av arbeidsstasjonen Apollo/Domain i 1980-årene. Sammen med Symbolics og Sun Microsystems var Apollo Computer Inc. en av de første produsenter av grafiske arbeidsstasjoner på 1980-tallet. Selskapet produserte også mye av deres egen maskinvare og programvare.
Apollo Computer Inc. ble i 1989 oppkjøpt av Hewlett-Packard for US$476 millioner i 1989, og nedla gradvis sin virksomhet fra 1990 til 1997.
|
Apollo Computer Inc. er et tidligere amerikansk IT-selskap som ble grunnlagt i 1980 i Chelmsford, Massachusetts av William Poduska. Selskapet er bl.a. kjent for utviklingen av arbeidsstasjonen Apollo/Domain i 1980-årene. Sammen med Symbolics og Sun Microsystems var Apollo Computer Inc. en av de første produsenter av grafiske arbeidsstasjoner på 1980-tallet. Selskapet produserte også mye av deres egen maskinvare og programvare.
Apollo Computer Inc. ble i 1989 oppkjøpt av Hewlett-Packard for US$476 millioner i 1989, og nedla gradvis sin virksomhet fra 1990 til 1997.
|
Apollo Computer Inc. er et tidligere amerikansk IT-selskap som ble grunnlagt i 1980 i Chelmsford, Massachusetts av William Poduska.
| 3,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Network_Computing_System
|
2023-02-04
|
Network Computing System
|
['Kategori:Nettverksoperativsystemer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Network Computing System er et tidligere nettverksoperativsystem som ble utviklet av Apollo Computer på 1980-tallet som en implementasjon av Network Computing Architecture (NCA). Det omfattet et sett med verktøy for implementering av distribuert programvare.
Konstruksjonen av DCE/RPC, eller Remote procedure call innenfor Distributed Computing Environment, er basert på NCA/NCS. Det samme gjelder den første implementasjonen av universelle unike identifikatorer.
|
Network Computing System er et tidligere nettverksoperativsystem som ble utviklet av Apollo Computer på 1980-tallet som en implementasjon av Network Computing Architecture (NCA). Det omfattet et sett med verktøy for implementering av distribuert programvare.
Konstruksjonen av DCE/RPC, eller Remote procedure call innenfor Distributed Computing Environment, er basert på NCA/NCS. Det samme gjelder den første implementasjonen av universelle unike identifikatorer.
== Litteratur ==
Kong, Mike, et al. (1987). Network Computing System Reference Manual. Apollo Computer, Inc. New Jersey: Prentice Hall. ISBN 0-13-617085-4
Zahn, Lisa, et al. (1990). Network Computing Architecture. Apollo Computer, Inc. New Jersey: Prentice Hall. ISBN 0-13-611674-4
Lyons, Tom (1991). Network Computing System Tutorial. Hewlett-Packard Company, New Jersey: Prentice Hall. ISBN 0-13-617242-3
P. Leach et al. (2005). RFC 4122 — A Universally Unique IDentifier (UUID) URN Namespace. Internet Engineering Task Force.
|
Network Computing System er et tidligere nettverksoperativsystem som ble utviklet av Apollo Computer på 1980-tallet som en implementasjon av Network Computing Architecture (NCA). Det omfattet et sett med verktøy for implementering av distribuert programvare.
| 3,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Distributed_Computing_Environment
|
2023-02-04
|
Distributed Computing Environment
|
['Kategori:AIX', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Nettverksoperativsystemer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12']
|
Distributed Computing Environment (DCE) er en programvare som ble utviklet tidlig på 1990-tallet av et konsortium bestående av Apollo Computer, IBM, Digital Equipment Corporation og andre. DCE består av et rammeverk og et verktøy for utviklingen av klient-tjener programmer. Rammeverket inkluderer en remote procedure call (RPC) mekanisme kjent som DCE/RPC, en navngivnings (katalog) tjeneste, en tidstjeneste, en autentisering og et distribuert filsystem kjent som DCE/DFS. DCE var et stort skritt i retning av standardisering av arkitekturer, som tidligere var proprietære.
|
Distributed Computing Environment (DCE) er en programvare som ble utviklet tidlig på 1990-tallet av et konsortium bestående av Apollo Computer, IBM, Digital Equipment Corporation og andre. DCE består av et rammeverk og et verktøy for utviklingen av klient-tjener programmer. Rammeverket inkluderer en remote procedure call (RPC) mekanisme kjent som DCE/RPC, en navngivnings (katalog) tjeneste, en tidstjeneste, en autentisering og et distribuert filsystem kjent som DCE/DFS. DCE var et stort skritt i retning av standardisering av arkitekturer, som tidligere var proprietære.
|
Distributed Computing Environment (DCE) er en programvare som ble utviklet tidlig på 1990-tallet av et konsortium bestående av Apollo Computer, IBM, Digital Equipment Corporation og andre. DCE består av et rammeverk og et verktøy for utviklingen av klient-tjener programmer.
| 3,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Gang
|
2023-02-04
|
Liu Gang
|
['Kategori:Alumni fra Columbia University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kinesiske matematikere', 'Kategori:Matematikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Liu Gang (kinesisk: 刘刚, pinyin: Liú Gāng, født 30. januar 1961 i Liaoyuan, Jilin i Kina) er en kinesisk matematiker, fysiker og dataforsker. Han var blant lederne under studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Liu jobber nå som en finansanalytiker på Wall Street. Han har også skrevet flere artikler om matematiske emner.
|
Liu Gang (kinesisk: 刘刚, pinyin: Liú Gāng, født 30. januar 1961 i Liaoyuan, Jilin i Kina) er en kinesisk matematiker, fysiker og dataforsker. Han var blant lederne under studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Liu jobber nå som en finansanalytiker på Wall Street. Han har også skrevet flere artikler om matematiske emner.
== Biografi ==
Liu studerte ved Kinas universitet for vitenskap og teknologi og Pekinguniversitetet. Etter at demonstrasjonene var blitt slått ned av myndighetene ble Liu Gang arrestert og dømt til seks års fengsel. I 1996 kom han til USA og studerte informatikk ved Columbia University. Han studerte også økonomi ved New York University og arbeider i Citibank og Morgan Stanley. Han har tidligere arbeidet som forsker ved Bell Labs og publisert flere artikler om lineær programmering, samt økonomi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Torment of Tiananmen (New York Post)
|
Liu Gang (kinesisk: 刘刚, pinyin: Liú Gāng, født 30. januar 1961 i Liaoyuan, Jilin i Kina) er en kinesisk matematiker, fysiker og dataforsker.
| 3,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Project
|
2023-02-04
|
Andrew Project
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Carnegie Mellon University', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Operativsystemer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Andrew Project var et distribuert datamiljø som ble utviklet ved Carnegie Mellon University fra 1982 og fremover. Prosjektet var svært ambisiøst for sin tid og resulterte i en dataarkitektur av hittil uovergått størrelse som ble alment tilgjengelig. Et av resultatene av prosjektet var det distribuerte filsystemet Andrew File System.
|
Andrew Project var et distribuert datamiljø som ble utviklet ved Carnegie Mellon University fra 1982 og fremover. Prosjektet var svært ambisiøst for sin tid og resulterte i en dataarkitektur av hittil uovergått størrelse som ble alment tilgjengelig. Et av resultatene av prosjektet var det distribuerte filsystemet Andrew File System.
== Referanser ==
|
Andrew Project var et distribuert datamiljø som ble utviklet ved Carnegie Mellon University fra 1982 og fremover. Prosjektet var svært ambisiøst for sin tid og resulterte i en dataarkitektur av hittil uovergått størrelse som ble alment tilgjengelig.
| 3,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_File_System
|
2023-02-04
|
Andrew File System
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Carnegie Mellon University', 'Kategori:Filsystemer', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Linuxkjernens distribuerte filsystemer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-08']
|
Andrew File System er et distribuert filsystem som benytter et sett med utvalgte tjenermaskiner til å presentere et homogent, lokalitets-transparent navnerom til alle klient-arbeidsstasjonene. Det ble utviklet av Carnegie Mellon University som en del av Andrew Project, og er oppkalt etter Andrew Carnegie og Andrew Mellon. Filsystemet brukes hovedsakelig innenfor distribuert databehandling.
|
Andrew File System er et distribuert filsystem som benytter et sett med utvalgte tjenermaskiner til å presentere et homogent, lokalitets-transparent navnerom til alle klient-arbeidsstasjonene. Det ble utviklet av Carnegie Mellon University som en del av Andrew Project, og er oppkalt etter Andrew Carnegie og Andrew Mellon. Filsystemet brukes hovedsakelig innenfor distribuert databehandling.
== Referanser ==
|
Andrew File System er et distribuert filsystem som benytter et sett med utvalgte tjenermaskiner til å presentere et homogent, lokalitets-transparent navnerom til alle klient-arbeidsstasjonene. Det ble utviklet av Carnegie Mellon University som en del av Andrew ProjectWhat is Andrew - part of CMU's official site chronicling the history of the Andrew Project, og er oppkalt etter Andrew Carnegie og Andrew Mellon.
| 3,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DCE_Distributed_File_System
|
2023-02-04
|
DCE Distributed File System
|
['Kategori:AIX', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Carnegie Mellon University', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Operativsystemer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12']
|
DCE Distributed File System (DCE/DFS) er en filaksessprotokoll for nettverk som blir brukt sammen med Distributed Computing Environment. Det er en variant av Andrew File System, basert på versjon 3.0 av protokollen som ble utviklet kommersielt av Transarc Corporation. Denne var igjen basert på versjon 2.0, som opprinnelig ble utviklet av Carnegie Mellon University.
|
DCE Distributed File System (DCE/DFS) er en filaksessprotokoll for nettverk som blir brukt sammen med Distributed Computing Environment. Det er en variant av Andrew File System, basert på versjon 3.0 av protokollen som ble utviklet kommersielt av Transarc Corporation. Denne var igjen basert på versjon 2.0, som opprinnelig ble utviklet av Carnegie Mellon University.
== Referanser ==
|
DCE Distributed File System (DCE/DFS)"File Systems in a Distributed Computing Environment", Open Software Foundation, July 1991 er en filaksessprotokoll for nettverk som blir brukt sammen med Distributed Computing Environment. Det er en variant av Andrew File System, basert på versjon 3.
| 3,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dassault_Syst%C3%A8mes
|
2023-02-04
|
Dassault Systèmes
|
['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske selskaper', 'Kategori:Programvareselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1981', 'Kategori:Sider med kart']
|
Dassault Systèmes S.A. (3DS) er et fransk programvareselskap som ble etablert i 1981. Selskapet spesialiserer seg på produksjon av 3D konstruksjons-programvare, 3D digital mock-up og løsninger for product lifecycle management. Selskapet tilbyr også produkter for informasjon og etterretning.
|
Dassault Systèmes S.A. (3DS) er et fransk programvareselskap som ble etablert i 1981. Selskapet spesialiserer seg på produksjon av 3D konstruksjons-programvare, 3D digital mock-up og løsninger for product lifecycle management. Selskapet tilbyr også produkter for informasjon og etterretning.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Dassault Systèmes S.A.
| 3,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Decellophylla
|
2023-02-04
|
Decellophylla
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Somalias insekter']
|
Decellophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Decellophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 17 millimeter), avlang, brunlig oldenborre. Forkroppen er tett hårkledt og brunsvart, dekkvingene med kort hårkledning, brune. "Snuten" (clyepus) er avrundet med opphøyd forrand. Antennene er 10-leddete med en seks-leddet vifte der de to innerste bladene er mye kortere enn de øvrige.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Somalia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Decellophylla Lacroix, 2005
Decellophylla mourgliai Lacroix, 2005
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Decellophylla i Global Biodiversity Information Facility
Decellophylla mourgliai – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Decellophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kabindeknomiosoma
|
2023-02-04
|
Kabindeknomiosoma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Kabindeknomiosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Kabindeknomiosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten (9 millimeter), bred, kastanjebrun oldenborre. Forkroppen er kraftig hårete. "Snuten" (clypeus) er rundet. Antennene er åtte-leddete med en tre-leddet vifte av nokså korte blader. Beina er kraftige, leggene (tibiae) utvidete mot spissen.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra den Den demokratiske republikken Kongo.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Kabindeknomiosoma Lacroix, 2005
Kabindeknomiosoma hautmanni Lacroix, 2005
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Kabindeknomiosoma i Global Biodiversity Information Facility
Kabindeknomiosoma hautmanni – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Kabindeknomiosoma er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karniss
|
2023-02-04
|
Karniss
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygningsdetaljer', 'Kategori:Klassisk arkitektur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Karniss eller karnis - fra gresk korōnís, buet objekt, er arkitektur benevnelse brukt om øverste del av entablaturet. Tilsvarer i den sammenhengen ordet gesims.
|
Karniss eller karnis - fra gresk korōnís, buet objekt, er arkitektur benevnelse brukt om øverste del av entablaturet. Tilsvarer i den sammenhengen ordet gesims.
== Se også ==
Dorisk søyleorden
Jonisk søyleorden
== Litteratur ==
Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
|
Karniss eller karnis - fra gresk korōnís, buet objekt, er arkitektur benevnelse brukt om øverste del av entablaturet. Tilsvarer i den sammenhengen ordet gesims.
| 3,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camerounophylla
|
2023-02-04
|
Camerounophylla
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Camerounophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Camerounophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten til middelsstor (ca. 11 millimeter), bred, blank, rødbrun oldenborre. Oversiden er uten påfallende hår. "Snuten" (clypeus) er avrundet med opphøyd forrand. Antennene er åtte-leddete med en tre-leddet vifte.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Kamerun.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Camerounophylla Lacroix, 2005
Camerounophylla bargai Lacroix, 2005
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Camerounophylla i Global Biodiversity Information Facility
Camerounophylla bargai – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Camerounophylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABTans%C3%B8y%C2%BB
|
2023-02-04
|
MF «Tansøy»
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2007', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
MS «Tansøy» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2007 for Fjord1 Fylkesbaatane. Båten går i rute over Sognefjorden på ferjesambandet Ortnevik–Måren–Nordeide. Noen dager går den også i rute fra Ortnevik til Vik med anløp av vegløse steder underveis.
|
MS «Tansøy» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2007 for Fjord1 Fylkesbaatane. Båten går i rute over Sognefjorden på ferjesambandet Ortnevik–Måren–Nordeide. Noen dager går den også i rute fra Ortnevik til Vik med anløp av vegløse steder underveis.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 2007
Bygget av: Båtservice Mandal AS, Mandal (byggenummer 57)
Brutto RT: 181
Netto RT: 57
Personbilkapasitet: 10
Lengde: 29,45 meter
Bredde: 9,00 meter
Motor: 2x 12cyl. 4T Caterpillar DM, 2800 bHK = 28 knop
== Historie ==
2007: 25.01.: Levert som «Tansøy» for Fjord 1 Fylkesbaatane, Florø
2011: Fremdeles i rederiets flåte.
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 26. april 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 26. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9385697 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Tansøy» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
|
MS «Tansøy» er en hurtiggående kombikatamaran bygget i 2007 for Fjord1 Fylkesbaatane. Båten går i rute over Sognefjorden på ferjesambandet Ortnevik–Måren–Nordeide.
| 3,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snadd_(andre_betydninger)
|
2023-02-04
|
Snadd (andre betydninger)
|
['Kategori:Pekere']
|
Snadd har flere betydninger:
Snadd, norsk båttype (rosjekte)
Snadd (sel), alternativt navn på ringsel
|
Snadd har flere betydninger:
Snadd, norsk båttype (rosjekte)
Snadd (sel), alternativt navn på ringsel
|
Snadd har flere betydninger:
| 3,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oma_Baatbyggeri
|
2023-02-04
|
Oma Baatbyggeri
|
['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oma Baatbyggeri', 'Kategori:Selskaper etablert i 1909', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skipsverft i Hordaland', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Oma Baatbyggeri er et skipsverft som ligger i Leirvik i Stord kommune. Verftet har blant annet bygget hurtigbåter og kombinerte passasjer- og lasteskip som er i bruk i Norge.
Blant skipene som er bygget ved verftet er:
MS «Tideekspress»
MS «Tyrving» (2007)
MS «Vingtor» (2012)
MS «Vetlefjord»
MS «Admiralen»
MS «Tedno» (2007)
MS «Frøya»
MS «Fjorddronningen» (2019)
MS «Fjordprinsen» (2019)
|
Oma Baatbyggeri er et skipsverft som ligger i Leirvik i Stord kommune. Verftet har blant annet bygget hurtigbåter og kombinerte passasjer- og lasteskip som er i bruk i Norge.
Blant skipene som er bygget ved verftet er:
MS «Tideekspress»
MS «Tyrving» (2007)
MS «Vingtor» (2012)
MS «Vetlefjord»
MS «Admiralen»
MS «Tedno» (2007)
MS «Frøya»
MS «Fjorddronningen» (2019)
MS «Fjordprinsen» (2019)
== Kilder ==
Bjørkås, Vebjørn S. (8. juli 2014). «Storkontrakt til Oma Baatbyggeri» (norsk). Sunnhordland. Besøkt 26. april 2015.
«Norsk Hurtigbåthistorie - 1971 - 2011». HSC-Norway. Arkivert fra originalen 20. januar 2018. Besøkt 22. august 2017.
|
Oma Baatbyggeri er et skipsverft som ligger i Leirvik i Stord kommune. Verftet har blant annet bygget hurtigbåter og kombinerte passasjer- og lasteskip som er i bruk i Norge.
| 3,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gs%C3%B8y
|
2023-02-04
|
Vågsøy
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vågsøy']
|
Vågsøy var en kommune som lå nordvest i Sogn og Fjordane fylke, sør for Stad, og hadde samme navn som største øy i kommunen. Arealmessig var kommunen den minste i Sogn og Fjordane. Kommunens administrative senter var Måløy, som fikk bystatus i 1997. Byen består av Måløy sentrum, bygdene Holvik og Halnes, og området Deknepollen.
Andre tettsteder i Vågsøy var: Raudeberg, Bryggja, Vågsvåg, Kvalheim, Refvik og Vedvika.
Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Vågsøy kommune slås sammen med Flora kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen ble Kinn. Fra samme tidspunkt blir grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad med 500 innbyggere overført fra Vågsøy til den nye Stad kommune. De tre grunnkretsene har et areal på 57 km² og utgjør 32% av Vågsøy kommune.
|
Vågsøy var en kommune som lå nordvest i Sogn og Fjordane fylke, sør for Stad, og hadde samme navn som største øy i kommunen. Arealmessig var kommunen den minste i Sogn og Fjordane. Kommunens administrative senter var Måløy, som fikk bystatus i 1997. Byen består av Måløy sentrum, bygdene Holvik og Halnes, og området Deknepollen.
Andre tettsteder i Vågsøy var: Raudeberg, Bryggja, Vågsvåg, Kvalheim, Refvik og Vedvika.
Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Vågsøy kommune slås sammen med Flora kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen ble Kinn. Fra samme tidspunkt blir grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad med 500 innbyggere overført fra Vågsøy til den nye Stad kommune. De tre grunnkretsene har et areal på 57 km² og utgjør 32% av Vågsøy kommune.
== Navn ==
Kommunen har navn etter øya Vågsøy. På gammelnorsk ble det skrevet Vágsey. Det første leddet i navnet er våg, som betyr bukt eller vik.
== Geografi ==
Kommunen besto av fastland og øyer beliggende på nordsiden av Nordfjord, ved munningen av fjorden. Kommunen grenset til Selje i nord, Vanylven og Eid i øst og Bremanger i sør (over fjorden). Nordsjøen ligger i vest. Det høyeste punktet i kommunen var Sankta Synneva-hornet, 689 moh på fastlandet, og Veten, 613 moh på Vågsøy.
=== Natur ===
Berggrunnen i Vågsøy består i hovedsak av gneisbergarter av grunnfjellsalder, men med en struktur som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Det finnes mindre felt med olivin flere steder. Landskapet er bergfylt.
== Samfunn ==
=== Kommuneinndeling ===
Da formannskapslovene ble innført i 1837 var Vågsøy og Selje én kommune. Selje var både kirkested og administrasjonssenter. Vågsøy var eget kirkesogn, og 1. januar 1910 ble også kommunegrensene lagt om. Selje kommune ble delt i tre: Nord-Vågsøy (innbyggertall: 1 111, administrasjonssenter Raudeberg); Sør-Vågsøy (innbyggertall: 1 517, administrasjonssenter Måløy); og Selje (innbyggertall: 3 367, administrasjonssenter Selje.)).1. januar 1964 ble den nye kommunen Vågsøy sammensatt av følgende områder:
Nord-Vågsøy kommune (innbyggertall: 1 476)
Sør-Vågsøy kommune (innbyggertall: 3 926)
fra Selje kommune: øya Silda, området Hagevik-Osmundsvåg, og Sørpoll (innbyggertall: 344)
fra Davik kommune: øyene Husevågøy, Grindøy, Gangsøy og Risøy; og det som var nord for fjorden Nordfjord og vest for Lefdal (Bryggja og Maurstad) (innbyggertall: 1 216).Kommunen hadde totalt 6 962 innbyggere ved sammenslåingen.
=== Offentlige tjenester ===
Kommunen hadde en videregående skole, Måløy vidaregåande skule. Fiskeridirektoratet hadde også kontor i kommunen.
=== Kirker ===
Den norske kirke hadde tre kirker i Vågsøy. Vågsøy sogn hører til Nordfjord prosti, som igjen hører til Bjørgvin bispedømme.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Samferdsel ===
Øya er skilt fra fastlandet av Ulvesundet og er knytta til fastlandet med Måløybrua. Etter 5 mil langs riksvei 5 og riksvei 15 til Nordfjordeid følger veiforbindelsen sør og nordover E39 mens riksvei 15 fortsetter østover via Stryn og møter E6 ved Otta.
Hurtigruten har daglige anløp til Måløy. Det er hurtigbåtforbindelse nordover til Selje og sørover til Florø og Bergen.
== Næringsliv ==
Hovednæringa var fiskeri, fiskeoppdrett og skipsverft. Det var mer enn 1 000 arbeidsplasser innen fiskerinæringa på sjø og land og her var et av Norges mest moderne fiskeindustrianlegg. Kommunen var den tredje største fiskerikommunen i landet målt i landet kvantum (241 098 tonn (2009)). Målt i førstehåndsverdi er den nr. 3 (etter Ålesund og Tromsø). Tre av Norges ti største fiskeriselskap hadde hovedkontor i kommunen: Domstein, Norway Pelagic og Coast Seafood.
== Kultur ==
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet var to ror i sølv på blå bakgrunn. Symbolet er et tradisjonelt ror brukt av båter i nærområdet. Kommunevåpenet skulle symbolisere styring på land og sjø. Det er tegnet av nordfjordkunstneren Inge Rotevatn og ble godkjent ved kongelig resolusjon den 27. mars 1987.
=== Kommuneblomst ===
Tiriltunge er Vågsøy sin kommuneblomst.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted var Moldøen. Moldøen ligger under Måløybrua, og var tidligere en øy, men har nå fastlandsforbindelse med en molo.
=== Hovedhavn for The Tall Ships' Races ===
Måløy var hovedhavn for The Tall Ships’ Races fra 1. til 4. august 2008. Det ble avholdt i nydelig vær og flotte omgivelser, og ble kronet klokken 00.00 til mandag 4. august med et storslagent fyrverkeri som varte i ca. 20 minutter.
== Kjente personer fra Vågsøy ==
Alfred Maurstad (1896-1967), skuespiller og teatersjef
Leif Iversen (1911-1989), politiker (H)
Jon Tolaas (1939-2012), forfatter og lyriker
Bjørn Magne Nygård, (f. 1939), general i Hæren
Arne Nore (f. 1946), grunnlegger av fiskerikonsernet Pan Fish
Reidar Sandal (1949), stortingsrepresentant (Ap) 2001-2009, statsråd 1995-1997
Roger Bernt Silden (1949), lokalpolitiker, ordfører (Ap)
Isak Arne Refvik (1956), fotballspiller
Rolf Domstein (1957), næringslivsleder og politiker (H)
Børre Steenslid (1985), fotballspiller
Merete Helgheim (1980), friidrettsutøvert
== Attraksjoner ==
=== Måløy ===
Måløy fikk bystatus i 1997. Byen ligger ved Ulvesundet på øya Vågsøy og er knyttet sammen med fastlandet med den 1224 meter lange Måløybrua.
=== Kannesteinen ===
Gjennom tusenvis av år har havbølger og småstein formet steinen til den spesielle formen Kannesteinen har i dag. Du finner den i den vesle bygda Oppedal, ca. 10 km vest for Måløy sentrum. Hvert år kommer mange besøkende til Oppedal for å ta en nærmere titt på steinen.
=== Vågsberget handelssted ===
I 1636 kom handelsmann Didrik Fester fra Bergen til Vågsberget for å åpne en handelsvirksomhet. Det var trolig handelsvirksomhet og et vertshus før lenge før Fester's ankomst, og handelsstaden på Vågsberget har skiftet eier flere ganger gjennom årene. Vågsberget er under restaurering, men kafeen og utstillingen er åpen om sommeren.
=== Silda ===
Silda, en øy i Sildagapet, er et gammelt fiskevær, som i sine glansdager hadde en befolkning på 150 som levde av fiske og jordbruk. I dag er det bare 12 fastboende om vinteren, men om sommeren har flere hundre mennesker tilhold her, i feriehus og hytter. Øya har en meget spesiell restaurant, opprinnelig en gammel saltebud fra 1800-tallet som ligger på et skjær i den sørlige havnen. Det finnes også hytter til leie der. Den nordlige havna huser en stor gjestebrygge. Med unntak av et par traktorer, er øya bilfri, men den har gode sykkelveier og turløyper, stier og flott turterreng. Det går skyssbåt til og fra Måløy flere ganger om dagen.
=== Fyr ===
Vågsøy kommune hadde fire fyr. Flere av dem har åpent og er tilgjengelig for utleie.
Kråkenes fyr er et automatisk fyr, og også en værstasjon som samler viktig informasjon til Meteorologisk institutt. Fyret som har flott utsikt over Stadhavet, ligger på det nordligste punktet på øya Vågsøy, og er tilgjengelig med bil.Skongenes fyr er et automatisk fyr uten veiforbindelse. Det er en times gange fra Halsør i lett turterreng. Det er også flott utsikt mot Stadhavet. Ytre Nordfjord Turlag driver dette fyret, og tilbyr overnatting og dagsbesøk.Hendanes fyr er et automatisk fyr på Færestrand, som er på vestsiden av innløpet til Torskangerpoll. Det ligger en kort spasertur fra veien og tilbyr vakker utsikt mot Stadhavet og Klovningen.Ulvesund fyr ligger lunt til på Hjertenes, 10 km fra Måløy. Her har man full oversikt over Sildagapet og båttrafikken gjennom Ulvesundet. I sommersesongen er det åpen fyrkafe og det er også muligheter for overnatting.
=== Strender ===
Refviksanden er en naturlig hvit sandstrand dannet av skjellfragmenter og er omtrent 1,5 km lang. Den har flere ganger vært kåret til Norges fineste strand. I tilknytning til stranda ligger campingplass, sanitæranlegg og kiosk. Refvik ligger ca. 10 km fra Måløy.
== Se også ==
Operasjon_Archery
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vågsøy kommune - nettside Arkivert 31. mai 2016 hos Wayback Machine.
Vågsøy - Allkunne, levande leksikon
Turistinformasjon for Nordfjord-regionen
ViVest.no
|
Vågsøy har flere betydninger:
| 3,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABLifjord%C2%BB
|
2023-02-04
|
MF «Lifjord»
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Litauen', 'Kategori:Skip fra 2010', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-11']
|
MF «Lifjord» er en bilferge bygget i 2010 for Fjord1 Fylkesbaatane. Fergen har gått i rute for rederiet på ferjesambandet Fodnes–Mannheller. Ved overlevering fra verftet ble fergen først satt inn i ferjesambandet Lavik–Oppedal fra 2012 til 2015, da Norled tok over sambandet. Fra 2022 går den som reserveferje for Fjord1 i Sunnhordland.
|
MF «Lifjord» er en bilferge bygget i 2010 for Fjord1 Fylkesbaatane. Fergen har gått i rute for rederiet på ferjesambandet Fodnes–Mannheller. Ved overlevering fra verftet ble fergen først satt inn i ferjesambandet Lavik–Oppedal fra 2012 til 2015, da Norled tok over sambandet. Fra 2022 går den som reserveferje for Fjord1 i Sunnhordland.
== Teknisk informasjon ==
Byggeår: 2010
Bygget av: Fiskarstrand verft, Ålesund (byggenummer 68)
Skroget bygget av: UAB Vakaru Laivu Remontas, Klaipeda
Brutto RT: 2476
Netto RT: 742
Personbilkapasitet: 115
Passasjerkapasitet: 290
Lengde: 102,85 meter
Bredde: 16,10 meter
Motor: 2 x Caterpillar C32, 2230 bHK
== Historie ==
2010: 22.03.: Levert som «Lifjord» for Fjord 1 Fylkesbaatane AS, Florø
2017: Fremdeles i rederiets flåte.
2020: Reserveferje
== Kilder ==
Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 13. januar 2017.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 13. januar 2017.
Fjord1 (2017). http://www.fjord1.no/eng/ferry/ferry-timetables/sogn-og-fjordane/fodnes-mannheller Besøkt 13. januar 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9521710 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Lifjord» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
|
MF «Lifjord» er en bilferge bygget i 2010 for Fjord1 Fylkesbaatane. Fergen har gått i rute for rederiet på ferjesambandet Fodnes–Mannheller.
| 3,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KV_%C2%ABNornen%C2%BB
|
2023-02-04
|
KV «Nornen»
|
['Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kystvaktskip', 'Kategori:Skip bygget i Polen']
|
KV «Nornen» (W 330) er et norsk kystvaktfartøy. Det et av fem fartøy i Nornen-klassen tilhørende Indre Kystvakt.Fartøyet ble bygget i 2006, av Szczecin Ship Repair Yard Gryfia JSC i Polen. Det driftes av Remøy Shipping for Kystvakten. «Nornen» ble opprinnelig planlagt for et operasjonsområde fra Egersund til svenskegrensen.
|
KV «Nornen» (W 330) er et norsk kystvaktfartøy. Det et av fem fartøy i Nornen-klassen tilhørende Indre Kystvakt.Fartøyet ble bygget i 2006, av Szczecin Ship Repair Yard Gryfia JSC i Polen. Det driftes av Remøy Shipping for Kystvakten. «Nornen» ble opprinnelig planlagt for et operasjonsområde fra Egersund til svenskegrensen.
== Bilder ==
== Lenker ==
(en) KV «Nornen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) KV «Nornen» – Skipsrevyen
(no) KV «Nornen» – Maritimt Magasin
== Referanser ==
|
KV «Nornen» (W 330) er et norsk kystvaktfartøy. Det et av fem fartøy i Nornen-klassen tilhørende Indre Kystvakt.
| 3,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falsotoclinius
|
2023-02-04
|
Falsotoclinius
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Irans insekter', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Falsotoclinius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Falsotoclinius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små (6-9 millimeter), nokså langstrakte, lyst fargede oldenborrer. Antennene er ti-leddete med en fem-leddet vifte som er mye lengre enn skaftet. "Snuten" (clypeus) er trapesformet, litt innbuktet på sidene. Pronotum er ganske kort med rundede sider, dekkvingene parallellsidige.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Iran.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Gruppen Pachydemini eller Tanyproctina
Slekten Falsotoclinius Keith & Montreuil, 2005
Falsotoclinius fragilis (Petrovitz, 1980)
Falsotoclinius richteri (Petrovitz, 1958)
Falsotoclinius schaeuffelei (Petrovitz, 1958)
== Kilder ==
Keith, D. (2005) Révision des genres Otoclinius Brenske 1896, Falsotoclinius n. gen. et Tanyproctoides Petrovitz 1971 (Coleoptera : Melolonthidae : Pachydeminae). Annales de la Société entomologique de France (N.S.): International Journal of Entomology, 40 (3-4): 213-225. [1]
Lacroix, Marc: hannetons.fr - med beskrivelse av slekten (på fransk) [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Falsotoclinius i Global Biodiversity Information Facility
Falsotoclinius – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Falsotoclinius er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvitunge
|
2023-02-04
|
Kvitunge
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Seler', 'Kategori:Selfangst', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Zoologistubber']
|
En kvitunge eller whitecoat er det nyfødte, diende avkommet etter grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) eller ringsel (Pusa hispida). Også pelsverket går under de samme betegnelsene.
|
En kvitunge eller whitecoat er det nyfødte, diende avkommet etter grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) eller ringsel (Pusa hispida). Også pelsverket går under de samme betegnelsene.
== Beskrivelse ==
Rett etter fødselen har selungene på grunn av fostervannet gulaktig pels og blir kalt gulunger eller yellowcoat. Gulfargen svinner imidlertid i løpet av få dager og pelsen blir kritthvit. Ungene forblir kvitunger så lenge de dier mora. Etter cirka 12 dager er ungen ferdig oppfetet (og veier typisk 30–36 kg, avhengig av art) og mora forlater dem. Da blir pelsen gråaktig og ungen går fra kvitunge til gråunge eller greycoats. Den grå pelsen vokser opp under den hvite, som etter hvert faller flekkvis av. På mytingstadiet kalles ungene «ragged-jacket» på engelsk.
== Fangst ==
Kvitunger har på grunn av den kritthvite pelsen utgjort en betydelig del av norsk selfangst gjennom årene, men økende internasjonal kritikk av selfangst og spesielt kvitunger har gjort slik fangst mindre attraktiv. Ungene ble helst fanget (drept) med hakapik, et redskap bestående av et håndtak med en kvass pigg på. Fangstmetoden var utvilsomt en betydelig medvirkende årsak til den økende internasjonale kritikken.
USA forbød fangst av kvitunger og import av selprodukter alt i 1972, gjennom «Marine Mammal Protection Act of 1972». Det europeiske fellesskap forbød import av kvitunger i 1983. Canada forbød kommersiell jakt av kvitunger og såkalte «bluebacks» (unger av klappmyss) offshore i 1987. Norge innførte forbud mot fangst av diende selunger i 1989. Mexico, Nederland og Belgia forbød import av selprodukter fra 2006. Russland innførte forbud mot fangst av kvitunger den 16. februar 2009 og av andre selunger fra 18. mars samme året. Russland, Hviterussland og Kasakhstan forbød import av selprodukter i 2010 og Taiwan i 2013.
== Referanser ==
|
En kvitunge eller whitecoat er det nyfødte, diende avkommet etter grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) eller ringsel (Pusa hispida). Også pelsverket går under de samme betegnelsene.
| 3,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Karhum%C3%A4ki
|
2023-02-04
|
Brødrene Karhumäki
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finner', 'Kategori:Finske flyprodusenter', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Niilo og Valto Karhumäki, også kjent som Brødrene Karhumäki (finsk: Veljekset Karhumäki), var finske luftfartspionerer, flyfabrikanter og grunnleggere av et flyselskap.
De ble født i Multia. Niilo og Valto Karhumäki flyttet senere til Jyväskylä, hvor de sent i 1924 grunnla et selskap som fikk navnet Veljekset Karhumäki som omfattet flygeropplæring, bygging og vedlikehold av fly samt luftfotografering. For å lette samarbeidet med Finlands flyvåpen flyttet de hovedkontoret til Kuorevesi. Under andre verdenskrig ble selskapet slått sammen med Valtion lentokonetehdas, en produsent av militære fly. Brødrene Karhumäki tegnet og konstruerte Karhumäki Karhu 48B, et en-motors fly som ble bygget i et mindre antall i løpet av 1950-årene.
I 1950, grunnla de Karhumäki Airways (Karair), et flyselskap som startet med å tilby ruteflyvning mellom finske byer, og senere charterflyvninger til feriestedet langs Middelhavet. 1963, sikret Aero O/Y (dagens Finnair) seg aksjemajoriteten og i 1998 ble selskapet en intergrert del av Finnair.
Brødrene er blitt beæret med et monument Lentäjäveljestenaukio (som kan oversettes med Pilot-brødrenes plass) i Halli.
|
Niilo og Valto Karhumäki, også kjent som Brødrene Karhumäki (finsk: Veljekset Karhumäki), var finske luftfartspionerer, flyfabrikanter og grunnleggere av et flyselskap.
De ble født i Multia. Niilo og Valto Karhumäki flyttet senere til Jyväskylä, hvor de sent i 1924 grunnla et selskap som fikk navnet Veljekset Karhumäki som omfattet flygeropplæring, bygging og vedlikehold av fly samt luftfotografering. For å lette samarbeidet med Finlands flyvåpen flyttet de hovedkontoret til Kuorevesi. Under andre verdenskrig ble selskapet slått sammen med Valtion lentokonetehdas, en produsent av militære fly. Brødrene Karhumäki tegnet og konstruerte Karhumäki Karhu 48B, et en-motors fly som ble bygget i et mindre antall i løpet av 1950-årene.
I 1950, grunnla de Karhumäki Airways (Karair), et flyselskap som startet med å tilby ruteflyvning mellom finske byer, og senere charterflyvninger til feriestedet langs Middelhavet. 1963, sikret Aero O/Y (dagens Finnair) seg aksjemajoriteten og i 1998 ble selskapet en intergrert del av Finnair.
Brødrene er blitt beæret med et monument Lentäjäveljestenaukio (som kan oversettes med Pilot-brødrenes plass) i Halli.
== Litteratur ==
(kun finske titler)
Ismo Tervonen:VELJEKSET KARHUMÄKI - Suomen ilmailun pioneereina 1924-1956 (Apali 2002) ISBN 952-5026-25-6
Ismo Tervonen KAR-AIR - tilauslentoliikenteen edelläkävijänä 1957-1980 (Apali 2004) ISBN 952-5026-40-X
Ismo Tervonen: KARAIR - matkustajalentoliikenteen perinteiden vaalijana 1980-1996 (Apali 2007) ISBN 978-952-5026-64-1
== Eksterne lenker ==
(en) Veljekset Karhumäki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Niilo og Valto Karhumäki, også kjent som Brødrene Karhumäki (finsk: Veljekset Karhumäki), var finske luftfartspionerer, flyfabrikanter og grunnleggere av et flyselskap.
| 3,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paper_Towns_(film)
|
2023-02-04
|
Paper Towns (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Filmer lagt til Florida', 'Kategori:Filmer lagt til New York (delstat)', 'Kategori:Filmer lagt til Pennsylvania', 'Kategori:Mysteryfilmer fra USA', 'Kategori:Road movies fra USA', 'Kategori:Romantiske filmer fra USA', 'Kategori:Ungdomsfilmer fra USA']
|
Paper Towns er en amerikansk romantisk drama-komedie og mysteriefilm fra 2015 regissert av Jake Schreier. Hovedrollene spilles av Nat Wolff og Cara Delevingne, mens sentrale biroller spilles av Justice Smith, Austin Abrams og Halston Sage. Filmen er basert på romanen Papirbyer (2008) av John Green.
Paper Towns ble en forholdsvis stor publikumsuksess, men fikk blandet mottakelse fra anmelderne.
|
Paper Towns er en amerikansk romantisk drama-komedie og mysteriefilm fra 2015 regissert av Jake Schreier. Hovedrollene spilles av Nat Wolff og Cara Delevingne, mens sentrale biroller spilles av Justice Smith, Austin Abrams og Halston Sage. Filmen er basert på romanen Papirbyer (2008) av John Green.
Paper Towns ble en forholdsvis stor publikumsuksess, men fikk blandet mottakelse fra anmelderne.
== Handling ==
Quentin «Q» Jacobsen er en tenåringsgutt som snart skal slutte på high school og begynne på college. Han har vært forelsket i barndomsvennen og naboen Margo Roth Spiegelman siden de var små og oppdaget et lik sammen. Nå har de imidlertid vokst fra hverandre, og på skolen de går på henger Quentin med nerdene, mens Margo er med den populære gruppen - men følelsene hans for henne består fremdeles. Men en natt banker Margo plutselig på vinduet hans og vil ha ham med på et revansjeoppdrag mot eks-kjæresten sin, som han etterhvert overtales til å bli med på.
Men etter nattevandringen forsvinner Margo plutselig den neste dagen, og etter noen dager blir det klart at hun er savnet. Hun har stukket av før, og hverken foreldrene eller politiet er nevneverdig bekymret. Quentin finner imidlertid spor som det kan se ut som at Margo har lagt igjen for ham, og som kanskje kan tyde på at hun i verste fall er død. Sammen med vennene Ben, Radar, Lacey og Connie, legger han derfor ut på reise for å finne henne. Men jo dypere inn i mysteriet Quentin kommer, jo mer viskes hans perfekte bilde av Margo ut, og han blir stadig mer usikker på hvem og hva han egentlig ser etter.
== Rolleliste ==
Nat Wolff som Quentin «Q» Jacobsen
Josiah Cerio som unge Quentin
Ryan Boz som 14-årige Quentin
Cara Delevingne som Margo Roth Spiegelman
Hannah Alligood som unge Margo
Madeleine Murden som 14-årige Margo
Justice Smith som Marcus «Radar» Lincoln
Austin Abrams som Ben Starling
Kendall McIntyre som unge Ben
Halston Sage som Lacey Pemberton
Cara Buono som Connie Jacobsen
Griffin Freeman som Jase
Caitlin Carver som Becca Arrington
Jaz Sinclair som Angela
Tom Hillman som Mr. Spiegelman
Susan Macke Miller som Mrs. Spiegelman
Meg Crosbie som Ruthie Spiegelman
Jim Coleman som Detective Warren
RJ Shearer som Chuck Parsons
Drew Matthews som Gus
Ansel Elgort som Mason (ukredittert cameo)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paper Towns på Internet Movie Database
(sv) Paper Towns i Svensk Filmdatabas
(da) Paper Towns i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Paper Towns på Allociné
(nl) Paper Towns på MovieMeter
(en) Paper Towns på AllMovie
(en) Paper Towns på Rotten Tomatoes
(en) Paper Towns på Metacritic
(en) Paper Towns på Box Office Mojo
|
Paper Towns er en amerikansk romantisk drama-komedie og mysteriefilm fra 2015 regissert av Jake Schreier. Hovedrollene spilles av Nat Wolff og Cara Delevingne, mens sentrale biroller spilles av Justice Smith, Austin Abrams og Halston Sage.
| 3,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plesiopalacephala
|
2023-02-04
|
Plesiopalacephala
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Plesiopalacephala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Plesiopalacephala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 20 millimeter), avlang, blank, brun oldenborre. Forkroppen er tett hårete.
== Utbredelse ==
Arten lever i Mosambik.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Plesiopalacephala Lacroix, 2006
Plesiopalacephala castanea (Klug, 1855)
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Plesiopalacephala i Global Biodiversity Information Facility
Plesiopalacephala castanea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Plesiopalacephala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zomba_(oldenborre)
|
2023-02-04
|
Zomba (oldenborre)
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Zomba er en slekt av biller med bare to arter som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Zomba er en slekt av biller med bare to arter som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 15 millimeter), avlange, blanke, brune oldenborrer. Forkroppen er tett hårete. "Snuten" (clypeus) er nærmest rektangulær. Antennene er ti-leddete med en vifte av tre lange blader.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Malawi.
== Systematisk inndeling ==
Navnet er et yngre homonym for Zomba Bryant, 1922, en slekt av bladbiller, og bør derfor forandres.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Zomba Lacroix, 2006
Zomba foai Lacroix, 2006
Zomba nyassiensis Lacroix, 2006
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
Zomba Lacroix – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Zomba er en slekt av biller med bare to arter som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damad_Ferid_Pasja
|
2023-02-04
|
Damad Ferid Pasja
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler i 1853', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Istanbul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storvesirer', 'Kategori:Tyrkiske diplomater', 'Kategori:Tyrkiske politikere']
|
Damad Mehmed Adil Ferid Pasja (født 1853 i Istanbul, død 6. oktober 1923 i Nice) var en osmansk statsmann som under den siste osmanske sultanen, Mehmed Vahideddin. Han var storvesir i to perioder; fra 4. mars til 2. oktober 1919 og fra 5. april 1920 til 21. oktober 1920.
Han dannet da fem kabinetter og kan således som femdobbel storvesir. Tittelen Damad (svigersønn) fikk han ved sitt ekteskap med Mediha Sultan, en datter av sultan Abdülmecid I. Derved ble han sultan Mehmed Vahideddins svoger.
|
Damad Mehmed Adil Ferid Pasja (født 1853 i Istanbul, død 6. oktober 1923 i Nice) var en osmansk statsmann som under den siste osmanske sultanen, Mehmed Vahideddin. Han var storvesir i to perioder; fra 4. mars til 2. oktober 1919 og fra 5. april 1920 til 21. oktober 1920.
Han dannet da fem kabinetter og kan således som femdobbel storvesir. Tittelen Damad (svigersønn) fikk han ved sitt ekteskap med Mediha Sultan, en datter av sultan Abdülmecid I. Derved ble han sultan Mehmed Vahideddins svoger.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ferid Pasja ble født som sønn av Seyyid Hasan İzzet Efendi, et medlem av statsrådet (Şûrâ-yı Devlet), hvis familie stammet fra landsbyen Potoci nær Pljevlja i det som i dag er Montenegro.
=== Karriere ===
Ferid Pasja arbeidet først i det osmanske utenriksministerium, og ble postert i forskjellige diplomatiske embeder ved ambassadene i Paris, Berlin, Petersburg og London. Likesom sin far ble han i 1884 medlem av Şûrâ-yı Devlet og fikk tittelen vesir. Da han ikke ble approbert som kandidat til ambassadørposten i London av sultan Abdülhamid II, trakk han seg tilbake fra sine offentlige embeder.Det var først i 1908 at han vendte tilbake, da som medlem av senatet (Heyʾet-i Aʿyān).
Han var en av de grunnleggende medlemmer av Frihets- og samarbeidspartiet i 1911, som gikk inn for liberalisme og mer regional autonomi innen riket, i motsetning til ungtyrkernes regjeringsparti.I sin første periode som storvesir ble Izmir hærtatt av greske styrker, og det kom til store uroligheter.
Den 11. juni 1919 vedstod Ferid offentlig at Det osmanske rike hadde begått alvorlige forbrytelser mot rikets armenske mindretall, de hendelser som i dag er kjent som folkemordet på armenerne. Dette var en vesentlig grunn til at det så fulgte et rettsoppgjør i landet. Den 30. september 1919 ble han entlediget, Men etter to kortlevede regjeringer under Ali Rıza Pasja og Hulusi Salih Pasja måtte sultanen på nytt kalle ham til storvisir og la ham danne den regjering som tiltrådte 5. april 1920. Det var hans regjering som i august 1920 undertegnet Sèvres-traktaten. Damad Ferid Pasja forble storvesir til 17. oktober 1920, og dannet i perioden frem til da ytterligere to regjeringer.
I sin annen periode som storvesir var han i det minste nominelt ansvarlig for å sende Mustafa Kemal Pasja (Atatürk) til Anatolia i mai 1919, noe som betød begynnelsen av den tyrkiske frigjøringskrig. Ved å undertegne Sèvres-traktaten, som påtvang fedrelandet svært harde vilkår, pådro han seg en svært skarp kontrovers rundt sin egen person. På dette reagerte han ved blant annet å innta en stadig skarpere fiendtlighet overfor Mustafa Kemal Pasjas bevegelse i Ankara, og ved å samarbeide stadig tettere med okkupasjonssmaktene. Han initierte Kuva-yi Inzibatiye (Kalifatshæren), og støttet oppstander mot den nasjonale motregjering i Ankara.
Etter at Ankara-regjeringen hadde seiret over grekerne i Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 flyktet han den 21. september 1922 til Europa. Uavhengighetsdomstolen i Ankara hadde dømt ham til døden for landsforræderi.
Den 6. oktober 1923 døde han i Nice.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Damad Ferid Pasha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Damad Mehmed Adil Ferid Pasja (født 1853 i Istanbul, død 6. oktober 1923 i Nice) var en osmansk statsmann som under den siste osmanske sultanen, Mehmed Vahideddin.
| 3,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nevzat_Arikan
|
2023-02-04
|
Nevzat Arikan
|
['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Personer fra Ankara']
|
Nevzat Arikan (født 1963 i Ankara) er en norsk forretningsmann. Han har etablert og driver ni serveringssteder i Oslo, blant annet gourmetrestaurantene Ylajali og Arakataka. Samlet sysselsetter virksomheten hans omkring 200 personer. Arikan er oppvekst i Tyrkia og kom 17 år gammel til Norge. Han er utdannet sosionom, men har hovedsakelig arbeidet serveringsbransjen. Gjennom sitt selskap oppgraderte han Olympen restaurant, «Lompa», for 23 millioner kroner i 2007. Bare oppussingen av maleriene i Olympen skal ha kostet 1 million kroner.
|
Nevzat Arikan (født 1963 i Ankara) er en norsk forretningsmann. Han har etablert og driver ni serveringssteder i Oslo, blant annet gourmetrestaurantene Ylajali og Arakataka. Samlet sysselsetter virksomheten hans omkring 200 personer. Arikan er oppvekst i Tyrkia og kom 17 år gammel til Norge. Han er utdannet sosionom, men har hovedsakelig arbeidet serveringsbransjen. Gjennom sitt selskap oppgraderte han Olympen restaurant, «Lompa», for 23 millioner kroner i 2007. Bare oppussingen av maleriene i Olympen skal ha kostet 1 million kroner.
== Referanser ==
|
Nevzat Arikan (født 1963 i Ankara) er en norsk forretningsmann. Han har etablert og driver ni serveringssteder i Oslo, blant annet gourmetrestaurantene Ylajali og Arakataka.
| 3,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askepott
|
2023-02-04
|
Askepott
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Eventyr']
|
Askepott (tysk: Aschenputtel eller Aschenbrödel, fransk Cendrillon = cendre, aske, engelsk Cinderella) er et populært eventyr som inneholder en klassisk folkefortelling med mytiske elementer om urettferdig undertrykkelse og triumferende belønning. Det finnes utallige versjoner av eventyret i moderne tid. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU har eventyret nr. 510 A (‘forfulgt heltinne’).
|
Askepott (tysk: Aschenputtel eller Aschenbrödel, fransk Cendrillon = cendre, aske, engelsk Cinderella) er et populært eventyr som inneholder en klassisk folkefortelling med mytiske elementer om urettferdig undertrykkelse og triumferende belønning. Det finnes utallige versjoner av eventyret i moderne tid. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU har eventyret nr. 510 A (‘forfulgt heltinne’).
== Handlingen ==
En ung pike av en rik familie blir fratatt sin rettmessige posisjon etter farens død, og blir gitt det nedlatende tilnavnet Askepott av sin forferdelige stemor og slemme stesøstre. Tilnavnet kommer fra ildstedet stefamilien tvinger henne til å rengjøre. Tvunget inn i et liv som hundset hushjelp, aksepterer hun hjelp fra en ledsagende ånd eller fe. Den forvandler henne slik at hun kan delta i et kongelig ball og motta oppmerksomhet fra den vakre prinsen. I noen utgaver av eventyret er det tre fester, men som oftest bare én.
Dessverre renner magien ut ved midnatt. I versjonene med tre fester holder Askepott et oppmerksomt øye med klokken de to første gangene og rekker å forlate selskapet uten problemer. Men på den tredje kvelden (tilsvarende med versjonen med ett ball) glemmer hun tiden og må flykte fra slottet for å nå fristen. I hastverket mister hun en sko av glass, som prinsen finner. Han utlover giftermål med den pike som har en fot liten nok til å passe i skoen.
Askepotts stemor og stesøstre konspirerer om å vinne prinsens hånd for en av dem. I den tyske utgaven av fortellingen klarer den ene stesøsteren å få foten inn i skoen ved å kappe av seg ei tå, men en magisk due kvitrer i prinsens øre at han må legge merke til blodet som drypper fra skoen. Han sender den falske bruden tilbake til hennes mor. Den andre stesøsteren får foten til å passe ved å skjære av seg hælen, men samme due avslører også dette forsøket.
I alle varianter beviser Askepott sin identitet ved å få foten i skoen. I noen versjoner, slik som i Walt Disneys utgave, har hun rett og slett beholdt den andre skoen. De ondskapsfulle stesøstrene blir i noen versjoner straffet hardt ved at øynene hakkes ut av kråker, og i noen utgaver blir de tilgitt.
== Eldre varianter ==
Den tidligste versjonen av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i Kina rundt 860. Den presenteres i «Blandede smuler fra Youyang» av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra Tang-dynastiet.
I Nord-Europa finnes fortellingen igjen i den germanske sagnkretsen fra folkevandringstiden og senere, omformet til Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug, som ble kalt for «Kråka» fordi hun var svart av sot. Kari Trestakk var den senere norske varianten av Askepott-eventyret.
Den mest kjente versjonen ble skrevet av den franske forfatteren Charles Perrault i 1697. Den er basert på et vanlig folkeeventyr som ble nedtegnet av Giambattista Basile som La Gatta Cennerentola i 1634. I moderne tid er det likevel Walt Disneys tegnefilm som har blitt den standardiserte samtidsversjonen av myten, selv om den delvis bryter med den opprinnelige handlingen.
Skoen av glass er unik for Perraults versjon, og oversettere som ikke har vært innforstått med statusverdien tilknyttet glass i 1600-tallets Frankrike har stundom feiloversatt tekster. I andre versjoner er skoen konstruert av andre materialer, i brødrene Grimms tilfelle, i eventyret Aschenbroedel og Aschenputtel, er skoen laget av gull. I noen eventyrvarianter fins ingen sko i det hele tatt, mens en ring eller et armbånd beviser Askepotts identitet. I den finske varianten benytter prinsen tjære for å holde fast på noe fra hvert selskap og får på den måten tak i en ring, en krans, og et par sko.
Den opprinnelige kinesiske versjonen av fortellingen understreker at Askepott (eller Yeh-Shen; 葉限/叶限; Yè Xiàn som hun ble kalt) har de aller minste føtter i landet. Små føtter var et viktig skjønnhetsaspekt i kinesisk kultur, noe som opp til moderne tid førte til «liljefot», en deformering av føttene ved å binde dem for å hindre normal vekst.
Omformingen av fortellingen i ulike kulturer med forskjellige skjønnhetsidealer har gjort betydningen av Askepotts skostørrelse uklar og ført til oppfatninger av at Askepotts føtter er usannsynlig små, uten tydelig grunnlag. Humoristiske gjenfortellinger av historien har noen ganger benyttet vrien med at skoen også kan passe på en person som ikke er attraktiv for prinsen, som for eksempel ei gammel og stygg kjerring. I den engelske forfatteren Terry Pratchetts bok Hekser på tur blir heksene anklaget av en annen heks for å ha manipulert folks oppfattelse av skoene: skostørrelsen er egentlig ordinær, men heksa sikrer seg at riktige kvinne pekes ut ved at heksa vet hvem hun her og sørger for at hun får prøve skoen først.
Varianten med en god fe fins i brødrene Grimms utgave, i form av Aschenputtels døde mor. Aschenputtel besøker morens grav og spør om råd, og et tre ved graven vokser og rister ned de festklærne hun trenger for å slippe inn på ballet. Dette motivet fins også i andre varianter av eventyret. I den italienske forfatteren Giambattista Basiles versjon Cenerentola ber Askepottfiguren, Zezolla, sin far om å anbefale henne for duealven, slik at hun til sist kan få et tre som kan skaffe henne passende klær. Andre varianter gir henne hjelp i form av snakkende dyr.
Selv om mange varianter av eventyret inkluderer en stemor, opptrer slett ikke noen slik ondskapsfull kvinnelige forfølgeren i alle varianter. I Fair, Brown and Trembling er det jentas eldre biologiske søstre som tvinger henne til å jobbe på kjøkkenet. I andre utgaver av eventyret blir hun drevet hjemmefra ved at hennes far forfølger henne, vanligvis fordi han vil gifte seg med henne.
== Norske varianter ==
Det foraktede tredjebarnet som sitter og pirker i asken, er ikke en rolle som er begrenset til døtre. I norske folkeeventyr finnes Askeladden, et navn som har sin likhet med Askepott, men Askeladden går ut av kjøkkenet og viser seg å være handlekraftig. Med unntaket av navn og utgangspunktet i asken er ikke Askeladden en mannlig ekvivalent til Askepott.
Derimot samlet Asbjørnsen og Moe inn et annet eventyr hvor Askepott-motivet er nært: Kari Trestakk. En betydelig del av eventyret er ulikt den tyske varianten grunnet det man kaller tradisjonsøkologi. Mens den tyske Askepott har referanser til det gamle tyske føydalsamfunnet, med borger og slottsball møter det norske bondesamfunnets Kari Trestakk kongssønnen utenfor kirken under og etter messa.
En annen variant som Asbjørnsen og Moe samlet inn (og utga i 1852) er eventyret om Lindedronningen. Her finner vi en dårlig behandlet heltinne, en slem stemor, en overnaturlig hjelper (Lindedronningen), en magisk kjole, kirken som møtested, tapt sko, skoen som ekteskapstest, mishandlet fot, fugler som vitner, og til slutt lykkelig ekteskap.
Den tsjekkisk-tyske filmen Tre nøtter til Askepott er en av de mest kjente versjonene av Askepottfortellingene i Norge, og baserer seg på et eventyr av Božena Němcová. Denne Askepottfortellingen avviker fra andre varianter av eventyret på flere områder.
== Tolkning ==
Idéen om at eventyret om Askepott inneholder mytiske elementer ble utforsket av Bruno Bettelheim i The Uses of Enchantment (1989), hvor han knyttet mange motiver til freudiansk psykologi. I den senere tid har Freuds konsepter funnet flere tilhengere innenfor forståelsen av myter og poesi enn som psykologisk vitenskap. For de som forsker på myter har det vært mindre fruktbart å fortolke en myte i lyset av en annen. I stedet har kulturelle elementer blitt viklet ut fra Askepottfortellingen. Ved å gjenfortelle Askepott, har det blitt lagt vekt på de undertrykte individuelle elementene i fortellingen og gitt dem fortolkninger som er spesielt relevante innenfor alle samfunn. De som forsker på myter har gått tilbake til Askepott for å lete etter hentydninger av sosiale «ethos» som er viklet inn i fortellingen. Familiefortellinger er nyttige for å forstå hvordan myter fungerer. Det som på overflaten kan synes å være en triviell fortelling om ønsker som går i oppfyllelse, kan ha seriøs nytteverdi for dypere fortolkning.
Begrepet «Askepott» har utviklet seg til å bli en arketype og et navn for å karakterisere feminine personligheter. Noen kvinner blir beskrevet som en «Askepott» om de er ydmyke og underdanige. Andre blir kalt for «Askepott» om de tenderer til være stilltiende samtykkende. Likeledes kan en kvinne som har vært vant til å ha hushjelp, men som blir tvunget til å ta seg av huset selv, vil være en Askepott, en fallen prinsesse som endelig har møtt den harde virkeligheten.
Askepott, sammen med den mer generelle begrepet «prinsesse», er en kortform for en spesiell tilnærming til brylluper og vestens hvite brudekjoler. En brud med et Askepott-tankesett tror at den hvite kjolen og bryllupet eksisterer kun for at hun skal bli forvandlet til en prinsesse for en dag. Kritikere av prinsessebruder argumenterer at bryllupet ikke handler om bruden alene, men uansett appellerer de som selger brudekjoler, direkte eller indirekte, til Askepott-idealet.
Fortellingen om Askepott er sterkt kritisert for det som mange oppfatter er et negativt og tradisjonelt syn på kvinner. Fra disse kritikernes synsvinkel er Askepott undertrykt, og gjør ingenting med det. En magisk hendelse skaffer henne en mektig prins som blir så bergtatt av hennes utseende at han velger henne som sin hustru, en dekorativ ledsager som kun eksisterer som hans tilbehør. De mener at hun ikke har noen form for egen personlighet. Hun er bare vakker, av god natur, tanketom og lydig, og hun stiger i samfunnsklassene på grunn av disse kvalitetene. Småpiker i det vestlige samfunnet som blir fortalt eventyret om Askepott, mottar moralen om at hvis de bare tar vare på sitt utseende vil de møte en mann som vil sørge for at de vil leve lykkelig resten av livet.
Det er også mange som ikke ser Askepotts personlighet eller handlinger som negative kvaliteter. Kun at hun ufortjent har kommet i et negativt lys, ettersom en mer konfronterende og tøff heltinne er det nye idealet for hva kvinner er forventet å være, i Disneys og amerikansk kultur generelt. For dem har Askepott mange beundringsverdige kvaliteter, hun har en mer kjølig og diskret tilnærming til å få sine ønsker oppfylt, og hun velger å være vennlig mot selv dem som behandler henne dårlig.
== Yngre versjoner ==
Fortellingen om Askepott har blitt gjenfortalt i mange ulike sjangre:
=== Opera ===
Cendrillon av Jean-Louis Larouette
La Cenerentola av Gioacchino Rossini
Cendrillon av Jules Massenet
La Cenicienta av Jorge Peña Hen
=== Ballett ===
Aschenbroedel av Johann Strauss II
Askepott av Sergej Prokofjev (senere rekoreografert av Frederick Ashton).
=== Musikal ===
Cinderella, musikal av Rodgers and Hammerstein, filmatisert for fjernsyn tre ganger:
Cinderella (1957) med Julie Andrews, Jon Cypher, Kaye Ballard, Alice Ghostley og Edie Adams.
Cinderella (1965) med Lesley Ann Warren, Stuart Damon, Ginger Rogers, Walter Pidgeon og Celeste Holm.
Cinderella (1997) med Brandy, Paolo Montalban, Whitney Houston, Whoopi Goldberg, Victor Garber, Bernadette Peters og Jason Alexander.
Rodgers and Hammerstein-musikalen har blitt tilpasset for scenen flere ganger, inkludert en versjon fra 2005 som – i likhet med TV-versjonen fra 1997 – hadde Paolo Montalban i hovedrollen og en rollebesetning der mange etnisiteter var representert
Mister Cinders, som ble filmatisert i 1934
Into the Woods av Stephen Sondheim – Askepott er en av mange velkjente eventyrfigurer som er flettet inn i handlingen
=== Film ===
I løpet av den tiden som har gått siden filmen ble oppfunnet har bokstavelig hundrevis av filmer blitt laget som enten direkte eller indirekte har basert handlingen på fortellingen om Askepott. Omtrent hvert eneste år kommer det nye varianter, spesielt fra USA.
Cinderella, en fransk film fra 1899 som var den første filmen noensinne basert på Askepott. Filmen var regissert av Georges Méliès.
Cinderella, 1911, stumfilm med Florence La Badie.
Cinderella, en animert Laugh-O-Gram produsert av Walt Disney, med premiere den 6. desember 1922. Filmen var omtrent 7 minutter lang.
Cinderella (Зо́лушка), en russisk musikalfilm fra 1947, 84 minutter, produsert ved Lenfilm studio.
Askepott, en tegnefilm som ble utgitt den 4. mars 1950, i dag oppfattet som en av Disneys «klassikere». En direkte-til-video oppfølger, Cinderella II: Dreams Come True, ble utgitt i 2002. En andre direkte-til-video oppfølger Cinderella III: The Reverse of Time vil bli utgitt i 2007.
The Glass Slipper, en spillefilm fra 1955 med Leslie Caron og Michael Wilding i hovedrollene.
Hey Cinderella, en 60 minutter lang film produsert av Jim Henson Company i 1970. En komisk versjon som hadde muppetene i hovedrollene, inkludert frosken Kermit i en mindre rolle.
Cinderfella, 1960, beryktet ettersom hovedfiguren er en mann, spilt av Jerry Lewis.
Tre nøtter til Askepott, 1973
The Slipper and the Rose, er en britisk musikalfilm fra 1976 med Gemma Craven og Richard Chamberlain.
Cindy, utgitt for fjernsyn, 1978
Cinderella, 1997 med Brandy og Whitney Houston
Ever After, 1998, film med Drew Barrymore.
Cinderella, en britisk film med handling fra midten av 1900-tallet og med Kathleen Turner i hovedrollen.
A Cinderella Story, premiere 16. juli 2004, en modernisert utgave av den klassiske eventyrfortellingen, med Hilary Duff og Chad Michael Murray i hovedrollene.
Forheksede Ella, med Minnie Driver og Anne Hathaway (2004)
Another Cinderella Story, med Selena Gomez og Drew Seeley. (2008)
Eventyret om Askepott, filmatisert versjon med Lily James i tittelrollen. (2015)
=== Litteratur ===
Charles Perrault: Perraults eventyr : historier eller eventyr fra gamle dager med moral på vers. Utgitt i norsk oversettelse av Aschehoug, 1986 (Thorleif Dahls kulturbibliotek).Hekser på tur av Terry Pratchett (engelsk)
Ella Enchanted av Gail Carson Levine (engelsk) – filmatisert og lansert på norsk som Forheksede Ella
Phoenix and Ashes av Mercedes Lackey (engelsk)
The Ash Girl av Timberlake Wertenbaker (engelsk)
Nine Coaches Waiting av Mary Stewart (engelsk)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cinderella – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Askepott - norsk oversettelse av brødrene Grimms versjon Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Kari Trestakk – norsk variant av Askepott, komplett norsk tekst på Runeberg fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr.
Læremidler til «Askepott»: mange lenker; variasjoner i karakter, ramme, og handlingsmønstre, parallelle versjoner (engelsk)
Cenerentola i Pentamerone ved Giambattista Basile (engelsk) Arkivert 27. september 2008 hos Wayback Machine.
|
Eventyret om Askepott (originaltittel: Cinderella) er en amerikansk romantisk eventyrfilm fra 2015. Filmen er regissert av Kenneth Branagh, og har Lily James og Cate Blanchett i hovedrollene som Askepott og den onde stemoren, med Richard Madden, Helena Bonham Carter og Stellan Skarsgård i andre sentrale roller.
| 3,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dataassistert_produksjon
|
2023-02-04
|
Dataassistert produksjon
|
['Kategori:Anvendt informatikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-12']
|
Dataassistert produksjon (DAP) er bruken av datamaskiner til å styre maskinelt verktøy og relaterte maskiner under produksjon av gjenstander. Dette er den vanligste definisjonen på DAP. Benevnelsen brukes også om datamaskiner som assisterer i alle operasjoner ved en fabrikk, inkludert planlegging, organisering, transport og lagring. Den primære hensikten er å oppnå en raskere produksjon, samt gi komponenter og verktøy med mer presise dimensjoner og materialkonsistens.
|
Dataassistert produksjon (DAP) er bruken av datamaskiner til å styre maskinelt verktøy og relaterte maskiner under produksjon av gjenstander. Dette er den vanligste definisjonen på DAP. Benevnelsen brukes også om datamaskiner som assisterer i alle operasjoner ved en fabrikk, inkludert planlegging, organisering, transport og lagring. Den primære hensikten er å oppnå en raskere produksjon, samt gi komponenter og verktøy med mer presise dimensjoner og materialkonsistens.
== Referanser ==
|
Dataassistert produksjon (DAP) er bruken av datamaskiner til å styre maskinelt verktøy og relaterte maskiner under produksjon av gjenstander. Dette er den vanligste definisjonen på DAP.
| 3,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_%C3%98kshoff
|
2023-02-04
|
Sverre Økshoff
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Norske musikere']
|
Sverre Økshoff (født 9. september 1971) er en norsk musiker, kunstner og lærer fra Tønsberg.
I 1989 grunnla han sammen med Alex Møklebust bandet Klisne Seigmenn, Noralf Ronthi og Kim Ljung ble ganske fort med i bandet, etterhvert kom også Marius Roth Christensen med i gruppen. I 1991 byttet de navn til Seigmen og ga ut plata Pluto i 1992. I 1998 bestemte Økshoff seg for å slutte i bandet. Seigmen holdt sin siste konsert i slutten av mars 1999. I 2005 ble gruppen gjenforent i Dødens Dal i Trondheim. I 2015 ga de ut sitt første album på 18 år.
|
Sverre Økshoff (født 9. september 1971) er en norsk musiker, kunstner og lærer fra Tønsberg.
I 1989 grunnla han sammen med Alex Møklebust bandet Klisne Seigmenn, Noralf Ronthi og Kim Ljung ble ganske fort med i bandet, etterhvert kom også Marius Roth Christensen med i gruppen. I 1991 byttet de navn til Seigmen og ga ut plata Pluto i 1992. I 1998 bestemte Økshoff seg for å slutte i bandet. Seigmen holdt sin siste konsert i slutten av mars 1999. I 2005 ble gruppen gjenforent i Dødens Dal i Trondheim. I 2015 ga de ut sitt første album på 18 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sverre Økshoff på Discogs
|
Sverre Økshoff (født 9. september 1971) er en norsk musiker, kunstner og lærer fra Tønsberg.
| 3,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CATIA
|
2023-02-04
|
CATIA
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Programvare', 'Kategori:Programvare fra 1977', 'Kategori:Stubber 2016-08', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
CATIA (Computer Aided Three-dimensional Interactive Application) er en plattformuavhengig og kommersiell programvarepakke for dataassistert konstruksjon (DAK), dataassistert produksjon (DAP) og dataassistert ingeniørvitenskap, som er utviklet av det franske selskapet Dassault Systèmes. Programpakken er skrevet i C++, og første versjon ble lansert i 1977.
|
CATIA (Computer Aided Three-dimensional Interactive Application) er en plattformuavhengig og kommersiell programvarepakke for dataassistert konstruksjon (DAK), dataassistert produksjon (DAP) og dataassistert ingeniørvitenskap, som er utviklet av det franske selskapet Dassault Systèmes. Programpakken er skrevet i C++, og første versjon ble lansert i 1977.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) CATIA – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
CATIA (Computer Aided Three-dimensional Interactive Application) er en plattformuavhengig og kommersiell programvarepakke for dataassistert konstruksjon (DAK), dataassistert produksjon (DAP) og dataassistert ingeniørvitenskap, som er utviklet av det franske selskapet Dassault Systèmes. Programpakken er skrevet i C++, og første versjon ble lansert i 1977.
| 3,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brune_b%C3%B8nner
|
2023-02-04
|
Brune bønner
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mat']
|
Brune bønner er en matrett av bønner som er stuet eller bakt i en saus. Retten selges kommersielt som hermetikk, og da gjerne med hagebønner. I Storbritannia og Irland blir det gjerne brukt en saus av tomater og sukker, og de inngår i det som kalles engelsk frokost. I USA er en variant fra Boston tradisjonelt laget med melasse eller lønnesirup og salt svinekjøtt eller bacon.
|
Brune bønner er en matrett av bønner som er stuet eller bakt i en saus. Retten selges kommersielt som hermetikk, og da gjerne med hagebønner. I Storbritannia og Irland blir det gjerne brukt en saus av tomater og sukker, og de inngår i det som kalles engelsk frokost. I USA er en variant fra Boston tradisjonelt laget med melasse eller lønnesirup og salt svinekjøtt eller bacon.
== Eksterne lenker ==
(en) Baked beans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Brune bønner er en matrett av bønner som er stuet eller bakt i en saus. Retten selges kommersielt som hermetikk, og da gjerne med hagebønner.
| 3,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erigavo
|
2023-02-04
|
Erigavo
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Somalias insekter']
|
Erigavo er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Erigavo er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten til middelsstor (10-11 millimeter), langstrakt, blank, gulbrun oldenborre. Oversiden er uten påfallende hår. Snuten er trapesformet, litt innbuktet foran. Antennene er ti-leddet der de sju ytterste leddene danner en vifte med lange blader. Pronotum har rundede sider.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Somalia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Erigavo Lacroix, 2006
Erigavo somalicus Lacroix, 2006
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Erigavo i Global Biodiversity Information Facility
Erigavo – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Erigavo er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eurypeza
|
2023-02-04
|
Eurypeza
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Somalias insekter']
|
Eurypeza er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Eurypeza er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En middelsstor (ca. 15 millimeter), bred oldenborre. Hode og pronotum er brungule, dekkvingene brune. Oversiden er uten påfallende hår. Snuten er avrundet med markert forrand. Antennene er ti-leddete med en fem-leddet vifte.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Somalia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Eurypeza Lacroix, 2006
Eurypeza evansi Lacroix, 2006
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Eurypeza i Global Biodiversity Information Facility
Eurypeza evansi – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Eurypeza er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Periproctoides
|
2023-02-04
|
Periproctoides
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Kenyas insekter', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Periproctoides er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Periproctoides er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten (9-10 millimeter), avlang, matt oldenborre. Forkroppen er brunsvart, dekkvingene brune. Snuten er avrundet trapesformet. Antennene er ti-leddete, de sju ytterste leddene danner en vifte med lange blader.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Kenya.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Periproctoides Lacroix, 2006
Periproctoides lukeniensis Lacroix, 2006
== Kilder ==
hannetons.fr - beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Periproctoides i Global Biodiversity Information Facility
Periproctoides lukeniensis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Periproctoides er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eideria
|
2023-02-04
|
Eideria
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Colombias insekter', 'Kategori:Ecuadors insekter', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Eideria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Eideria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Levevis ==
Slekten er funnet både i regnskog og i tørre områder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika (Colombia og Ecuador).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eller underfamilien Pachydeminae)
Slekten Eideria Neita & Ocampo, 2012
Eideria pentaphylla Neita & Ocampo, 2012
Eideria glabripennis Neita & Ocampo, 2012
Eideria pedroantonioi Neita & Ocampo, 2012
== Kilder ==
Neita, J.C. og Ocampo, F.C. 2012: A new genus and three new species of Neotropical Tanyproctini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Zootaxa 3281: 41-55. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Eideria i Global Biodiversity Information Facility
Eideria – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Eideria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stisen
|
2023-02-04
|
Østisen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Russlands geografi', 'Kategori:Selfangst', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09']
|
Østisen er betegnelsen på et geografisk område i Nordishavet som er dekket av drivis. Området strekker seg vest av Novaja Semlja og sørover til Kvitsjøen. Området ligger i
Russlands økonomiske sone og har vært viktig for norsk og russisk selfangst i lang tid. Østisen er også viktig for grønlandssel og ringsel som har kasting av unger her i februar mars..
Norske selfangere ble gitt konsesjon til å fangst i et konsesjonsområde utendfor en linje mellom Kapp Orlov og Kapp Kanushin. Høsten 1939 ble konsesjonsområdet stengt.
|
Østisen er betegnelsen på et geografisk område i Nordishavet som er dekket av drivis. Området strekker seg vest av Novaja Semlja og sørover til Kvitsjøen. Området ligger i
Russlands økonomiske sone og har vært viktig for norsk og russisk selfangst i lang tid. Østisen er også viktig for grønlandssel og ringsel som har kasting av unger her i februar mars..
Norske selfangere ble gitt konsesjon til å fangst i et konsesjonsområde utendfor en linje mellom Kapp Orlov og Kapp Kanushin. Høsten 1939 ble konsesjonsområdet stengt.
== Referanser ==
|
thumb|right
| 3,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Socotraproctus
|
2023-02-04
|
Socotraproctus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Oldenborrer']
|
Socotraproctus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Socotraproctus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Sokotra.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819
Stammen Tanyproctini Erichson, 1847 (eventuelt Pachydeminae)
Slekten Socotraproctus Král, Sehnal & Bezděk, 2012
Socotraproctus haghier Král, Sehnal & Bezděk, 2012
== Kilder ==
Král, D., Sehnal, R. & Bezděk, A. (2012) Tanyproctini (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae) of Socotra Island. In: Hájek, J. & Bezděk, J. (Eds.), Insect biodiversity of Socotra Archipelago. Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae, 52 (Supplementum 2), 153–182.
== Eksterne lenker ==
(en) Socotraproctus i Global Biodiversity Information Facility
Socotraproctus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Socotraproctus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanzimat
|
2023-02-04
|
Tanzimat
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det osmanske rike', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Tanzimat (osmantyrkisk: تنظيمات; tyrkisk: Tanzimât), omorganisering, betegner perioden 1839–1876 da Det osmanske rike gjennomgikk omfattende politiske, institusjonelle og andre samfunnsmessige reformer. Perioden ble avsluttet da reformene nådde sin kulminasjon og et konstitusjonelt monarki ble innført i år 1876.
|
Tanzimat (osmantyrkisk: تنظيمات; tyrkisk: Tanzimât), omorganisering, betegner perioden 1839–1876 da Det osmanske rike gjennomgikk omfattende politiske, institusjonelle og andre samfunnsmessige reformer. Perioden ble avsluttet da reformene nådde sin kulminasjon og et konstitusjonelt monarki ble innført i år 1876.
== Bakgrunn ==
Moderniseringsprosjektet i Det osmanske riket hadde skutt fart allerede under sultan Mahmud II i begynnelsen av 1800-tallet da bl.a. de innflytelserike janitsjarkorpsene ble avskaffet, og ble intensifisert under hans sønn Abdülmecid I som også var den som innledet selve Tanzimatreformene. Dette var et direkte svar på det institusjonelle forfall og den svekkede myndighetsutøvelse som rammet riket og som hadde banet veien for rebeller som Muhammed Ali av Egypt men også den voksende nasjonalistiske bevegelses fremmarsj blant rikets religiøse og etniske minoriteter. En viktig del av reformene var fremmet av osmanisme, inspirert av Montesquieu, Rousseau og den franske revolusjons sivilnasjonalisme, i den hensikt å demme opp for opprørstrang og separatisme blant minoritetene som risikerte å foranledige intervensjoner fra de europeiske stormaktene.
== Reformer ==
Flere av reformene var forsøk på å innføre ting som hadde vist seg vellykket i Europa. Mange av reformistene i maktposisjoner i Det osmanske rike, likesom sultan Abdülmecid selv, hadde en europeisk utdannelse og derav inspirasjon. Den første reformen som også markerte innledningen av Tanzimatperioden 3. november 1839 var Hatt-ı Şerif-î-Gülhane, Gülhaneediktet, som fastslo samtlige osmanske undersåtters lika rettigheter uansett religiøs eller etnisk tilhørighet. Dermed avskaffet man milletsystemet som hadde fungert som den osmanske befolknings fremste inndelingsenheter helt siden Konstantinopels fall. I dets stef kom en form av nasjonalt medborgerskap.
Eksempler på etterfølgende reformer var:
Innføring av papirpenger til den osmanske valuta. (1840)
Åpning av postkontor rundt om i riket. (1840)
Omorganisasjonen av bankvesenet etter fransk modell. (1840)
Omorganisasjonen av sivilrett og straffelov etter fransk modell. (1840)
Innføringen av en tidlig form av parlament. (1841)
Omorganisasjon av forsvaret inklusive verneplikt og enhetlig rekruttering. (1844)
Innføring av nasjonalflagg og nasjonalsang etter europeisk mønster. (1844)
Gjennomføring av en nasjonal folketelling, skjønt bare av menn (1844)
Innføring av nasjonalt gyldige identifikasjonsdokument. (1844)
Avskaffelse av slavehandel og slaveri. (1847)
Grunnleggelse av moderne universiteter, akademier og lærerskoler. (1848)
Grunnleggelse av et nasjonalt vitenskapsakademi. (1851)
Grunnleggelse av aksjeselskapet Şirket-i Hayriye for dampdrevne passasjerferger over Bosporos. (1851)
Omorganisjon av domstolsvesenet etter europeisk mønster. (1853)
Avskaffelse av jizyaskatten og innføring av en enhetlig skatteinndrivelse. (1856)
Etablering og ekspansjon av telegraf- og jernbanenett. (1847-56)
Grunnleggelse av en sentralbank (Bank-ı Osmanî). (1856)
Avkriminalisering av homoseksualitet. (1858)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Édouard Engelhardt: La Turquie et le Tanzimât ou histoire des réformes dans l'Empire Ottoman depuis 1826 jusqu'à nos jours. 2 Bände. Cotillon, Paris 1882–1884.
Nora Lafi: Une ville du Maghreb entre ancien régime et réformes ottomanes. Genèse des institutions municipales à Tripoli de Barbarie (1795–1911). L'Harmattan, Paris 2002, ISBN 2-7475-2616-X.
Nora Lafi (Hrsg.): Municipalités méditerranéennes. Les réformes municipales ottomanes au miroir d'une histoire comparée (Moyen-Orient, Maghreb, Europe méridionale) (= Zentrum Moderner Orient. Studien. Band 21). K. Schwarz, Berlin 2005, ISBN 3-87997-634-1.
Lord Kinross (d. i.: John Patrick Douglas Balfour Kinross): The Ottoman Centuries. The Rise and Fall of the Turkish Empire. Morrow, New York NY 1977, ISBN 0-688-08093-6.
Marcin Marcinkowski: Die Entwicklung des Osmanischen Reiches zwischen 1839 und 1908: Reformbestrebungen und Modernisierungsversuche im Spiegel der deutschsprachigen Literatur. Schwarz, Berlin 2007, ISBN 978-3-87997-342-2 (Digitalisat)
Josef Matuz: Das Osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 2., unveränderte Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1990, ISBN 3-534-05845-3.
Donald Quataert: The Ottoman Empire, 1700–1922 (= New Approaches to European History. Band 17). Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2000, ISBN 0-521-63328-1.
Thomas Scheben: Verwaltungsreformen der frühen Tanzimatzeit. Gesetze, Maßnahmen, Auswirkungen. Von der Verkündigung des Ediktes von Gülhane 1839 bis zum Ausbruch des Krimkrieges 1853 (= Europäische Hochschulschriften. Reihe 3: Geschichte und ihre Hilfswissenschaften. Band 454). Lang, Frankfurt am Main u. a. 1991, ISBN 3-631-43302-6 (Zugleich: Mainz, Universität, Dissertation, 1988).
Michael Ursinus: Regionale Reformen im Osmanischen Reich am Vorabend der Tanzimat. Reformen der rumelischen Provinzialgouverneure im Gerichtssprengel von Manastir (Bitola) zur Zeit der Herrschaft Sultan Mahmuds II. (1808–39) (= Islamkundliche Untersuchungen. Band 73). Schwarz, Berlin 1982, ISBN 3-922968-17-1 (Digitalisat).
|
Tanzimat (osmantyrkisk: تنظيمات; tyrkisk: Tanzimât), omorganisering, betegner perioden 1839–1876 da Det osmanske rike gjennomgikk omfattende politiske, institusjonelle og andre samfunnsmessige reformer. Perioden ble avsluttet da reformene nådde sin kulminasjon og et konstitusjonelt monarki ble innført i år 1876.
| 3,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stethaspis
|
2023-02-04
|
Stethaspis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Stethaspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Stethaspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små, ovale, grønne oldenborrer. Dekkvingene har markerte punktrader. Oversiden er uten påfallende hår, men det er tett hårkledning på undersiden og langs kroppssidene. Snuten er avrundet trapesformet.
== Levevis ==
Larvene lever på trerøtter. Disse billene lever i skog, både av innfødte treslag og plantasjer av innførte bartrær.
De voksne billene flyr med en summende lyd om kvelden.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Stethaspis Hope, 1837
Stethaspis convexa (Given, 1952)
Stethaspis discoidea (Broun, 1893)
Stethaspis intermediata (Given, 1952)
Stethaspis lineata (Arrow, 1924)
Stethaspis longicornis (Arrow, 1924)
Stethaspis prasinus (Broun, 1893)
Stethaspis pulchra (Broun, 1895)
Stethaspis simmondsi (Broun, 1893)
Stethaspis suturalis (Fabricius, 1775)
== Eksterne lenker ==
(en) Stethaspis i Encyclopedia of Life
(en) Stethaspis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Stethaspis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stethaspis – detaljert informasjon på Wikispecies
Nettside om Stethaspis suturalis
|
Stethaspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robbin_Sellin
|
2023-02-04
|
Robbin Sellin
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for IK Brage', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Norrtälje kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere']
|
Robbin Johan Mathias Sellin (født 12. april 1990) er en svensk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IK Brage.
|
Robbin Johan Mathias Sellin (født 12. april 1990) er en svensk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IK Brage.
== Karriere som klubbspiller ==
=== Tidlig karriere og IK Brage ===
Sellin startet karrieren som fotballspiller i den lokale klubben BKV Norrtälje. Sellin spilte også for Djurgårdens IF som ung spiller, før han i 2009 signerte for Division 1-klubben IK Brage. Laget rykket opp i Superettan etter 2009-sesongen, og Sellin spilte to og en halv sesong for klubben i nest øverste divisjon.
=== GIF Sundsvall ===
Midt i 2012-sesongen ble Sellin hentet til GIF Sundsvall, som spilte i Allsvenskan. Klubben rykket ned, og Sellin fikk ytterligere to sesonger i Superettan, før klubben igjen var klar for Allsvenskan i 2015.
== Landslagskarriere ==
Sellin har spilt for Sveriges U17 lag, samt Sveriges U19-lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robbin Sellin – Transfermarkt
(en) Robbin Sellin – Soccerway
(en) Robbin Sellin – FBref
«Robbin Sellin», profil på SvFFs hjemmeside (sv)
|
Robbin Johan Mathias Sellin (født 12. april 1990) er en svensk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IK Brage.
| 3,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sipahi
|
2023-02-04
|
Sipahi
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det osmanske rike', 'Kategori:Militærhistorie', 'Kategori:Tyrkiske ord og uttrykk']
|
Sipahi (eller spahi, sepahi eller spakh; fra tyrkisk sipahi, opprinnelig fra persisk سپاهی, sepâhi) var opprinnelig den fremste av de seks besoldede rytterkorps («kapikulu») som ble oppsatt av den osmanske statskassen. Navnet gikk over til å bli benyttet til alle slike korps, og senere alle uregelbundne rytterenheter.
|
Sipahi (eller spahi, sepahi eller spakh; fra tyrkisk sipahi, opprinnelig fra persisk سپاهی, sepâhi) var opprinnelig den fremste av de seks besoldede rytterkorps («kapikulu») som ble oppsatt av den osmanske statskassen. Navnet gikk over til å bli benyttet til alle slike korps, og senere alle uregelbundne rytterenheter.
== Osmanske sipahi ==
Det osmanske rikets sipahier var oftest etniske tyrkere. De bar som regel tunge rustninger og våpen, men de benyttet også pil og buer samt letthåndterlige sverd. Lederne for disse kavalerier bar turbaner med sammenflettede kjeder i stedet for hjelmer. Dette gav en bedre hodebeskyttelse enn vanlige stridshjelmer.
Det engelske uttrykket sepoy kommer av spahi, fra persisk via urdu.I Libya benyttet italienerne lett kavaleri kalt spahi årene 1912–1942.
== Litteratur ==
Lionel Windsor: Cavalry through history
Shaw, Stanford J. History of the Ottoman Empire and Modern Turkey. 1.
Empire of the Gazis: The Rise and Decline of the Ottoman Empire 1280–1808. Cambridge: Cambridge University Press. 1976. ISBN 0-521-29163-1.
Klaus-Peter Matschke (2004). Das Kreuz und der HalbmondDie Geschichte der Türkenkriege. Düsseldorf: Artemis & Winkler.
Gerhard Herm (1993). Der BalkanDas Pulverfaß Europas. Düsseldorf / Wien / New York / Moskau: Econ.
Guillaume Charles Auguste de Champeaux. À travers les oasis sahariennes. Les Spahis sahariens. Paris, 1903, 110 p.
Alain Gandy. Spahis. Paris, Presses de la Cité, 1987, 227 p. ISBN 2258019583.
Claude Girard et Jean-Marie Longatte. Les Quatre Guerres d'un Spahi : Le Colonel Brelière. Éditions de l'Officine, 2007, 367 p. ISBN 2915680841
Jean-Marie de Bazelaire, Patrick Simon, G. Tissier (ancien spahi). La Horgne, 15 mai 1940 : à la gloire des Spahis. Association le Burnous, 2004.
Musée de l'armée : Les spahis, cavaliers de l'armée d'Afrique. 1997.
Centenaire du burnous 1996 : Les Spahis.
F Meyer et P Simon : Spahis à cheval en Algérie 1964-1962
Antonicelli, Franco. Trent'anni di storia italiana 1915–1945. Mondadori. Torino, 1961.
Crociani, Pietro. Le Uniformi Coloniali Libiche 1912–1942 La Roccia editore. Roma, 1980
== Eksterne lenker ==
(en) Sipahis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
de: Die Spahis im Brockhaus von 1809
de: Die Spahis im Herder von 1854
de: Die Spahis in Pierer's Unversal-Lexikon von 1857
Musee de Spahis, Senlis, Frankrike
https://web.archive.org/web/20140906040518/http://i-cias.com/e.o/sipahi.htm (english)
|
Sipahi (eller spahi, sepahi eller spakh; fra tyrkisk sipahi, opprinnelig fra persisk سپاهی, sepâhi) var opprinnelig den fremste av de seks besoldede rytterkorps («kapikulu») som ble oppsatt av den osmanske statskassen. Navnet gikk over til å bli benyttet til alle slike korps, og senere alle uregelbundne rytterenheter.
| 3,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xylonichus
|
2023-02-04
|
Xylonichus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1835', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Xylonichus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Xylonichus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Ganske store (ca. 24 millimeter), blanke, grønne oldenborrer. Forkroppen er mer eller mindre kledt med fine hår, dekkvingene mer eller mindre nakne med tydelige punktrader. Hode og pronotum kan være brunrøde.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia (Tasmania).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Xylonichus Boisduval, 1835
Xylonichus dispar (Arrow, 1924)
Xylonichus eucalypti Boisduval, 1835
Xylonichus monticola (Blackburn, 1911)
Xylonichus nigrescens Blanchard, 1851
Xylonichus piliger Blanchard, 1851
Xylonichus sternalis Blackburn, 1912
== Kilder ==
The Tasmanian Forest Insect Collection - Xylonichus [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Xylonichus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Xylonichus hos NCBI
Xylonichus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Xylonichus eucalypti Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
Bilde av Xylonichus piliger
|
Xylonichus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Chennoufi
|
2023-02-04
|
Adam Chennoufi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Ersboda SK', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Umeå FC', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Umeå', 'Kategori:Svenske fotballspillere']
|
Adam Chennoufi (født 4. juli 1988 i Umeå) er en svensk fotballspiller for Team TG FF.
|
Adam Chennoufi (født 4. juli 1988 i Umeå) er en svensk fotballspiller for Team TG FF.
== Karriere som klubbspiller ==
=== Tidlig karriere og Umeå FC ===
Chennoufi startet karrieren som fotballspiller i Gimonäs CK. Han spilte for Umeå FC fra 2009 til 2012, hvorav siste sesongen i Superettan.
=== GIF Sundsvall ===
Chennoufi gikk til GIF Sundsvall etter 2012-sesongen. Han spilte to sesonger for klubben i Superettan, før de rykket opp til Allsvenskan etter 2014-sesongen. Chennoufi spilte første kamp i Allsvenskan da GIF Sundsvall 6. april 2015 tapte 1–4 for Malmö FF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adam Chennoufi – Transfermarkt
(en) Adam Chennoufi – FootballDatabase.eu
(en) Adam Chennoufi – Soccerway
(en) Adam Chennoufi – FBref
«Adam Chennoufi», profil på SvFFs hjemmeside (sv)
|
| fsted = Umeå, Sverige
| 3,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cadbury
|
2023-02-04
|
Cadbury
|
['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske industriselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1824', 'Kategori:Mondelēz International']
|
Cadbury er en britisk konfektfabrikant som eies av Mondelēz International. Cadbury ble grunnlagt av John Cadbury i 1824 og er verdens største konfektfabrikant etter Wrigley's (som ble kjøpt opp av Mars, Inc. i 2008).
Cadbury fusjonerte med J. S. Fry & Sons i 1919, og med Schweppes i 1969. Cadbury var en fast bestanddel av aksjeindeksen FTSE 100 fra indeksens opprettelse i 1984 til selskapet ble kjøpt opp av Kraft Foods i 2010.
|
Cadbury er en britisk konfektfabrikant som eies av Mondelēz International. Cadbury ble grunnlagt av John Cadbury i 1824 og er verdens største konfektfabrikant etter Wrigley's (som ble kjøpt opp av Mars, Inc. i 2008).
Cadbury fusjonerte med J. S. Fry & Sons i 1919, og med Schweppes i 1969. Cadbury var en fast bestanddel av aksjeindeksen FTSE 100 fra indeksens opprettelse i 1984 til selskapet ble kjøpt opp av Kraft Foods i 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cadbury plc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Cadbury er en britisk konfektfabrikant som eies av Mondelēz International. Cadbury ble grunnlagt av John Cadbury i 1824 og er verdens største konfektfabrikant etter Wrigley'sPackaged Food: Euromonitor from trade sources/national statistics (2012) (som ble kjøpt opp av Mars, Inc.
| 3,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeralean_Talley
|
2023-02-04
|
Jeralean Talley
|
['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Laurens County i Georgia', 'Kategori:Superhundreåringer']
|
Jeralean Talley (født Kurtz 23. mai 1899, død 17. juni 2015) var en amerikansk superhundreåring. Da den amerikanske kvinnen Gertrude Weaver døde den 6. april 2015 overtok Talley statusen som verdens eldste person med bekreftet alder. Med en alder på 116 år og 25 dager ved sin død, var hun i drøyt 70 dager verdens eldste.
|
Jeralean Talley (født Kurtz 23. mai 1899, død 17. juni 2015) var en amerikansk superhundreåring. Da den amerikanske kvinnen Gertrude Weaver døde den 6. april 2015 overtok Talley statusen som verdens eldste person med bekreftet alder. Med en alder på 116 år og 25 dager ved sin død, var hun i drøyt 70 dager verdens eldste.
== Biografi ==
Jeralean Kurtz ble født i Montrose i Georgia (USA) som en av 11 søsken. Hennes foreldre var Samuel og Amelia Kurtz. I 1935 flyttet hun til Inkster i Michigan der hun har bodd siden. Ett år senere giftet hun seg med Alfred Talley (født 30. januar 1893, død 17. oktober 1988) og de fikk ett barn sammen, datteren Thelma Holloway (født i 1937). Jeralean og Alfred var gift i 52 år inntil hans død i oktober 1988.
== Referanser ==
|
Jeralean Talley (født Kurtz 23. mai 1899, død 17.
| 3,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_innend%C3%B8rs_1998
|
2023-02-04
|
EM i friidrett innendørs 1998
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett innendørs 1998', 'Kategori:Friidrett i 1998', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1998', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Spania', 'Kategori:Sport i Europa i 1998', 'Kategori:Sport i Valencia']
|
Det 25. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 27. februar til 1. mars 1998 på Palacio Velódromo Luis Puig i Valencia i Spania.
To verdensrekorder ble satt; Anschela Balachonowa i stavsprang og Ashia Hansen i tresteg.
|
Det 25. EM i friidrett innendørs ble arrangert fra 27. februar til 1. mars 1998 på Palacio Velódromo Luis Puig i Valencia i Spania.
To verdensrekorder ble satt; Anschela Balachonowa i stavsprang og Ashia Hansen i tresteg.
== Menn ==
=== 60 m ===
Dato: 28. februar
=== 200 m ===
Dato: 1. mars
=== 400 m ===
Dato: 1. mars
=== 800 m ===
Dato: 1. mars
=== 1500 m ===
Dato: 28. februar
=== 3000 m ===
Dato: 1. mars
=== 60 m hekk ===
Dato: 1. mars
=== Høydehopp ===
Dato: 1. mars
=== Stavsprang ===
Dato: 28. februar
=== Lengdehopp ===
Dato: 28. februar
=== Tresteg ===
Dato: 1. mars
=== Kulestøt ===
Dato: 28. februar
Tsjekkiske Miroslav Menc (20,17 m) kom opprinnelig på 6.-plass, men ble senere disket på grunn av doping.
=== Sjukamp ===
Dato: 28. februar og 1. mars
== Kvinner ==
=== 60 m ===
Dato: 28. februar
=== 200 m ===
Dato: 1. mars
=== 400 m ===
Dato: 1. mars
=== 800 m ===
Dato: 1. mars
=== 1500 m ===
Dato: 28. februar
=== 3000 m ===
Dato: 1. mars
=== 60 m hekk ===
Dato: 1. mars
=== Høydehopp ===
Dato: 28. februar
=== Stavsprang ===
Dato: 1. mars
=== Lengdehopp ===
Dato: 1. mars
=== Tresteg ===
Dato:
=== Kulestøt ===
Dato: 28. februar
=== Femkamp ===
Dato: 27. februar
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Maik Richter - 25. Hallen-Europameisterschaften 27.02.-01.03.1998 in Valencia / ESP (resultater)
|
| arena = Palacio Velódromo Luis Puig
| 3,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nak_%26_%C3%86d_(TV-serie)
|
2023-02-04
|
Nak & Æd (TV-serie)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske TV-programmer', 'Kategori:Danske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Matprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på DR']
|
Nak & Æd er et dansk reise- og matprogram som har gått på DR2 siden 2010.
Programmet følger naturmannen Jørgen Skouboe og kokken Nikolaj Kirk som reiser rundt i Norden, Afrika og Nord-Amerika, hvor de jakter på dyr og tilbereder maten der hvor de er. Rollene er fordelt mellom Skouboe, som skal nedlegge et dyr, og Kirk som deretter skal tilberede fangsten til et smakfullt måltid. Hvis de ikke lykkes med å få et dyr med hjem fra jakten, skal de i stedet tilberede et forfanget dyr som f.eks. en måke, kråke, grevling, muldvarp eller noe annet eksotisk.
Programkonseptet er solgt til norsk TV 2 som Helt vilt.
|
Nak & Æd er et dansk reise- og matprogram som har gått på DR2 siden 2010.
Programmet følger naturmannen Jørgen Skouboe og kokken Nikolaj Kirk som reiser rundt i Norden, Afrika og Nord-Amerika, hvor de jakter på dyr og tilbereder maten der hvor de er. Rollene er fordelt mellom Skouboe, som skal nedlegge et dyr, og Kirk som deretter skal tilberede fangsten til et smakfullt måltid. Hvis de ikke lykkes med å få et dyr med hjem fra jakten, skal de i stedet tilberede et forfanget dyr som f.eks. en måke, kråke, grevling, muldvarp eller noe annet eksotisk.
Programkonseptet er solgt til norsk TV 2 som Helt vilt.
== Referanser ==
|
Nak & Æd er et dansk reise- og matprogram som har gått på DR2 siden 2010.
| 3,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smartur
|
2023-02-04
|
Smartur
|
['Kategori:Armbåndsur', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Datamaskiner']
|
Et smartur eller en smartklokke er et armbåndsur med avanserte funksjoner som for eksempel kamera, telefon og trykkfølsom skjerm. Ordet smartur ble føyet til den danske rettskrivningsordboken i 2012.Smarturteknologien er i hastig utvikling og er en del av «wearable»-trenden, som i 2013 hadde en samlet markedsverdi på 3–5 milliarder dollar. Denne verdien forventes dog å tidobles innenfor de etterfølgende 3–5 år. I en rapport fra 2014 ble antallet smartur i 2018 anslått til å bli 68 millioner.Motivasjoner for å bruke en smartklokke kan være fordi den er funksjonell (for eksempel oppgir klokkeslett eller kan brukes til å lese meldinger) eller fordi den er et moteriktig tilbehør som ser bra ut.
|
Et smartur eller en smartklokke er et armbåndsur med avanserte funksjoner som for eksempel kamera, telefon og trykkfølsom skjerm. Ordet smartur ble føyet til den danske rettskrivningsordboken i 2012.Smarturteknologien er i hastig utvikling og er en del av «wearable»-trenden, som i 2013 hadde en samlet markedsverdi på 3–5 milliarder dollar. Denne verdien forventes dog å tidobles innenfor de etterfølgende 3–5 år. I en rapport fra 2014 ble antallet smartur i 2018 anslått til å bli 68 millioner.Motivasjoner for å bruke en smartklokke kan være fordi den er funksjonell (for eksempel oppgir klokkeslett eller kan brukes til å lese meldinger) eller fordi den er et moteriktig tilbehør som ser bra ut.
== Operativsystemer ==
Det mest utbredte operativsystem til smartur er Googles Android, som samtidig også er det mest utbredte operativsystem til smarttelefoner. Android for smartur kalles for Android Wear, og fungerer både til runde og firkantede smartur og flere forskjellige produsenter av smartur anvender styresystemet. Apple Watch er Apple sin smartklokke, og kjører på apple sitt watchOS operativsystem.
== Funksjoner ==
I tillegg til å enkelt gi brukeren muligheten til å sjekke hva klokken er har smartklokker som regel en rekke andre mer eller mindre smarte funksjoner, som varierer fra modell til modell.
Lokalisering med ultrabredbånd
Klokker med ultrabredbånd kan brukes til å presist lokalisere annet mistet elektronisk utstyr som også har ultrabredbånd, og vice versa kan man med en smarttelefon med ultrabredbånd enkelt finne en mistet smartklokke med ultrabredbånd. Ved hjelp av spesielle nøkkelbrikker kan man bruke denne teknologien til å finne nøkkelkniper og annet utstyr.Trening
Mange smartklokker har funksjonalitet for monitorering og logging av trening. Eksempler på slik sensorikk er pedometer for å telle antall skritt, måling av hastighet ved hjelp av satelittnavigasjon (f.eks. GPS, GLONASS, Galileo), og ulike metoder for pulsmåling (f.eks. optisk sensor). Treningsklokker som benytter pulsbelte over brystet regnes dog for å gi mer presis pulsmåling. Basert på dette kan klokken anslå forbrent energi.Helse
Smartklokker kan utstyres med sensorikk for en rekke helsefunksjoner, som for eksempel pulsmåling og oksymeter. Noen smartklokker kan måle ting som hjerterytme og blodtrykk, og kan gi advarsel dersom det detekteres noe unormalt som bør undersøkes av helsepersonell. Klokken kan også logge antall timer søvn ved at den ligger i ro på et nattbord om natten og måler bevegelser på dagtid.Mer påkoblet
Man kan lettere se meldinger, oppdateringer og påminnelser ved å kikke på håndleddet istedet for å ta telefonen opp fra lommen. På denne måten blir man mer påkoblet internett selv om man er opptatt med andre ting. Det kan også være mulighet for å svare på meldinger (på klokker med berøringsskjerm eller knapper) og telefonsamtaler (på klokker med mikrofon) med en gang, men denne funksjonaliteten kan være noe fiklete grunnet liten skjerm. Det er også mulig å få underholdning på klokkeskjermen. Noen klokker tar imot talekommandoer og har en virtuell assistent.Musikk
Noen smartklokker har innebygd musikkavspiller og tilkobling for hodetelefoner, som for eksempel kan brukes under trening.Tilkoblingsmuligheter
For å sende og motta meldinger er noen klokker avhengige av å være tilkoblet en vertsenhet (f.eks. en telefon), og kommunikasjon mellom utstyret kan da for eksempel skje med Bluetooth, eller klokken kan eventuelt være direkte tilkoblet internett via WiFi eller mobilnettet ved hjelp av SIM-kort.Navigasjon
Noen smartklokker kan gi forskjellige vibrajsoner til håndleddet avhengig av om man skal gå til høyre eller venstre, hvilket gjør det mulig til en viss grad slippe å se på kart under navigasjon.Vanntett
Mange smartklokker er vanntette i varierende grad. Vanntetthet kan gjøre det mulig å bruke klokken til utendørs rekreasjon i alt slags vær og til sporter som svømming eller dykking. (Se IP-systemet). Vog virker ikke alle skjermer og knapper under vann, og ikke alle klokker tåler saltvann.Batteritid
Enkelte smartklokker har batteri som varer lengre enn smarttelefoner, for eksempel opp til 10 dager. Mange smartklokker har dog batteritid på samme målestokk som en smarttelefon, og må lades hver dag.Betaling
Noen smartklokker kan brukes til kontaktløs betaling ved hjelp av nærfeltskommunikasjon, og kan således være et alternativ til betaling med kontanter, kort eller mobiltelefon.Nye og spesialtilpassede funksjonaliteter
Med smartklokker er det mulig å utvikle apper som endrer funksjonaliteten til klokken eller gjør det mulig for brukeren å tilpasse opplevelsen.Trygghet for foreldre
Noen smartklokker som er koblet til mobilnettet kan ringe til numre som på forhånd er lagt inn på klokken. Klokker med satellitt-sporing kan også brukes for å presist overvåke hvor barnet er.
== Skikk og bruk ==
Det er eksempler på at smartklokker har ført til dårlig skikk ved at man under samtaler kikker på smartklokken istedet for personen som snakker, muligens fordi det er så raskt og lettvint å sjekke oppdateringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Smartwatches – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Et smartur eller en smartklokke er et armbåndsur med avanserte funksjoner som for eksempel kamera, telefon og trykkfølsom skjerm. Ordet smartur ble føyet til den danske rettskrivningsordboken i 2012.
| 3,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turkvizyon-2014_(Kirgisistan)
|
2023-02-04
|
Turkvizyon-2014 (Kirgisistan)
|
['Kategori:Musikk i 2014', 'Kategori:Turkvizyon (Kirgisistan)']
|
Turkvizyon-2014 var den andre utgaven av en kirgisisk sang- og musikkonkurranse som ble arrangert med det formål å velge landets representant til Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av Koomdik teleradioberüü korporatsjiyasi med en finale avholdt i nasjonalfilharmonien im. T. Satylganov i Bisjkek den 26. oktober 2014.Blant de ti finalistene deltok rockegruppa The Dreamers også i den nasjonale finalen i 2013. Finalen ble avgjort av en kombinasjon av SMS-stemmer og en jury som besto av Rayhan Beysjenalijeva, Gulzinat Surantsjeva, Erkin Mejerkanov, Zamira Moldosjeva og Gulnur Satylganov. Vinneren av konkurransen ble duetten Non Stop med en samlet poengsum på 76,9.
|
Turkvizyon-2014 var den andre utgaven av en kirgisisk sang- og musikkonkurranse som ble arrangert med det formål å velge landets representant til Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av Koomdik teleradioberüü korporatsjiyasi med en finale avholdt i nasjonalfilharmonien im. T. Satylganov i Bisjkek den 26. oktober 2014.Blant de ti finalistene deltok rockegruppa The Dreamers også i den nasjonale finalen i 2013. Finalen ble avgjort av en kombinasjon av SMS-stemmer og en jury som besto av Rayhan Beysjenalijeva, Gulzinat Surantsjeva, Erkin Mejerkanov, Zamira Moldosjeva og Gulnur Satylganov. Vinneren av konkurransen ble duetten Non Stop med en samlet poengsum på 76,9.
== Finaledeltakere og -resultater ==
== Tilbakevendte finalister ==
== Se også ==
Kirgisistan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turkvizyon.kg
|
Turkvizyon-2014 var den andre utgaven av en kirgisisk sang- og musikkonkurranse som ble arrangert med det formål å velge landets representant til Tyrkvisjonens sangkonkurranse. Konkurransen ble arrangert og kringkastet av Koomdik teleradioberüü korporatsjiyasi med en finale avholdt i nasjonalfilharmonien im. T. Satylganov i Bisjkek den 26. oktober 2014.Turkvizyon.tv 28. oktober 2014, Дуэт NON STOP представит Кыргызстан... . Besøkt 26. april 2015.
| 3,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reagensr%C3%B8r
|
2023-02-04
|
Reagensrør
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blodprøver', 'Kategori:Laboratorieutstyr', 'Kategori:Medisinsk utstyr']
|
Reagensrør, prøverør eller reagensglass er smale, sylindriske glassrør. Reagensrør er lukket i den ene enden og har en avrundet, U-formet bunn. Reagensrør er motstandsdyktige mot varme, kjemikalier og mekanisk påvirkning, laget om nødvendig av glass som ikke utvider seg når de oppvarmes. De skal tåle å stilles over en flamme i en Bunsenbrenner.
|
Reagensrør, prøverør eller reagensglass er smale, sylindriske glassrør. Reagensrør er lukket i den ene enden og har en avrundet, U-formet bunn. Reagensrør er motstandsdyktige mot varme, kjemikalier og mekanisk påvirkning, laget om nødvendig av glass som ikke utvider seg når de oppvarmes. De skal tåle å stilles over en flamme i en Bunsenbrenner.
== Bruksområder ==
Reagensrør er standard i et laboratorium for f.eks. kvalitativ kjemisk analyse og steder det tas prøver av biologisk materiale som f.eks. blodprøver. Reagensrør er mye brukt av kjemikere til å oppbevare, blande, eller varme små mengder av faste eller flytende kjemikalier og brukes innen biologi og biokjemi for håndtering og dyrking av alle slags levende organismer, slik som mugg, bakterier, planter og biologisk materiale i vann.
Reagensrør er tilgjengelig i mange forskjellige lengder og bredder.
== Se også ==
Reagens
Reagenspapir
== Eksterne lenker ==
(en) Test tubes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Reagensrør i Store norske leksikon
|
Reagensrør, prøverør eller reagensglass er smale, sylindriske glassrør. Reagensrør er lukket i den ene enden og har en avrundet, U-formet bunn.
| 3,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Frakes
|
2023-02-04
|
Mount Frakes
|
['Kategori:117°V', 'Kategori:76°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Marie Byrd Land', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis']
|
Mount Frakes er en markant skjoldvulkan og det høyeste punktet i Crary Mountains i Marie Byrd Land i Antarktis. Den har en høyde på 3 675 meter over havet. Lav finnes her.Fjellet ble kartlagt i detalj av United States Geological Survey (USGS) basert på landmålinger og U.S. Navy-flyfotografering gjennomført mellom 1959 og 1966. Det ble døpt Frakes av US-ACAN i 1967 etter Lawrence Austin Frakes, som var geolog i USARP som arbeidet tre somre i Falklandsøyene og Antarktis, i årene 1964–65 til 1967–68.
|
Mount Frakes er en markant skjoldvulkan og det høyeste punktet i Crary Mountains i Marie Byrd Land i Antarktis. Den har en høyde på 3 675 meter over havet. Lav finnes her.Fjellet ble kartlagt i detalj av United States Geological Survey (USGS) basert på landmålinger og U.S. Navy-flyfotografering gjennomført mellom 1959 og 1966. Det ble døpt Frakes av US-ACAN i 1967 etter Lawrence Austin Frakes, som var geolog i USARP som arbeidet tre somre i Falklandsøyene og Antarktis, i årene 1964–65 til 1967–68.
== Se også ==
Liste over vulkaner i Antarktis
Liste over fjell i Antarktis etter primærfaktor
== Referanser ==
== Litteratur ==
LeMasurier, W. E. (1990). Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. s. 512. ISBN 0-87590-172-7.
Amar Andalkar (2007 [1997]). «Skiing the Pacific Ring of Fire and Beyond». Amar Andalkar's Ski Mountaineering and Climbing Site (engelsk). Besøkt 26. april 2015.
== Eksterne lenker ==
«Mount Frakes i Antarktis» – Peakbagger (engelsk)
|
__NOTOC__
| 3,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thiel_Mountains
|
2023-02-04
|
Thiel Mountains
|
['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Antarktis']
|
Thiel Mountains er en isolert, hovedsakelig snødekt fjellkjede i Antarktis som er om lag 80 km lang. Fjellene ligger omtrentlig mellom Horlick Mountains og Pensacolafjellene og strekker seg fra Moulton Escarpment i vest til Nolan Pillar i øst. Av fjellene i fjellkjeden finner en Ford Massif (2 810 moh.), Bermel Escarpment og en gruppe topper i øst nær Nolan Pillar. Thiel Mountains ble observert og først besøkt av USARP Horlick Mountains Traverse Party (1958–59). Fjellene ble kartlagt av USGS Thiel Mountains-grupper i 1960–61 og 1961–62.Thiel Mountains ble navngitt av US-ACAN etter dr. Edward C. Thiel, som var seismolog ved Ellsworth-stasjonen og Pensacolafjellene i 1957. I desember 1959 fløy Thiel til det antarktiske innlandet og gjorde geofysiske observasjoner langs 88° vestlig lengde, deriblant noe arbeid nær disse fjellene. Thiel omkom sammen med fire andre personer den 9. november 1961 da flyet deres, et P2V Neptune, styrtet kort tid etter avgang fra Wilkes-stasjonen.Et drivstoffdepot er opprettet nær Thiel Mountains for flyreiser mellom Union Glacier Camp på Unionbreen og Amundsen-Scott-stasjonen.
|
Thiel Mountains er en isolert, hovedsakelig snødekt fjellkjede i Antarktis som er om lag 80 km lang. Fjellene ligger omtrentlig mellom Horlick Mountains og Pensacolafjellene og strekker seg fra Moulton Escarpment i vest til Nolan Pillar i øst. Av fjellene i fjellkjeden finner en Ford Massif (2 810 moh.), Bermel Escarpment og en gruppe topper i øst nær Nolan Pillar. Thiel Mountains ble observert og først besøkt av USARP Horlick Mountains Traverse Party (1958–59). Fjellene ble kartlagt av USGS Thiel Mountains-grupper i 1960–61 og 1961–62.Thiel Mountains ble navngitt av US-ACAN etter dr. Edward C. Thiel, som var seismolog ved Ellsworth-stasjonen og Pensacolafjellene i 1957. I desember 1959 fløy Thiel til det antarktiske innlandet og gjorde geofysiske observasjoner langs 88° vestlig lengde, deriblant noe arbeid nær disse fjellene. Thiel omkom sammen med fire andre personer den 9. november 1961 da flyet deres, et P2V Neptune, styrtet kort tid etter avgang fra Wilkes-stasjonen.Et drivstoffdepot er opprettet nær Thiel Mountains for flyreiser mellom Union Glacier Camp på Unionbreen og Amundsen-Scott-stasjonen.
== Referanser ==
Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «Thiel Mountains» som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
== Eksterne lenker ==
(en) Thiel Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Thiel Mountains er en isolert, hovedsakelig snødekt fjellkjede i Antarktis som er om lag 80 km lang. Fjellene ligger omtrentlig mellom Horlick Mountains og Pensacolafjellene og strekker seg fra Moulton Escarpment i vest til Nolan Pillar i øst.
| 3,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colymbomorpha
|
2023-02-04
|
Colymbomorpha
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Colymbomorpha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Colymbomorpha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små, brede, metalliske oldenborrer. Oversiden er mer eller mindre tett kledt med lyse skjell. Antennene har en fem-leddet vifte av lange blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Colymbomorpha Blanchard, 1850
Colymbomorpha lineata Blanchard, 1850
Colymbomorpha uniformis Britton, 1959
Colymbomorpha vittata Britton, 1959
== Eksterne lenker ==
(en) Colymbomorpha i Encyclopedia of Life
(en) Colymbomorpha i Global Biodiversity Information Facility
(en) Colymbomorpha hos NCBI
Colymbomorpha – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Colymbomorpha vittata
|
Colymbomorpha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phytholaema
|
2023-02-04
|
Phytholaema
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Phytholaema er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Phytholaema er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, brede, blankt brunsvarte til svarte oldenborrer. Oversiden har bare spredte, oppstående hår, men undersiden tett hårkledt. Beina er gjerne lyse.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Chile.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Phytholaema Blanchard, 1851
Phytholaema dilutipes (Fairmaire & Hermann, 1860)
Phytholaema hermanni Germain, 1901
Phytholaema mutabilis (Solier, 1851)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Phytholaema [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Phytholaema i Encyclopedia of Life
(en) Phytholaema i Global Biodiversity Information Facility
Phytholaema – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Phytholaema dilutipes
Bilde av Phytholaema dilutipes
Bilde av Phytholaema hermanni
|
Phytholaema er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahmud_Nedim_Pasja
|
2023-02-04
|
Mahmud Nedim Pasja
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler i 1818', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storvesirer']
|
Mahmud Nedim Pasja (tyrkisk: Mahmut Nedim Paşa, født ca 1818, død 14. mai 1883 i Istanbul) var en osmansk statsmann av georgisk bakgrunn.
|
Mahmud Nedim Pasja (tyrkisk: Mahmut Nedim Paşa, født ca 1818, død 14. mai 1883 i Istanbul) var en osmansk statsmann av georgisk bakgrunn.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av Mehmed Necib Pasja, som var generalguvernør for Bagdad-eyaletet.
=== Karriere ===
Etter å ha innehatt en rekke underordnede stillinger ved Høyporten (det osmanske utenriksministerium), ble han statsundersekretær fot utenrikssaker, generalguvernør for eyaletene Damaskus og İzmir (Smyrna), handelsminister og så generalguvernør for Tripoli-eyaletet. Han var også etter suksessivt justisminister og marineminister i 1869.
==== Storvesir ====
Til slutt ble storvesir av Det osmanske rike (tilsvarende statsminister på denne tid i rikets historie) to ganger, fra 1871 til 1872 og fra 1875 til 1876.
Han var høyt skattet av sultan Abdülaziz, og rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble sultanens gamle reformplaner lagt på hyllen ettersom sultanen hadde resignert på dette punkt.
Han kom sterkt under innflytelse av general Nikolaj Pavlovitsj Ignatiev, den kraftfulle russiske ambassadør i Istanbul forut for den russisk-tyrkiske krig. Hans antatte servilitet overfor russerne gav ham økenavnet «Nedimoff».
Hans regjeringsadministrasjon var for det meste uten fremgang fra enhver synsvinkel. Egypts selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i 1873, da kediven utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en på det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 (Mahmus var den hovedansvarlige for dekretet som suspenderte utbetalingene fra de tyrkiske fondsinvesteringer), og de samme år ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i Bosnia, Hercegovina og Bulgaria gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til «softaopprøret» i Konstantinopel den 11. mai 1876, da sultanen måtte la Mahmud fratre.
Han var senere osmansk innenriksminister fra 1879 til 1882.
Mahmud Nedim Pasja døde den 14. mai 1883 i Istanbul.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Buz, Ayhan (2009). Osmanlı Sadrazamları, İstanbul: Neden Kitap, ISBN 978-975-254-278-5
Danișmend, İsmail Hâmi (1971),Osmanlı Devlet Erkâni, İstanbul: Türkiye Yayınevi
Kuneralp, Sinan (1999) Son Dönem Osmanlı Erkan ve Ricali (1839 - 1922) Prosopografik Rehber, İstanbul:ISİS Press,, ISBN 9784281181.
İnal, İbnülemin Mehmet Kemal, (1964) Son Sadrazamlar 4 cilt, Ankara: Millî Eğitim Başımevi, (Dergah Yayınevi 2002) (Google books [1],
Tektaş, Nazım (2002), Sadrâzamlar Osmanlı'da İkinci Adam Saltanatı, İstanbul:Çatı Yayınevi (Google books: [2]
Yılmaz, Recep, «Mahmut Nedim Paşa», (1999), i Yaşamları ve Yapıtlarıyla Osmanlılar Ansiklopedisi, İstanbul:Yapı Kredi Kültür Sanat Yayıncılık A.Ş. C.2 s.69-70 ISBN 975-08-0072-9
Mehmed Süreyya (haz. Nuri Akbayar) (1996), Sicill-i Osmani, İstanbul:Tarih Vakfı Yurt Yayınları ISBN 975-333-0383 C.İV s.336-337 [3]
|
Mahmud Nedim Pasja (tyrkisk: Mahmut Nedim Paşa, født ca 1818, død 14. mai 1883 i Istanbul) var en osmansk statsmann av georgisk bakgrunn.
| 3,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Disclosure_and_Barring_Service
|
2023-02-04
|
Disclosure and Barring Service
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2012']
|
Disclosure and Barring Service (DBS) er en statlig etat under det britiske Home Office (innenriksdepartementet) med ansvar for vandelskontroll i England og Wales. DBS har til formål å sette organisasjoner i privat, offentlig og frivillig sektor i stand til å treffe tryggere rekrutteringsavgjørelser gjennom å identifisere kandidater som kan være upassende for visse stillinger, slik som i arbeid med barn.DBS ble opprettet 1. desember 2012 og har kontorer i Liverpool og Darlington.
|
Disclosure and Barring Service (DBS) er en statlig etat under det britiske Home Office (innenriksdepartementet) med ansvar for vandelskontroll i England og Wales. DBS har til formål å sette organisasjoner i privat, offentlig og frivillig sektor i stand til å treffe tryggere rekrutteringsavgjørelser gjennom å identifisere kandidater som kan være upassende for visse stillinger, slik som i arbeid med barn.DBS ble opprettet 1. desember 2012 og har kontorer i Liverpool og Darlington.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Disclosure and Barring Service (DBS) er en statlig etat under det britiske Home Office (innenriksdepartementet) med ansvar for vandelskontroll i England og Wales. DBS har til formål å sette organisasjoner i privat, offentlig og frivillig sektor i stand til å treffe tryggere rekrutteringsavgjørelser gjennom å identifisere kandidater som kan være upassende for visse stillinger, slik som i arbeid med barn.
| 3,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Hampton
|
2023-02-04
|
Mount Hampton
|
['Kategori:125°V', 'Kategori:76°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Marie Byrd Land', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis']
|
Mount Hampton er en utdødd skjoldvulkan i Antarktis med et sirkelformet, isfylt krater som dekker det meste av toppen. Den er den nordligste av de utdødde vulkanene i Executive Committee Range i Marie Byrd Land. Den høyeste toppen er Marks Peak, 3 323 meter over havet.Vulkanen ble oppdaget av USAS på en flytur 15. desember 1940, og fikk sitt navn etter Ruth Hampton, direktørassistent ved avdelingen for øyer og territorier i det amerikanske innenriksdepartementet og medlem av USAS Executive Committee. US-ACAN aksepterte navnet i 1947. Mount Hampton ble kartlagt i detalj av United States Geological Survey (USGS) fra landmålinger og U.S. Navy-flyfotografering gjennomført mellom 1958 og 1960.
|
Mount Hampton er en utdødd skjoldvulkan i Antarktis med et sirkelformet, isfylt krater som dekker det meste av toppen. Den er den nordligste av de utdødde vulkanene i Executive Committee Range i Marie Byrd Land. Den høyeste toppen er Marks Peak, 3 323 meter over havet.Vulkanen ble oppdaget av USAS på en flytur 15. desember 1940, og fikk sitt navn etter Ruth Hampton, direktørassistent ved avdelingen for øyer og territorier i det amerikanske innenriksdepartementet og medlem av USAS Executive Committee. US-ACAN aksepterte navnet i 1947. Mount Hampton ble kartlagt i detalj av United States Geological Survey (USGS) fra landmålinger og U.S. Navy-flyfotografering gjennomført mellom 1958 og 1960.
== Se også ==
Liste over vulkaner i Antarktis
== Referanser ==
== Litteratur ==
LeMasurier, W. E. (1990). Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. s. 512. ISBN 0-87590-172-7.
Amar Andalkar (2007 [1997]). «Skiing the Pacific Ring of Fire and Beyond». Amar Andalkar's Ski Mountaineering and Climbing Site (engelsk). Besøkt 26. april 2015.
== Eksterne lenker ==
«Mount Hampton i Antarktis» – Peakbagger (engelsk)
|
__NOTOC__
| 3,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glam_%26_Fash
|
2023-02-04
|
Glam & Fash
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske popgrupper']
|
Glam & Fash var et norsk band som eksisterte i 1984 og 1985. I 1984 utga de singlen I dine øyne, en bearbeiding av den svenske artisten Fredrik von Gerbers I dina ögon. I 1985 utga de LP-en Vi vil ha mer på plateselskapet CBS. Både single og LP havnet på Norsktoppen.
|
Glam & Fash var et norsk band som eksisterte i 1984 og 1985. I 1984 utga de singlen I dine øyne, en bearbeiding av den svenske artisten Fredrik von Gerbers I dina ögon. I 1985 utga de LP-en Vi vil ha mer på plateselskapet CBS. Både single og LP havnet på Norsktoppen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Glam & Fash på Discogs
|
Glam & Fash var et norsk band som eksisterte i 1984 og 1985. I 1984 utga de singlen I dine øyne,Glam & Fash – I Dine Øyne, discogs.
| 3,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordfjord_Kj%C3%B8tt
|
2023-02-04
|
Nordfjord Kjøtt
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matvaremerker', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Stryn', 'Kategori:Selskaper etablert i 1961', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Nordfjord Kjøtt AS er en kjøttforedlingsbedrift i Loen i Stryn kommune i Vestland. Virksomheten ble startet som Nordfjord Kjøttindustri A/S av meieristen og gründeren Leif Roksvåg (1921–2013) i Olden i 1961, men flyttet til nye slakterilokaler i Loen i 1978. Bedriften selger produktene sammen med forretningspartneren REMA 1000 Norge i REMA-butikker over hele landet.
|
Nordfjord Kjøtt AS er en kjøttforedlingsbedrift i Loen i Stryn kommune i Vestland. Virksomheten ble startet som Nordfjord Kjøttindustri A/S av meieristen og gründeren Leif Roksvåg (1921–2013) i Olden i 1961, men flyttet til nye slakterilokaler i Loen i 1978. Bedriften selger produktene sammen med forretningspartneren REMA 1000 Norge i REMA-butikker over hele landet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK Sogn og Fjordane om Nordfjord Kjøtt
NRK Sogn og Fjordane om Slakteristriden Kjøtt
|
Nordfjord Kjøtt AS er en kjøttforedlingsbedrift i Loen i Stryn kommune i Vestland. Virksomheten ble startet som Nordfjord Kjøttindustri A/S av meieristen og gründeren Leif Roksvåg (1921–2013)NRK Sogn og Fjordane om Leif Roksvåg i Olden i 1961, men flyttet til nye slakterilokaler i Loen i 1978.
| 3,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slakteri
|
2023-02-04
|
Slakteri
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk etter funksjon', 'Kategori:Fiskeoppdrett', 'Kategori:Husdyrhold', 'Kategori:Kjøtt', 'Kategori:Næringsmiddelindustri', 'Kategori:Reindrift']
|
Slakteri er et anlegg for avliving av dyr og forberedelse til industriell bearbeidelse av slakt til mat. I små slakterier skjer alle arbeidsoperasjonene på ett sted. I mindre og mellomstore slakterier foregår slaktinga i tre etapper. Første etappe består av avliving, opphenging, stikking og avblødning. I fase to fjernes skanker, hode og hud, og i fase tre foregår organuttak, kløyving, pussing, veiing og klassifisering. Slaktegatesystemet benyttes på større slakterier og fungerer etter samlebåndsprinsippet.I tillegg til selve slakteriet har anleggene avdeling for nedskjæring (stykking) av slaktet, og ofte avdeling for foredling til pølser med mer, samt kjøle- og fryseanlegg. Storfe, svin, sau, geit (og hest) samt en del rein slaktes ved felles anlegg, mens slakting av fjærfe og oppdrettslaks foregår ved spesielle slakterier. En del av tamreinslaktingen foregår ved enkle, mobile utendørs anlegg.
|
Slakteri er et anlegg for avliving av dyr og forberedelse til industriell bearbeidelse av slakt til mat. I små slakterier skjer alle arbeidsoperasjonene på ett sted. I mindre og mellomstore slakterier foregår slaktinga i tre etapper. Første etappe består av avliving, opphenging, stikking og avblødning. I fase to fjernes skanker, hode og hud, og i fase tre foregår organuttak, kløyving, pussing, veiing og klassifisering. Slaktegatesystemet benyttes på større slakterier og fungerer etter samlebåndsprinsippet.I tillegg til selve slakteriet har anleggene avdeling for nedskjæring (stykking) av slaktet, og ofte avdeling for foredling til pølser med mer, samt kjøle- og fryseanlegg. Storfe, svin, sau, geit (og hest) samt en del rein slaktes ved felles anlegg, mens slakting av fjærfe og oppdrettslaks foregår ved spesielle slakterier. En del av tamreinslaktingen foregår ved enkle, mobile utendørs anlegg.
== Norge ==
Matloven (lov av 19. des. 2003 om matproduksjon og mattrygghet m.v.) inneholder bestemmelser om slakterier og kjøttkontroll. Gjennom EØS-avtalen skal norske slakterier drives etter det samme regelverket som EU-landenes slakterier.Slakterisamvirket er den delen av norsk kjøttindustri som er eid og drevet av bønder gjennom andelslag. Dette samvirket heter Nortura og er landets største
== Se også ==
Gårdsslakting
Slakting
Slakter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Slaughterhouses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
thumb|Slakt ved et norsk slakteri.
| 3,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Douglas_Murray
|
2023-02-04
|
Douglas Murray
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kritikere av islam', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Douglas Kear Murray (født 16 juli 1979) er en britisk skribent, journalist og kommentator. Fra 2007 til 2011 var han leder for den britiske tankesmien Centre for Social Cohesion, og er nå assosiert direktør for det britiske Henry Jackson Society.
|
Douglas Kear Murray (født 16 juli 1979) er en britisk skribent, journalist og kommentator. Fra 2007 til 2011 var han leder for den britiske tankesmien Centre for Social Cohesion, og er nå assosiert direktør for det britiske Henry Jackson Society.
== Tidlig del av livet ==
Murray ble født og vokste opp i Hammersmith, London med en engelsk mor og en skotsk far. Hans mor var ansatt i av statsadministrasjonen og hans far var en lærer, likesom hans bror. Hver sommer pleide han i sin ungdom å dra til sitt fars fødested, Isle of Lewis, der han forlystet seg ved fiske. Hans bestefar på farssiden var rektor ved Tong School, der Mary AnneLeod gikk, som er president Trumps mor.
== Utdanning og utgivelser ==
Murray ble utdannet ved West Bridgeford School og ble tildelt et stipend for musikkstudier ved St. Benedict’s School, og senere ved Eton College, før han studerte engelsk videre ved Magdelen College, Oxford.
Mens han ennå var i sitt andre år ved Oxford skrev han 19 år gammel en biografi om Lord Alfred Douglas, som ble beskrevet av Christopher Hitchens som «mesterlig». Etter å ha forlatt Oxford, skrev Murray et stykke, Nightfall om den svenske diplomaten Raoul Wallenberg. I 2005 utgav han et forsvar for neokonservatisme: Neoconservatism: Why We Need It. I den forbindelse foretok han en tour for sin bok rundt i USA. I 2007 bidro han til å forfatte Towards a Grand Strategy for an Uncertain World: Renewing Transatlantic Partnership av Gen. Dr. Klaus Naumann, general John Shalikashvili, feltmarskalk Lord Inge, admiral Jacques Lanxade og general Henk van den Breemen.
Murrays Bloody Sunday ble tildelt Christopher Ewart-Biggs Memorial-prisen for 2011-2012. I juni 2013 ble hans e-bok Islamophilia: A Very Metropolitan Malady publisert. Hans siste bok The Strange Death of Europe: Immigration, Identity, Islam ble utgitt i mai 2017. Der dokumenterer han sine personlige erfaringer fra en reise gjennom Europa, for å fortelle om den ekstraordinære immigrasjonen til Europa.
== Murray i offentligheten ==
Murray har opptredt på flere britiske samfunnsaktuelle programmer, deriblant BBCs Question Time, This Week, HardTalk, Today-programmet, The Big Questions, og Daily Politics der han flere ganger har debattert multikulturalisme, som han har beskrevet som «idéen om at regjeringer bør bøye seg bakover og tilpasse seg til immigranter». Murray har skrevet for The Guardian og Standpoint, og i 2012 ble han utvnevnt medredaktør i The Spectator. Han har stilt på invitasjon som debattant ved Cambridge Union, Oxford Union, og har deltatt i flere Intelligence Squared og Intelligence Squared US-debatter.
== Utgivelser ==
Murray, Douglas (2000). Bosie: A Biography of Lord Alfred Douglas. ISBN 0-340-76771-5.
Murray, Douglas (2005). Neoconservatism: Why We Need It. ISBN 1-904863-05-1.
Murray, Douglas (2011). Bloody Sunday: Truths, Lies and the Saville Inquiry. London: Dialogue. ISBN 978-1-84954-149-7.
Murray, Douglas (2013). Islamophilia: a very metropolitan malady. emBooks. ISBN 9781627770507.
Murray, Douglas (2017). The Strange Death of Europe: Immigration, Identity, Islam. Bloomsbury Publishing PLC. ISBN 9781472942241. Norsk oversettelse: Europas underlige død, Document Forlag.
Murray, Douglas (2019). The Madness of Crowds: Gender, Race and Identity. Bloomsbury Publishing. ISBN 97814729599. Norsk oversettelse: Massenes vanvidd: kjønn, rase og identitet. Document Forlag.Som bidragsyter:
Brandon, James; Murray, Douglas (2007). "Hate on the State: How British libraries encourage Islamic extremism» (PDF). Westminster, UK: Centre for Social Cohesion.
Murray, Douglas (2007). «Towards a Grand Strategy for an Uncertain World: Renewing Transatlantic Partnership» (PDF).
Murray, Douglas; Verwey, Johan Pieter (2008). «Victims of Intimidation: Freedom of Speech Within Europe's Muslim Communities» (PDF). London, UK: Centre for Social Cohesion.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Douglas Murray (author, 1979) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Douglas Murray på Internet Movie Database
(en) Douglas Murray hos The Movie Database
Douglas Murray på Twitter
|
| birth place = Skottland, Storbritannia
| 3,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mycernus
|
2023-02-04
|
Mycernus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Mycernus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Mycernus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Mycernus Broun, 1904
Mycernus elegans Broun, 1904
Mycernus intermediatus Given, 1952
== Eksterne lenker ==
(en) Mycernus i Global Biodiversity Information Facility
Mycernus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Mycernus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phyllococerus
|
2023-02-04
|
Phyllococerus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1876', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Phyllococerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Phyllococerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
En liten, bred, blank, noe metallisk oldenborre. Kroppen er bredest langt bak på dekkvingene og nærmest pæreformet. Oversiden er uten påfallende hår, men med spredte, avlange, lyse skjell, og uten punktrader på dekkvingene. «Snuten» er litt innbuktet foran.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Australia (Western Australia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Phyllococerus Waterhouse, 1876
Phyllococerus purpurascens Waterhouse, 1876
== Eksterne lenker ==
(en) Phyllococerus i Global Biodiversity Information Facility
Phyllococerus purpurascens – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av arten
|
Phyllococerus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Psilodontria
|
2023-02-04
|
Psilodontria
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Psilodontria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Psilodontria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er utbredt på New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Psilodontria Broun, 1895
Psilodontria viridescens Broun, 1895
== Eksterne lenker ==
(en) Psilodontria i Global Biodiversity Information Facility
Psilodontria viridescens – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Psilodontria er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chariochilus
|
2023-02-04
|
Chariochilus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1898', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Chariochilus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Chariochilus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, nærmest pæreformede, bronsefargede oldenborrer. Pronotum er spredt kledt med smale, lyse skjell. Dekkvingene har dype punktstriper.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia (Queensland) og Ny-Guinea (Roon Island).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Chariochilus Brenske, 1898
Chariochilus costipennis Moser, 1908
Chariochilus metallescens Brenske, 1898
== Eksterne lenker ==
(en) Chariochilus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chariochilus hos NCBI
Chariochilus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Chariochilus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nitorellus
|
2023-02-04
|
Nitorellus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1919', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Nitorellus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Nitorellus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten lever i Australia (New South Wales).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Nitorellus Britton, 1957
Nitorellus splendidus (Lea, 1919)
== Eksterne lenker ==
(en) Nitorellus i Global Biodiversity Information Facility
Nitorellus splendidus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Nitorellus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exostethus
|
2023-02-04
|
Exostethus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1979', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Exostethus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Exostethus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Australia (Queensland).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Colymbomorphini Blanchard, 1850
Slekten Exostethus Britton, 1979
Exostethus brunneus Britton, 1979
== Eksterne lenker ==
(en) Exostethus brunneus i Global Biodiversity Information Facility
Exostethus brunneus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Exostethus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fartsgrenser_i_Tyrkia
|
2023-02-04
|
Fartsgrenser i Tyrkia
|
['Kategori:Fartsgrenser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Transport i Tyrkia']
|
Fartsgrenser i Tyrkia er 50 km/t innen tettbygd strøk og 90 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.På motorveier kan fartsgrensen være skiltet opp til 120 km/t. Fartsgrensene kan avvike fra det som er skiltet for bestemte typer kjøretøy, for eksempel tyngre kjøretøy.
|
Fartsgrenser i Tyrkia er 50 km/t innen tettbygd strøk og 90 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.På motorveier kan fartsgrensen være skiltet opp til 120 km/t. Fartsgrensene kan avvike fra det som er skiltet for bestemte typer kjøretøy, for eksempel tyngre kjøretøy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oversikt fartsgrenser i Tyrkia etter type vei og kjøretøy: «Hız Sınırları» Arkivert 11. mai 2015 hos Wayback Machine.. Türkiye Cumhuriyeti Karayolları Genel Müdürlüğü (KGM). (tyrkisk)
|
Fartsgrenser i Tyrkia er 50 km/t innen tettbygd strøk og 90 km/t utenfor tettbygd strøk, med mindre noe annet er skiltet.«European Status Report on Road Safety», side 153.
| 3,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunni
|
2023-02-04
|
Gunni
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline']
|
Gunni er et nordisk fornavn for begge kjønn. Navnet har norrøn opprinnelse og er dannet av leddet gunnr, «kamp».
|
Gunni er et nordisk fornavn for begge kjønn. Navnet har norrøn opprinnelse og er dannet av leddet gunnr, «kamp».
== Etymologi ==
Mannsnavnet Gunni er en norrøn kortform av navn basert på leddet gunnr, «kamp», som Gunnarr eller Gunnvaldr.
Kvinnenavnet Gunni har flere opprinnelser. Det er:
en kjæleform av Gunhild og Gunilla, som har opprinnelse i norrøne Gunnhildr, basert på navneleddet gunnr, «kamp».
en variant av Gudny, som har opprinnelse i de norrøne leddene guðr, «god», og ný, «ny».
en variant av Gunna, en norrøn kortform av navn basert på leddet gunnr, «kamp», eller en kjæleform av Guðrún, dannet av guðr, «god», og rún, «hemmelig».
== Utbredelse ==
=== Mannsnavn ===
Mannsnavnet Gunni er kjent brukt i 26 runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var antakelig mye brukt i Norden på den tiden. Navnet er ellers kjent brukt i Norge fra 1100-tallet. I middelalderen var navnet mest brukt på Østlandet.
I Danmark var navnet mest brukt i 1920- og 1930-årene.
I dag er mannsnavnet Gunni mest brukt i Danmark.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Gunni og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
=== Kvinnenavn ===
Kvinnenavnet Gunni er kjent brukt i Norge fra 1668. Navnet har tradisjonelt vært mest brukt i Vest-Agder. Navnet er kjent i Sverige fra 1884 og var der mest brukt i 1920- og 1930-årene.
Kvinnenavnet Gunni er i dag mest brukt i Sverige.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Gunni og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
=== Menn ===
Dr. Gunni (født 1965), islandsk musiker, egentlig Gunnar Hjálmarsson
Gunni Omann, dansk møbeldesigner
=== Kvinner ===
Gunni Jordfald Johnsen, norsk skuespiller
== Annen bruk av navnet ==
Unni og Gunni, norsk barnebokserie av Anna R. Folkestad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Gunni
(en) Think Baby Names: Gunni
|
Gunni er et nordisk fornavn for begge kjønn. Navnet har norrøn opprinnelse og er dannet av leddet gunnr, «kamp».
| 3,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VL_S%C3%A4%C3%A4ski
|
2023-02-04
|
VL Sääski
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Finland', 'Kategori:Sjøfly']
|
VL Sääski II (norsk: mygg) var det første serieproduserte fly som var konstruert i Finland. Det ble bygget ved den statlige flyfabrikken (Valtion lentokonetehdas) (forkortet V.L. eller VL). Sjøflyet var en to-seters dobbeltdekker, et skolefly bygget med spanter kledd med duk.
Flyet var tegnet og konstruert av Kurt Berger og Asser Järvinen i 1927. Prototypen ble finansiert med egne midler av ansatte i bedriften som bygget flyet (A. E. Nyman). Prototypen fikk navnet Sääski I og var ferdig våren 1928. Flyets sivile registrering var «K-SASA» og det ble solgt til det finske flyvåpen 25. juni 1928. Et selskap kalt Sääski ble opprettet i 1928, og dette fikk fabrikasjonsrettighetene og kontrakt på bygging av fire forbedrede utgaver som fikk navnet Sääski II. Disse var beregnet på det sivile markedet. Også de ble så bygget ved den statlige flyfabrikken. Manglende ordrer kunne ført til konkurs, men en ordre fra det finske flyvåpen på ti Sääski II reddet situasjonen. Disse ble bygget i 1928. Fra 1930 og frem til produksjonen stoppet i 1932 ble det bygget 32 fly.
|
VL Sääski II (norsk: mygg) var det første serieproduserte fly som var konstruert i Finland. Det ble bygget ved den statlige flyfabrikken (Valtion lentokonetehdas) (forkortet V.L. eller VL). Sjøflyet var en to-seters dobbeltdekker, et skolefly bygget med spanter kledd med duk.
Flyet var tegnet og konstruert av Kurt Berger og Asser Järvinen i 1927. Prototypen ble finansiert med egne midler av ansatte i bedriften som bygget flyet (A. E. Nyman). Prototypen fikk navnet Sääski I og var ferdig våren 1928. Flyets sivile registrering var «K-SASA» og det ble solgt til det finske flyvåpen 25. juni 1928. Et selskap kalt Sääski ble opprettet i 1928, og dette fikk fabrikasjonsrettighetene og kontrakt på bygging av fire forbedrede utgaver som fikk navnet Sääski II. Disse var beregnet på det sivile markedet. Også de ble så bygget ved den statlige flyfabrikken. Manglende ordrer kunne ført til konkurs, men en ordre fra det finske flyvåpen på ti Sääski II reddet situasjonen. Disse ble bygget i 1928. Fra 1930 og frem til produksjonen stoppet i 1932 ble det bygget 32 fly.
== Flyet i bruk ==
Det finske flyvåpen benyttet flyene i årene 1928-1943. Det er kjent at minst ett eksemplar ble eksportert. Den norske flyveren Gidsken Jakobsen fra Narvik kjøpte et som fikk navnet «Måsen».
== Bevarte eksemplarer ==
Et som tidligere ble brukt av den fiske kystvakten er bevart i Kotka.
Finlands luftfartsmuseum i Vanda har en Sääski IIA i sine samlinger.
En replika av Gidsken Jakobsens fly, bygget av Norsk Luftfartsmuseum, finnes i Bodø
== Spesifikasjoner ==
Bemanning: 2
Lengde: 7,4 m
Vingespenn: 9,9 m
Høyde: 2,4 m
Vingeareal: 24 m²
Egenvekt: 609 kg
Maksimum vekt ved avgang: 913 kg
Motor: 1 × Siemens-Halske Sh 12 9-sylindret stjernemotor, 90 kW (120 hk)
Topphastighet: 145 km/t
Maksimal flytid: 3 timer 30 minutter
Maksimal høyde: 4500 m
Klatrefart: 2,30 m/s
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20161101101926/http://luftfartsmuseum.no/fly/v-l-saaski-ii-replica/ Luftfartsmuseet om Saaski
|
VL Sääski II (norsk: mygg) var det første serieproduserte fly som var konstruert i Finland. Det ble bygget ved den statlige flyfabrikken (Valtion lentokonetehdas) (forkortet V.
| 3,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Besa_(navn)
|
2023-02-04
|
Besa (navn)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn']
|
Besa er et albansk kvinnenavn som betyr «tillit, æresord, løfte». Navnet er mest brukt i Albania og Serbia.
|
Besa er et albansk kvinnenavn som betyr «tillit, æresord, løfte». Navnet er mest brukt i Albania og Serbia.
== Etymologi ==
Besa har opprinnelse i albanske besë, «tillit, æresord, løfte».
Besim er en maskulin form av navnet, som igjen har gitt opphav til kvinnenavnet Besima.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Besa og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Besa Luçi (født 1984), kosovisk redaktør
Besa Kokëdhima (født 1986), albansk sanger
Besa Krasniqi (født 1993), albansk-svensk sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Besa
(en) Think Baby Names: Besa
|
| kjønn = kvinne
| 3,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diphucephala
|
2023-02-04
|
Diphucephala
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Diphucephala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Diphucephala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, gjerne metallisk grønne oldenborrer. Kroppen har fine, korte hår. Dekkvingenes overflate er litt rynkete. "Snuten" ender gjerne i to korte horn.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter. De voksne billene flyr om dagen. Disse artene kan forekomme i høytliggende regnskoger.
De voksne billene kan av og til ha masseforekomster da de snaubeiter trærne. De besøker også blomster.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Diphucephalini Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Diphucephala Dejean, 1821
Diphucephala affinis Waterhouse, 1837
Diphucephala angusticeps MacLeay, 1886
Diphucephala aurolimbata Blanchard, 1851
Diphucephala aurulenta (Kirby, 1818)
Diphucephala azureipennis MacLeay, 1886
Diphucephala barnardi MacLeay, 1886
Diphucephala bernhardti Hawkeswood, 1994
Diphucephala beryllina Burmeister, 1855
Diphucephala carteri Blackburn, 1906
Diphucephala castanoptera Waterhouse, 1837
Diphucephala childrenii Waterhouse, 1837
Diphucephala coerulea MacLeay, 1886
Diphucephala colaspidoides (Gyllenhal, 1817)
Diphucephala concinna Lea, 1930
Diphucephala crebra Blackburn, 1906
Diphucephala cribripennis Lea, 1924
Diphucephala cuprea MacLeay, 1886
Diphucephala dentipes Oke, 1951
Diphucephala dicksoniae Lea, 1930
Diphucephala edwardsi Waterhouse, 1837
Diphucephala elegans Blackburn, 1892
Diphucephala fulgida Boisduval, 1835
Diphucephala furcata Guérin-Méneville, 1830
Diphucephala glabra Lea, 1930
Diphucephala hirtipennis MacLeay, 1883
Diphucephala hirtipes Lea, 1916
Diphucephala hopei Waterhouse, 1837
Diphucephala humeralis MacLeay, 1886
Diphucephala ignota MacLeay, 1886
Diphucephala insularis Lea, 1916
Diphucephala lateralis MacLeay, 1886
Diphucephala laticeps MacLeay, 1886
Diphucephala laticollis Lea, 1895
Diphucephala latipennis MacLeay, 1886
Diphucephala lineata Boisduval, 1835
Diphucephala mastersi MacLeay, 1886
Diphucephala minima MacLeay, 1886
Diphucephala montana Lea, 1930
Diphucephala nigritarsis Lea, 1917
Diphucephala nitens MacLeay, 1886
Diphucephala nitidicollis MacLeay, 1886
Diphucephala obscura MacLeay, 1886
Diphucephala obsoleta MacLeay, 1886
Diphucephala parviceps Lea, 1924
Diphucephala parvula Waterhouse, 1837
Diphucephala prasina MacLeay, 1886
Diphucephala puberula Blackburn, 1906
Diphucephala pubescens MacLeay, 1886
Diphucephala pubiventris Burmeister, 1855
Diphucephala pulchella Waterhouse, 1837
Diphucephala pulcherrima Blackburn, 1906
Diphucephala purpureitarsis MacLeay, 1886
Diphucephala pygidialis Lea, 1916
Diphucephala pygmaea Waterhouse, 1837
Diphucephala quadratigera Blanchard, 1851
Diphucephala rectipennis Blackburn, 1906
Diphucephala regalis Lea, 1917
Diphucephala richmondia MacLeay, 1886
Diphucephala rufipes Waterhouse, 1837
Diphucephala rugosa Boisduval, 1835
Diphucephala rugosula Dalla Torre, 1912
Diphucephala sericea (Kirby, 1818)
Diphucephala smaragdula Boisduval, 1835
Diphucephala sordida Blackburn, 1906
Diphucephala spreta Blackburn, 1892
Diphucephala tantilla Lea, 1917
Diphucephala tarsalis Lea, 1916
Diphucephala waterhousei Burmeister, 1855
== Kilder ==
Oversikt over gruppen
Insects of Tasmania - Diphucephala colaspidoides [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Diphucephala i Encyclopedia of Life
(en) Diphucephala i Global Biodiversity Information Facility
(en) Diphucephala hos NCBI
(en) Kategori:Diphucephala – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diphucephala – detaljert informasjon på Wikispecies
Brisbane Insects - Diphucephala sp. Med bilder av de voksne billene og skader på trær [2]
Bilde av Diphucephala sp.
Bilde av Diphucephala smaragdula
|
Diphucephala er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingjald_Nissen
|
2023-02-04
|
Ingjald Nissen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filosofer', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsstipendiater', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen']
|
Ingjald Nissen (født 2. september 1896 i Kristiania, død 25. februar 1977 i Oslo) var en norsk psykolog, filosof og statsstipendiat, mest kjent for sin bok Psykopatenes diktatur (1945).
|
Ingjald Nissen (født 2. september 1896 i Kristiania, død 25. februar 1977 i Oslo) var en norsk psykolog, filosof og statsstipendiat, mest kjent for sin bok Psykopatenes diktatur (1945).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nissen tilhørte en norsk gren av den danske slekten Nissen (fra Sønderjylland). Han ble student i 1915 og tok magistergrad i filosofi i 1925. Han studerte deretter psykologi, sosiologi og filosofi utenlands, og kom blant annet i kontakt med den østerrikske filosofen Alfred Adlers «individualpsykologi».
=== Psykiater, forfatter ===
Han praktiserte som psykoanalytiker i Oslo, med konsesjon fra 1939. Allerede i 1938 ble han imidlertid statsstipendiat, og kunne bruke tid på forfatterskapet.
Hans forfatterskap omfatter blant annet Sjelelig forsvar: mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben (1930), hvor han redegjør for Adlers teorier; Sjelelige kriser i menneskets liv: Henrik Ibsen og den moderne psykologi (1931), hvor han bruker Adlers teorier på Ibsens drama Vildanden – Rosmersholm – Hedda Gabler; Psykologisk-analytisk teknikk: Praktiske retningslinier (1936), utgitt av Vitenskapsakademiet; Psykologiske motiver i Gustav Vigelands kunst i Kunst og Kultur 1951; og hans oppsummerende verk Menneskelige oppgaver og utveier: Ledende idéer i mitt forfatterskap (1966). Nissen virket også en periode som litteraturanmelder i Arbeiderbladet. Han var en nær venn av maleren Alfred Hagn.
I en særklasse står hans mest kjente verk Psykopatenes diktatur (1945), hvor han, ifølge Atle Kittang, gjør «et ambisiøst forsøk på å forstå den tyske katastrofen i et psykososiologisk perspektiv. Her kombineres flere av Nissens viktigste begreper (mindreverdighet, maktvilje, mannsforbund, forventning) i en analyse av det nazistiske diktaturets psykopatologiske grunnstruktur.» Nissens hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform. Han mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens idéer for å overleve. I virkeligheten var det krefter i de demokratiske landene som advarte om den fremvoksende nazismen, slik som Johan Scharffenberg med sin artikkelserie i Dagbladet, hvor han diagnostiserte Hitler som sinnssyk.Ingjald Nissen er opphavsmann til begrepet "hersketeknikk", som han analyserte allerede i 1945, i boken Psykopatenes diktatur. Han behandlet dette også i 1966 i Menneskelige oppgaver og utveier.Nissen ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening, etter at Margarete Bonnevie hadde blitt ny leder i 1936.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Atle Kittang. «Ingjald Nissen» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. Bd 6. 2003
Karlsen, Øivind. Ingjald Nissens forfatterskap. Universitetsforlaget, 1971. (Bibliografi)
sambok 33 bøker av Nissen
|
Ingjald er et norsk og svensk mannsnavn med norrøn opprinnelse.
| 3,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Wefald
|
2023-02-04
|
Knud Wefald
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Minnesota', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kragerø kommune', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Knud Magnus Wefald (født 3. november 1869 i Kragerø, død 25. oktober 1936 i Saint Paul i Minnesota) var en norsk-amerikansk politiker. Han representerte det nordvestlige Minnesota i Representantenes hus i den amerikanske Kongressen i Washington, D.C. fra 1923 til 1927.Knud Wefald var døpt Knud Samuel Stork Wefald. Hans far Knud Knudsen Wefald var fra Ytre Vefall i Drangedal. Hans mor Karen Samuelsdatter (Pedersen) var fra Austre Moland. Knud Wefald emigrerte til USA i 1887 og slo seg ned i Hawley i Clay County i delstaten Minnesota. Han drev jordbruk og trelasthandel.
Han var medlem av delstatsforsamlingen i Minnesota 1913–1916 og av den amerikanske kongressen (Representantenes hus) 1923–1927. Han var valgt fra et distrikt med mange norsk-amerikanere. I Kongressen representerte han Minnesota Farmer-Labor Party. Fra 1928 til 1930 var Wefald redaktør for den norskspråklige avisen Nordmanden i Fargo, som også dekket det nordvestre Minnesota. I 1932 ble han valgt til kommissær og leder for Minnesota Railroad and Warehouse Commission, en stilling han hadde til sin død i 1936.
|
Knud Magnus Wefald (født 3. november 1869 i Kragerø, død 25. oktober 1936 i Saint Paul i Minnesota) var en norsk-amerikansk politiker. Han representerte det nordvestlige Minnesota i Representantenes hus i den amerikanske Kongressen i Washington, D.C. fra 1923 til 1927.Knud Wefald var døpt Knud Samuel Stork Wefald. Hans far Knud Knudsen Wefald var fra Ytre Vefall i Drangedal. Hans mor Karen Samuelsdatter (Pedersen) var fra Austre Moland. Knud Wefald emigrerte til USA i 1887 og slo seg ned i Hawley i Clay County i delstaten Minnesota. Han drev jordbruk og trelasthandel.
Han var medlem av delstatsforsamlingen i Minnesota 1913–1916 og av den amerikanske kongressen (Representantenes hus) 1923–1927. Han var valgt fra et distrikt med mange norsk-amerikanere. I Kongressen representerte han Minnesota Farmer-Labor Party. Fra 1928 til 1930 var Wefald redaktør for den norskspråklige avisen Nordmanden i Fargo, som også dekket det nordvestre Minnesota. I 1932 ble han valgt til kommissær og leder for Minnesota Railroad and Warehouse Commission, en stilling han hadde til sin død i 1936.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Knud Wefald hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Knud Magnus Wefald, Minnesota Legislative Reference Library
(en) Congressman Knud Wefald
(en) Emigranten fra Drangedal ble representant i Kongressen - Emigrantforlaget 2017
|
Knud Magnus Wefald (født 3. november 1869 i Kragerø, død 25.
| 3,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fartsgrenser_p%C3%A5_Island
|
2023-02-04
|
Fartsgrenser på Island
|
['Kategori:Fartsgrenser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Transport på Island']
|
Fartsgrenser på Island er 50 km/t i tettbygd strøk hvis ingen særskilt fartsgrense er skiltet, og avhengig av veidekke 80 km/t (grus) eller 90 km/t (asfalt) utenfor tettbygd strøk.
Tyngre kjøretøy og kjøretøy med slep, har en maksimal fartsgrense på 80 km/t.
|
Fartsgrenser på Island er 50 km/t i tettbygd strøk hvis ingen særskilt fartsgrense er skiltet, og avhengig av veidekke 80 km/t (grus) eller 90 km/t (asfalt) utenfor tettbygd strøk.
Tyngre kjøretøy og kjøretøy med slep, har en maksimal fartsgrense på 80 km/t.
== Referanser ==
|
Fartsgrenser på Island er 50 km/t i tettbygd strøk hvis ingen særskilt fartsgrense er skiltet, og avhengig av veidekke 80 km/t (grus) eller 90 km/t (asfalt) utenfor tettbygd strøk.«European Status Report on Road Safety», side 153.
| 3,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moderatene
|
2023-02-04
|
Moderatene
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge']
|
Moderatene var et uregistrert norsk politisk parti, stiftet 15. juli 2012.Partiets første leder var Kjell Arne Sellæg, tidligere generalsekretær og leder for Demokratene i Norge. Den 27. mai 2016 avholdt arbeidsutvalget et ekstraordinært møte i forbindelse med at Sellæg hadde meddelt at han ønsket å trekke seg av helsemessige årsaker. Konstituert leder ble Ann-Kristin Johansen fra Orkdal i Sør-Trøndelag. 6. desember samme år ble det holdt et ekstraordinært sentralstyremøte pr. telefon, der det ble vedtatt at Kjell Arne Sellæg skulle gjeninntre i vervet som partileder.
I perioden 2011–2015 hadde partiet to kommunestyremedlemmer i Odda. Begge ble valgt inn for Demokratene, men byttet parti i valgperioden.Hele det tidligere styret til Odda lokallag av Demokratene i Norge, stilte ved kommunestyrevalget 2015 liste under navnet «Moderatene Odda», og fikk inn én representant, Kjell Einar Nilsen, i kommunestyret.Demokratenes andre faste representant i kommunestyret i Odda i 2011 til 2015, Kåre Instanes ble valgt til ny leder for Odda kommunes kontrollutvalg.
|
Moderatene var et uregistrert norsk politisk parti, stiftet 15. juli 2012.Partiets første leder var Kjell Arne Sellæg, tidligere generalsekretær og leder for Demokratene i Norge. Den 27. mai 2016 avholdt arbeidsutvalget et ekstraordinært møte i forbindelse med at Sellæg hadde meddelt at han ønsket å trekke seg av helsemessige årsaker. Konstituert leder ble Ann-Kristin Johansen fra Orkdal i Sør-Trøndelag. 6. desember samme år ble det holdt et ekstraordinært sentralstyremøte pr. telefon, der det ble vedtatt at Kjell Arne Sellæg skulle gjeninntre i vervet som partileder.
I perioden 2011–2015 hadde partiet to kommunestyremedlemmer i Odda. Begge ble valgt inn for Demokratene, men byttet parti i valgperioden.Hele det tidligere styret til Odda lokallag av Demokratene i Norge, stilte ved kommunestyrevalget 2015 liste under navnet «Moderatene Odda», og fikk inn én representant, Kjell Einar Nilsen, i kommunestyret.Demokratenes andre faste representant i kommunestyret i Odda i 2011 til 2015, Kåre Instanes ble valgt til ny leder for Odda kommunes kontrollutvalg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Moderatene var et uregistrert norsk politisk parti, stiftet 15. juli 2012.
| 3,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Watkinsia
|
2023-02-04
|
Watkinsia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1995', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Watkinsia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
|
Watkinsia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter. De voksne billene flyr om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia (Queensland og New South Wales).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Diphucephalini Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Watkinsia Britton, 1995
Watkinsia bella Britton, 1995
Watkinsia macrops (Lea, 1924)
Watkinsia megalops Britton, 1995
Watkinsia monteithi Britton, 1995
Watkinsia sedlaceki Britton, 1995
Watkinsia tenebrosa Britton, 1995
Watkinsia vicina Britton, 1995
Watkinsia williamsi Britton, 1995
== Eksterne lenker ==
(en) Watkinsia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Watkinsia hos Fossilworks
Watkinsia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Watkinsia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| 3,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.